Redigerer Hispania Baetica

[[Fil:REmpire-01_Hispania_Baetica.png|thumb|250px|Provinsen ''Hispania Baetica'' i år [[120]]]]
'''Hispania Baetica''' var en av tre [[romersk provins|romerske provinser]] i [[Hispania]], dagens [[Den iberiske halvøy|Iberia]]. Hispania Baetica grenset i vest til [[Lusitania]] (dagens [[Portugal]]) og i nordøst til [[Hispania Tarraconensis]]. Baetica ble gitt navnet ''[[Andalucía]]'' av [[maurere|maurerne]] på [[700-tallet]].

==Iberisk Baetica==
Før romerne var det fjellrike området som skulle bli Baetica, okkupert av flere iberiske stammegrupper. [[Keltere|Keltisk]] innflytelse var ikke så sterk som den var i det [[keltiberere|keltiberiske]] nord. Ifølge geografen [[Klaudios Ptolemaios]] var de innfødte mektige [[turdetani]] i dalen [[Guadalquivir]] i vest som grenset til Lusitania og de delvis [[hellenisme|helleniserte]] [[turduli]] med deres by [[Baelon]] i innlandet bak [[fønikere|fønikernes]] handelskolonier, viss [[punere|puniske]] innbyggere Ptolemaios kalte «[[bastetani]]» som okkuperte [[Almería (provins)|Almería]] og de fjellrike [[Granada]]-regionene. Mot sørøst spredte punisk innflytelse seg fra de [[Karthago|karthagenske]] byene ved kysten: Ny Karthago (romersk ''Cartago Nova''), dagens [[Cartagena]], [[Abdera i Spania|Abdera]] og [[Málaga]].

Noen av de iberiske byene beholdt sitt før-indoeuropeiske navn i Baetica gjennom romertiden. [[Granada]] ble kalt ''Eliberri'', ''Illiberis'' og ''Illiber'' av romerne. På [[baskisk]] betyr «''irr-berri''» eller «''ili-berri''» fremdeles «ny landsby».<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/06723a.htm «Granada»], ''Catholic Encyclopedia'' </ref>

==Romersk Baetica==
[[Fil:Amphora of the Beltran 2B type late 1st or 2nd century Betique Southern Spain found between Mogador and Pharaon islands.jpg|thumb|[[Amfora]] funnet i [[Essaouira]], 100-200-tallet e.Kr.]]
I den sørlige delen av Den iberiske halvøy var det fruktbare jordbruksomåder som eksporterte [[vin]], [[olivenolje]] og rørt fiskesaus kalt ''[[garum]]'' som var viktige i kosten ved [[Middelhavet]]. Områdets produkter var del av handelsøkonomien i det vestlige Middelhavet selv før det ble underlagt Roma i [[206 f.Kr.]] Etter beseiringen av [[Karthago]] i [[den andre punerkrig]], som fant sin ''[[casus belli]]'' på kysten i Baetica ved [[Saguntum]], ble Hispania betydelig romerisert i løpet av det [[2. århundre f.Kr.]] etter et innledende opprør som ble satt i gang av turdedaniene i [[197 f.Kr.]] De sentrale og nordøstlige keltibererne fulgte snart etter. [[Marcus Porcius Cato]] ble [[romersk konsul|konsul]] i [[195 f.Kr.]] og fikk kommandoen av hele halvøya for å slå ned opprøret i nordøst og nedre [[Ebro]]-dalen. Han marsjerte sørover og slo ned turdanienes opprør. Cato returnerte til Roma i [[194 f.Kr.]] og etterlot to [[praetor]]er med kommandoen over de to iberiske provinsene.

Sent i [[den romerske republikk]] forble Hispania delt på samme måte som [[Gallia]] i en «nær» og en «fjern» provins, slik det ble opplevd i marsjer over land fra Gallia: ''Hispania Citerior'' (Ebro-regionen) og ''Ulterior'' (Guadalquivir-regionen). Slagene i Hispania i det [[1. århundre f.Kr.]] var hovedsakelig begrenset til de nordlige områdene. 

I reorganiseringen av riket i [[14 f.Kr.]], da Hispania ble omgjort til tre provinser, ble Baetica styrt av en [[prokonsul]] som tidligere hadde vært praetor. Lykken smilte mot det rike Baetica, og en dynamisk, oppadgående sosial og økonomisk middelklasse utviklet seg der som absorberte frisatte slaver og som var den rike eliten tallmessig overlegne. Provinsen ble så sikker at det ikke trengtes en permanent stasjonert [[romersk legion]] der. ''[[Liste over romerske legioner|Legio VII Gemina]]'' ble permanent stasjonert i nord, i Hispania Terraconsensis.

Hispania Baetica ble delt inn i fire ''conventus'' som var territoriale juridiske inndelinger hvor de viktigste mennene møttes i hovedsentre på bestemte tider av året under oppsyn av prokonsulen, for å se på administreringen av loven: ''conventus Gaditanus'' (av Gades, bedre kjent som [[Cádiz]]), ''Cordubensis'' (av [[Córdoba (Spania)|Cordoba]]), ''Astigitanus'' (av Astigi, bedre kjent som [[Écija]]) og ''Hispalensis'' (av Hispalis, bedre kjent som [[Sevilla]]). Ettersom landsbyene ble permanente seter for disse domstolene under det sene Romerriket, ble ''conventiene'' erstattet av [[corpus juris civilis]] og begrepet ''conventus'' ble sist gitt til visse enheter av romerske borgere som levde i en provins som dannet en slags [[korporasjon]], og representerte det romerske folket i deres distrikter som en slags middelklasse. Det var fra disse at prokonsuler vanligsvis fant sine assistenter. Til tross for noe sosial uro, som da [[Septimius Severus]] henrettet et antall ledende baeticere, inkludert ''kvinner'', forble eliten i Baetica en stabil klasse i århundrer.

[[Columella]], som skrev en avhandling på tolv bind om alle sider ved romersk landbruk, og kunne [[vindyrking]], kom fra Baetica. De store [[oliven]]-plantasjene i Baetica sendte olivenolje fra kysthavnene over sjøen for å forsyne romerske legioner i [[Germania]]. [[Amfora]]er fra Baetica er funnet over alt i det vestlige Romerriket. Det var for å holde de romerske legionene forsynt gjennom sjøruter at riket trengte å kontrollere de fjerne kystene til Lusitania og den nordlige [[Atlanterhavet|atlanterhavskysten]] i Hispania.

==Vestgotisk Baetica==
Baetica var rikt og svært romerisert. Dette var faktum som keiser [[Vespasian]] belønnet da han gav ''[[Ius Latii]]'' som utvidet rettighetene til romersk borgerskap for innbyggerne i Hispania, en ære som sikret lojaliteten til eliten i Baetica og dens middelklasse. De romerske keiserne [[Trajan]], den første keiseren som var fra en provins, og [[Hadrian]] kom fra Baetica.<ref>Blumberg, Arnold (1995): ''Great Leaders, Great Tyrants? Contemporary Views of World Rulers who Made History'', Greenwood Publishing Group, s. 315</ref> Baetica var romersk frem til den korte invasjonen til [[vandalene]] og [[alanerne]] passerte gjennom provinsen i det [[5. århundre]], fulgt av det mer permanente kongedømmet til [[vestgoterne]]. 

Provinsen utgjorde en del av [[eksarket Afrika]] og ble tilsluttet [[Mauretania Tingitana]] etter [[Belisarius]] sin gjenerobring av Africa. De [[den katolske kirke|katolske]] [[biskop]]ene i Baetica, som hadde solid støtte i den lokale befolkningen, klarte å konvertere den [[arianisme|arianske]] vestgotiske kongen [[Reccared I]] og hans adelsmenn.

På [[700-tallet]] etablerte de [[islam|muslimske]] [[berbere|berberne]] («[[maurere]]» fra [[Nord-Afrika]]) [[kalifatet Córdoba]] ved å erobre Baetica. De kalte regionen «[[Andalucía|al-Andalus]]». Regionens videre historie ligger under dette navnet.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.gottwein.de/latine/map/hi01_sw.htm Kart over Hispania Baetica] med romerske stedsnavn og stammeområder
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Maps/Periods/Roman/Places/Europe/Iberia/Baetica/1.html LacusCurtius nettsted]: detaljert kart over Baetica fra et atlas for latinelever
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Periods/Roman/_Texts/Ptolemy/2/3*.html LacusCurtius nettsted]: Baetica i [[Klaudios Ptolemaios]]' ''Geografi,'' bok II.3
* [https://web.archive.org/web/20051102020436/http://ceipac.gh.ub.es/biblio/Data/A/0325.pdf Jose Remesal Rodriguez, «Baetica and Germania»]
* [https://web.archive.org/web/20040721080139/http://ceipac.gh.ub.es/MOSTRA/u_p09.htm «Baetica, the great olive oil producer»]
* [https://web.archive.org/web/20040611215344/http://www.arqueotavira.com/Mapas/Iberia/Populi.htm Detaljert kart over førromerske folkeslag i Iberia (rundt 200 f.Kr.)]

{{romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske provinser]]