Redigerer Hieroglyf

[[Fil:Egypte louvre 182.jpg|thumb|Leirkrukke med hieroglyfer. Gåsen og solen oppe til venstre betyr «sønn av solen» og ble brukt om [[farao]]ene.]]
En '''hieroglyf''' er et [[grafem]] eller [[tegn]] i et skriftspråk som hovedsakelig består av [[piktogram]]mer eller skjematiske bilder. De mest kjente hieroglyfskrifter består både av [[logogram]]mer (tegn som representerer et [[ord]] eller et [[morfem]]) og av lydtegn som representerer lyder ([[fonem]]er) eller kombinasjoner av dem, ofte [[stavelse]]r. I mange skriftsystemer har hieroglyfer utviklet seg til å [[alfabet]]iske tegn ([[bokstav]]er) eller til tegn som bare representerer [[konsonanter]] (i [[abjad]]er).

Et annet piktogramskrift er ofte forvekslet med hieroglyfer, som de mer presist burde bli kalt bare [[glyf|gly]]fer. Dette gjelder for eksempel [[mayaskrift]] i Mellom-Amerika.

== Etymologi ==
Ordet '''hieroglyf''' kommer fra [[gresk]] ἱερογλύφος (''ʰieroglýfos''), fra '''hiero-''' (ἱερός, ''ʰierós''), «hellig» og '''glyph''' (γλύφειν, ''glýfein'') «å skjære ut».<ref name="SNL" /> 

== Egyptiske hieroglyfer ==

Den mest kjente hieroglyfskriften er den [[Egypt|egyptiske]]. Den egyptiske betegnelsen for hieroglyfer er blitt omstavet som '''MDW NṮR''' (ofte [[transkripsjon (språkvitenskap)|transkribert]] som '''medu netjer''', som direkte oversatt betyr «gudens ord»).<ref name="SNL" /> 

Egyptiske hieroglyfer består av både [[fonogram]]mer og [[ideogram]]mer og de blir brukt om hverandre. Systemet består av tre forskjellige typer [[tegn]]: et [[alfabet]] supplert med tegn som representerer mer enn én [[bokstav]], begrepsskifter og [[determinativ]]er (tegn som uttrykker begreper). [[Jean-François Champollion]] beskrev systemet som: 

:''C'est un systeme complexe, une écriture tout à la fois figurative, symbolique et phonétique, dans un même texte, une même phrase, je dirais presque dans un même mot.''

:''«Det er et komplekst system, en skrift som  på én gang er figurativ, symbolsk og fonetisk, i én og samme tekst, i én og samme setning, jeg ville nesten si i ett og samme ord.»''
:''(Lettre à M. Dacier, 27. september 1822)''

=== Historie og utvikling ===
[[Fil:Egypte louvre 225 hieroglyphes.jpg|thumb|300px|Egyptiske hieroglyfer]]De eldste proto-hieroglyfene er datert til 3.200 før vår tidsregning.<ref>{{kilde www | url=https://aprendeenlinea.udea.edu.co/revistas/index.php/cont/article/viewFile/25609/21149 | tittel=The oldest writings, and inventory tags of Egypt | år=2002 | forfatter=Richard Mattessich | besøksdato=20. desember 2018 | språk=en | arkiv-dato=2018-11-19 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181119082926/https://aprendeenlinea.udea.edu.co/revistas/index.php/cont/article/viewFile/25609/21149 | url-status=død }}</ref> De ble i hovedsak brukt av byråkrater og embetsmenn i det gamle Egypt. De første hieroglyfene var kantete og egnet seg for å bli meislet inn i [[Bergart|stein]]. Etter at [[papyrus]] ble oppfunnet, ble hieroglyfene enklere og mer allmenngjort. Dette resulterte i utvikling av de to skrifttypene [[hieratisk]] og [[demotisk]]. De ble brukt til ulike formål og avløste ikke hverandre.
 
[[Mellomriket i Egypt]] benyttet noen hundre tegn. [[Alan Gardiner]] katalogiserte 763 hieroglyfer i 26 kategorier i 1928.<ref>{{kilde bok | tittel=Catalogue of the Egyptian hieroglyphic printing type, from matrices owned and controlled by Dr. Alan | forfatter=Alan gardiner | utgiver=University Press, Cambridge | år=1928 | språk=en}}</ref> I senere perioder ble systemet utvidet til å omfatte ca. 6000 tegn. 1071 av Gardiners tegn er tatt inn i [[Unicode]].

Etter at alle ikke-kristne templer ble stengt, døde kunnskapen om hieroglyfer ut. De siste hieroglyfene vi kjenner til ble funnet i et tempel lengst sør i landet og dateres til 394 e.Kr. Men seks tegn fra det demotiske [[alfabet]] ble inkorporert i den egyptiske varianten av det [[Hellas|greske]] alfabet som ble brukt av den [[koptisk]]e kirke for å representere lyder som ikke fantes i [[gresk]].

Hovedsakelig består hieroglyfene av små bilder som enten leses som en lyd (et [[fonem]]) eller som symbol for det som bildet viser - et [[ideogram]]. De hieroglyfiske tegnene kan deles inn i tre kategorier:

* Billedtegn eller [[piktogram]]mer hvor hvert bilde betegnet en ting
* Lydskrift eller [[fonogram]]mer som uttrykte en eller flere [[konsonant]]er og som ble brukt som bokstaver for å skrive andre ord eller deler av ord.
* Determativer eller tegn som uttrykker begreper. Determativene ble lagt til på slutten av ordene. Dette hjalp til å skille ordene fra hverandre.

En tekst kunne inneholde alle disse kategoriene, og det gjorde meningen vanskelig å tyde.

Lydskriften består kun av konsonanter, ikke vokaler, som gjengir hva man antok for det viktigste av hvert ord, altså et slags skjelett av ordet. Leseren måtte da selv tilføye vokalene. Punktum finnes ikke, men et særskilt tegn som viser hvor et ord slutter.

=== Hieroglyfenes fysiske prosess ===
Hieroglyfene fremstilte vesener og ting som omgav de gamle egypterne i hverdagen – mennesker, dyr, planter, redskaper og andre gjenstander.

Hieroglyfene ble i begynnelsen hugget inn i stein, noe som gjorde at tegnene ble sterkt stiliserte. Da man senere begynte å skrive på papyrus, oppsto den [[hieratisk]]e skriften, en slags [[kursiv]] med mykere og enklere former. De ble skrevet horisontalt i rader eller vertikalt i kolonner. Tegnene kan leses fra høyre til venstre, ovenfra og ned, eller fra venstre til høyre, som i moderne [[Europa|europeiske]] skriftspråk. Retningen man leser teksten bestemmes av hvilken vei tegnet snur seg.

Skriftens estetiske utforming var av stor betydning. Når man hugget inskripsjoner på et [[monument]], ble skriften arrangert slik at teksten utfylte den tilgjengelige plassen. Ofte måtte tekststykker gjentas for å oppnå en symmetrisk effekt. Funksjon og [[estetikk]] var en og samme ting. [[Dekorasjon]] uten praktisk eller religiøs betydning ga ingen mening.

=== Tolkning ===
[[Fil:Rosetta Stone.JPG|thumb|300px|Rosetta-steinen i [[British Museum]] har tekst skrevet med hieroglyfer, demotisk skrift og gresk alfabet.]]
I århundrer hadde tegnene forvirret historikerne. De sto overalt på veggene i egyptiske templer og monumenter, men var uleselig. Inntil man i 1799 fant [[Rosettasteinen]] hadde det vært umulig for [[egyptologi|egyptologene]] å tyde de egyptiske hieroglyfene. Da [[Jean-François Champollion]] i 1822 klarte å dechiffrere teksten på Rosettasteinen, åpenbarte en rik litterær fortidsverden seg for forskerne.<ref name="SNL2" /><ref name="aftenp2" />

=== Språket forsvinner ===
Da kunnskapen om hieroglyfene døde ut ved kristendommens innførelse, ble det gamle skriftsystemet avløst av det [[koptisk]]e alfabet med 24 greske bokstaver supplert med 6 demotiske tegn for lyder som ikke finnes på gresk. 

Da araberne invaderer Egypt på 1000-tallet ble det koptiske språket avløst av [[arabisk]] som talt folkespråk, men det ble bevart som [[liturgi]]sk språk i [[Den koptiske kirke]].  I århundrer forsøkte de lærde forgjeves å tolke de gamle hieroglyfene, som de misforsto som en form for [[tegneserie]], og ikke som et skriftspråk. Løsningen skulle forbli ukjent for verden inntil en av [[Napoleon]]s offiserer fant den mest berømte stein i [[arkeologi]]ens historie, Rosettasteinen.

Det [[latin]]ske alfabetet har med en omvei via [[Fønikia|fønikerne]]s og grekernes skrift utviklet seg fra de egyptiske hieroglyfer, men kun bokstaven «O» som svarer til hieroglyfen for «øye» er med sikkerhet bevart.

== Referanser ==
<references>
<ref name="SNL">{{Kilde www |url=https://snl.no/hieroglyfer |tittel=hieroglyfer |besøksdato= 2018-04-07|forfatter=Saphinaz-Amal Naguib |utgivelsesdato= |dato= |utgiver=Store norske leksikon |språk=Norsk }}</ref>
<ref name="SNL2">{{Kilde www |url=https://snl.no/Rosettasteinen |tittel=Rosettasteinen |besøksdato= 2018-04-07|forfatter=Anders Bettum |utgivelsesdato= |dato= |utgiver=Store norske leksikon |språk=Norsk }}</ref>
<ref name="aftenp2">{{Kilde www |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/ddzlo/Steinen-som-ble-nokkelen-til-Egypts-historie |tittel=Steinen som ble nøkkelen til Egypts historie |besøksdato= 2018-04-07|forfatter=Terje Avner |utgivelsesdato= |dato= |utgiver=Aftenposten |språk=Norsk }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.obib.de/Schriften/AlteSchriften/alte_schriften.php?Hieroglyphen/Aegypten/Aegypten.html~Text Omfattende sider med tegneksempler på gammelegyptiske hieroglyfer (på tysk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens Egypt]]
[[Kategori:Ikke-alfabetisk skrift]]
[[Kategori:Skriftsystem]]