Redigerer Hestenesøyra

{{koord|61|50|23.676|N|6|0|16.045|E|type:city|vis=tittel}}
'''Hestenesøyra''' er ei bygd i [[Gloppen kommune]] i [[Sogn og Fjordane|Vestland]]. Bygda var tidligere en sentral handelsstasjon i indre [[Nordfjord]]. Stedet ligger mot vest i Gloppen på neset mellom fjordåpningene til [[Gloppefjorden]] og [[Hyefjorden]]. Bygda var en betydelig bidragsyter innen [[messing]]vareproduksjon i [[Norge]].

== Historie ==
Allerede tidlig på [[1700-tallet]] var Hestenesøyra et handelssted, med gjestgiveri. Bygda hadde også sagbruk. [[Bergen]]seren Daniel Didrik Müller drev landhandelen fra [[1712]]. Fra 1845 var det Arne Larsson fra [[Hyen]] som drev handelen. Etter flere eierskifter tok ''Gloppen Spare- og Forbrugsforening'', i [[1880]], over driften av handelen. I [[1866]] var Ivar Øvregaard fra [[Lærdal]] [[post]]åpner og [[dampskip]]sekspeditør på Hestenesøyra.

I bygda ytterst ved fjorden var fiske en viktig næring, og Hestenesøyra var senter for [[jekt]]etradisjonen i Gloppen, med flere tilhørende jekter. En av de mer kjente jekteskippere var Ola Mattiasson Hestenes, som også hadde flere motorbåter. Han ble kalt «Skippar-Ola» og trafikkerte kysten fra [[Bergen]] til [[Harstad]] på fiske, og var i [[1925]] på fiske ved [[Grønland]]. Han var far til den kommende [[fylkesordfører]] [[Ola M. Hestenes]] i Sogn og Fjordane.

=== Religiøse seperatister ===
Rundt [[1760]] var det en [[religiøs]] [[pietisme|pietistisk]] gruppe fra Hestenesøyra og de nærliggende grendene langs fjorden som brøt med kirken. Gabriel Heiberg var prest i Gloppen på den tida, og utbrytere ble ikke sett lett på. [[Biskop]] [[Frederik Arentz]] og [[amtmann]] [[Joachim de Knagenhielm]] avhørte folk i perioden [[1764]] til [[1765]]. 23 personer skal ha tilhørt separatistene. Etter et avhør på prestegården i Gloppen, skjønte biskopen at gruppen vanskelig ville «sig bringe til rette». Han ble samtidig imponert over gruppens [[bibelkunnskap]]er og gudsfrykt, og prosessen mot separatistane gikk ikke til retten.<ref Name=separatist>{{Kilde www
| utgiver= [[NRK]]
| tittel= Separatistane på Nesjane
| url= http://www.nrk.no/leksikon/sfj/index.php/Separatistane_p%C3%A5_Nesjane
| besøksdato= 31. august 2008
| kommentar= 
}}</ref>

[[Hans Nielsen Hauge]] var på besøk i bygdene rundt Hyefjorden minst tre ganger, og mye tyder på at separatistene la grunnlaget for at haugianerne fikk følgere i området. Hauge besøkte området første gang i [[1799]], og igjen i [[1802]] da han møtte en av dem som hadde vært med blant separatistene, Ola Jonson Hyenes.<ref Name=separatist/>

== Samferdsel ==
Hestenesøyra fikk egen [[skyssbåt]] i [[1922]], da 12 lokale innbyggere etablerte et aksjelag og kjøpte en hurtiggående båt som de døpte om til «Nesjar». Båten hadde en historie som [[krysser|hjelpekrysser]] for den [[Danmark|danske]] [[marinen]], og ble deretter kjøpt av [[sjøfly]]avdelinga i [[den norske marinen]] som nyttet den til assistansebåt. Før den ble kjøpt til Gloppen gikk den i Bergen med navnet «Else». «Nesjar» ble nyttet til å frakte lege og dyrlege til og fra bygda, men også folk på vestsida av Hyefjorden; Skjerdal, Mettenes og Hyenes, dro nytte av båten, samt gårdene innover Hyefjorden til Kleppenes og Osmundnes som også var avhengige av båt. På søndagene fraktet båten kirkefolket til [[Vereide kirke]]. Båten ble under [[den andre verdenskrig]] rekvirert til patruljeoppdrag i området rundt [[Florø]]. «Nesjar» var i bruk helt til Hestenesøyra fikk vegsamband til [[Sandane]], via Rygg, i [[1972]].<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[NRK]]
| tittel= ”Nesjar” og Hestenesøyra
| url= http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/5846796.html
| besøksdato= 31. august 2008
| kommentar= 
}}</ref>

Bygda hadde også tilgang til [[bilferge|bilferga]] som trafikkerte mellom [[Anda]] og Hyen. Ferga ville gå innom kaia på Hestenesøyra etter avtale. Når [[riksvei 615]] ble åpnet i 1989, ble fergestrekningen Anda – Hyen nedlagt. Riksveien gjorde da området trafikkert av transport mellom Sandane og Florø. Veien kommer fra Sande på [[Sørstranda]], og fortsetter mot Hyen gjennom den kilometerlange [[Eikenestunnelen]].

== Næringsliv ==
Beliggenheten med nærhet til fjorden gjorde at fiske lenge var en viktig næring i bygda. Området er i dag dominert av [[jordbruk]], der melkeproduksjon er viktigste næring. [[Pelsdyr]]oppdrett har også vært en sentral næring.

=== Metallstøperiene på Hestenesøyra ===
Hestenesøyra er kjent for sine [[metall]]støperier, og hadde en tid tre virkende støperier samtidig. På [[1970-tallet]] var det 20 personer ansatt i de tre støperiene, og i en periode var 90 prosent av all norsk messingvareproduksjon lagt til den vesle bygda.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[NRK]]
| tittel= Messingstøparane
| url= http://www.nrk.no/distrikt/sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1682911.html
| besøksdato= 31. august 2008
| kommentar= 
}}</ref>

Det første metallstøperiet ble startet rundt 1870 av Chornelius Eikenæs, som kjøpte skrapmessing i Bergen og Ålesund som han brukte som råstoff. Hans sønn, Eiliv utvidet produksjonen og etablerte firmaet «E. K. Eikenæs messingstøyperi». På [[1960-tallet]] brøt Kornelius Eikenes og han sønner med familiebedriften og etablerte eget støperi, «Brødrene Eikenes Metallstyperi». Bedriften ble avviklet i [[2000]].

Det tredje støperiet var «Nesjane Suvenir og Brukskunst», etablert i [[1965]], og hadde ti arbeidsplasser på det meste, men ble lagt ned i [[2001]].

Som et resultat av erfaringene og kunnskapen fra Hestenesøyra ble «Sandane Metallstøyperi» etablert i [[1991]]. Også denne bedriften ble senere lagt ned.

== Organisasjoner ==
* ''Nesstrand Idrettslag'' ble stiftet i [[1902]], men der er ukjent hvor lenge laget hadde aktivitet. Utøverne ble senere med i [[Brodd Idrettslag]] som ble stiftet på [[Rygg (Gloppen)|Rygg]] i [[1919]].
* Bygda hadde egen skole, ''[[Nesjane skole]]'' bygget i [[1922]], som ble lagt ned som et resultat av nedskjæringer og effektivisering i kommunen og det utbygde veinettet som gjorde det lettere og transportere elevene til [[Rygg skole (Gloppen)|Rygg skole]]. I 2010 opphørte også Rygg skole og alle eleven ble flyttet til [[Sandane skole]].

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* «Soga om Gloppen og Breim», Band I, [[Per Sandal]] (red), [[1978]], kapittel: «De eldste tider i Gloppen og Breim» av Bente Magnus

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]
[[Kategori:Bosetninger i Gloppen]]