Redigerer Hester

{{Taksoboks
| bilde=Quagga.jpg
| bildetekst=[[Kvagga]] (†)
| norsknavn=hester, <br />hestedyr, <br />hesteslekten
| vitenskapsnavn=
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| synonymer=
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Hovdyr]]
| familia = [[Hestefamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall=7
| utbredelse=[[Afrika]] og [[Eurasia]] naturlig, men innført andre steder.
| habitat=[[terrestrisk]]
}}
'''hester:'''
* [[villhest]]<!--Equus ferus-->
'''esler:'''
* [[villesel]]<!--Equus africanus, inkl. asinus (tamesel) -->
* [[halvesel]]<!--Equus hemionus-->
* [[kiang]]<!--Equus kiang-->
'''sebraer:'''
* [[grevysebra]]<!--Equus grevyi-->
* [[fjellsebra]]<!--Equus zebra-->
* [[steppesebra]]<!--Equus quagga-->
{{Taksoboks-slutt}}

'''Hester''' (''Equus'') er en [[slekt (biologi)|slekt]] av [[hovdyr]]. De kalles også '''hestedyr''', og er den eneste gjenværende slekten i [[hestefamilien]]. [[Art]]ene er inndelt i fire underslekter og består av [[villhest]]er (''Equus''), [[esel|esler]] (''Asinus'') og [[sebra]]er (''Dolichohippus'' og ''Hippotigris''). Forholdet mellom de sju nålevende artene regnes ikke som endelig avklart. Flere arter, underarter og varianter er i varierende grad truet av utryddelse. De to mest tallrike formene for hestedyr er [[hest|tamhest]] og [[tamesel]], som begge ble [[domestisering|domestisert]] for flere tusen år siden.

Equidae tilhører superfamilien [[Equoidea]] og underordenen [[Hippomorpha]].

== Fylogeni ==
Slektstreet nedenfor er i henhold til ''Holbrook, L.T. and J. LaPergola'' (2011) og viser gruppens posisjon i forhold til sine antatt nærmeste slektninger.<ref name="HolbrookLaPergola2011"/>
{{Clade|style=white-space:nowrap;font-size:90%;line-height:90%
|label1=&nbsp;[[hovdyr|Perissodactyla]]&nbsp;
|1={{Clade
   |1={{Clade
      |1=&nbsp;''[[Radinskya]]'' (†)
      |label2=&nbsp;[[Tapiromorpha]]&nbsp;
      |2={{Clade
         |1=&nbsp;[[Isectolophidae]] (†)
         |2={{Clade
            |label1=&nbsp;[[Ancylopoda]]&nbsp;
            |1={{Clade
               |1=&nbsp;[[Lophiodontidae]] (†)
               |2=&nbsp;[[Chalicotheriidae]] (†)
               }}
            |label2=&nbsp;[[Ceratomorpha]]&nbsp;
            |2={{Clade
               |label1=&nbsp;[[Tapiroidea]]&nbsp;
               |1={{Clade
                  |1=&nbsp;[[Helaletidae]] (†)
                  |2=&nbsp;[[tapirer|Tapiridae]]  
                  }}
               |label2=&nbsp;[[Rhinocerotoidea]]&nbsp;
               |2={{Clade
                  |1=&nbsp;[[Amynodontidae]] (†)
                  |2={{Clade
                     |1=&nbsp;[[Hyracodontidae]] (†)
                     |2=&nbsp;[[neshorn|Rhinocerotidae]]
                     }}
                  }}
               }}
            }}
         }}
      }}
   |label2=&nbsp;[[Hippomorpha]]&nbsp;
   |2={{Clade
      |label1=&nbsp;[[Equoidea]]&nbsp;
      |1={{Clade
         |1=&nbsp;[[Palaeotheriidae]] (†)
         |2=&nbsp;Equidae
         }}
      |label2=&nbsp;[[Brontotheroiidea]]&nbsp;
      |2={{Clade
         |1=&nbsp;[[Lambdotheriidae]] (†)
         |2=&nbsp;[[Brontotheriidae]] (†)
         }}
      }}
   }}
}}

== Beskrivelse ==
[[Fil:Fjordenpaarden in het dal van de Ruiten-Aa nabij Weende2.jpg|miniatyr|left|[[Fjordhest]] er en av fire [[Liste over hesteraser#Norske hesteraser|særnorske hesteraser]]{{Byline|Gouwenaar (2008)}}]]
[[Fil:Mustangs.jpg|miniatyr|venstre|Ville [[mustang (hest)|mustanger]] på den amerikanske [[prærie]]n{{Byline|Bureau of Land Management (2007)}}]]
Hestedyrene er [[tågjenger]]e som har en hard [[Hov (biologi)|hov]] som danner tuppen av [[tå]]en og er såkalt ''[[hestesko]]formet''. Artene er tykkskalla og har en kompakt, tønneformet kroppsbygning og lange, tynne lemmer som ender opp i hover.

Hodet er langstrakt og ender i en såkalt mule, et mykt og meget følsomt munn- og neseparti. Hestedyra har svært fleksible lepper, som brukes som plukke-/griperedskap når dyra beiter. Den dentale utrustningen består av 40–42 tenner med følgende formel: 3/3, 1/1, 3–4/3, 3/3. Hunner kan mangle [[hjørnetann|hjørnetenner]]. Øynene er store og sitter på sidene av hodet, slik at synet blir nærmest omnidireksjonalt. Det gjør hester i stand til lett å oppfatte bevegelser, men dybdesynet blir redusert. Hester har dessuten [[dikromatisk syn]] (to-farget syn). Ørene sitter på toppen av hodet og er store og meget bevegelige. Hørselen er utmerket.

Kroppen har tett [[pels]], men lengden på behåringen varierer (også med klimaforholdene). Disse dyra kjennes også på den karakteristiske [[man (hår)|manen]] som vokser langs nakkekammen og ned mot ryggen på dyret. Hestedyr har ofte også kraftig pannelugg, men ikke alltid.

Ekte villhester skiller seg fra domestiserte hester ved at manen deres vokser rett opp (strittende/stående/børstelignende). Domestiserte former, med unntak av [[norsk fjordhest]], har som regel hengende man. Hestedyrene er relativt hurtige, men hurtigheten varierer både mellom artene og individene. Mens ville hestedyr gjerne varierer i vekt fra 250 til 500&nbsp;kg, varierer vekten hos tamme individer fra godt under 140 til langt over 1&nbsp;000&nbsp;kg.

Et forplantningsdyktig hanndyr kalles en [[hingst]], mens en [[kastrasjon|kastrert]] hann kalles en [[vallak]]. Et forplantningsdyktig hunndyr kalles ei [[hoppe]] eller (når den er litt eldre) ei [[merr]]. Avkommet kalles enten [[føll]] eller [[fole]].

== Utbredelse ==
Dyra i denne familien er som domestiserte tamdyr utbredt over hele verden, unntatt i [[Antarktis]]. I naturlig vill tilstand er utbredelsen hovedsakelig orientert til de østre delene av [[Afrika]], deler av [[Europa]] og [[Asia]] fra [[Midtøsten]] til [[Mongolia]], der hestedyr trives i mange forskjellige typer åpne [[habitat]]er. Opprinnelig oppsto imidlertid hestedyrene i [[Nord-Amerika]].

Landbrua over [[Beringstredet]], som forbant Amerika og Asia, forsvant for omkring 9&nbsp;000 år siden og isolerte hestedyrene på [[Amerika|det amerikanske kontinentet]]. ''Equus'' døde ut der for omkring 8&nbsp;000 år siden, for ikke å gjenoppstå før [[spanjol]]ene bragte dem med seg dit på [[1400-tallet|14]] og [[1500-tallet]]. Etterkommere av disse hestene forvillet seg siden og ble til såkalte [[mustang (hest)|mustanger]].

== Atferd ==
Hestedyr er [[polygami|polygame]] [[flokk]]dyr som trivs best i fellesskap bestående av artsfrender, enten i små grupper eller større flokker. Hester kan også kalles [[fluktdyr]], fordi artene har fluktatferd dersom de føler seg truet. Hestedyra er hurtige dyr med høy toppfart som kan forflytte seg raskt over store avstander. I likhet med [[menneske]]t har også hestedyra evnen til termoregulering gjennom [[svetting]], noe som er nødvendig for å unngå overoppheting under flukt.

Hestedyr okkuperer gjerne store territorier med åpent sletteland, enten i form av gressganger, semitørre og tørre områder eller fjellstrøk. De spiser/beiter på ulike [[gress|grassorter]], [[halvgras]], [[løv]], [[skudd]] og [[bark]], samt [[frukt]] og [[grønnsaker]] (spesielt [[rotfrukt]]er). Når hestedyra beiter brukes de fleksible og muskuløse leppene som et plukke- og samleredskap.

Hestedyra regnes tradisjonelt som meget stillferdige dyr, siden høye lyder ofte tiltrekker seg oppmerksomhet fra [[Rovpattedyr|rovdyr]]. Når hester og sebraer kommuniserer kan det imidlertid skje med relativt kraftige lyder, mens esler gjerne er mer stillferdige. Høylytte heste- og sebralyder kalles gjerne ''vrinsking'' (høylytt) og ''knegging'' (dempet), mens høye esellyder ofte kalles ''skryting''. Høylytt kommunikasjon er mest vanlig hos tamdyr og dyr i fangenskap, mens ville hestedyr gjerne kommuniserer gjennom såkalt ''prusting'' (blåselyder som beveger leppene og skaper en blafrende, lavmælt lyd) og [[kroppsspråk]].

== Evolusjon ==
{{Utdypende artikkel|Hestefamilien}}
[[Fil:Equus stenonis senezensis.jpg|miniatyr|Skalle av ''Equus stenonis senezensis'' {{Byline|Ghedoghedo}}]]
[[Fil:Amerhippus A6 digital.jpg|miniatyr|Rekonstruksjon av den søramerikanske ''Equus neogeus'']]
Hestefamilien har en lang utviklingshistorie som strekker seg tilbake til [[eocen]]. De første hestedyrene var litt større enn en katt og levde i skog- og sumpområder i [[Nord-Amerika]]. Etter hvert som klimaet endret seg og sletter overtok for skogområdene, utviklet hestene seg til å bli stadig større og langbeinte med mer vekt på den midtre tåen for å løpe. Ved overgangen til [[neogen]] dukket gressletter opp, og med dem utviklet hester med moderne størrelse seg. Gjennom hele hestenes utvikingshistorie har arter vandret over [[Beringlandbrua]], slik at de er kjent fra Nord-Amerika, Eurasia og Afrika.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Minkoff, Edwin H. Colbert, Michael Morales, Eli C.|tittel=Colbert's evolution of the vertebrates : a history of the backboned animals through time|utgivelsesår=2001|forlag=Wiley|utgivelsessted=New York|utgave=5. utg.|isbn=0-471-38461-5}}</ref>

Den moderne slekten ''Equus'' oppsto for omkring 4–4,5 millioner år siden i [[Nord-Amerika]].<ref name="Orlando2013"/> ''Equus simplicidens'' er den første kjente arten i denne slekten. Den levde i Nord-Amerika i [[pliocen]] og ble først oppdaget i Hagerman i [[Idaho]], og det er også gjort mange funn i Broadwater i [[Nebraska]]. Enkelte forskere regner denne arten til slekten ''Plesippus''.<ref name="az92" >{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Azzaroli
| tittel=Ascent and decline of monodactyl equids: a case for prehistoric overkill
| publikasjon=Ann. Zool. Fennici
| utgivelsesår=1992
| bind=28
| side=151–163
| url=https://www.sekj.org/PDF/anzf28/anz28-151-163.pdf
| issn=0003-455X}}</ref><ref name="bc19" >{{Kilde artikkel
| forfatter=R.L. Bernor m.fl.
| tittel=Evolution of early ''Equus'' in Italy, Georgia, the Indian Subcontinent, East Africa, and the origins of African zebras
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=166
| doi=10.3389/fevo.2019.00166
| issn=2296-701X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C.I. Barrón-Ortiz m.fl.
| tittel=What Is ''Equus''? Reconciling taxonomy and phylogenetic analyses
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=343
| doi=10.3389/fevo.2019.00343
| issn=2296-701X}}</ref>

Slekten må ha spredt seg til [[den gamle verden]] før slutten av pliocen. De eldste fossilene i [[India]] er 2,5 millioner år gamle, og slekten ankom [[Vest-Europa]] samtidig eller litt før. Fossiler av ''E.&nbsp;livenzovensis'' er funnet i Vest-Europa og [[Russland]]. Denne arten lignet på ''E.&nbsp;simplicidens'', men var større. Mer avanserte arter fra sen pliocen er kjent fra [[Kina]] (''E.&nbsp;sanmeniensis'') og [[Øst-Afrika]] (''E.&nbsp;koobiforensis''). Denne utviklingslinjen førte kanskje frem til de nålevende sebraene.<ref name="az92" /><ref name="bc19" />

De fleste artene i [[Eurasia]] i tidlig [[pleistocen]] tilhører en utviklingslinje som kalles ''stenonide'' hester, av og til regnet som en egen slekt, ''Allohippus''. Kjente arter er ''E.&nbsp;stenonis'' som levde fra Europa til Kina, og ''E.&nbsp;sivalensis'' og ''E.&nbsp;namadicus'' i India. Ofte forekom en liten eller mellomstor form sammen med en svært stor form. I Europa forsvant disse hestene i slutten av tidlig pleistocen.<ref name="az92" /><ref name="ba19" >{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Boulbes og E.N. Van Asperen
| tittel=Biostratigraphy and palaeoecology of European ''Equus''
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=301
| doi=10.3389/fevo.2019.00301
| issn=2296-701X}}</ref>

''E.&nbsp;suessenbornensis'' er en stor skoglevende hest som levde i Europa og [[Vest-Asia]] i sen tidlig og tidlig midtre pleistocen. Den er ofte blitt regnet som en stenonid hest, men tilhører antagelig en egen utviklingslinje. Denne utviklingslinjen hadde en vid utbredelse fra Nord-Amerika til [[Etiopia]], og noen forskere regner den som en egen underslekt, ''Sussemionus''. Den siste arten i denne linjen kan ha vært ''E.&nbsp;ovodovi'' som levde i Sør-Sibir og Kina i sen pleistocen og [[holocen]].<ref name="ba19" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Dawei Cai m.fl.
| tittel=Radiocarbon and genomic evidence for the survival of ''Equus Sussemionus'' until the late Holocene
| publikasjon=eLife
| utgivelsesår=2022
| bind=11
| side=e73346
| doi=10.7554/eLife.73346
| pmc=9142152 
| issn=2050-084X}}</ref><ref>{{kilde artikkel
| forfatter=Omar Cirilli m.fl.
| tittel=''Equus suessenbornensis'' from Akhalkalaki (Georgia, Caucasus): a review with new insights on the paleoecology, paleobiogeography and evolution of the palearctic large-sized equids during the Early – Middle Pleistocene Transition
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2023
| bind=314
| side=108188
| doi=10.1016/j.quascirev.2023.108188
| issn=1873-457X}}</ref>

''E.&nbsp;idahoensis'' fra pliocen i Nord-Amerika hadde svært kraftig skalle og lemmer. Den er starten på en utviklingslinje av kraftige hester som levde i Nord-Amerika frem til yngre pleistocen og aldri spredte seg utenfor verdensdelen.<ref name="az92" />

Utviklingslinjen som førte frem til den nålevende hesten, de ''caballine'' hestene, oppstod i Nord-Amerika for kanskje 1,1–1,2&nbsp;millioner år siden. De er kjent fra Nebraska og [[California]], og de var svært vanlige i [[Alaska]] frem til holocen. Det eldste funnet av caballine hester i Eurasia er 0,9&nbsp;millioner år gammelt og er gjort i [[Tadsjikistan]]. De spredte seg raskt til store deler av verdensdelen og avløste de stenonide hestene. Det er gjort noen funn i [[Algerie]] som kan bety at caballine hester også forekom i [[Maghreb|Nordvest-Afrika]] i sen pleistocen.<ref name="az92" />

De caballine hestene utviklet ulike [[økotype]]r som en tilpasning til varierende miljøer som skog og temperert steppe i [[mellomistid]]er og kalde stepper i [[istid]]er. Det er derfor beskrevet en rekke arter, for eksempel ''E.&nbsp;mosbachensis'' fra midtre pleistocen i Europa. Det er likevel nå vanlig å regne alle, eller nesten alle, formene til én art, som kalles ''E.&nbsp;caballus'' eller ''E.&nbsp;ferus''.<ref name="ba19" />

Utviklingslinjen som førte frem til esel og halvesel er lite kjent på grunn av at få fossiler er funnet. Den kan ha oppstått i Nord-Amerika i pliocen. Det eldste funnet av esler i Eurasia er 1,0&nbsp;millioner år gammelt og er gjort i Tadsjikistan. ''E.&nbsp;apolloniensis'' fra [[Hellas]] for 1,2–0,9&nbsp;millioner år siden har mange likhetstrekk med esler, men noen mener at den er en overgangsform mellom ''E.&nbsp;stenonis'' og ''E.&nbsp;suessenbornensis''. [[Europeisk villesel]] (''E.&nbsp;hydruntinus'') som levde i Europa fra midtre pleistocen til holocen er i slekt med det nålevende halveselet.<ref name="az92" /><ref name="ba19" />

Etter at [[panamaeidet]] oppstod i sen pliocen for 3,7–3 millioner år siden vandret ''Equus'' inn i [[Sør-Amerika]]. Det er tradisjonelt antatt at det var fem arter i verdensdelen, men det ble redusert til tre, og nå anerkjennes kun én art, ''E.&nbsp;neogeus''. Den levde over hele kontinentet unntatt [[Amazonasregnskogen|regnskogen i Amazonas]]. Arten døde ut sammen med annen [[megafauna]] i begynnelsen av holocen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Machado og L. Avilla
| tittel=The diversity of South American ''Equus'': did size really matter?
| publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution
| utgivelsesår=2019
| bind=7
| side=235
| doi=10.3389/fevo.2019.00235
| issn=2296-701X}}</ref>

== Klassifisering ==
[[Fil:PrzewalskiHerde.jpg|miniatyr|[[Przewalskihest]]en er eneste nålevende [[villhest]]{{Byline|Ramessos (2008)}}]]
[[Fil:Equus grevyi 1.jpg|miniatyr|[[Grévysebra]] (''Equus grevyi''){{Byline|Mara 1 (2009)}}]]
[[Fil:Pere-Parsi001.jpg|miniatyr|[[Iransk villesel]], også kalt [[onager]]{{Byline|MathKnight (2008)}}]]
Antallet [[art]]er og underarter er omstridt. De fleste regner i dag med sju nålevende arter, men noen mener det er flere. Hestedyras nærmeste nålevende slektninger er trolig [[neshorn]] (Rhinocerotidae) og [[tapirer]] (Tapiridae). Tilsammen utgjør disse gruppa [[hovdyr]] (Perissodactyla).

Slektstreet nedenfor er i henhold til ''Steiner og Ryder'' (2011).<ref>Cynthia C. Steiner and Oliver A. Ryder: ''Molecular phylogeny and evolution of the Perissodactyla''. Zoological Journal of the Linnean Society 163, 2011, S. 1289–1303</ref>
{{Clade|style=font-size:90%;line-height:100%
|label1=&nbsp;[[hovdyr|Perissodactyla]]&nbsp;
|1={{Clade
     |1={{Clade
             |1=&nbsp;Equidae
             |2={{Clade
                      |1=&nbsp;[[tapirer|Tapiridae]]
                      |2=&nbsp;[[neshorn|Rhinocerotidae]]
                       }}
              }}
      }}
}}

[[Villhest]]en (''E. ferus'') ble tidligere regnet som en underart av vanlig hest (''E. caballus''), men nå klassifiseres den som en egen art.<ref>[http://www.iucnredlist.org Boyd, L., Zimmermann, W. & King, S.R.B. 2008. ''Equus ferus''. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1.] Besøkt 6. september 2009</ref> Det reiste spørsmål om hvorvidt vanlig hest var en egen art. Moderne forskning har siden slått fast at den ikke er det, men snarere en underart av villhest, utgått fra den nå utdødde [[tarpan]]hesten. Det vitenskapelige navnet på tamhesten er derfor rettet til ''E. ferus caballus''. Tarpanhesten var en europeisk villhest. Den var en nær slektning av [[przewalskihest]]en, den eneste gjenlevende ekte villhesten i verden<ref>Goto, H. et al. A massively parallel sequencing approach uncovers ancient origins and high genetic variability of endangered Przewalski’s horses. Genome Biol. Evol. 3, 1096–1106 (2011)</ref>. Det er gjort flere forsøk på å gjenskape den, eksteriørmessig.

Også den nå utdødde [[kvagga]]en ble av noen regnet som en egen art. Moderne forskning viser imidlertid at både den og [[vanlig sebra]] er underarter av [[steppesebra]]en.<ref>Leonard, J. A., Rohland, N., Glaberman, S., Fleischer, R. C., Caccone, A. and Hofreiter, M. 2005. A rapid loss of stripes: the evolutionary history of the extinct quagga. Biology Letters 1: 291-295.</ref> En studie fra 2008 viser dessuten at det trolig ikke er flere underarter av steppesebraen enn disse to.<ref>Lorenzen, E. D., Arctander, P. and Siegismund, H. R. 2008. High variation and very low differentiation in wide ranging plains zebra (Equus quagga): insights from mtDNA and microsatellites. Molecular Ecology 17(12): 2812-2824.</ref> Tidligere regnet man imidlertid flere, men disse må nå regnes som lokale varianter. Den siste kvaggaen døde ut i [[Amsterdam Zoo]] den [[12. august]] i [[1883]]. I naturen ble arten utryddet omkring 1878.

=== Forskjell i kromosomer ===
Antallet [[Ploiditet|diploide]] (2n) [[kromosom]]er varierer mellom de ulike hestedyrene, fra 66 til 32:
{|
|
* [[Przewalskihest]] (''[[Equus ferus przewalskii]]''):&nbsp;&nbsp;
| 2n = 66
|-
|
* [[Hest]] (''[[Equus ferus caballus]]''):
| 2n = 64
|-
|
* [[Villesel]] / [[tamesel]] (''[[Equus africanus]]'' / ''[[Equus asinus]]''):&nbsp;&nbsp;
| 2n = 62
|-
|
* [[Halvesel]] (''[[Equus hemionus]]''):
| 2n = 54–56
|-
|
* [[Kiang]] (''[[Equus kiang]]''):
| 2n = 50–52
|-
|
* [[Grevysebra]] (''[[Equus grevyi]]''):
| 2n = 46
|-
|
* [[Steppesebra]] (''[[Equus quagga]]''):
| 2n = 44
|-
|
* [[Fjellsebra]] (''[[Equus zebra]]''):
| 2n = 32
|}
Variasjonen i antallet kromosomer for ''E. hemionus'' og ''E. kiang'' forklares med [[translokasjon]].<ref>Ryder, O.A. & Chemnick, L.G.: Chromosomal and molecular evolution in Asiatic wild asses. In: Genetica. 83, Nr. 1, 1990, S. 67–72.</ref>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[ITIS]].<ref name="Groves & Grubb (2011)"/>
{{Tre}}
* [[hovdyr|Perissodactyla]], hovdyr
** [[hestefamilien|Equidae]], hestefamilien
*** ''[[hester|Equus]]'', hester
**** ''Equus (Equus)'', hest
***** ''[[tamhest|E. caballus]]'', tamhest
***** †''[[villhest |E. ferus]]'', villhest
***** ''[[przewalskihest|E. przewalskii]]'', przewalskihest
**** ''Equus (Asinus)'', esel
***** ''[[villesel|E. africanus]]'', villesel
****** ''[[nubiavillesel|E. a. africanus]]'', nubiavillesel
****** ''[[somalivillesel|E. a. somalicus]]'', somalivillesel
***** ''[[tamesel|E. asinus]]'', tamesel
***** ''[[halvesel|E. hemionus]]'', halvesel
****** ''[[mongolkulan|E. h. hemionus]]'', mongolkulan
****** ''[[kulan|E. h. kulan]]'', kulan
****** ''[[onager|E. h. onager]]'', onager
***** †''[[syriavillesel|E. hemippus]]'', syriavillesel
***** ''[[khur|E. khur]]'', khur
***** ''[[kiang|E. kiang]]'', kiang
****** ''[[østkiang|E. k. holdereri]]'', østkiang
****** ''[[vestkiang|E. k. kiang]]'', vestkiang
****** ''[[sørkiang|E. k. polyodon]]'', sørkiang
**** ''Equus (Hippotigris)'', sebra
***** ''[[grévysebra|E. grevyi]]'', grévysebra
***** ''[[hartmannsebra|E. hartmannae]]'', hartmannsebra
***** ''[[steppesebra|E. quagga]]'', steppesebra
****** ''[[grantsebra|E. q. boehmi]]'', grantsebra
****** ''[[seloussebra|E. q. borensis]]'', seloussebra
****** ''[[burchellsebra|E. q. burchellii]]'', burchellsebra
****** ''[[chapmansebra|E. q. chapmani]]'', chapmansebra
****** ''[[crawshaysebra|E. q. crawshayi]]'', crawshaysebra
****** †''[[kvagga|E. q. quagga]]'', kvagga
***** ''[[fjellsebra|E. zebra]]'', fjellsebra

=== Fotografier ===
<gallery>
Fil:Przewalski 26-9-2004-2.jpg|[[villhest]]<br />''Equus ferus''
Fil:Innocence (3426318415).jpg|[[villesel]]<br />''Equus africanus''
Fil:Kulaani Korkeasaari.jpg|[[halvesel]]<br />''Equus hemionus''
Fil:Equus kiang holdereri04.jpg|[[kiang]]<br />''Equus kiang''
Fil:Grevy's Zebra Stallion.jpg|[[grévysebra]]<br />''Equus grevyi''
Fil:Zebrafight.jpg|[[steppesebra]]<br />''Equus quagga''
Fil:Hartmann zebras hobatereS.jpg|[[fjellsebra]]<br />''Equus zebra''
</gallery>

== Se også ==
* [[Muldyr]]
* [[Mulesel]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Groves & Grubb (2011)">Groves, C., and P. Grubb. 2011. Ungulate Taxonomy. Johns Hopkins University Press, Baltimore, Maryland, 317 pp. ISBN-13 978-1-4214-0093-8 and ISBN-10 1-4214-0093-6, (2013): 245-246.</ref>

<ref name="HolbrookLaPergola2011">Luke T. Holbrook und Joshua LaPergola: A new genus of Perissodactyl (Mammalia) from the Bridgerian of Wyoming, with comments on basal Perissodactyl phylogeny. Journal of Vertebrate Paleontology 31 (4), 2011, S. 895–901</ref>

<ref name="Orlando2013">[http://dx.doi.org/10.1038/nature12323 Ludovic Orlando, Aurélien Ginolhac, Guojie Zhang, et al. (2013). "Recalibrating Equus evolution using the genome sequence of an early Middle Pleistocene horse". Nature. doi:10.1038/nature12323]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hestefamilien| ]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]