Redigerer Hildebrandslied

[[Fil:Hildebrandslied1.jpg|thumb|Del 1.]]
'''''Hildebrandslied''''' («Hildebrandssang») er et [[helt|heroisk]] [[dikt]] på 68 verselinjer, nedskrevet på [[gammelhøytysk]] med [[bokstavrim]] på 830-tallet, etter en langt eldre, muntlig overlevering.<ref>[[Tore Janson]]: ''Germanerne'' (s. 150), forlaget Pax, Oslo 2014, {{ISBN|978-82-530-3637-3}}</ref> Diktet er en av det eldste kjente [[tekst]]ene på tysk.

Diktet beretter om det tragiske oppgjøret der far og sønn møtes i kamp, der sønnen ikke gjenkjenner sin far. Det kan ha [[Langobarder|langobardisk]] opprinnelse, mens den nåværende versjonen skyldes at det ble nedskrevet i eller ved [[Fulda]].<ref>«...''it may well have been Langobardic and that its present form may be due to its having been copied at or near Fulda''», hentet fra: [https://web.archive.org/web/20150313125657/http://www3.nd.edu/~gantho/anth1-163/Hildebrandslied13-20.html ''Old High German Literature ~750-1050'',] arkivert i ''[[Wayback Machine]]</ref> Som eneste verk av sin art står  Hildebrandssangen sentralt i i germansk [[middelalderen|middelalderlig]] språk- og [[litteraturvitenskap]]. De første vitenskapelige redaktører av den bevarte teksten var [[Jacob Grimm|Jacob]] og [[Wilhelm Grimm]].

== Håndskriftet ==
Diktet ble funnet nedskrevet inni omslaget av et religiøst verk som oppbevares i universitetsbiblioteket i [[Kassel]]. To [[kopist|skrivere]] har kopiert det i [[kloster]]et i Fulda mellom 830 og 840, muligvis som skriveøvelse, på den siste og deretter den første ubeskrevne siden av et bind som tilhørte [[abbed]] Hrabanus Maurus (død i 856).<ref>[http://bestiary.ca/prisources/psdetail1179.htm ''Medieval Bestiary'': «Hrabanus Maurus»]</ref> Under [[andre verdenskrig]] ble de beskrevne bladene stjålet, og bare det ene returnert til Kassel. Heldigvis fantes diktet i mange kopier. ''Hildebrandslied'' er viktig som eneste eksempel på en [[genre]] som har vært utbredt blant [[germaner]]ne: Et kort [[heltedikt]]. Disse var fullstendige diktverker, muntlig overlevert, og formet slik at de ikke kan føyes sammen til et episk verk som [[Beowulfkvadet]] eller [[Nibelungenlied]]. Selv om deler av begynnelsen og siste delen mangler, kan Hildebrandssangen ikke vært stort lenger enn 100 linjer. Med få ord berettes en episode fra sagnkretsen om Didrik av [[Bern]], om Hildebrand som oppdager at han har stilt til [[duell|tvekamp]] mot sin egen sønn Hadubrand. Hildebrand er bundet av lojalitet til sin herre, men prøver å avverge kampen uten å røpe hvem han er. Dessverre er den bevarte teksten nedtegnet av en skriver som ikke forstod [[dialekt]]en han skrev av etter. Diktet er derfor nedtegnet i et røre av dialekter, og noen linjer rent uleselige.<ref>[https://web.archive.org/web/20150313125657/http://www3.nd.edu/~gantho/anth1-163/Hildebrandslied13-20.html ''Old High German Literature ~750-1050'', arkivert i ''Wayback Machine]</ref>

Teksten står spredt på to forskjellige sider i en bok som inneholder de to [[bibel]]ske tekstene ''Sapienta salomonis'' («Salomons visdom») og ''Jesus Sirak'' på [[latin]], og Hildebrandslied står på omslagets første og siste side. Diktet er skrevet ned i en gammelsaksisk/[[Bayern|bayersk]] språkform med innslag av typisk [[angelsaksisk]]e former. De [[høytysk]]talende munkene i Fulda har trolig skrevet av etter et eldre forelegg på [[lavtysk]].<ref>Haarberg, Jon et al.: ''Verdens litteratur: Den vestlige tradisjon.'' Oslo 2007. Side 146.</ref>

Den første vitenskapelige utgaven av Hildebrandslied ble utgitt av [[brødrene Grimm]] i 1812.

Håndskriftet befant seg etter 1945 ei tid som [[krigsbytte]] i USA, der uforsiktige [[antikvar]]er skilte den ene siden fra resten av skriftet. Først i [[1972]] kom den forsvunne siden tilbake.
[[Fil:Hildebrandslied2.jpg|thumb|Del 2.]]
==Innhold==
Hildebrandslied er det eneste bevarte [[Edda|germanske heltediktet]] på tysk fra tidlig middelalder. Fragmentet gjengir hovedsakelig en dialog mellom Didriks våpenmester Hildebrand og hans sønn Hadubrand. Da Hildebrand fulgte med Didrik på flukten østover fra [[Odoaker]], forlot han sin kone og en nyfødt sønn. Når han etter tretti år vender tilbake, møtes han av en ung kriger som utfordrer han til [[holmgang]]. Når Hildebrand før kampen spør om krigerens navn, oppdager han at dette er hans egen sønn. Han prøver da å forhindre kampen, men Hadubrand tar det bare som et tegn på den gamle mannens feighet. Kampen begynner, og [[spyd]]ene faller i skurer mot skjoldene. Så griper krigerne til [[øks]], og hogger skjoldene i småbiter. 

Her slutter fragmentet, og vi får ikke vite hvordan kampen ender. I ''[[Ásmundar saga kappabana|Åsmunds saga]]'' er det imidlertid referert til samme opptrinnet, og der levnes det liten tvil om at kampen får et fatalt utfall for Hadubrand. I ''[[Didrikssagaen]]'' fra 1200-tallet og i det såkalte ''Yngre Hildebrandslied'', ei tysk [[folkevise]] bevart i flere versjoner fra 1400- til 1600-tallet, blir Hadubrand beseiret, men overlever og erkjenner at han har kjempet mot sin egen far.

Historisk kan handlingen føres tilbake til 400-tallet, da Odoaker – som var blitt keiser i det [[vestromerske rike]] i [[476]] – kjempet mot goterkongen [[Teoderik den store]]. I germansk sagnverden kalles Teoderik for Didrik av Bern.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Faksimile ===
*Hanns Fischer: ''Schrifttafeln zum althochdeutschen Lesebuch'', Tübingen 1966 ISBN 3-484-10008-7
*Präsident der Universität Kassel (Hrsg.): ''Das Hildebrandlied – Faksimile der Kasseler Handschrift mit einer Einführung von Hartmut Broszinski''. Kassel 2004, ISBN 3-89958-008-7

=== Andre utgaver===
*Elias von Steinmeyer: ''Die kleineren althochdeutschen Sprachdenkmäler'', Berlin 1916
*[[Wilhelm Braune]], Ernst A. Ebbinghaus: ''Althochdeutsches Lesebuch''. Tübingen 1994 ISBN 3-484-10708-1
*Horst Dieter Schlosser: ''Althochdeutsche Literatur''. Berlin 2004 ISBN 3-503-07903-3

=== Bibliografi ===
*Helmich van der Kolk: ''Das Hildebrandslied'', Amsterdam 1967
*''Verfasserlexikon. Die deutsche Literatur des Mittelalters'', Berlin/New York 1981, ISBN 3-11-008778-2
*Hans Heinrich Meier: ''Die Schlacht im 'Hildebrandslied'<nowiki></nowiki>'', i: Zeitschrift für deutsches Altertum Band 119, 1990, Side 127-138
*Opritsa D. Popa: ''Bibliophiles and bibliothieves : the search for the Hildebrandslied and the Willehalm Codex''. Berlin 2003. ISBN 3-11-017730-7

== Eksterne lenker ==
{{Wikisource-de|Hildebrandslied}}
* [http://iasl.uni-muenchen.de/rezensio/liste/Graf3110177307_868.html Om handskriftets skjebne i USA] (tysk)

{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske dikt]]
[[Kategori:Bøker|Hildebrandslied]]
[[Kategori:Middelalderen|Hildebrandslied]]