Redigerer Hirobumi Itō

{{japansk navn|Itō}}
{{infoboks politiker}}
[[File:Portrait of Hirobumi Itō.jpg|thumb|right|220px|Hirobumi Itō i 1901.]]
'''Hirobumi Itō''' (伊藤博文, ''Itō Hirobumi'', født [[16. oktober]] [[1841]] i [[Hagi]], drept [[26. oktober]] [[1909]]) var en [[japan]]sk politiker og Japans første statsminister (samt den femte, syvende og tiende).<ref>[http://www.ndl.go.jp/portrait/e/datas/12.html National Diet Library, Japan: Ito, Hirobumi]</ref><ref>Hirobumi Ito. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. april 2017 fra https://snl.no/Hirobumi_Ito.</ref>

== Bakgrunn ==
Hirobumi Itō (det offisielle navnet, etter gammeljapansk sedvane antatt ved inntreden i keiserens tjeneste i stedet for tidligere personlig navn) var japansk fyrste og statsmann, født som [[samurai]] (adelig [[vasall]]) under [[daimyo]]ætten Mori av [[Choshu]] (eller [[Nagato]], i vestre Japan).

=== Oppvekst ===
Hans slektsnavn var opprinnelig Hayashi, hans personnavn Risuke som barn, Shunsuke som fullvoksen. Han ble opptatt sammen sin far, hvis eneste sønn han var, ved adopsjon i ætten Ito.{{tr}} Sin første oppdragelse fikk han i en skole som ble grunnlagt og ledet av [[Yoshida Shoin]], en av den japanske reformbevegelsens tidlige ledere. Ved 16 års alder trådte han inn i tjeneste hos en av fyrstedømmets mest innflytelserike stormenn, Kuruhara, som likesom sin frende [[Kido Takayoshi]] vesentlig bestemte dets politikk ved den avgjørende krisens utbrudd.{{tr}}

Ito tilhørte i sin ungdom en krets av adelsmenn som i opposisjon mot [[Tokugawa]]-regjeringen i [[Tokyo|Edo]] strebet etter å avverge vesterlandsk fremmedvelde ved den keiserlige makts gjenopprettelse med støtte av militære og politiske hjelpemiddel etter europeiske mønster.{{tr}} I de pågående heftige partistridene lykkes han i 1863, trass i det gjeldende forbudet mot utenriksreiset, med sin nærmeste lensherres velvilje og med støtte fra et engelsk kjøpmannsfirma i [[Nagasaki]] å smyge seg ombord på et av deres fartøy og etter ankomsten til London å vinne et livligere og dypere inntrykk av Europas makt og dannelse.{{tr}}

=== Meijirestaurasjonen ===
Allerede året etter, da en konflikt hadde brutt ut mellom hans lensherre (''daimyō'') og de fremmede makter, vendte han tilbake til Japan og prøvde på diplomatenes anmodning forgjeves å fraråde de voldstiltak som førte til det ydmykende nederlaget ved [[Shimonoseki]] (1864).{{tr}} Deretter ble han betrodd flere viktige forhandlingsoppdrag innen de forskjellige partiers innbyrdes forviklinger. At han hadde vunnet de ledende personers tillit særlig på grunn av sitt kjennskap med vestlige forhold, fremgår av at han umiddelbart etter [[Meijirestaurasjonen]] i 1868 med høy offentlig rang tjenestegjorde som tolk ved de fremmede sendemenns første audiens hos [[Meiji|keiseren]] og ble utnevnt til guvernør i den for utlendingenes handel åpnede havnebyen [[Kobe]].{{tr}} I 1869 ble han kalt til Tokyo som nærmeste assistent for finansministeren og i 1870 ble han sendt til [[USA|Amerika]] for studier angående myntvesenets regulering.

=== Det tidlige Meijistyret ===
[[Fil:Iwakura mission.jpg|thumb|left|Ito (stående til høyre) med Iwakura-sendeferden]] Ved sin anbefaling av [[gullmyntfot]]en og [[metersystemet]] gav han anstøtet til senere finansielle og økonomiske reformer.{{tr}} Også byggingen av de første jernbanene i Japan ([[Tokyo]]-[[Yokohama]] og [[Kobe]]-[[Osaka]], ferdigstilte i 1872) ble foreslått delvis på hans initiativ, og hans andel i det politiske reformarbeidet anses å ha vært av stor betydning, selv om han offisielt ennå ikke fremtrådte i første linje.{{tr}} Han deltok i [[Iwakura Tomomi]]s store sendeferd til [[Amerika]] og [[Europa]] (1871–73) som en av dens formelt underordnede, men i virkeligheten viktigste medlemmer.{{tr}} Etter hjemkomsten virket han i flere år dels som minister for allmenne arbeider, dels som innenriksminister, og i andre sammenhenger for Japans nasjonale og intellektuelle kulturutvikling. Etter [[Satsumaopprøret]] i 1877, som han bidro til å dempe, vokste hans innflytelse uavbrutt, særlig etter at den første reformfasens fremste statsmenn, Kido og [[Okubo Toshimichi]], hadde avgått med døden omtrent samtidig.{{tr}}

=== Lovstifter ===
Etter det keiserliga løftet av 1881 om sammenkalling av en riksdag fikk Ito oppgaven med å utarbeide den nye statsforfatningen.{{tr}} Med dette for øye foretok han under de følgende årene studiereiser i Europa, der han også besøkte [[Alexander III av Russland|Alexander IIIs]] kroning i Moskva i 1883 kort før sin hjemreise. Som forarbeider til innføringen av forfatningen ble organiseringen av adelen endret i 1884, da Ito ble utnevnt til greve, av departementalstyret i 1885, da han ble utnevnt til statsminister, og av riksrådet i 1888, hvis president han ble både da og flere som flere ganger senere etter sin avgang fra andre høye embedet.{{tr}} Som ekstraordinær ambassadør hadde han i 1885 også avsluttet den viktige Koreatraktaten med Kina. Etter grunnloven ble publisert i februar 1889 og riksdagen ble sammenkalt i november samme år ble Ito overhusets første president.

=== Statsminister ===
Som statsminister stod han i spissen for regjeringen 1892-96, likesom i kortere perioder i 1898 og i 1900-01. I denne egenskap forberedte og gjennomførte han [[den første sino-japanske krig|krigen mot Kina]], han forhandlet også med [[Li Hongzhang]] om [[Shimonosekitraktaten]] (1895). Selv da han ikke innehadde noen ministerplass utøvde han i viktige tilfeller på grunn av keiserens tillit en mektig innflytelse, dels i overensstemmelse med gamle japanske tradisjoner som en av de «eldre statsmenn» (''Genrō''), dels som leder av riksrådet ifølge den nye forfatningen.{{tr}}

Forsøkene på å innføre et parlamentarisk regjeringsskikk motarbeidet han både som grunnlovstolker og som stifter av en særlig konstitusjonell forening (''Seiyūkai'') i motsetning til de konkurrerende parlamentspartiene (1900).{{tr}}

Under sitt besøk i [[Kina]] i 1898 uten egentlig regjeringsoppdrag turde han ha støttet [[Guangxu-keiseren]] i hans forsøk på å innlede en reformpolitikk etter Japans forbilde.{{tr}} Som ikke-offisiell forhandler forberedte han avslutningen av det japansk-britiske forbund i 1902.{{tr}} Selv under forviklingene og krigen med [[Russland]] inngrep han uten formell embedsstilling kraftig i de politiske anliggender, særlig ved avslutningen av traktaten med [[Korea]] i [[Seoul]] (mars 1904), og hans fortjenester ble verdiget offentlig ved hans opphøyelse i fyrstelig stand (etter den kinesiske krig var han blitt utnevnt til [[marki]]).{{tr}}

=== Attentatet i Harbin ===
Etter [[den russisk-japanske krig|freden i Portsmouth]] i 1905 gjennomførte han som keiserens høyeste representant i Korea (februar 1906–juni 1909) dette rikes omdannelse til et japansk lydrike.{{tr}} Han ble drept av den koreanske attentatmannen [[An Jung-geun]]<ref>[http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2009/09/192_50617.html Korea Times: Why Did Ahn Jung-geun Kill Hirobumi Ito?]</ref> den 26. oktober 1909 i [[Harbin]] under et møte med en russisk delegasjon.

== Japans statsminister ==
* 1e: [[22. desember]] [[1885]]–[[30. april]] [[1888]] 861 dager
* 5e: [[8. august]] [[1892]]–[[31. august]] [[1896]] 1485 dager
* 7e: [[12. januar]] [[1898]]–[[30. juni]] [[1898]] 170 dager
* 10e: [[19. oktober]] [[1900]]–[[10. mai]] [[1901]] 204 dager

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Japans statsministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ito, Hirobumi}}
[[Kategori:Japanske politikere]]
[[Kategori:Japanske diplomater]]
[[Kategori:Personer fra prefekturet Yamaguchi]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]