Redigerer Hiphop

{{Refforbedre|dato=2019-11}}
[[Fil:Wiz Khalifa Stavernfestivalen 2018 (231826).jpg|miniatyr|Den amerikanske rapperen Wiz Khalifa under en konsert i Norge i 2018 {{foto|Tore Sætre}}]]
<onlyinclude>'''[[Hiphop]]''', eller '''hip-hop''', er en kulturell retning med opprinnelse i svarte og latino ungdomsmiljøer i [[the Bronx]] i [[New York]] på 1970-tallet, med fokus på utøvelse av kunstneriske uttrykk i det offentlige rom, ofte i en konkurransepreget og selvhevdende form.

Uttrykket «hiphop» brukes ofte synonymt med «hiphop-musikk», opprinnelig kalt «b-beat» og senere også «rap» eller «rap-musikk», Musikkformen ble skapt da den Jamaica-fødte [[DJ Kool Herc]]s laget såkalte «breakbeats» under spilling på gratis [[gatefest]]er («block parties»). Som en helhetlig kulturell og sosial bevegelse regnes gjerne [[Afrika Bambaataa]] som grunnleggeren av hiphop. Han definerte de fire grunnelementene: det musikalske uttrykket i ''[[turntablism|dj-ing]]'', det uttalte ordet i ''MC-ing ([[rapping]])'', det skrevne ordet i ''[[graffiti]]'' og det akrobatiske kroppsspråket i [[Hiphopdans|''hiphopdans'']]. I tillegg kom det femte elementet ''kunnskap''.</onlyinclude> Selverklært hiphop-filosof [[KRS-One]] har senere definert forholdet mellom de ulike elementene og kulturen som helhet slik; «''Rap is something you do, hip hop is something you live''» (fritt oversatt: «Rap er noe du gjør, hiphop er noe du lever»). KRS-One har også lagt til ''(human) [[beatboxing]]'', ''[[Streetwear|gate-klesmote]]'', ''[[Slang|gate-språk]]'' og ''gate-[[entreprenør]]skap'' på listen over hiphopens elementer. Uttrykkene «b-boy» og «b-girl» blir brukt om en ungdom som «lever» og uttrykker hiphop i stil og holdning, dog opprinnelig kun om break-dansere.

Årene fra slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet regnes som «the golden age» (den gylne tiden) for den kommersielle hiphop-musikken, da den forandret store deler av populærmusikken og populærkulturen over hele verden. Mens den tidlige hiphop-bevegelsen i utgangspunktet var uttalt anti-vold og anti-rusmidler, har hiphop-artister også vært opptatt av å beskrive virkeligheten i fattige urbane, ofte svarte, strøk. Mye hiphop har senere blitt kritisert for å være både sexistisk, rasistisk og volds- og dopforherligende, og for bruk av [[bannskap|banning]] og annet «stygt språk». Musikalsk har denne dobbeltheten gjerne kommet til uttrykk i kategoriseringen mellom såkalt ''concious-'' og ''gangster-''rap. Mens hiphop-musikken er det de fleste forbinder med hiphop, er hiphop-graffitien og break-dansen på hver sin side blitt vel så allmenne fenomener, til den grad at de i dag nærmest forstås synonymt med henholdsvis [[graffiti]] og club-dans generelt.

== Etymologi ==
Uttrykket «hip» er [[ebonics]]-slang for «forståelse», «i tiden», og «hop» viser til en hoppende bevegelse på [[engelsk]]. Ebonics (også tittelen på en låt av rapperen [[Lamont Coleman|Big L]]), eller «afrikansk-amerikansk engelsk dagligtale» som det heter offisielt, har i stor grad også blitt popularisert gjennom hiphop og rapmusikk.

Den faktiske historien bak hiphop-uttrykkets tilblivelse er noe uklart, men det skal først ha blitt tatt i bruk av Keith «Cowboy» Wiggins fra The Furious Five i 1978 som et rytmisk utrop på konserter, ved å snu det fra et diskrediterende uttrykk brukt av deres kontemporære [[disco]]-artister («''those hip-hoppers''»). [[Afrika Bambaataa]] har kreditert Bronx-DJ Lovebug Starski for først å ha brukt begrepet om kulturen. Her (nok en gang) forklart med KRS1s filosofi:

{{Sitat|'''Hip means to know'''<br />It's a form of intelligence<br />To be hip is to be up-date and relevant<br />'''Hop is a form of movement'''<br />You can't just observe a hop<br />You got to hop up and do it<br />Hip and Hop is more than music<br />Hip is the knowledge<br />Hop is the movement<br /> '''Hip and Hop is intelligent movement'''|KRS-One på ''Hip-Hop lives'' (2007)|''Hip-Hop lives'', sur l'album "Hip-Hop lives" (2007)}}

== Opprinnelse og historie ==
[[Fil:1520 Sedwick Ave., Bronx, New York1.JPG|thumb|upright|1520 Sedgwick Avenue, the Bronx, arenaen til Kool Herc, ofte ansett som hiphopens fødested]]

Hiphop-bevegelsen oppstod på midten av [[1970-årene|1970-tallet]] da nabolags- eller gatefester, et alternativ til de eksklusive [[disco]]klubbene, begynte å bli en vanlig ting i New York.{{tr}} Festene ble ofte ledsaget av musikk spilt av [[Disc jockey|DJ]]-er som isolerte og repeterte de mest intense rytme-bruddstykkene (såkalte ''breaks'') av [[funk]]-, [[disco]]- og [[Elektronisk musikk|electronica]]-låter for å skape stemning blant publikum.

[[DJ Kool Herc]], som var den personen som oppfant denne teknikken{{tr}} – ''[[breakbeat]]'', eller ''b-beat'' som hiphop-musikken først ble kalt – gjorde det for første gang i 1974 på søsterens bursdagsfest. Kool Herc kalte de unge guttene som danset til denne nye musikkstilen for ''break-boys'', eller kort ''b-boys''.{{tr}} [[Disc jockey|DJ]] Grandmaster Flash er kjent{{av hvem}} for å ha videreutviklet break-beat-teknikken til hva i dag gjerne omtales som ''beat juggling'' (rytme-[[sjonglering]]), i tillegg til bruk av ''scratching'' (vinyl[[Slagverkinstrument|perkusjon]]) og ''beatbox'' (trommemaskin) som konsertinstrumenter. MC-ens rolle var opprinnelig å annonsere musikk og andre fester via lydanlegget, og å opprettholde publikumets engasjement. Fra å snakke mellom og over sangene, fortellinger, ble MC-ing etterhvert mer en stor del av moderne hiphop.

[[Fil:Taki183.jpg|miniatyr|venstre|Taki var en av de første taggerne i New York]]
Graffitibevegelsen som etterhvert ble ansett som en del av hiphop-kulturen hadde imidlertid startet noe tidligere, først og fremst i form av ''[[tagging]]'', som en alternativ måte å gjøre seg sett og få status til de voldelige gjengene som preget bylivet i mange us-amerikanske byer på denne tiden.{{tr}} Om ikke den aller første, ble Taki 183 (fra Demetaki, et [[gresk]] alternativ til hans fødenavn Demetrius, og adressen hans, 183rd Street) i hvert fall den første virkelig kjente hiphop-taggeren/taggen da [[The New York Times]] i 1971 hadde ham som et førstesideoppslag.{{tr}}

Før hiphopmusikken slo igjennom kommersielt og flernasjonalt (se egen del under), var det først og fremst gjennom filmer at kulturen ble spredt utenfor New York og USA. Av de første klassiske hiphop-filmene regnes{{av hvem}} blant andre den halvdokumentariske ''Wild Style'' og graffitidokumentaren ''Style Wars''. Størst nedslag fikk imidlertid Hollywood-versjonen ''Beat Streat'', som gikk på kinoer verden over.{{tr}}

Til tross for sin korte fartstid, er hiphop dominerende i kulturlivet over hele verden. Både musikken, dansen, graffitien og livsstilen er representert i ulike urbane og artistiske miljøer, og over hele verden har lokalvarianter og avarter av hiphopkulturen vokst frem. Med sitt «svarte» og «latino» utgangspunkt har hiphop i andre land enn USA fått særlig fotfeste blant etniske minoriteter og innvandrerungdom. Med den Dr. Dre-produserte rapperen [[Eminem]], og tilbakekomsten av hiphop-filmen med hans semibiografiske og [[Oscar]]-belønnede ''[[8 Mile]]'', har imidlertid også skillet mellom hvit og svart i hiphopen i stor grad også blitt visket ut, og musikken fått et endelig innpass i bredere befolkningslag over hele verden.{{tr}}

== Elementer ==

=== Rap ===
{{utdypende artikkel|Rapping}}
Rapping, eller [[Master of Ceremonies|MC-ing]], er en måte å bruke vokal på som inneholder tekster som rimer og framføres på en bestemt rytmisk måte. Rap har ofte en musikalsk bakgrunn av sampling, scratching og mixing.

En form for rap er freestyling, hvor utøveren improviserer teksten, ofte «inspirert» av foregående handlinger av de tilstedeværende, og enda oftere ved «dissing» av motstanderen. Dette foregår ofte som «freestyle battles».

=== Graffiti ===
{{utdypende artikkel|graffiti}}
Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer. I hiphopmiljøet blir disse gjerne omtalt som pieces og kunstnerne omtales som writers.

Graffiti blir av mange ansett som hærverk og visuell forsøpling av offentlige fellesrom, særlig av dem som eier bygningene som blir dekorert eller tilgriset. De fleste utøverne mener derimot at innskriftene og bildene forskjønner kjedelige miljøer eller at de uttrykker viktige meninger og følelser.

=== Hiphopdans ===
{{utdypende artikkel|hiphopdans}}Hiphopdans refererer til [[Dans|dansestiler]] som har utviklet seg som en del av hiphopkulturen. Dette inkluderer et bredt spekter av stilarter, blant annet [[breakdance]], [[locking]] og [[popping]].

==== Breakdance ====
{{utdypende artikkel|breakdance}}
Breakdance er en gatedans som opprinnelig oppstod i South Bronx, i New York City på slutten av 1970-tallet. Det var gjerne fattige gatebarn som brukte dansen for å tjene penger. Breakdance ble så en del av hiphop. I breakdance konkurreres det i «battles». Det å battle hverandre, vil si at en konkurrerer mot hverandre ved at det er to crews, eller to single konkurrenter, som danser annenhver gang på ett bestemt område. Battlen blir ofte avgjort av en dommer, men kan også avgjøres av publikum.

==== Locking ====
{{utdypende artikkel|locking}}Locking er en funk-dansestil hvor navnet er basert på konseptet av å låse bevegelsene, som går ut på frysing av en rask bevegelse og «låse» den i en bestemt posisjon, og holde den posisjonen i en kort stund.

==== Popping ====
{{utdypende artikkel|popping}}Popping er en robotlignende dansestil fra 70-tallet, den kommer fra [[California]], og er delinspirert av [[locking]]. 

=== DJ-ing ===
{{utdypende artikkel|Turntablism}}
DJ-ing, eller turntablism, er et av de fire elementene i hiphop-kulturen. En hiphop-DJ (turntablist) bruker to platespillere (typisk Technics 1210) og en battle-mixer som sitt instrument. Han/hun lager «beats» og egne komposisjoner ved å mikse samples fra vinylplater og arbeider oftest sammen med rappere.

En turntablist er ikke en DJ som bare «spiller plater», men en fullblods musiker. Avanserte teknikker («juggling», «scratching», «flares», etcetera) brukes til å lage nyskapende musikk.

=== Beatboxing ===
{{utdypende artikkel|Beatboxing}}

''Beatboxing'', eller ''human beatbox'' (engelsk: ''menneskelig trommemaskin''), er kunsten å skape [[Rytme|rytmer]], lydeffekter og [[musikk]] kun ved å anvende sin egen kropp (i hovedsak munnen).

=== Streetfashion ===
{{utdypende artikkel|Streetwear}}

''Streetwear'', ''streetfashion'' eller ''gate(kles)[[mote]]'', har sitt utgangspunkt i [[surfing|surfermiljøer]] i [[California]], men sterkt influert og inkorporert i hiphop-kulturen utover 1980-tallet.

== Musikksjangeren ==
{{trenger oppdatering}}
{{Infoboks musikksjanger 
| navn                   = Hiphop
| color                  = Brown
| bgcolor                = White
| sjanger_opprinnelse    = [[Soul]]<br /> [[Disco]]<br />[[Funk]]<br /> [[Elektronisk musikk|Elektronisk]]
| kulturisk_opprinnelse  = [[The Bronx|South Bronx]], <br />[[New York City]], <br /> [[USA]]
| instrumenter           = [[Trommer|Trommemaskin]]<br />[[Turntablism|Platespiller]]<br />[[Synthesizer]]<br />[[Sampler]]<br /> [[Beat]]
| popularitet            = 
| sjanger_slektninger    = 
| sjangerliste           = Liste
| undersjangere          = 
[[Alternativ hiphop]] - [[Akustisk hiphop]] - [[Bounce music|Bounce]] - [[Chicano rap]] - [[Chopped and screwed]] - [[Chopper (rap)|Chopper]] - [[Kristen hiphop]] - [[Cloud rap]] - [[Komedie hiphop]] - [[Crunk]] - [[Dirty rap]] - [[Drill musikk|Drill]] - [[East Coast hiphop|East Coast]] - [[Experimental hiphop]] - [[Freestyle rap]] - [[Gangsta rap]] - [[G-funk]] - [[Hardcore hiphop]] - [[Horrorcore]] - [[Indie hiphop]] - [[Instrumental hiphop]] - [[LGBT hiphop]] - [[Memphis rap]] - [[Midwest hiphop|Midwest]] - [[Nerdcore hiphop]] - [[Politisk hip hop]] - [[Pop-rap|Pop rap]] - [[Snap music]] - [[SoundCloud rap]] - [[Southern hiphop|Southern]] - [[Trap musikk (hiphop)|Trap]] - [[Turntablism]] - [[Underground hiphop]] - [[West Coast hiphop|West Coast]]
| krysningsjangere      = 
| regionale_scener       = 
| andre_temaer           = 
}}
Den mest (aner)kjente delen av hiphop-kulturen er helt klart musikken, ikonisert i uttrykket «''two turntables and a microphone''», to platespillene ([[turntablism|DJ-ing]]) og en mikrofon ([[Rapping|rap]]). Men etter hvert som musikken gikk fra gatene og inn i studio ble det vel så korrekt å snakke om en mikrofon og en [[sampler]] og en trommemaskin. Hiphop kan således betegnes som [[elektronisk musikk]], eller [[konkret musikk]], med hovedsakelig bakgrunn i [[funk]].

Den første hiphop-singelen til å slå an på salgslistene var ''Rappers Delight'', gitt ut i 1979 av gruppen [[Sugarhill Gang]]. Og [[Grandmaster Flash and the Furious Five]]s ''The Message'' fra 1982 har flere ganger blitt kåret til den beste hiphop-låten gjennom tidene. Hiphop fikk imidlertid først sitt store kommersielle gjennombrudd som musikksjanger når [[Queens]]-baserte [[Run DMC]] på begynnelsen av 80-tallet tok hiphopen ut av sitt fødested og gjorde stor suksess med sin bruk av [[rock]]-elementer i låtene.

Årene fra slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet regnes imidlertid som ''the golden age'' (den gylne tidsalder) for den kommersielle hiphop-musikken. En viktig aktør var produsent [[Rick Rubin]] og hans New York-baserte plateselskapet Def Jam med stjerneartister som b-boy-ikonet [[LL Cool J]] og tøysenummeret [[Beastie Boys]]. Def Jams [[Public Enemy]], med plater som ''It takes a nation of million to hold us back'', ikke bare innførte et politisk og militant uttrykk i hiphop, men også revolusjonerte måten å bruke [[Sampling (musikk)|sampling]] til å lage lyd[[Collage|collager]] på en måte som satte standarden for en produksjonsteknikk som har definert hiphop og senere strukket seg langt utover sjangerens grenser. For raplyrikkens del fremheves ofte den samtidige [[Rakim]], gjerne i vitenskapelige termer, som oppfinneren av moderne hiphop-[[poesi]].

På slutten av [[80-årene|80-tallet]], vokste også ''gangsta-rap'' frem som en ny og dominerende undersjanger, og bragte betydelig kontrovers til den offentlige scene på grunn av tekstinnholdet. Med stjerneartister som [[Tupac Shakur|2Pac]], samt [[Dr. Dre]] og [[Snoop Dogg|Snoop (Doggy) Dogg]] og deres ''[[The Chronic]]'', ble [[G-Funk|g-funken]] og plateselskapet [[Death Row Records|Death Row]] etablerte [[Los Angeles]] som den nye hiphop-hovedstaden. Den samtidige afrosentriske ''Native Tounge''-bevegelsen på østkysten hadde likevel også stor flernasjonal suksess med artister som [[Popmusikk|pop]]-[[Eklektisisme|eklektikerne]] [[De La Soul]] og [[jazz]][[Kjærlighet|elskerne]] [[A Tribe Called Quest]], i tillegg til [[getto]][[myte|mytikerne]] i [[Wu-Tang Clan]] og sjangerdefinerende artister som [[Gang Starr]] og [[Nasir Jones|Nas]].

Etter å ha levd i skyggen av rapperen fikk hiphop-DJ-en en betydelig «tilbakekomst» fra midten av 1990-tallet, og oftere under merkelappen ''turntablism'' for å markere avstand til personer som kun «setter på plater». Innen popmusikken har dette tatt form av en oppblomstring av instrumental hiphop og annen hiphop-basert musikk uten rap, og ofte i fusjoner med andre sjangere, og i sin tid stemplet som såkalt ''[[trip hop]]''. Trenden har til dels kommet fra [[rock]]-, [[soulmusikk|soul]]- og [[dub]]-orienterte utgangspunkt, som [[Massive Attack]] og [[Portishead]], men i stor grad også fra hiphop-DJ/produsenter som [[DJ Shadow]], DJ Krush og senere DJ Muggs (fra [[Cypress Hill]]), Dan the Automator, Madlib (Beat konducta) og Danger Mouse. Og mens instrumental-hiphopen har gitt opphav til nye breakbeat-baserte sjangre som jungle/[[Drum and bass|drum and bass]], [[big beat]] og annen [[Elektronisk musikk|electronica]], har også rappen på sin side fusjonert til sjangre som [[Nu metal]] og [[techno|tekno]]-rap.

Etter at vestkysten gjorde slutt på New-York-monopolet, har også andre regioner og land bemerket seg flernasjonalt. Stilsjangrene ''Miami bass'' og senere blant annet ''Dirty South'' og ''Crunk'' viser til oppblomstringen av særegen hiphop i de us-amerikanske sørstatene, hvor [[Atlanta]]-baserte [[OutKast]] har gjort seg mest gjeldende på salgslistene rundt om i verden. [[Storbritannia|Britisk]] hiphop, har også flyttet grensene musikalsk sett, først med ''britcore'' og sendere med artister som [[Roots Manuva]] og Dizzee Rascal. [[Frankrike]] er derimot det landet som selger mest hiphop etter USA men – som i de fleste andre land – først og fremst innenlands og i større grad etter klassisk oppskrift, blant de mest flernasjonalt kjente finnes artister som MC Solaar og [[beatboxing|beatbox]]-artistene i Saïan Supa Crew. Franske TTCs ''Bâtards Sensibles'', utgitt i Storbritannia, har blitt hyllet som et av [[2000-årene|00-tallets]] viktigste verk med sin blanding (eller gjenforening) av rapmusikk og [[Elektronisk musikk|elektronisk dansemusikk]], en trend som har preget hele dette tiåret, spesielt gjennom artister som tamilsk-britiske [[M.I.A.]] og hennes produsent [[Diplo]].

=== Undersjangere ===

==== Britcore ====
Britcore er en form for hiphop som stammer fra [[Storbritannia]]. Sjangeren hadde sin storhetstid på 90-tallet og de viktigste ambassadørene var [[Gunshot]], [[Hijack]], [[Silver Bullet]] og [[Blade]]. Til tross for sjangerens navn og eksplisitte link til De britiske øyer så eksisterte britcore da gjerne under navnet «hardcore rap» i Tyskland, Frankrike og Norge etc. Norske hardcore rap artister som gjorde seg bemerket var spesielt [[B.O.L.T. Warhead]] og [[Warlocks]].

==== Gangsta rap ====
{{Hovedartikkel|Gangster rap}}
Gangsta rap er en form for hiphop der tekstene fokuserer på å speile det harde og voldelige livet som utfolder seg i ghettoen på en mest mulig realistisk eller rå, og minst mulig sensurert måte. Formen for hiphop startet på begynnelsen av 1980-tallet.
Ice T og Schoolly D var blant de første gangsta rapperne. Selv om gangsta rap startet tidlig på 80-tallet fikk ikke sjangeren kommersiel suksess før 1987. Eksempel på kjente rappere er [[Eazy-E]], [[Schoolly D]], [[Ice-T]],[[Nasir Jones|Nas]] [[Ice Cube]], [[Snoop Dogg]], [[Tupac Shakur|2Pac]], [[Dr. Dre]], [[The Notorious B.I.G.|Biggie Smalls]] og [[JAY Z]]

==== Alternativ hiphop ====
{{Hovedartikkel|Alternativ hiphop}}
[[Fil:OutKast 2001.jpg|thumb|left|Alternativ bestselger: [[OutKast]] besitter med sin ''Speakerboxxx/The Love Below'' (2003) tidenes mestselgende hiphop-plate, her fra ''One Music Festival'' i 2001]]

Alternativ hiphop, også kalt indie-hiphop, er en form for hiphop der artistene ikke ønsker å tilpasse seg til noen av de tradisjonelle undersjangrene. I stedet blander de sammen forskjellige sjangre. Eksempel på slike rappere er [[De La Soul]], [[Outkast]], [[Atmosphere]], [[Common]], [[Jurassic 5]], [[Gangstarr]], [[Pharoahe Monch]], [[Mos Def]], og [[Aesop Rock]].

==== Grime ====
{{Hovedartikkel|Grime (musikk)}}
Grime er en form for hiphop som stammer fra London, hvor det fortsatt er mest aktivt, fra rundt år 2000. Produksjonene kjennetegnes ofte ved at de har et tempo rundt 140 BPM, har mørke basslinjer og ofte et komplekst sammensatt lydbilde. Eksempel på slike rappere er [[Dizzee Rascal]], [[Newham Generals]] [[Wiley]], [[Lethal Bizzle]], [[Kano (rapper)|Kano]], [[Lady Sovereign]], [[JME]] og [[Skepta]]

==== Pop rap ====
{{Hovedartikkel|Pop rap}}
Pop rap er en form for hiphop med pop-inspirerte tekster. Denne formen for hiphop ble populær fordi den hadde radiovennlige tekster. Eksempel på slike rappere er [[Lil Wayne]], [[Tone Loc]], [[Bow Wow]], [[Mc Hammer]], [[Ice MC]], [[Cam'ron]] og [[50 cent]].

==== Nu metal ====
{{Hovedartikkel|Nu metal}}
Rapcore er en form for hiphop der elementer fra [[metal]] og [[rock]] blir blandet inn. Eksempel på slike artister og rappere er [[Ill Bill]] [[Linkin Park]], [[Rage Against the Machine]], [[Zebrahead]], [[Run DMC]], [[Public Enemy]] [[Cypress Hill]] og [[Korn]]

== Se også ==
* [[Liste over norske hiphop-artister]]

== Litteratur ==
* ''Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap'', av [[Øyvind Holen]], utgitt i 2004 (Oslo) – ISBN 82-430-0342-8.
* ''The Vibe history of hip hop'', redigert av Alan Light, utgitt i 1999 (New York/London) – ISBN 0-609-80503-7 ISBN 0-85965-290-4.
* ''Hip hop Amerika'', av Nelson George, utgitt i 1998 (London) – ISBN 0-14-028022-7 ; norsk oversettelse av Jonas Bjørnebye utgitt for første gang i 2007 (Oslo) – ISBN 978-82-997687-6-4.
* ''Hiphop: Graffiti, rap, breaking, DJ-ing'', av [[Øyvind Holen]], utgitt i 2009 (Oslo) – ISBN 978-82-02-29471-7

== Eksterne lenker ==
* [http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090821/OKULTUR/973426971 Martin Bjørnersen: «Typisk 00-tallet»] {{Wayback|url=http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090821/OKULTUR/973426971 |date=20090828030922 }}, artikkel i [[Morgenbladet]], opprinnelig publisert 31. juli 2009]
* [https://web.archive.org/web/20121101050543/http://web.reeltime.no/prosjektgenerator/forsiden/frontend/main.asp?pid=5628&m=26752 Hiphop: Om sjangeren og de viktigste artistene], internettside om hiphop-musikk i USA og Norge.
* [http://oyvindholen.wordpress.com/norsk-hiphop-leksikon/ Norsk hiphop-leksikon], lenkesamling til artikler av Øyvind Holen på [[Rockipedia]].
*{{citation|ref=harv|title=Norsk Hiphop i 30 År|date=2014|last1=Frogner|first1=Alexander|publisher=wimp|url=http://magazine.wimp.no/2014/11/norsk-hiphop-30-ar/|accessdate=24-10-2016|url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20161025053158/http://magazine.wimp.no/2014/11/norsk-hiphop-30-ar/|archivedate=2016-10-25| tittel=Norsk hiphop 30 år|besøksdato=2024-10-20}} {{Wayback|url=http://magazine.wimp.no/2014/11/norsk-hiphop-30-ar/ |date=20161025053158 }}
*{{kilde avis|ref=harv|tittel=1956 – et av de mest bemerkelsesverdige åra i det 20. århundre|dato=2016-06-29|forfatter=Jan-Erik Smilden| avis=Dagbladet| url=http://www.dagbladet.no/2016/06/29/kultur/pluss/1956/44596500/|besøksdato=2016-10-24}}

{{Hiphop}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hiphop| ]]
[[Kategori:Elektronisk musikk]]
[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Mote]]
[[Kategori:Dans]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Musikksjangre]]