Redigerer Hersketeknikk

[[File:Hersketeknikker.jpg|thumb|Hersketeknikker er kommunikasjonsmetoder for indirekte å herske over andre.{{byline|type=Tegning|Audun Gjerdi, 2014}}]]
En '''hersketeknikk''' er en manipulerende metode en [[Menneske|person]] eller en gruppe bruker for indirekte å kontrollere eller dominere andre personer eller grupper. Hersketeknikker kan utøves gjennom [[tale]], [[Toneleie|stemmeleie]], [[kroppsspråk]] og andre former for [[kommunikasjon]]. De ble brukt på alle arenaer der mennesker utøver [[makt]]: i [[Familie|familieliv]], arbeidsliv, [[politikk]] og [[Samfunn|samfunnsliv]].

==Begrepets opphav og tidlige bruk==

Begrepet skal ha blitt lansert av den norske filosofen og psykologen [[Ingjald Nissen]],<ref>Flemmen, H. (2010). ''Den skjulte makten: Ingjald Nissen og hans samfunnskritikk'' (Master's thesis). master oppgave Universitetet i Oslo https://www.duo.uio.no/handle/10852/25009</ref> som benyttet begrepet på trykk første gang i 1931, henholdsvis i boken ''Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401003|tittel=Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben|forfatter=Nissen|fornavn=Ingjald|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=145|utgivelsesår=1930}}</ref> og i aviskronikken «Da Freud fikk Goethe-prisen», som ble publisert i ''[[Arbeiderbladet]]''<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Da Freud fikk Goethe-prisen|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19310131_48_31_1|side=4|avis=Arbeiderbladet|dato=1931-01-31}}</ref>.

Det var også andre sakprosaforfattere som brukte begrepet hersketeknikk tidlig på 1930-tallet, deriblant [[Olav Storstein]] i en bok utgitt i 1934.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110204071|tittel=Kateterskole eller arbeidsskole|forfatter=Storstein, Olav|forlag=Fram|utgivelsessted=Oslo|side=10|utgivelsesår=1934}}</ref> [[Aksel Sandemose]] benyttet begrepet hersketeknikk i en artikkel publisert i [[Dagsavisen|''Arbeiderbladet'']] 2. januar 1935.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Liv og papir|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19350104_52_3_1|side=3|avis=Arbeiderbladet|dato=1935-01-04}}</ref> I sin bok ''Psykopatenes diktatur'' (1946), der han forsøker å redegjøre hvordan [[Adolf Hitler|Hitler]] og hans tilhengere kunne komme til makten, identifiserte Ingjald Nissen ni hersketeknikker.<ref>Ingjald Nissen, 1945, Psykopatenes diktatur.</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel = Hersketeknikkens rette far|avis = Morgenbladet|url = |dato = 31. august 2007|side = 22|etternavn = Monsen|fornavn = Nina Karin}}</ref> Nissen behandlet temaet i flere andre bøker, senest i [[1966]] i ''Menneskelige oppgaver og utveier''.<ref>http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070831/OAKTUELT001/708310030 {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20070831%2FOAKTUELT001%2F708310030|date=20070927213114}}</ref>

== Ingjald Nissen ==
[[Nina Karin Monsen]] skrev i artikkelen «Feministoppgjør» (2007)<ref name=":0" /> at uttrykket hersketeknikker ble lansert av Ingjald Nissen, bl.a. i hans bøker «Psykopatenes diktatur» (1945) og «Menneskelige oppgaver og utveier».

Fra disse skriftene siterer Nina Karin Monsen følgende hersketeknikker:
# Man er alltid i kamphumør og kampform. Individets energi brukes på reelle og innbilte konkurranser.
# Man spiller på følelser, suggererer andre, og intrigerer. Man holder sår åpne.
# Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål. Man lammer på den måten andres intelligens.
# Man står frem full av forventninger til andre, skaffer seg beundring, blir elsket, og får derved en sentral rolle.
# Når forventningen blir imøtekommet, fremkalles straks en ny forventning, og det skapes usikkerhet om en blir fornøyd.
# Man fremkaller skyldfølelse hos sine medmennesker.
# Den herskesyke aktiverer andres usikkerhetsfølelse, underlegenhetsforestillinger og mindreverdighetskomplekser. Man styrer andre i den retningen man ønsker.
# Man bringer andre inn i egne konflikter og kamper på følgende fire måter: i. Man bruker andres energi i egne interesser og tretter dem ut. ii. Man skrur opp forventningene til andres innsats. iii. Man begynner å angripe den svakeste i kretsen og andre tvinges inn i kampen igjen. iv. Man forstørrer alle feil og mangler hos andre slik at de vokser til enorme karakterfeil.
# Man sørger for at andre blir psykisk avhengige av en selv. Det kan gjøres på tre måter. i. Man lytter seg frem til hva andre virkelig vil høre og sier det. ii. Man gir tilgivelse til andre og hjelper dem med skyld- og skamfølelser og samvittighetskvaler. iii. Man skaper takknemlighet hos andre ved å bearbeide dem hardt, og deretter holde opp.

== Berit Ås ==
Begrepet ble senere popularisert av [[Berit Ås]], som fokuserte på «de fem hersketeknikker», særlig når de blir brukt av [[menn]] mot [[kvinner]], for eksempel i [[Debatt|debattsituasjoner]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Kvinner i alle land: Håndbok i frigjøring.|etternavn=Ås|fornavn=Berit|utgiver=Aschehoug|år=1981|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Ås mener ikke at det bare finnes fem eller at bare kvinner opplever hersketeknikker, men valgte å fokusere på fem hersketeknikker som et pedagogisk grep i den konteksten hun diskuterte dem i.

(generalisert)
* Usynliggjøring: foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».
* Latterliggjøring: foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
* Tilbakeholdelse av informasjon: foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon
* Fordømmelse uansett hva du gjør: :''Enten er du for passiv, eller så er du for pågående''. Også kalt dobbelstraffing.
* Påføring av skyld og skam: skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

==Senere diskusjon==
Nina Karin Monsens skrev innlegget «Herskerteknikkenes rette far» om den rolle som Ingjald Nissens spilte for begrepets utvikling.<ref name=":0" /> Det fikk svar av Torild Skard, som skrev at det er «som popularisator og pedagog at Ås først og fremst har skrevet og talt om hersketeknikkene».<ref>{{Kilde avis|tittel = Berit Ås og hersketeknikkene|avis = |url = |dato = 7. september 2007|side = 21}}</ref> Videre fikk hun svarinnlegg av Birgit Brock-Utne<ref>{{Kilde avis|tittel = Konstruert feministoppgjør|avis = Morgenbladet|url = |dato = 7. september 2007|side = 21}}</ref> og andre.<ref>{{Kilde avis|tittel = Mangler Morgenbladet aktuelle saker?|avis = Morgenbladet|url = |dato = 7. september 2007|side = 21}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter= Sandvik, Hilde & Risdal, Jon
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2007
| artikkel=
| tittel= Hersketeknikk : en slags håndbok
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Spartacus pocket
| side=
| isbn=978-82-430-0434-4
| id=
| kommentar=
| url= {{bibsys-oria/url|080895905}}
}}
* {{Kilde bok
| forfatter= Nissen, Ingjald
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1945
| artikkel=
| tittel= Psykopatenes diktatur
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug 
| side=
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=
}}
* {{Kilde www
 |url=http://morgenbladet.no/samfunn/2007/feministoppgjor
 |tittel=Feministoppgjør
 |besøksdato= 2008-05-25
 |forfatter=Monsen, Nina Karin
 |utgivelsesdato=31. august 2007
 |utgiver=Morgenbladet
}}
* [[Sigrid Sollund|Sollund, Sigrid]] ''Hersketeknikker - nyttige og nådeløse'' Kagge 2017 {{ISBN|9788248920564}}
* {{ Kilde artikkel | forfatter= Ås, Berit | utgivelsesår= 1979 | tittel= De 5 hersketeknikker | publikasjon= Årbog for kvinderet | nummer=4 | side=55-88 }}
* ''Kommunikasjon''. Et hefte fra Ungdommens fylkesting i Hedmark

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Retorikk]]
[[Kategori:Sosialpsykologi]]
[[Kategori:Sosiologi]]