Redigerer Hidra

{{forveksles|Hitra}}
{{Infoboks øy
|zoom = 8
}}
[[Fil:Kirkehavn Hidra.jpg|thumb|[[Kirkehamn]] på Hidra]]
'''Hidra''' er ei [[øy]] i [[Flekkefjord]] kommune i [[Agder]] med om lag 530 innbyggere (2016). Oppdrett av [[laks]] utgjør en stor del av næringslivet. Hidra er et populært feriemål. 

== Historikk ==
Det eldste kjente navnet på øya er Hítr<ref>{{Kilde bok|tittel = Fra Hidras historie|etternavn = Vågen Jægtnes|fornavn = Inger|utgiver = Eget forlag|år = 1989|isbn = 82-991944-0-7|utgivelsessted = |sider = 2|kapittel = }}</ref>, og navnet ble senere til Hitterø. Hidra har hatt bosetting siden steinalderen og det er mange funn derfra og framover som viser bosettinger i kontakt med utlandet. De eldste funn er datert til rundt 9500 år før vår tid. Det er gjort rike funn fra [[vikingtiden]] og en [[runestein]] som ble funnet på Reistad, [[Reistadsteinen]], har følgende innskrift: «Yðingr ek Vakr nam reit» ([[Bokmål|moderne bokmål]]: ''Yding. Jeg, Vakr, har tatt jorden i besittelse'')''. ''På Hæstad ble det i 1845 funnet en gullskatt bestående av en armring og en stor halsring i gull. Funnene er utstilt på [[Historisk museum|Historisk museum i Oslo]].

23. juli 1406 støtte engelske fiskere og tyske (hanseatiske) skipsmannskaper sammen ved Hidra. Under sammenstøtet skal tyskerne ha drept over 80 engelske fiskere.<ref>{{Kilde www|url=http://arkeologi.blogspot.no/2014/07/tragedien-ved-hidra-23-juli-1406.html|tittel=Tragedien ved Hidra 23. juli 1406|besøksdato=2017-03-25|verk=arkeologi.blogspot.no}}</ref>

Hidra var fra 1837 en del av [[Nes og Hidra]] (Nes og Hitterø) [[formannskapsdistrikt]]. [[8. oktober]] [[1893]] ble Nes og Hidra kommune delt i to, og Hidra (Hitterø) ble selvstendig kommune med 2075 innbyggere. [[Nes (Vest-Agder)|Nes]] kommune hadde ved opprettelsen 1704 innbyggere. I 1920 ble kommunenavnet endret fra Hitterø til Hidra. 

[[1. januar]] [[1965]] ble Hidra, som da hadde 1277 innbyggere, sammen med [[Gyland]], [[Nes (Vest-Agder)|Nes]], samt det meste av [[Bakke (Vest-Agder)|Bakke]] kommune (unntatt Øksendal), slått sammen til nye [[Flekkefjord]] kommune.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos [[IKAVA|Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]] (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.

== Hidra landfast ==
Våren 2007 ga [[Samferdselsdepartementet]] tilsagn om at en [[undersjøisk tunnel]] til øya (senere kjent som [[Hidratunnelen]]) kunne delfinansieres ved innsparte ferjesubsidier og bompenger i lang nok tid til at prosjekteringsarbeidet kunne settes i gang. Tunnelen vil følge nesten samme rute som ferja går i dag. 20. august 2010 kom det endelige vedtaket, men etter anbudsrunden i februar 2012 viste det seg at totalkostnadene ville overskride den gitte rammen. I oktober 2013 sa derfor fylkesutvalget i Vest-Agder nei til å jobbe videre med tunnelprosjektet, men Flekkefjord kommune ville arbeide for å ta prosjektet opp igjen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vegvesen.no/Fylkesveg/hidra|tittel=Fv. 469 Hidra landfast|besøksdato=2021-02-12|forfattere=|dato=2014-08-05|verk=web.archive.org|forlag=vegvesen.no|sitat=Vegprosjektet Hidra landfast avventes inntil ny politisk avklaring finner sted i Vest-Agder fylkesting høsten 2015. {{!}} Du kan lese mer om vedtaket i Vest-Agder fylkesting fra oktober 2013 her. {{!}} Med en 3,5 kilometer lang undersjøisk tunnel skal øysamfunnet Hidra i Flekkefjord få vegforbindelse til fastlandet.|arkiv-dato=2014-08-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140805184633/http://www.vegvesen.no/Fylkesveg/hidra|url-status=unfit}}</ref> 21. juni 2023 ble Hidra landfast stoppet av fylkestinget.  

== Topografi og geologi ==
Øya består nesten utelukkende av [[granitt]], med litt moreneavsetninger i fjellsprekkene. Sett fra havet er øya en grå klump. Innsiden er atskillig mere gjestmild, med [[eik]]e- og annen løvtreskog og en del sjelden flora – blant annet viltvoksende [[primula]], som lokalt kalles ''«kosmar» ([[kusymre]]).'' Høyeste punkt på øya er Langelandsfjellet, 291 meter over havet. 

Øya er delt av [[Eiekanalen]] innerst i Rasvågfjorden, med gjennomfart for småbåter (maksimalt 45 fot og ikke for stort overbygg på grunn av bropassering). Øyas [[strategi]]sk gode plassering førte til at tyske okkupasjonsmakter bygde et av sine større artillerianlegg på Hågåsen over [[Kirkehamn]] i løpet av [[andre verdenskrig]].
==Gruvedrift etter feltspat og kvarts<ref>{{cite web|url=https://www.nb.no/items/680b6b05a227412f8d5596eaa41d5271?page=5&searchText=%22leif%20arne%20ulland%22|title=Gruvedrift|author=Ulland, L.A.|date=1994|publisher= Kystmuseet Fedrenes Minne, Hidra|access-date=20. mars 2021}}</ref>==
I perioden 1850-1931 har det vært gruvedrift etter feltspat og kvarts i noen større og mindre brudd/gruver på Hidra. Gruveproduktene ble delvis brukt i [[porselen]]sfabrikker i Norge, og delvis eksportert til England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark og Polen.

Ulland (1994) skriver at det fantes ti gruver, men nevner åtte gruver eksplisitt: Slådelslia (Ligruven), Urstad, Veisdal, Skolehusgruva, Igletjønn, Meåsen, Veisdal,  Helle. 

På Mindat.org finner man i tillegg: Kokjen, Reserau, Sønnevig.<ref>{{cite web|url= https://www.mindat.org/loc-3100.html|title= Hidra (Hitterø), Flekkefjord, Agder, Norway|publisher= Mindat.org|access-date=20. mars 2021}}</ref> 

Egersund Fajancefabrikk<ref>{{cite web|url=https://www.grand-egersund.no/aktiviteter/fayancemuseum|title=fayancemuseum – Steintøy både til hverdag og fest|publisher=Grand Egersund|access-date=20. mars 2021|archive-date=2021-03-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20210302085001/https://www.grand-egersund.no/aktiviteter/fayancemuseum|url-status=yes}}</ref> blir nevnt som kunde.

Noen av disse gruver var rik i aksessoriske mineraler, og de ble tatt vare av. De ble solgt til Christiania Minekompani<ref>{{cite web|url=https://www.nb.no/items/8fde3b3ab96c9756b0b26f253cadb511?page=277&searchText=Minekompani|title="Christiania Minekompani"  i Kristiania forretningsstand i 300 aar : jubilæumsaaret 1924|publisher=A-S Helge Erichsen Forlag - Kristiania|access-date=27. mars 2021}}</ref>  i Oslo. Ulland (1994) nevner kun salg av [[thoritt]] eksplisitt, men gadolinitt-(Y)<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/gallery.php?loc=3100&min=1628|title=Gadolinite-(Y) fra Hidra|publisher=Mindat.org|access-date=20. mars 2021}}</ref>, aeschynitt-(Y)<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/gallery.php?loc=3100&min=39|title=Aeschynite-(Y) fra Hidra|publisher=Mindat.org|access-date=20. mars 2021}}</ref>, Euxenitt-(Y)<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/gallery.php?loc=3100&min=1425|title=Euxenite-(Y) fra Hidra|publisher=Mindat.org|access-date=20. mars 2021}}</ref> m.m. som også ble funnet i noen av disse gruver, ble sikkert også samlet inn og solgt. Det var særlig barn som samlet disse sjeldne mineraler, og fikk inntil 5 kroner pr. fyrstikkeske.

== Kultur ==

=== Kirker ===
[[Hidra kirke|Kirken]] på øya ligger i Kirkehamn.

=== Museum ===
I [[Rasvåg]] ligger [[Museum|kystmuseet]] [[Fedrenes Minne]].

=== Kunstneren Olav Omland ===
Kunstmaleren og dikteren [[Olav Omland]] (1909–1998) bodde hele sitt liv på øya, og han fant stadig nye motiv herfra. Omland laget tekst og melodi til «Hidrasangen». Kongshamn Bryggerestaurant har en midlertidig utstilling av en del av samlingen hans.

=== Skalldyrtreffet ===
Det årlige sommerarrangementet «Skalldyrtreff» tar utgangspunkt i tilgangen på fersk sjømat, og i løpet av arrangementshelgen arrangeres konserter og andre aktiviteter for lokalbefolkningen og sommerturister. I løpet av arrangementshelgen kåres «Årets Hidravas».<ref>{{Kilde www|url=https://www.avisenagder.no/5-99-808557|tittel=(+) Skalldyrtreff med NM-runde i vannjet|besøksdato=2021-02-12|forfattere=|dato=2019-06-26|fornavn=Erik|etternavn=Thime|språk=no|verk=Avisen Agder|forlag=|sitat=Hvem som blir årets Hidravas er noe mange er spent på. Det ryktes at komiteen har fått inn mange forskjellige og gode forslag.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.avisenagder.no/5-99-810413|tittel=(+) Her er noen av årets hidravaser!|besøksdato=2021-02-12|forfattere=|dato=2019-06-29|fornavn=Alf Sverre|etternavn=Torgersen|språk=no|verk=Avisen Agder|forlag=|sitat=Et av mange høydepunkt under Skalldyrtreffet er utdeling av Hedersprisen: Årets Hidravas.}}</ref>

== Flekkefjord landskapsvernområde ==
De ytre delene av øya i sør og sørvest inngår i [[Flekkefjord landskapsvernområde]] sammen med den sørlige delen av [[Andabeløya]], et større område på fastlandet og tilliggende sjøområde.<ref>{{naturbase|VV00002337}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-IKAV_arkiv_000000033055|navn=Hidra kommune}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Agder]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Vest-Agder]]
[[Kategori:Flekkefjords geografi]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1894]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1965]]