Redigerer Hestehov

:''se også [[hestehov (hest)]]
{{Taksoboks
| navn=Hestehov
| bilde=Tussilago_farfara_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-142.jpg
| bildetekst=Hestehov (''Koehler's Medicinal-Plants'',1887)
| norsknavn=hestehov, <br />leirfivel, <br />melakoll, <br />teleblom, <br />leirkall
| vitenskapsnavn=''Tussilago farfara''
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Kurvplanteordenen]]
|familia = [[Kurvplantefamilien]]
| genus = [[Hestehovslekta]]
}}
{{Taksoboks-art| utbredelse=hele landet | habitat=næringsrik jord}}
'''Hestehov''' (''Tussilago farfara'') er en [[flerårig plante]] i [[kurvplantefamilien]], kjent for dens gule vårblomst da den er blant de første blomstene som ses om våren. Den kan bli mellom 5 og 20&nbsp;cm høy og vokser på næringsrik jord. Blomstene skyter ofte fram mens det enda ligger snø omkring [[Mars (måned)|mars]] og utover våren til [[mai]]. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader. 

De modne frøene spres med vinden ved hjelp av dunaktige fnokker på samme måte som hos arter i [[løvetannslekta]]. Etter blomstringen dør stenglene. 

== Navn ==
Bakgrunnen for navnet ses først senere på sommeren når bladene dukker opp og minner om en hestehov i formen.<ref name="snl"/> Det danske navnet ''følfod'', det svenske navnet ''hästhov'', det engelske ''coltsfoot'' og det samiske ''heastagazzarássi'' sikter også til bladenes form.<ref name="ottar81"/> Det er gitt den mange dialektnavn også. Blomsten har fått navn som leirfivel, leirskjit, kveillsøv, pinselilje og gollbåst. De sistnevnte er for øvrig brukt om [[løvetann]] også.<ref name="ottar81"/> Det vitenskapelige sleksnavnet ''Tussilago'' kommer av ''tussis'' som betyr «hoste» og ''ago'' som betyr «driver ut».<ref name="hoeg-s55">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | isbn = 8270101567 | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 55}}</ref>

== Utbredelse ==
Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.

== Bruk ==
=== I tradisjonell urtemedisin ===
Hestehov er en gammel medisinplante som har vært brukt mot hoste både i vesten og i [[Kina]]. Noe det vitenskapelig slektsnavnet ''Tussilago'' også vitner om. Blomster og blader har blitt røkt eller blitt brukt som urtete. Den sto i den norske [[farmakope]] på 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1895 | tittel = Pharmacopoea Norvegica | forlag = A.W. Brøggers bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003048 | side = 117}}</ref> Inneholdet av kreftfremkallende stoffer kalt [[pyrrolizidinalkaloider]] har ført til at man har sluttet å bruke den mange steder.<ref name="snl">{{Kilde oppslagsverk|tittel=hestehov|url=http://snl.no/hestehov|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-04-02|besøksdato=2022-01-07|språk=nb}}</ref><ref name="Foster2000">{{kilde bok |tittel = A field guide to medicinal plants and herbs of eastern and central North America |utgivelsesår = 2000 |utgiver = Houghton Mifflin Co. |sted = Boston |fornavn1 = Steven |etternavn1 = Foster |fornavn2 = James A. |etternavn2 = Duke |side = 146, 147 |url = https://archive.org/details/fieldguidetomedi00fo/page/147/mode/1up? |språk = engelsk |utgave = 3 |isbn = 0-395-98815-2}}</ref> I Den ble tatt ut av salg ved [[Norsk Medisinaldepot]] i januar 1982.<ref name="hoeg-s152">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | isbn = 8270101567 | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 152}}</ref>

[[Dioskorides]], en gresk lege i det første århundre, anbefalte urten mot tørrhoste og andre som hadde vanskelig for å puste.<ref name="Chevallier96">{{kilde bok |tittel = The encyclopedia of medicinal plants |fornavn = Andrew |etternavn = Chevallier |utgivelsesår = 1996 |isbn = 0789410672 |side = 277 |url = https://archive.org/details/encyclopediaofme00chev/page/277/mode/1up}}</ref> Også [[Plinius]] og [[Hippokrates]] omtalte plantens medisinske virkning.<ref name="ottar81">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Legeplanter på Nordkalotten | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = https://www.nb.no/items/7af15a92f7285ce4985bc38fb8cde479?page=36 | side = 34,35}}</ref> Stoffer i planten som har vært tillagt medisinsk virkning er slim av [[karbohydrater|polysakkarider]], [[tanniner]], [[askorbinsyre|vitamin C]], [[salpeter]] og [[sink]].<ref name="Chevallier96"/><ref name="ottar81"/> Droger av planten kalles ''farfarae folium'' og ''farfarae flores''.<ref>{{kilde www |tittel = Hestehov |verk = Urtekildens planteleksikon |besøksdato = 2022-01-10 |forfatter = Rolv Hjelmstad}}</ref>

Panelet NDA (''Nutrition, Novel foods and Food Allergens'') hos [[Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet]] (EFSA) kom i 2009 fram til at det ikke er grunnlag for påstander om at inntak av preparater framstilt av hestehov har noen gunstig virkning på de øvre luftveiene eller på immunsystemet.<ref name="EFSA2009">{{kilde artikkel |tittel = Scientific opinion on the substantiation of health claims related to Tussilago farfara L. and function of the upper respiratory tract and immune health (ID 2497) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006 |publikasjon = EFSA Journal |utgivelsesår = 2009 |bind = 7 |hefte = 10 |sider = 1301 |doi = 10.2903/j.efsa.2009.1301 |url = https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/share/4DGJQRQE3GJVZ4GQWQTH?target=10.2903/j.efsa.2009.1301}}</ref> Det frarådes bruk av blomstene siden de inneholder størst mengde av giftstoffer, og det frarådes bruk av blader over lengre perioder. Gravide, ammende og barn under 6 år bør ikke innta noen deler av planten. I noen land er det forbudt å lage urtemedisinske preparater som inneholder hestehov. Det er publisert informasjon om planten hos giftinformasjonen, det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. De anser planten som lite giftig.<ref name="Chevallier96"/><ref>{{kilde www |tittel = Er hestehov giftig? |url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/planter-og-bar-a-a/hestehov/ |besøksdato = 2022-01-10 |verk = helsenorge.no}}</ref> Allerede i 1981 ble det i det populærvitenskapelige tidsskriftet [[Ottar (tidsskrift)|''Ottar'']] advart om å drikke te av blomstene siden det kunne være kreftfremkallende.<ref name="ottar81"/>

=== I symbolikk ===
Hestehoven inngår i [[Kommunevåpen i Norge|kommunevåpenet]] til [[Nannestad]] kommune i [[Akershus]] fylke (Norge).

=== Galleri ===
<gallery mode="packed">
Tussilago farfara SCA-6796.jpg|Bladene som kommer om sommeren
Tussilago farfara 2.jpg|Stengler med blad og blomster
Tussilago farfara20100409 57.jpg|Uåpnet knopp
Tussilago farfara paiseleht seemned.jpg|Modnet blomst
Tussilago farfara20100503 014.jpg|Frø med fnokker
Tussilago-farfara-2013.jpg|Tidlig framme om våren, gjerne i veikanter
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Kurvplantefamilien]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]
[[Kategori:Planter som inneholder pyrrolizidinalkaloider]]