Redigerer Hildur Hølvold

{{Infoboks biografi
 | navn = Hildur Hølvold
 | ektefelle = [[Gotfred Johan Hølvold]]
 | nasjonalitet = [[Norge|Norsk]]
 }}
'''Hildur Hølvold''' (født [[28. september]] [[1909]] i [[Vardø]], død [[5. september]] [[2002]]) var en av de norske stemmene i [[Radio Moskva]] under den [[andre verdenskrig]]. Hun var gift med [[Gotfred Johan Hølvold]], en av [[Norges Kommunistiske parti|NKP]]s mest sentrale tillitsmenn og stortingsrepresentant etter krigen.

Hun var datter av Anna Berntsen fra Vardø og Hans Berg Berntsen, en fisker fra Vaagen i [[Lofoten]].<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036972004026 Folketelling 1910 for 2002 Vardø kjøpstad]</ref> Hun fikk først navnet Hildur Berntsen, senere brukte familien og Hildur etternavnet Berg<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/c6510eb7-ec11-497d-b0a1-a3a2222a8663 Foreldrenes gravstein] i [[Slekt og Data Gravminnebasen]]</ref> - til hun giftet seg og fikk mannens navn Hølvold.

Da krigen kom til Norge var mannen en av de fremste og mest kjente NKP-tillitsmenn i landet. Han hadde vært redaktør i NKP-avisene  ''[[Finnmark Fremtid]]'' og ''[[Nordlands Arbeiderblad]]'', hadde bakgrunn fra [[Lenin-skolen]] i [[Moskva]] på 1930-tallet og var i realiteten en betrodd [[Komintern]]-mann. Da de tyske okkupantene rykket inn i landet var famlien utsatt. Liksom flere andre sentrale NKP-ere i Nord-Norge besluttet de tidlig på høsten 1940 å dra østover og søke tilflukt i [[Sovjet]]. 

== Flyktning i Sovjet ==
På flukten fikk Hølvold-familien og deres to små barn følge av Hildurs bror [[Gunnar Berg (norsk partisan)|Gunnar Berg]] og kona hans [[Solveig Berg]]. I slutten av august ble flyktningene satt i land på [[Fiskerhalvøya]] i [[Sovjet]]. Det sovjetiske grensepolitiet fengslet ofte folk som kom, og behandlet dem i utgangspunktet som potensielle spioner. Gotfred Hølvolds posisjon som en betrodd NKP- og Komintern-mann bidro sannsynligvis til at hans flyktningegruppe fikk en blidere mottagelse. Nordmennene ble snart fraktet sørover, og bosatt i et jordbrukskollektiv ved tettstedet [[Apatity]] om lag midt på [[Kolahalvøya]]. Der ble det etablert en «norsk koloni», som etter hvert var på vel 70 personer. Der levde de i heller kummerlige kår, og livet ble neppe lettere for Hildur da hun fødte familiens tredje barn, en liten jente.<ref>Side 78. [[Morten Jentoft]]: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Etter ankomsten til Sovjet forlot Gunnar Berg gruppa for å bli partisan. På oppdrag for [[Den røde armé]]s etterretningstjeneste reiste han tilbake til Norge og døde i kamp med tyske styrker. Krigsenken Solveig og Hølvold-familien fulgte i 1941 resten av den norske kolonien, da de i august-september forlot Apatity for å bosette seg i [[Sjadrinsk]], lenger fra fronten.<ref>Side 76. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref> Gotfred Hølvolds posisjon og innsats bidro til at flyktningene kom fram, og overlevde, i den kalde, kaotiske første sovjetiske krigsvinteren. Han trengtes imidlertid til Komintern-oppgaver, og måtte derfor forlate familien i 1942. Hildur ble alene om å sikre livet for seg og de tre ungene.

== Radio Moskva ==
I 1943 flyttet også hun, ungene og Solveig Berg til [[Ufa (by)|Ufa]] og Komintern-hovedkvarteret. Her ble hun for første gang dratt inn i studio og involvert i [[Radio Moskva]]s norske sendinger. Senere flyttet hun til Moskva, og jobbet som oppleser i Radio Moskva sammen med blant andre mannen Gotfred, Solveig Berg, Jelena Aspås, [[Leonard Aspås]], [[Anna Dalland]], [[Gilbert Furubotn]], [[Håkon Sneve]] og [[Håkon Kahrs Sund]].

Hun jobbet også som lærer i norsk på krigsinstituttet for fremmedspråk. For innsatsen i Moskva fikk trebarnsmoren godt skussmål: «Hildur Hølvold er en kvinne som ikke løper hjem eller lar seg stoppe av vanskeligheter», oppsummerte den danske Komintern-medarbeideren Georg «Moltke» Laursen.<ref>Side 79. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Da Hildor Hølvold og familien sensommeren 1945 kunne vende tilbake til Norge fikk hun med seg en god attest fra de sovjetiske arbeidsgiverne. Hun fikk ros for sitt arbeid for Sovjetunionen.<ref>Side 96. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

== Tilbake i Norge ==
Før krigen hadde NKP-familien tilhørt en politisk utgruppe, nesten utradert i det parlamentariske bildet. Nå var situasjonen en annen. De kom hjem til et kommunevalg der NKP opplevde rene valgskredet i [[Sør-Varanger]], og fikk mer enn 35 prosent av stemmene. Brått ble hun ordfører-frue i [[Kirkenes]]. Men byen lå i ruiner, og verken verv eller titler medførte noe liv på solsiden. Hildur og ungene måtte bo hos slektninger ved Bjørnsund i [[Pasvikdalen]], mannen sov på jernseng i det primitive ordførerkontoret. Med kommunistisk nøysomhet unnlot han å bruke ordførerposisjonen til å sikre seg husvære. Hildur Hølvold måtte til slutt sette ned foten for å få ham til å ta imot tilbudet om kommunal bolig til familien.<ref>Side 108-109. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Ved valget i 1953 ble hun også parlamentariker-hustru, da mannen fikk plass som NKP-representant på [[Stortinget]]. Han mistet plassen ved neste valg, men var fortsatt politisk aktiv i lokalsamfunnet, mellom 1947 og 1955 og igjen mellom 1959 og 1963 var han medlem av kommunestyret, og mellom 1945 og 1953 formann for både Kirkenes og Øst-Finnmark NKP.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hølvold, Hildur}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:NKP-politikere i Finnmark]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Vardø kommune]]