Redigerer Hilmar Stigum

{{infoboks biografi}}
'''Hilmar Eliseius Stigum''' (1897&ndash;1976) var en [[Norge|norsk]] [[etnologi|etnolog]]. 

Han var [[konservator]] ved [[Norsk Folkemuseum]] fra 1928 til 1967, [[professor]] II ved Historisk-filosofisk fakultet ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1961, der han underviste i faget [[folkelivsgransking]] eller [[etnologi]], i nært samarbeid med professor [[Knut Kolsrud]].

== Liv og virke ==

Stigum var født på [[Meløy]] i Nordland, og oppvokst ved [[Steinkjer]]. Hans far var [[skredder]], og han hadde derfor førstehånds kunnskap om [[håndverk]]sforholdene i det førindustrielle bygdesamfunnet. Han fikk opplæring som skredder av sin far og han var i [[fotograf]]lære før han gikk på [[Sund folkehøgskole]]. 24 år gammel tok han [[examen artium]] på latinlinjen på [[Grimelands skole]] i hovedstaden. I 1928 tok han magistergrad i historie ved Universitetet i Oslo. Samme år ble han knyttet til Norsk Folkemuseum som [[amanuensis]], ni år senere rykket han opp til konservator. Hilmar Stigum valgte å kalle seg ''etnolog'', og var den første i Norge som brukte denne fagbetegnelsen. 

[[Håndverk]] og [[bondekultur]] ble de to emnene som Stigum konsentrerte sine undersøkelser og sin formidling omkring. Stigums forfatterskap innen disse emnene er i dag en uunnværlig referanseramme. Han hadde på folkemuseet ansvar for [[Norsk landbruksmuseum]] og [[Norsk etnologisk gransking]], og fra 1946 fikk han ansvar for oppbyggingen av friluftsmuseet. 

Hilmar Stigum har skrevet en rekke artikler og bøker innen håndverk, byggeskikk og jordbruk. Et par viktige teoretiske artikler har han også forfattet.

Stigums bidrag til bokverket ''[[Norsk kulturhistorie]]'' (1938–1939) og nyutgivelsen av ''[[Vår gamle bondekultur]]'' (1951–1952) er hovedverk innen faglitteraturen om dette tema. [[Folkloristikk|Folkloristen]] [[Kristofer Visted]] hadde alene forfattet og utgitt første utgave av ''Vår gamle bondekultur''. Hilmar Stigum utvidet og omarbeidet dette bokverket som både ble populært og kom på pensumlisten i faget folkelivsgransking. Stigums bidrag til ''[[Det norske håndverks historie]]'' (1936) er også et hovedverk. 

{{Sitat|[Stigum er]...en mann som tviler på mye, men tror på dette: at alt nytt på kulturens område begynner med at noe skjer i et menneskes sinn, og det har mulighet for spredning bare i den utstrekning andre sinn er parat til å ta imot det. Å følge denne prosess og analysere den og tyde den, det er etnologiens egentlige oppgave. Med et uttrykk han har hentet hos Sigurd Erixon, kaller had det i et av sine sentrale essay: ''The Study of Man''|[[Reidar Kjellberg]]: Hilmar Stigum. Minnetale i [[Det norske videnskaps-akademi]]. Det norske videnskaps-akademis årbok 1977}}

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Reidar Kjellberg]]: ''Hilmar Stigum''. Minnetale i [[Det norske videnskaps-akademi]]. Det norske videnskaps-akademis årbok 1977.

== Litteratur ==
* {{Bibsys|Stigum, Hilmar}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-nf_arkiv000000002062 Hilmar Stigums arkiv] på Norsk Folkemuseum


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stigum, Hilmar}}
[[Kategori:Norske etnologer]]
[[Kategori:Norske museumsfolk]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Håndverkshistorikere]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Personer fra Meløy kommune]]