Redigerer Hikikomori

'''''Hikikomori''''' (ひきこもり eller 引き籠もり''hikikomori'', bokstavelig «å trekke innover, å være innesperret», dvs., «akutt sosial tilbaketrekning») er en japansk term som blir brukt om fenomenet der tilbaketrukne ungdommer eller unge voksne velger bort et sosialt liv, ofte med en hensikt om å isolere seg fullstendig fra samfunnet. Termen hikikomori refererer både til det sosiologiske fenomenet og folk som inngår i denne samfunnsgruppen.

==Definisjon==
Det japanske Helse-, arbeids- og velferdsdepartamentet definerer ''hikikomori'' som en person som nekter å forlate sin bolig på en periode over seks måneder, og dermed isolerer seg fullstendig fra samfunnet.<ref>Itou, Junichirou. 2003. ''Shakaiteki Hikikomori Wo Meguru Tiiki Seisin Hoken Katudou No Guide-line (Guideline on Mental Health Activities in Communities for Social Withdrawal)." Tokyo: Ministry of Health, Labor, and Welfare.</ref> Psykiateren Tamaki Saito definerer «hikikomori» som «en tilstand som er blitt et vesentlig problem i slutten av tjueårene, og som innebærer en total isolasjon fra samfunnet i seks måneder eller mer, men som fremdeles ikke kan knyttes til et primært psykologisk problem.»<ref>[[Tamaki Saitō|Saitō, Tamaki]]. 2012. ''Social Withdrawal: Adolescence without End.'' Trans. [[Jeffrey Angles]]. Minneapolis: University of Minnesota Press.</ref> Nylig har forskere foreslått seks spesifikke kriterier som må oppfylles for å «diagnostisere» ''hikikomori:'' 1) å tilbringe mesteparten av tiden sin i hjemlig isolasjon, 2) tydelig og bastant unnvikelse av sosial omgang, 3) symptomer som i stor grad forstyrrer ens normale rutiner, funksjon i arbeidslivet (eller akademia), eller sosiale aktiviter og forhold, 4) oppfatning av  den isolerte som egosyntonisk,{{klargjør}} 5) isolasjonen må ha foregått i over seks måneder, og 6) fravær av andre mentale forstyrrelser som kan forårsake isolasjonen.<ref>Teo, Alan R and Albert Gaw. 2010. ''Hikikomori, a Japanese Culture-Bound Syndrome of Social Withdrawal? A Proposal for DSM-5." Journal of Nervous and Mental Disease 198(6): 444-449.</ref>

==Typiske trekk==
Selv om mange føler et visst press fra samfunnet de lever i, er det bare ''hikikomori'' som reagerer på en måte som gjør at de isolerer seg fullstendig. I noen tilfeller låser de seg selv inne på rommet sitt, i leiligheten eller huset sitt over lengre perioder; opptil flere år er ikke uvanlig.<ref>Teo, Alan R. 2012. ''Social isolation associated with depression: A case report of hikikomori." International Journal of Social Psychiatry.</ref> Svært få av dem har venner, ettersom det naturlig nok ikke er mulig å opprettholde noen forhold i denne tilstanden. ''Hikikomori'' favoriserer innendørsaktiviter, men i noen tilfeller vil noen våge å gå utenfor huset.<ref>{{kilde www|url=http://vickery.dk/hikikomori |tittel=School System and school refusal in Japan |besøksdato=2007-08-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050208025913/http://vickery.dk/hikikomori |arkivdato=2005-02-08 }}</ref> Tilbaketrekningen fra samfunnet begynner gradvis. En ''hikikomori'' fremstår gjerne som ulykkelig, usikker, sjenert og mindre pratsom.

==Utbredelse==
Graden av fenomenet varierer mellom de individuelle tilfellene, og i de mest ekstreme forekomstene holder noen personer seg i isolasjon i flere år, til og med tiår. Ofte begynner ''hikikomori'' med et underliggende problem som skolenekting (Futōkō, 不登校). Helse-, arbeids- og velferdsdepartamentet har anslått at det finnes rundt {{formatnum:3600000}} tilfeller av ''hikikomori'' i Japan,<ref>[http://www.sankakucomplex.com/2010/02/06/japan-has-3600000-hikikomori/ ''Sankaku Complex:'' “Japan Has 3,600,000 Hikikomori”]</ref> og at rundt én tredjedel av dem er 30 år eller eldre. Ifølge regjeringens statistikk fra 2010 finnes det imidlertid {{formatnum:700000}} personer som er ''hikikomori.'' Gjennomsnittsalderen er 31 år.<ref name=JT>{{cite web|last=Hoffman|first=Michael|title=Nonprofits in Japan help 'shut-ins' get out into the open|url=http://www.japantimes.co.jp/text/fd20111009bj.html|work=The Japan Times Online|publisher=[[The Japan Times]]|accessdate=21. oktober 2011|archive-date=2011-10-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20111020184110/http://www.japantimes.co.jp/text/fd20111009bj.html|url-status=yes}}</ref> Disse tallene varierer stort fra ekspert til ekspert. Hikikomori som er rundt 40 år og har vært tilbaketrukket i mer enn 20 år blir gjerne referert til som den «første generasjonen», og det er en økende bekymring rundt deres gjenintegrering i samfunnet. Dette blir kalt «2030-problemet» med tanke på den tiden da disse personene er i 60-årene og mister foreldrene sine.<ref name=JT/> I tillegg anslår regjeringen at 1,55 millioner personer i Japan er på grensen til å bli ''hikikomori.''<ref name=JT/> Tamaki Saito anslo først at antallet ''hikikomori'' lå på rundt én million tilfeller i Japan, men når man tar i betraktning at unge voksne blir gjemt vekk av sine foreldre, er det vanskelig å frembringe et nøyaktig estimat.<ref>Saitō, Tamaki. 1998. ''Hikikomori kyūshutsu manyuaru'' (How to Rescue Your Child from "Hikikomori"). Tokyo: PHP Kenkyūjo.</ref>

I USA og Frankrike er det oppstått et fenomen som har alle karakteristikkene som kan knyttes til ''hikikomori.''<ref>"Des cas d'hikikomori en France", Le Monde, Vitenskap- og teknologiseksjonen, s. 3, 9, juni 2012</ref>

==Opphavsteorier==
===Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser og autismespekterforstyrrelser===
''Hikikomori'' har likhetstrekk med den sosiale tilbaketrekningen man finner hos personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, en gruppe med forstyrrelser som inkluderer [[Aspergers syndrom]], [[atypisk autisme]] og «[[autisme]]».{{Trenger referanse}} Dette har ført til at noen psykiatere har fremlagt hypotesen at de som lider av ''hikikomori'' kan være påvirket av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser og andre forstyrrelser som kan påvirke sosial integrering, men at deres lidelse skiller seg fra en vestlig definisjon grunnet et sosialt og kulturelt press som er unikt for Japan.<ref>Kary, T., [http://psychologytoday.com/articles/pto-2550.html Total Eclipse of the Son: Why are millions of Japanese youths hiding from friends and family?], ''[[Psychology Today Magazine]]'', Jan/Feb 2003</ref> Suwa og Hara (2007) oppdaget at 5 av 27 tilfeller av ''hikikomori'' hadde en høyfunksjonell gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og de brukte en vignett{{klargjør}} til å illustrere forskjellen mellom primær hikikomori (uten noen åpenbar mental forstyrrelse) og hikikomori med høyfunksjonell gjennomgripende utviklingsforstyrrelse; der 10 av 27 hadde primær hikikomori.<ref name=Suwa&Koichi>{{Cite journal
 |issn        = 1349-7863
 |volume      = 3
 |pages       = 94–101
 |last        = Suwa
 |first       = Mami
 |coauthors   = Koichi Hara
 |title       = ‘Hikikomori’among Young Adults in Japan : The importance of differential diagnosis between primary Hikikomori and Hikikomori with High-functioning Pervasive Developmental Disorders.
 |journal     = 医療福祉研究 (Medical and Welfare Research)
 |date        = 2007-03-01
 |url         = http://aska-r.aasa.ac.jp/dspace/bitstream/10638/956/1/0026-003-200703-094-101.pdf
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20130929091438/http://aska-r.aasa.ac.jp/dspace/bitstream/10638/956/1/0026-003-200703-094-101.pdf
 |archivedate = 2013-09-29
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2012-12-18
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20130929091438/http://aska-r.aasa.ac.jp/dspace/bitstream/10638/956/1/0026-003-200703-094-101.pdf
 |arkivdato   = 2013-09-29
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://aska-r.aasa.ac.jp/dspace/bitstream/10638/956/1/0026-003-200703-094-101.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-08 |arkiv-dato=2013-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130929091438/http://aska-r.aasa.ac.jp/dspace/bitstream/10638/956/1/0026-003-200703-094-101.pdf |url-status=unfit }}</ref>

Ifølge [[Michael Zielenziger]]s bok ''Shutting out the Sun: How Japan Created its Own Lost Generation'' er fenomenet mer likt [[posttraumatisk stresslidelse]].{{Trenger referanse}} Forfatteren hevder at hikikomori som ble intervjuet til boken hadde oppdaget en uavhengig tankegang og et selvbilde som det japanske samfunnet ikke kunne imøtekomme.{{Trenger referanse}}

Fenomenet kan også knyttes til begrep som «[[engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse]]», «[[schizoid personlighetsforstyrrelse]]» og «[[sosial fobi]]».

===Sosial og kulturell påvirkning===
Fenomenet blir ofte referert til som et sosialt problem i den japanske diskursen, men ''hikikomori'' kan skyldes flere mulige medvirkende faktorer.

Akutt sosial tilbaketrekning i Japan berører kvinner og menn i like stor grad, fordi sosiale forventninger varierer fra kjønn, men de mest hyppig rapporterte tilfellene innebærer ofte en familie i den øvre middelklassen der den eldste sønnen nekter å forlate hjemmet. Mange av disse tilfellene har ofte rot i en serie med sosiale eller akademiske nederlag.

I boken ''The Anatomy of Dependence'' (Tokyo: Kodansha, 1973, oversatt av John Bester), identifiserer [[Takeo Doi]] symptomene rundt hikikomori, og forklarer at utbredelsen har hatt grobunn i den japanske psykologiske termen ''amae'' (som i den [[freud]]ianske idéen om forholdet mellom mor og barn).{{Trenger referanse}} Unge voksne føler seg overveldet av det moderne japanske samfunnet, eller ute av stand til å innfri deres forventede sosiale roller fordi de ikke har utviklet sitt «sanne jeg» og en «offentlig fasade» som kreves for å takle voksenlivet, også kjent som ''honne'' og ''tatemae'' (på japansk).

Det viktigste poenget rundt diskusjonen om hikikomori ligger rundt utviklingen fra ungdom til det ansvarlige voksenlivet fullt av forventninger. Det er tegn på at moderne samfunn som Japan ikke har tilstrekkelig med forberedelse til voksenlivet, og det største fokuset ligger på at ungdommen skal bli suksessfulle og føre videre det deres overordnede har bygget opp. I tillegg har kulturen et sterkt fokus på kompleks sosial oppførsel tilpasset ulike situasjoner og rigide hierarki, noe som fører til et potensielt fryktinngytende sett med forventninger rettet mot ungdommen.<ref>Rohlen, Thomas P. 1989. "Order in Japanese Society: Attachment, Authority, and Routine." Journal of Japanese Studies. Society for Japanese Studies: Vol. 15, No. 1.</ref>

Generelt sett kan utbredelsen av hikikomori-tendenser i Japan skyldes tre viktige punkt:
#Middelklasse velstanden i et post-industrialistisk samfunn som Japan tillater foreldre å støtte sine barn økonomiske over lang tid. I familier med lavere inntekt forekommer ikke hikikomori fordi barn som unngår sosial kontakt blir tvunget til å støtte familien ved å jobbe.<ref>Kudō, Sadatsugu and Saitō, Tamaki. September 2001. Argument! Hikikomori. Tokyo: Studio Pot. Shuppan.　工藤　定次(著),斎藤　環(著),「永冨奈津恵」。「激論!ひきこもり」東京：ポット出版、９月、２００１。「ISBN 4939015378」</ref>
#Foreldrenes uoppmerksomhet klarer ikke å identifisere tilbaketrekkingen før det er for sent.<ref>Kudō, Sadatsugu. October 2001. Hey Hikikomori! It's Time, Let's Go Out. Tokyo: Studio Pot. Ed.,Tokyo: Pot Shuppan.　工藤 定次 (著), スタジオポット(著)。「おーぃ、ひきこもり そろそろ外へ出てみようぜ—タメ塾の本」。出版社:ポット出版、１０月、２００１。「ISBN 493901510」</ref>
#Et tiår med flate økonomiske indikatorer og et varierende jobbmarked gjør at det eksisterende systemet som krever årevis med skolering for elitejobber virker som et meningsløst strev for mange.<ref>Okano, Kaori and Motonori Tsuchiya. 1999. "Education in Contemporary Japan: Inequality and Diversity." Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press.</ref> Fedrene i det japanske samfunnet i dag nyter godene av en livsvarig stilling i et stort firma, men de som er på vei ut i jobbmarkedet får ikke noen slike garantier nå lenger.<ref>“White Paper on Labour and Economy 2006: Diversification of Employment and Working Life.” 2006. Provisional Translation by Japan Institute for Labour Policy and Training (JILPT). Japanese Ministry of Health, Labour, and Welfare.</ref> Den unge generasjonen i Japan mistenker dermed at systemet som ble lagd for deres besteforeldre og fedre ikke lenger fungerer i praksis,<ref>Matthews, Gordon, and Bruce White. 2004. Japan's Changing Generations: are young people creating a new society? London: Routledge Courzon.</ref> og dette fører igjen til at flere ikke finner mål eller mening med livet. Dette gjør visse personer mer belastet for å bli tilbaketrukket.

====Det japanske utdanningsystemet====
Det japanske utdanningssystemet, like de man finner i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[Singapore]] og [[Sør-Korea]], stiller store krav til ungdommen. Et stort antall forventninger, et høyt fokus på konkurranse, og det rigide fokuset på å pugge fakta med den hensikt å stå på inngangseksamener til videre utdanning skaper et enormt stressnivå. Utdanningssystemets rot i konfusianske verdier om samfunnet blir fremdeles sett på som en viktig del av samfunnets generelle produktivitet og suksess.<ref>Rohlen, Thomas P. 1992. "Learning: The Mobilization of Knowledge in the Japanese Political Economy." The Political Economy of Japan. Volume 3: Cultural and Social Dynamics. Kumon, Sumpei and Henry Rosovsky (eds.). Stanford, CA: Stanford university Press, 321-363.</ref>

I denne sosiale rammen blir studenter i stor grad utsatt for et enormt press, både fra sine foreldre og fra samfunnet, med den hensikt å tilpasse seg samfunnets doktriner.<ref>Rohlen, Thomas P. 1996. Building Character. In Teaching and Learning in Japan. Rohlen, Thomas P, and Gerald K. Le Tendre (eds.). Cambridge, U.K.: Cambiridge university Press, 50-74.</ref> Nekting av disse doktrinene blant japansk ungdom har ført til hikikomori, freeter, NEET (Not currently engaged in Employment, Education or Training) og parasite singles.

På begynnelsen av 60-tallet begynte presset på ungdommen å forekomme tidligere i livet deres, noen ganger ble det press allerede før påbegynt skolegang, der små barn måtte konkurrere i inngangseksamener for å komme inn på den beste førskolen. Dette ble sagt for å forberede barna til inngangseksamenen til den beste barnehagen, som igjen krevde at de måtte ta en inngangseksamen for å komme inn på de beste grunnskolene, osv., og til slutt for å komme inn på det beste universitetet.<ref>White, Merry. 1987. The Japanese Educational Challenge. New York, N.Y.: The Free Press.</ref> Mange unge voksne tar ett år fri bare for å forberede seg til disse eksamenene, disse blir populært kalt ''ronin'' (å være «uten mester»).<ref>Tsukada, Mamoru. 1991. Yobiko Life: A Study of the Legitimation Process of Social Stratification in Japan. Berkeley: University of California.</ref> Prestisjeuniversitetene har de vanskeligste inngangseksamenene, og [[Universitetet i Tokyo]] har den vanskeligste.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=Fox9YR80V7sC&pg=PA216&lpg=PA216&dq=university+of+tokyo+%22most+difficult+to+enter%22&source=bl&ots=30ud7W_isT&sig=y74oQB7d3r8JCWn64TkSao5ncTw&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjpv-ndkYLYAhXGzLwKHeY4BSsQ6AEIJzAA#v=onepage&q=university%20of%20tokyo%20%22most%20difficult%20to%20enter%22&f=false|tittel=Japan|etternavn=Ellington|fornavn=Lucien|dato=2009|utgiver=ABC-CLIO|isbn=9781598841626|språk=en}}</ref>

Siden 1996 har det japanske Utdanningsdepartementet grepet tak i det økende presset på ungdommen, de har prøvd å skape en mindre stressende hverdag ved å redusere antallet skoledager i uken fra seks til fem, fjerne to fag fra planen, og ved å generelt sett tilpasse læreplanen etter en vestlig modell. Dette stopper derimot ikke japanske foreldre fra å sende barna sine på såkalte juku, private puggeskoler som skal forsikre at barna oppnår best mulig resultat.

Etter å ha blitt uteksaminert fra videregående skole eller universitetet, har japansk ungdom en tendens til å møte et veldig tøft jobbmarked, og de fleste ender som regel opp med deltidsjobber med liten inntekt.<ref>Yoshimoto, K, and Japan Institute of Labor. 1996. "High School and Initial Career of Graduates." JIL Report No. 89.</ref>{{Bedre kilde}}
En annen kilde til press er fra deres medstudenter, som kan trakassere eller mobbe studenter av flere grunner, inkludert utseende, velstand, hvordan man yter akademisk eller atletisk. Noen har blitt straffet for å mobbe andre, noe som bringer skam over familien. Å nekte å delta i samfunnet gjør hikikomori til en ekstrem subgruppe av en mye større gruppe japansk ungdom, som inkluderer såkalte «parasite singles» og «freeters» (frivillig deltidsjobbende).

==Finansielt==
Hikikomori blir som regel økonomisk støttet av foreldrene sine, eller gjennom sosialhjelp.{{Trenger referanse}} Å ta en jobb er nærmest umulig ettersom det krever sosialisering i stor grad. I sjeldne tilfeller har noen hikikomori blitt ekstremt velstående.{{Trenger referanse}}

===Japansk finanskrise===
Organisasjoner som den [[ideell organisasjon|ideelle organisasjonen]] «lila» har prøvd å ta opp kampen mot den byrden hikikomori skaper for den japanske økonomien.<ref>{{kilde www |url=http://www.npo-lila.com/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130622221856/http://npo-lila.com/ |arkivdato=2013-06-22 }}</ref>

==Se også==
*[[Agorafobi]]
*[[Ensomhet]]
*[[Eremitt]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20160311130938/http://www.new-books-in-german.com/english/1188/354/354/129002/design1.html "Hikikomori" Review in "New Books in German"] av Kevin Kuhn
* [http://books.google.co.jp/books?id=6EMbBaN-pFQC&printsec=frontcover&dq=sociology+of+japanese+youth&source=bl&ots=UisSNzZCKa&sig=1LdzeR26OYXkdBO7WVr2Omjy7bw&hl=en&sa=X&ei=YdtCUMeJJevxmAX36oDYAg&ved=0CCwQ6AEwAA#v=onepage&q=sociology%20of%20japanese%20youth&f=false Goodman, Imoto & Toivonen (2012) ''A Sociology of Japanese Youth: From Returnees to NEETS'', Abingdon: Routledge (includes a chapter on the Hikikomori by Sachiko Horiguchi)]
* [http://www.nytimes.com/2006/01/15/magazine/15japanese.html?ei=5090&en=7a1fdac3eb790b32&ex=1294981200&partner=rssuserland&emc=rss&pagewanted=all NY Times: "Shutting Themselves In"]
* [http://www.frontiersin.org/cultural_psychology/10.3389/fpsyg.2011.00207/abstract Toivonen, Norasakkunkit & Uchida (new open-access peer-reviewed article on the hikikomori): "Unable to conform, unwilling to rebel? Youth, culture, and motivation in globalizing Japan"]
*''Shutting Out the Sun: How Japan Created its Own Lost Generation'' by Michael Zielenziger, Vintage Books, Copyright 2006
*[http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/correspondent/2334893.stm Japan: The Missing Million]
*[http://observers.france24.com/en/content/20080730-social-recluses-women-hikikomori-japan Social Recluses: Women Hikikomori of Japan]
*[http://www.allacademic.com/meta/p_mla_apa_research_citation/2/4/2/2/3/p242231_index.html AllAcademic Research Citation]
*[http://www.japantoday.com/category/entertainment-arts/view/exploring-the-mind-of-a-hikikomori JapanToday: Exploring the Mind of a Hikikomori]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japansk kultur]]
[[Kategori:Japanske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Kulturbundne syndromer]]