Redigerer Hippie

[[Fil:Woodstock redmond hair.JPG|thumb|Hippier under [[Woodstock-festivalen]] i USA 1969.]]
[[Fil:Sharing a joint.jpg|thumb|Langhårede, barbeinte hippie-ungdommer deler en [[joint]], en marihuanasigarett, i [[Palm Springs]] i California i USA i 1969.]]
[[Fil:Vietnamdem.jpg|thumb|En ung hippie rekker en blomst, et symbol på «[[Flower Power]]», til en [[militærpoliti]]mann under en [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjon]] i USA [[1967]]]]

'''Hippie''' (også skrevet Hippy) er en betegnelse på en  deltaker i hippiebevegelsen, en ungdoms- og [[protest]]bevegelse som vokste frem på midten av [[1960-tallet]] som en videreutvikling  av [[beat-generasjonen]] i [[USA]] og Europa. Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», protesterte mot det [[materialistisk]]e samfunnet og dets fokus på [[forbruk]].<ref>{{Kilde www|url=https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/hippie|tittel=Cambridge Dictionary}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://en.oxforddictionaries.com/definition/hippy|tittel=hippy {{!}} Definition of hippy in English by Oxford Dictionaries|besøksdato=2023-04-05|dato=2017-12-31|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-12-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171231212434/https://en.oxforddictionaries.com/definition/hippy|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/hippie|tittel=Hippie {{!}} History, Lifestyle, Definition, Clothes, & Beliefs {{!}} Britannica|besøksdato=2023-04-05|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Hippiebevegelsen søkte å utvikle  både  politiske, åndelige   og kulturelle alternativer. Det utgjorde en [[motkultur]]ell [[grasrotbevegelse]], med alternative  ideer, [[symbol]]er og [[Stilhistorie|stil]]uttrykk.

Hippiene skapte, ofte inspirert av psykedeliske midler som [[LSD]] og [[marihuana]],  viktige nye kunstneriske  uttrykk, spesielt innen  [[rockemusikk]].

== Ordbakgrunn ==
Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk [[beatnik]]slang for en person som var «med i tiden». Ordet ''hippie'' opptrer i [[Jack Kerouac]]s roman ''[[On the Road (roman)|På kjøret]] (On the Road)'' fra [[1957]].

== Kjennetegn ==
{|
|[[Fil:FrenchHippie.jpg|thumb|left|I tillegg til de [[motkultur]]elle verdiene, [[rockemusikk]]en og [[narkotika]]romantikken, var hippiebvegelsen preget av en spesiell visuell [[Stilhistorie|stil]] og fri, fargerik klesdrakt. Hippiene hadde gjerne langt, utslått hår, gikk barbeint og med løse, vide plagg, ofte av naturmaterialer. Bildet viser en «moderne» hippie med fargede bånd innflettet i [[dreads]]-frisyren.]]

Ett av kjennetegnene for hippiene var at de var imot den materielle grådigheten i samfunnet og at de ikke stolte på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen.

Hippiene var [[ikkevold]]elige og [[antimilitaristisk]]e. Antikrigsmottoet ''Make love, not war'' («elsk, ikke krig») hyllet dessuten [[fri kjærlighet]] uten kontroll fra tradisjonelle normer og statlig innblanding. [[Vietnamkrigen]], der USA deltok aktivt fra 1964 til 1973, ble symbol på det hippiene var imot, en fortsettelse av all elendighet fra [[andre verdenskrig]], med [[konsentrasjonsleir]]e og [[atombombe]]ne over Nagasaki og Hiroshima som det verste. Antimilitarismen var således et element i [[generasjonskløften]]. Krigsheltene var dårlige forbilder.

Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og [[naturen]] rundt.  Alle kjønn gikk mye barbent, hadde blomster i håret og rundt halsen og fargerike klær. Musikk var også viktig, og mange begynte selv å spille [[gitar]].

Mange bar langt hår i opposisjon til den eldre generasjonen og etablerte konvensjoner for veltilpassede og samfunnslydige «idealborgere». Velstelt, kortklipt hår hadde i årtier vært enerådende herremote og kortklipte kvinnefrisyrer ble moderne både på film og i familien  på 1950-tallet. Langt hår markerte dessuten tydelig avstand til de snauklipte [[USAs forsvar|amerikanske soldatene]]. Frittvoksende hår ble som blomster tegn på fred og harmoni, på naturlig ''flower power''. Hippiene ble derfor også kalt blomsterbarn. 
|}

== Historie ==
[[Fil:Be-In poster.jpg|miniatyr|Human Be-In plakat]]
[[Fil:Peace button large.png|miniatyr|[[Fredssymboler|Peace symbol]]<nowiki/>et ble brukt av hippiene]]
[[Fil:Hippie Sister (37972352).jpeg|miniatyr|Hippie søstre]]
[[Fil:P1040189.1.jpg|miniatyr|Hippievan; en [[Volkswagen]]-[[varebil]] fra [[1960-tallet]] dekorert med blomstermalerier i datidens [[psykedelisk kunst|psykedelisk]]e mønstre og farger.]]
[[Fil:RussianRainbowGathering 4Aug2005.jpg|thumb|En ung mann følger opp hippiekulturen, kledt i stilriktig hippie-utstyr under et [[Rainbow Gathering]]-arrangement i [[Nezhitino]] i Russland 2005.]]
[[Fil:Cornflake & Vivian.jpg|miniatyr|Et hippie par på Snoqualmie Moondance festivalen]]

Storhetstiden var på slutten av 1960-talle og på 1970-tallet. På vestkysten av USA, [[San Francisco|San Fransisco]] i sørlige California vokste det frem en alternativ livstil. I 1967 var det en sammenkomst, [[Human Be-In]], i [[Golden Gate Park]], [[San Francisco]], og også [[Monterey-festivalen|Monterey International Pop Festival]] gjorde hippiekulturen populær, dette var starten på [[Summer of Love]] på vestkysten av [[USA]], og [[Woodstockfestivalen]] i 1969 på østkysten med nærmere 500 000 mennesker. Året etter Woodstock var den gigantiske tredje [[Isle of Wight-festivalen]] i [[Storbritannia]]. I [[Mexico]] ble hippiene kjent som jipitecas og de dannet bevegelsen [[La Onda]] (bølgen), og i [[Chile]] var det en stor hippiebegivenhet [[Piedra Roja Festival]] i 1970. I 1973 samlet hippier seg på kultur og musikkfestivalen [[Nimbin Aquarius Festival]] i [[Australia]] mens nomadiske hippier levde i busser eller bobiler i [[New Zealand]], de praktiserte en alternativ livsstil og dro rundt på [[Nambassa]] festivaler. Hippie- og psykedelisk kultur påvirket også ungdomskulturen bak [[jernteppet]] (Øst-Europa) på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, i [[Tsjekkoslovakia]] ble disse langhårete ungdommene kalt Mánička.<ref>{{Kilde www|url=https://thehumanbein.com/human-bein-1967|tittel=Human Be-In 1967|besøksdato=2023-04-05|språk=en-US|verk=Human Be-In}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://montereypopfestival50.com/about/|tittel=ABOUT|besøksdato=2023-04-05|etternavn=mpop2017|språk=en-US|verk=Monterey International Pop Festival}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.australiangeographic.com.au/topics/history-culture/2023/01/the-aquarius-festival-50-years-on/|tittel=The Aquarius Festival 50 years on|besøksdato=2023-04-05|dato=2023-01-02|språk=en-US|verk=Australian Geographic}}</ref>

Før dette hadde hadde man allerede på 1800-tallet [[bohem]]ene som også holdt til i Norge, Kristiania-bohemene. Senere hadde det i [[Tyskland]] og USA vært ungdommer som hadde hatt en alternativ livstil med en tilbake-til-natur filosofi, dyrking av [[Økologisk landbruk|økologisk mat]] og etablering av de første [[helsekostbutikk]]ene. Eksempler på dette er [[Wandervogel]] (fra 1896 til 1933) og Nature Boys, som [[Nat King Cole]]s sang om, [[Nature Boy]]s, i 1948.

På begynnelsen av 1960-tallet besto hippiebevegelsen i USA stort sett av hvite tenåringer og ungdommer som tok opp arven med protest mot [[Materialisme|materialiserte]] [[forbrukersamfunn]]et etter [[beatnik]]erene. Hippier avviste etablerte [[autoritet]]er, kritiserte [[middelklasse]]verdier, motarbeidet [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]] og [[Vietnamkrigen]], omfavnet aspekter av [[østlig filosofi]], var [[Seksualitet|seksuell]] frigjorte, var ofte [[Vegetarianisme|vegetarianere]] og [[miljøvennlig]]e og skjønnmalte bruken av [[psykedeliske stoffer]] som de mente utvidet ens bevissthet. De brukte alternativ kunst, [[gateteater]], [[folkemusikk]], asiatisk musikk og [[psykedelisk musikk]] som en del av sin [[livsstil]] og som en måte å uttrykke sine følelser, sine protester og sin visjon om verden og livet. Peace and love.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hipplanet.com/books/atoz/havens.htm|tittel=Hippy Havens - Hippies From A to Z by Skip Stone|besøksdato=2023-04-06|verk=www.hipplanet.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.mfa.org/exhibitions/sub.asp?key=15&subkey=2147|tittel=MFA Boston: Exhibition: Light My Fire: Rock Posters from the Summer of Love|besøksdato=2023-04-06|dato=2007-08-15|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070815092511/http://www.mfa.org/exhibitions/sub.asp?key=15&subkey=2147|url-status=yes}}</ref>

Hippiekulturen spredte seg over hele verden gjennom en blanding av musikk, litteratur, dramatisk kunst, mote og visuell kunst, inkludert film, plakater som reklamerte for rockekonserter og albumomslag. Også utenfor hippiekulture var det mange som ble påvirket av den, «All You Need is Love» sang Beatles i 1967. I Norge dukket de første hippiene opp i [[Slottsparken i Oslo]] rundt 1965. Det var ikke mange hippier i Norge, men mange ungdommer kledde seg som dem og dro på festivaler som [[Kalvøyafestivalen]], [[Ragnarock]] og [[Hortenfestivalen|Hortensfestivalen]]. Hippiekulturen kom til Norge fra Storbritannia, [[Danmark]] og [[Sverige]], og norske hippier dro dit på kultur og musikkfestivaler. De som bare kledde seg som hippier fikk inspirasjonen av filmen fra [[Woodstock: Music from the Original Soundtrack and More|Woodstock]] og bilder på [[Musikkalbum|albumomslag]]. Også anti-krigs musikalen [[Hair]] hadde stor påvirkning på ungdommen, den ble satt opp på en rekke forskjellige sener fra 1967 og utover. I 1968 kom også et album med musikken fra musikalen. Også på [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] i 1970 ble musikalen satt opp, med tittelen ''Hår''  (stykke ble omtalt i avisene som [[demon]]isk), musikken ble fremført av [[Saft (band)|Saft]] og musikalen er senere også satt opp på en rekke andre norske sener. I 1979 kom også en filmatisering av musikalen.

Hippiene kledde seg i fargerike klær, [[dongeribukse]] og [[T-skjorte]]. Også [[batikk]] farget tøy var populært. I ettertid viser filmer som blir laget om hippiekulturen dem som ganske ensartet i klesveien, men egentlig var de ganske mangfoldige. Man brukte det man hadde og fikk tak i, arvet eller byttet klær, gjenbruk var en del av kulturen.

Hippiene skapte sitt eget [[samfunn]] med religion, filosofi, protest og [[Rusmiddel|rusmidler]]. [[Cannabis (rusmiddel)|Cannabis]] erstattet [[Etanol|alkohol]] og etter hvert kom også [[psykedeliske stoffer]] som [[LSD]] og [[meskalin]] som midler til selvutvikling og "kosmisk innsikt". Kulturen var kulturell og kunstnerisk nyskaping, spesielt innen [[musikk]], men også innen [[billedkunst]], [[litteratur]], [[film]], [[tegneserie]]r og alle mulige [[hybrid]]er av disse, ofte beskrevet som en undergrunnsstil.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/turn-on_-tune-in_-drop-out_-1.7544801 Lars Nilsen 11. mars 2011: ''Turn on, tube in, drop out'']</ref>

De var politisk aktive og [[Politisk demonstrasjon|demonstrerte]] mot ødeleggelse av naturen og ikke minst mot Vietnamkrigen. Guttene nektet å delta i [[Verneplikt|militærtjeneste]], noe som i USA betydde at de ble sendt i Vietnamkrigen, så de ble enten fengslet som [[Pasifisme|militærnekter]], gjemte seg eller flyktet utenlands.

Transportmidlene var mange, [[Volkswagen]] [[Volkswagen Transporter|Transporter]] T2 i buss eller varebil versjon blir sett på som den typiske hippie-bilen men alle typer [[varebil]]er og [[buss]]er ble brukt. Også store amerikanske biler og stasjonsvogner var populære. I New Zealand, og også andre steder, brukte man lastebiler med påbygget hus/hytter. [[Haiking]] var vanlig for hippier og andre ungdommer. De haiket også på [[hippie trail]] som er en betegnelse på [[Ryggsekkturisme|ryggsekkturisters]] reiste fra [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] over land til Sør-[[Asia]], hovedsakelig [[India]] og [[Nepal]], i 1960- og 1970-årene.

Musikken hadde psykedeliske tekster som på [[Pink Floyd]] sin «Astronomy Domine» ([[Syd Barrett]]), fra albumet ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]:''<blockquote>Lime og glassaktig grønt, et annen tablå

En kamp mellom det blå du en gang kjente

Flyter nedover, lyden runger

Rundt det frosne vannet i undergrunnen</blockquote>Men det var også en rekke pop-sanger om hippiene som «San Francisco» (1967) av [[John Phillips]], sunget av [[Scott McKenzie]], «Hi It's Been a Long Time» (1968) [[Donovan]] og «Woodstock» (1970) [[Joni Mitchell]].

Den store hippiebevegelsen ebbet ut mot slutten av [[1970-tallet]] i møte med [[punk]]-kulturen. Bevegelsen møtte også delvis motstand i de mer  tradisjonelle politiske ungdomsbevegelsene i det samme tiåret.

Mange av hippie-bevegelsens filosofier og ideologer lever videre i [[New age]] bevegelsen.

== Se også ==
* [[Beatnik]]
* [[Beat-generasjonen]]
* [[Bohem]]
* [[Cannabis (rusmiddel)|Cannabis]]
* [[Gateavisa]]
* [[Hair]]
* [[Hippie trail]]
* [[Hipster]]
* [[Jesusbevegelsen]]
* [[LSD]] 
* [[Protestsang]]
* [[Vannbæreren]]
* [[Vietnamkrigen]]
* [[Woodstock]]
* [[Østlig filosofi]]
'''Kjente artister fra hippie tiden'''
* [[Kevin Ayers]]
* [[The Beatles|Beatles]]
* [[Edgar Broughton Band]]
* [[Canned Heat]]
* [[Captain Beefheart]]
* [[The Doors|Doors]]
* [[Bob Dylan]]
* [[Grateful Dead]]
* [[Incredible String Band]]
* [[Roy Harper]]
* [[Jimi Hendrix]]
* [[Janis Joplin]]
* [[Jefferson Airplane]]
* [[John Lennon]]
* [[Paul McCartney]]
* [[Pink Floyd]]
* [[Lou Reed]]
* [[The Rolling Stones|Rolling Stones]]
* [[Ravi Shankar]]
* [[Savage Rose]]
* [[The Velvet Underground|Velvet Underground]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090813014537/http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/522299 The Summer of Love. ZDF 2007.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Subkulturer]]
[[Kategori:USAs historie]]