Redigerer Hesiod

[[Fil:Seneca.JPG|thumb|[[Romersk]] bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod.]]
[[Fil:Hesiodi Ascraei quaecumque exstant.tif|thumb|''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701.]]
'''Hesiod''' ([[gresk]]: Ἡσίοδος ''Hesiodos'') var en tidlig [[antikkens Hellas|gresk]] [[poet]], [[rapsode]] og bonde fra [[Boiotia]], som kan ha levd omkring [[700 f.Kr.]]-[[600 f.Kr.]]. Han regnes som forfatter av to verk som er blant de viktigste kildene til [[gresk mytologi]] og [[antikkens Hellas|det gamle greske samfunnet]]: ''[[Arbeid og dager]]'' og ''[[Theogonien]]''.

I ''Arbeid og dager'' beskriver delen om «arbeid» bondens oppgaver, mens delen om «dager» redegjør for årets heldige og uheldige dager. Hesiod var nesten samtidig med [[Homer]], men er i motsetning til ham en historisk person; den første i [[europeisk litteratur]].<ref>Kraggerud, Egil: «Hesiod» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. juni 2023 fra [https://snl.no/Hesiod]</ref> Det har likevel vært diskutert om Hesiod kunne være mytisk opphav til en samling tekster skapt og overlevert på folkemunne, tilskrevet «Hesiod», på samme måte som [[Homer]]s verker tilskrives ham.<ref>Hesiod: ''Works & Days, Theogony'', oversatt av Stanley Lombardo, introduksjon ved Robert Lamberton, (Hackett Publishing Company, Indianapolis/Cambridge, 1993), s. 2-7.</ref> Hesiod og Homer, som Hesiod ofte blir sammenlignet med, er ansett for å være de tidligste greske poetene hvis verker har overlevd siden [[Herodot]]s tid (''Historier'', 2.53). Tidlige historikere diskuterte hvem som levde først, og noen utgivere har til og med brakt dem sammen i en innbilt poetisk konkurranse. [[Aristarkhos]] hevdet Homers forrang, en påstand som generelt ble akseptert senere i [[antikken]].<ref>M.L. West, «Hesiod», i ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', andre utgave (Oxford: University Press, 1970), s. 510.</ref> Dagens forskere er uenige om hvem som levde tidligst, om noen av dem i det hele tatt har levd; i alle fall skal begge ha levd i århundret før bokført historie, og noen nøyaktig tidfestelse blir dermed spekulativ. Herodot innrømmer at hans datering av de to er hans egen oppfattelse.

== Verker ==
Hesiods verker tjener som en viktig kilde for kunnskap om [[gresk mytologi]], [[landbruk]]steknikker, arkaisk gresk [[astronomi]] og antikkens [[kalender]]. Hans viktigste diktsamling heter ''[[Arbeid og Dager]]''. Dette verket inneholder også en del biografiske opplysninger om Hesiod selv, noe som styrker teorien om at han var en faktisk person. Et annet styrkende indisium er navnet Hesiod; det er ikke et vanlig gresk navn (det var for øvrig heller ikke Homer) og dets betydning er høyst usikker (det kan bety «den som kaster stemmen»).

Hjemme i byen Askra i [[Boiotia]] var Hesiod sauegjeter på fjellet [[Helikon]], der han i et syn opplevde at [[muse]]ne utnevnte ham til dikter. I ''Arbeid og dager'' som minner om [[sjanger]]en «visdomslitteratur» kjent fra [[Egypt]] og [[det nære østen]], fortelles verdensaldermyten om verdens tilbakegang fra en gullalder til samtidens jernalder, og [[myte]]n om ondskapens komme (myten om [[Pandoras eske]]).<ref>Andersen, Lene: «Hesiod» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 16. juni 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Hesiod]</ref> Hesiod forteller [[fabel]]en om [[hauk]]en og [[nattergal]]en, der [[rovfugl]]en holder [[sangfugl]]en i klørne uten å bry seg om dens smerter og fortvilelse: «''Din stakkar, hva hjelper det deg å skrike slik? Nå har en som er sterkere, deg i sin vold.''»<ref>Wilhelm Kaurin og [[Mimi Sverdrup Lunden]]: ''Kulturbilder'' (s. 39), Tanums forlag, Oslo 1944</ref>

Hans far var [[handelsmann]] fra Kyme i [[Anatolia]], mens Hesiod strevet på sin skrinne jordflekk og beskrev Askra som «''et [[forbannelse]]ns sted, grusomt om vinteren, hardt om sommeren, aldri behagelig''» (''Arbeid og dager'' 640). Hesiods eiendom var et [[småbruk]] ved foten av Helikon, og årsak til et par runder i retten med broren Perses som vant begge [[rettssak]]ene, angivelig etter å ha bestukket [[dommer]]ne. (Perses har vært mistenkt for å være et rent litterært påfunn av Hesiod, som begrunnelse for moraliseringen i ''Arbeid og dager'', ettersom det aldri er funnet noen dokumentasjon for rettssakene.) Men han nevner en [[lyrikk]]-konkurranse i [[Khalkis]] der han deltok og vant en premie.<ref>[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/Hesiod «Hesiod», ''New world encyclopedia]</ref> 

I noe som minner om en bonde[[almanakk]], forteller han at åkrene pløyes vår, sommer og høst, tre ganger årlig. [[Trane]]ne varsler når det er tid for høstpløying. På vei sørover synger de om vinterens komme. «''Når du har lagt hånd på plogen og lar kjeppen hvine over oksene, hyll da Zevs og [[Demeter]], så hennes hellige korn blir rikt på aks og kjerner. [[Slave]]n som går bak deg, skal legge sæden i jorden og dekke den til, så ikke fuglene får tak i den.''» I [[ekteskap]]et er kvinnen nærmest et [[trekkdyr]] som trenger kyndig tukt. «''Én sønn bør du fostre, ikke flere.''» Hesiod hadde ikke råd til å være raus; Boiotia var overbefolket på hans tid, da det var slutt med de store krigstoktene som hadde holdt folketallet nede. Han uttrykker ingen glede over arbeidet; flid roses for sin nytteverdi. Han uttrykker heller ingen glede over naturen, bare dens nytteverdi når himmelen gir regn, åkeren gir mat og skogen brensel.<ref>Wilhelm Kaurin og Mimi Sverdrup Lunden: ''Kulturbilder'' (s. 39), Tanums forlag, Oslo 1944</ref>

Hesiod skrev den greske mytologiske skapelsesberetning i diktet ''[[Theogonien]]'', som betyr ''Gudenes fødsel''. I begynnelsen var [[Kaos]] – det store intet. Deretter kom [[Gaia]] og [[Eros]], jorden og lengselen.

Det finnes to ulike overleveringer om hvor Hesiod er gravlagt, og det er uvisst om noen av dem stemmer. [[Thukydides]] beretter at [[orakelet i Delfi]] advarte Hesiod om at han kom til å dø i Nemea, og at han derfor flyktet til [[Lokris]] - bare for å oppleve å bli drept der - i det lokale [[tempel]] for den nemeiske [[Zeus]]. Hesiod skulle da være gravlagt der. Den andre overleveringen som først er omtalt i et [[epigram]] av Khersios fra Orkhomenos på 600-tallet f.Kr., ikke så lenge etter Hesiods død, hevder at dikteren ble gravlagt i Orkhomenos, en by i Boiotia. Ifølge [[Aristoteles]] søkte befolkningen i Askra tilflukt i Orkhomenos da folk fra [[Thespiai]] raserte hjembyen deres, og tok da etter råd fra et [[orakel]] med seg Hesiods aske hjem igjen. De ga den en æresplass på [[agora]]en, ved siden av graven til Askras mytiske grunnlegger Minyas. Hesiods verker overlevde i [[papyrus|papyri]] i [[Alexandria]], noen helt tilbake fra 1. århundre f.Kr. Første trykte utgave av ''Arbeid og dager'' ble muligvis utført i [[Milano]] i 1493. I 1495 ble Hesiods samlede verker utgitt i [[Venezia]].<ref>[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/Hesiod «Hesiod», ''New world encyclopedia]</ref>

==Noter==
<references/>

==Nordiske oversettelser av Hesiod==
* Hesiod, ''Theogonien; Arbeid og Dager; Skjoldet,'' gjendiktet av Aslak Rostad. [[Gyldendal Norsk Forlag]] 2014. ISBN 978-82-05-44660-1
* Hesiodos, ''Theogonin; och Verk och dagar''; tolkade av Ingvar Björkeson; inledning och kommentar av Sture Linnér. [Parallell gresk og svensk tekst]. Stockholm 2003: [[Natur och Kultur]]. ISBN 91-27-09678-5
* Hesiod, ''Theogonien; Værker og dage; Skjoldet''; ved Lene Andersen. Klassikerforeningens kildehæfter 1999. ISBN 87-89504-31-3

==Eksterne lenker==
{{Wikisource-språk|el|Ησίοδος|Hesiod}}

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Viotia]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]