Redigerer Heterospori

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Heterospori''' er betegnelsen på formering med to type sporer hos [[karsporeplanter]] og [[frøplanter]], det vil i Norge si hos [[kråkefotplanter]], [[sneller]] eller [[bregneplanter]]. Heterospori betegner karsporeplanter hvor det dannes både store hunnsporer (''megasporer'') og små hannsporer (''mikrosporer''), og hvor disse sitter på ulikt sted på den sporedannende planten, et godt eksempel er [[dvergjamne]]. Heterospori forekommer også hos frøplantene der mikrosporen tilsvarer pollenkornet med hanngametofytten inni, og frøemnet tilsvarer hunngametofytten innestengt i lagene som tilsvarer megasporen, megasporangiet og tilbakedannete blader.

Slike planter formerer seg ved [[generasjonsveksling]] (''Sporisk haplodiplontisk livssyklus''), det vil si kjønnet (''gametofytten'') og ukjønnet (''sporofytten'') formering annenhver gang. Den ukjønnede generasjonen, sporofytten, er den dominerende (men hos mosene er det omvendt). Karsporeplanter er [[karplanter]], men de formerer seg ved sporer i stedet for ved [[frø]]. Når sporen vokser dannes det et [[protallium]], som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet), men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Det motsatte av heterospori er [[homospori]], som betegner karsporeplanter hvor det dannes bare én type sporer, og hvor disse sitter på samme sted på den sporedannende planten, eventuelt med yngleknopper i tillegg.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Formering]]
[[Kategori:Botanikk]]
[[Kategori:Karsporeplanter]]
[[Kategori:Genetikk]]