Redigerer Herodes Agrippa II

{{Infoboks biografi}}
'''Herodes Agrippa II''' (født [[27]]/[[28]] e.Kr., død en gang før [[93]] e.Kr.) var sønn av [[Herodes Agrippa I]] og hans hustru Kypros. Som sin far var han opprinnelig navngitt ''Marcus Julius Agrippa''. Han var den syvende og siste kongen i [[Judea]] fra slekten til [[Herodes den store]]. Han var bror av [[Berenike|Berenice]] og [[Drusilla (datter av Agrippa I)|Drusilla]] (den andre hustruen til den romerske fullmektige [[Antonius Felix]]).<ref name="OCD"> Rajak, Tessa (1996): «Iulius Agrippa (2) II, Marcus», i Hornblower, Simon: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', Oxford: Oxford University Press</ref><ref>Mason, Charles Peter (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0087.html «Agrippa, Herodes II»], i Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 1'', Boston: Little, Brown and Company, ss. 78</ref>

== Liv og virke ==
Agrippa var utdannet ved hoffet til keiser [[Claudius]], og på tiden av hans fars død var han kun 17 år gammel. Claudius beholdt ham derfor i [[Roma]], og sendte [[Cuspius Fadus]] som fullmektig for det [[jøder|jødiske]] kongedømmet, som således igjen ble en romersk provins. Mens Agrippa var i Roma ga han sin stemme for å fremme jødenes sak for keiseren, og imot [[samaritaner]] og mot fullmektigen av provinsen [[Iudaea]], [[Ventidius Cumanus]], som historikere senere har antatt var grunnen til uroen i provinsen.<ref name="OCD"/> Da [[Herodes av Chalkis]] døde i år [[48]] ble hans lille fyrstedømme gitt til Agrippa og med retten til å være overordnet [[Tempelet i Jerusalem]] og til å utpeke ypperstepresten. I år [[53]] tok Claudius fra ham kongedømmet og gjorde ham isteden til guvernør over et utvidet område. Agrippa feiret med å gifte bort sine to søstre [[Mariamne (datter av Agrippa I)|Mariamne]] og [[Drusilla (datter av Agrippa I)|Drusilla]].

I år [[55]] ga [[Nero]] ham byene [[Tiberias]] og Taricheæ i [[Galilea]], og Julias i [[Peraea]], sammen med fjorten landsbyer i nærheten av den. Agrippa benyttet store summer i å forskjønne [[Jerusalem]] og andre byer, særlig [[Beirut|Berytus]]. Hans forkjærlighet for den sistnevnte byen gjorde ham upopulær blant hans egne undersåtter, og den lunefulle måten som ha utnevnte og avsatte yppersteprester gjorde ham også mislikt av jødene. Agrippa klarte ikke å forhindre at hans undersåtter gjorde opprør og ba dem om å tolerere oppførselen til den romerske fullmektige [[Gessius Florus]]. I år 66 forviste jødene ham og Berenice fra byen.<ref name="OCD"/> I løpet av [[den første jødisk-romerske krigen]] i 66-73 sendte Agrippa rundt 2000 menn, bueskyttere og kavaleri, for å støtte [[Vespasian]]s hær og viste således at selv om han var en jøde i religion sto han helt og holdent på romernes side. Han fulgte også [[Titus]], Vespasians eldste sønn, på enkelte krigstokt<ref name="OCD"/> og ble såret under beleiringen av [[Gamala]] på [[Golanhøyden]]. Etter at Jerusalem var blitt erobret reiste han med sin søster Berenice til Roma hvor han ble vist ære som [[pretor|romersk pretor]] og belønnet med ytterligere landområder.

[[File:Nikolai Bodarevsky 001.jpg|thumb|right|350px|''Apostelen Paulus' rettssak'', maleri ved Nikolai Bodarevsky, 1875. Agrippa og hans søster Berenice sitter begge på tronen.]]
I henhold til [[Fotios]], en senere [[Østromerriket|bysantinsk]] historiker, døde Agrippa barnløs i en alder av 70 år i det tredje året av regimet til keiser [[Trajan]], det vil si i år [[100]],<ref>Fotios, cod. 33</ref> men utsagn fra den samtidige jødiske historikeren [[Josefus]], foruten samtidige innskrifter i hans kongedømme, har sådd tvil til Fotios' påstand. Moderne forskere hevder at han må ha dødd en gang før årene 93/94.<ref name="OCD"/> Han var den siste fyrsten fra huset til herodesene. 

Det var for ham og hans søster Berenice som [[apostelen Paulus]], i henhold til ''[[Det nye testamente]]'', forfektet sin sak for ved [[Caesarea Maritima]] i år 59.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=26 ''Apostlenes gjerninger 26''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=26 |date=20111116032855 }}</ref>

Agrippa hadde for vennskapelig forhold til historikeren [[Justus fra Tiberias]], som var hans skriver en tid. Han var også venn med [[Josefus]], som bevarte to av de brevene han mottok fra ham, og mottok informasjon som han trengte til sitt [[latin]]ske verk om jødenes historie, ''Antiquitates Judaicae''.<ref>Josefus: ''Antiquitates Judaicæ'' xvii. 5. § 4, xix. 9. §2, xx. 1. § 3,5. §2, 7. §1,8. §4&11,9. § 4</ref><ref>Josefus: ''Jødenes kriger'' ii. 11. § 6, 12. § 1,16, 17. § 1, iv. 1. § 3</ref><ref>Vit. s. 54</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Chisholm, Hugh, red (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Agrippa,_Herod,_II. Artikkel i ''Encyclopædia Britannica''] (11 utg.). Cambridge University Press.
* Smith, William (1870): Artikkel i ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''
* Easton, Matthew George  (1897): Artikkel i ''Easton's Bible Dictionary''
* Aharoni, Yohanan & Avi-Yonah, Michael (1968, 1977): ''The MacMillan Bible Atlas'', revidert utg. Carta Ltd., s. 156

== Eksterne lenker ==
* [http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=913&letter=A&search=Agrippa%20II «Agrippa II»], i ''Jewish Encyclopedia''
* [http://virtualreligion.net/iho/agrippa_2.html «Agrippa II»], artikkel i historiske kildebok ved Mahlon H. Smith
* [http://www.livius.org/he-hg/herodians/julius_m_agrippa_ii.html Livius.org: Julius Marcus Agrippa] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodians/julius_m_agrippa_ii.html |date=20160303181728 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fødsler i 27]]
[[Kategori:Herodes-slekten]]
[[Kategori:Bibelske personer]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]