Redigerer Hirse

[[Fil:Illustration Panicum miliaceum and Echinochloa crus-galli0.jpg|thumb|right|[[Hirse (art)|Hirse]] (''Panicum miliaceum'') og hønsehirse (''Echinochloa crus-galli'')]]
[[Fil:Hirsekoerner.jpg|thumb|right|Hirsekorn]]
'''Hirse''' er en [[Gruppe (biologi)|gruppe]] av forskjellige [[korn]]planter med små korn.

Alle hirsearter har [[C4-fotosyntese|C<sub>4</sub>-fotosyntese]] og trenger mye lys og varme. De krever mindre vann og næringsstoffer enn andre kornsorter og blir dyrket i store deler av verden, både for matkorn og [[dyrefôr]]. [[Hirse (art)|Ekte hirse]] (''Panicum miliaceum'') er en av de eldste kornsortene og ble allerede for {{nowrap|10 000 år}} siden brukt i landbruket i nordøstlige [[Kina]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Houyuan Lu m.fl.
| tittel=Earliest domestication of common millet (''Panicum miliaceum'') in East Asia extended to 10,000 years ago
| publikasjon=Proc. Natl. Acad. Sci. USA
| utgivelsesår=2009
| bind=106
| nummer=18
| side=7367–7372
| doi=10.1073/pnas.0900158106
| pmid=19383791
| pmc=2678631}}</ref>

Hirse kommer fra 10–12 forskjellige slekter i underfamiliene '''Chloridoideae''' og '''Panicoideae''' i [[grasfamilien]]. [[Durra]] (''Sorghum'') ligner på hirse, men har større frø og regnes som regel som en gruppe for seg.

== Bruk ==
Ifølge FAO ble det produsert 86,9 millioner tonn hirse i hele verden, derav 57,0 mill. tonn durra og 29,9 mill. tonn småkornet hirse.<ref>{{Kilde www
 |ref= 
 |url=http://faostat.fao.org/site/567/DesktopDefault.aspx?PageID=567#ancor 
 |tittel=FAOSTAT 
 |besøksdato=2014-04-13 
 |utgiver=[[FAO]] 
 |dato=2014-02-07 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150906230329/http://faostat.fao.org/site/567/DesktopDefault.aspx?PageID=567 
 |arkivdato=2015-09-06 
}}</ref> Produksjonen ble hovedsakelig brukt til grøt og til dyrefôr. Av alle kornsortene har den de minste avlingene med gjennomsnittlig 120&nbsp;kg/da (småkornet hirse 95&nbsp;kg/da, durra 146&nbsp;kg/da). Dette har ført til at [[mais]], som har større avlinger, har blitt mer populær i de tradisjonelle områdene med dyrking av hirse. Hirse har imidlertid som fordel at den gir avling selv ved svært dårlig vær.

Hirse hører til de mest mineralrike kornsortene, de inneholder [[fluor]], [[svovel]], [[fosfor]], [[magnesium]], [[kalium]], og særlig mye [[silisium]] og [[jern]]. Vanligvis blir hirse uten skall solgt, men det finnes også «brun» hirse med skall, denne inneholder mer mineral- og [[sporstoff]]er. Hirse inneholder også [[blåsyre]], derfor bør rå hirse brukes med forsiktighet.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.agrarheute.com/?redid=292443
 |tittel = Blausäure in der Hirse
 |besøksdato = 2014-04-13
 |utgiver = agrarheute.com
 |dato = 2009-03-31
}}</ref> Hirse kan brukes til å fremstille [[gluten]]fritt bakverk. I mange områder av [[Asia]] og [[Afrika]] er de forskjellige hirsesortene hovednæringsmiddel, men blir etter hvert fortrengt av mais. I Øst-Europa brukes Kolbehirse (''Setaria'') foruten til mat også til dyrefor, i Europa og Nord-Amerika dessuten til fuglefor for burfugler. I [[Etiopia]] er [[teff]] det viktigste næringsmiddelet.

I Afrika er hirse grunnlag for forskjellige sorter tradisjonelt øl, som for eksempel ''Dolo'' i Vest-Afrika, ''Pombe'' i Øst-Afrika og ''Merisa'' i [[Sudan]]. Noen spesialiserte bryggerier produserer [[gluten]]fritt øl industrielt for mennesker med [[cøliaki]]. I Kina lages brennevin av hirse, det mest kjente er ''[[Maotai]]''.

Den planten som vanligvis kalles hirse i Norge, kan også kalles romersk hirse, siden romerne dyrket den. Det selges i dag hirse i både helsekostforretninger (romersk hirse) og i innvandrerbutikker (fingerhirse i tamilske butikker kalt kurukkan, perlehirse i pakistanske butikker kalt bajra, sorghum som heter jowar på hindi). Hirse trenger tørt klima for å vokse.

== Etyomologi ==
Ordet ''hirse'' stammer via tysk fra det [[urgermansk]]e ordet ''*hirsijô''. Det er avledet av en [[urindoeuropeisk]] rot ''*ḱer''- med betydningen «dyrke», «nære». Navnet på den romerske korngudinnen [[Ceres (gudinne)|Ceres]] kommer fra samme rot, og det gjør også det [[latin]]ske verbet ''creare'', «avle», som er opprinnelsen til mange norske lånord som ''kreasjon'', ''krøtter'', ''kreol'' og ''konkret''.<ref>{{ Kilde bok
| forfatter = Yann de Caprona
| utgivelsesår = 2013
| tittel = Norsk etymologisk ordbok
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Kagge Forlag
| side = 281
| isbn = 978-82-489-1054-1}}</ref>

== Oversikt over arter ==
[[File:Finger millet 3 11-21-02.jpg|miniatyr|Korakan (''Eleusine coracana'')]]
[[File:Panicum miliaceum0.jpg|miniatyr|Hirse (''Panicum miliaceum'')]]
[[Fil:Grain millet, early grain fill, Tifton, 7-3-02.jpg|miniatyr|Perlehirse (''Pennisetum glaucum'')]]
[[Fil:Coix lacryma-jobi inflorescence.jpg|miniatyr|Jobståre (''Coix lacryma-jobi'')]]
De ulike hirseartene er ikke nært beslektet. Alle tilhører grasfamilien, men de plasseres i ulike [[Familie (biologi)|underfamilier]] og [[Tribus (biologi)|stammer]]. Norske navn på arter som er funnet i Norge, følger [[Artsdatabanken]]:<ref>{{Kilde www
| url=https://artsdatabanken.no/search/front?q=hirse&all=1
| tittel=Søk på ''hirse''
| besøksdato=2022-04-03
| utgiver=Artsdatabanken}}</ref>

Stammen Eragrostideae i underfamilien [[Chloridoideae]]:
* [[friergrasslekta]] (''Eragrostis'')
** [[teff]] (''Eragrostis tef'')

Stammen Cynodonteae i underfamilien Chloridoideae:
* [[tannhirse]] (''Cynodon dactylon'')
* [[indiahirseslekta]] (''Eleusine'')
** [[afrikahirse]] (''Eleusine africana'')
** [[korakan]] (''Eleusine coracana'')
** [[indiahirse]] (''Eleusine indica'')

Stammen Paniceae i underfamilien [[Panicoideae]]:
* [[hirseslekta]] (''Panicum'')
** [[heksehirse]] (''Panicum capillare'')
** [[Hirse (art)|hirse]] (''Panicum miliaceum'')
** ''[[Panicum sumatrense]]''
** ''[[Panicum sonorum]]''
* [[perlehirse]] (''Pennisetum glaucum'')
* [[busthirseslekta]] (''Setaria'')
** [[kinabusthirse]] (''Setaria faberi'')
** [[stor busthirse]] (''Setaria italica'')
** [[kjevlebusthirse]] (''Setaria parviflora'')
** [[blå busthirse]] (''Setaria pumila'')
** [[vrang busthirse]] (''Setaria verticillata'')
** [[grønn busthirse]] (''Setaria viridis'')
* [[fingerhirseslekta]] (''Digitaria'')
** ''[[Digitaria compacta]]''
** ''[[Digitaria exilis]]''
** ''[[Digitaria iburua]]''
** [[fingerhirse]] (''Digitaria ischaemum'')
** [[blodhirse]] (''Digitaria sanguinalis'')
* [[hønsehirseslekta]] (''Echinochloa'')
** [[shamahirse]] (''Echinochloa colonum'')
** [[hønsehirse]] (''Echinochloa crus-galli'')
** [[japanhønsehirse]] (''Echinochloa esculenta'')
** ''[[Echinochloa frumentacea]]''
**''[[Echinochloa oryzoides]]''
**''[[Echinochloa stagnina]]''
* ''[[Brachiaria]]''
** ''[[Brachiaria deflexa]]''
** ''[[Brachiaria ramosa]]''

Stammen Paspaleae i underfamilien Panicoideae:
* [[tvillinghirseslekta]] (''Paspalum'')
** [[tvillinghirse]] (''Paspalum dilatatum'')
** ''[[Paspalum scrobiculatum]]''

Stammen Andropogoneae i underfamilien Panicoideae:
* [[durra]] (''Sorghum'')
* [[jobståre]] (''Coix lacryma-jobi'')
* ''[[Spodiopogon formosanus]]''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Korn]]
[[Kategori:Brune blomster]]
[[Kategori:Grønne blomster]]
[[Kategori:Kulturplanter]]