Redigerer Herodes Agrippa I

{{Infoboks monark
| navn = Herodes Agrippa I
| tittel = Konge
| land = Judea
| bilde = Piece Agrippa I.jpg
| bildetekst = Profilportrett av Herodes Agrippa I
| navn2 = Marcus Julius Agrippa<br>Ἡρώδης Ἀγρίππας
| valgspråk = 
| regjerte = [[41]]–[[44]]
| klan = [[Herodes-dynastiet]]
| forgjenger = Marullus, prefekt av Judea
| etterfølger = [[Cuspius Fadus]], prokurator av Judea
| født = [[11]]
| fsted = 
| død = [[44]]
| dsted = [[Caesarea Maritima]]
| begravet = 
| foreldre = [[Aristobulus, sønn av Herodes den store|Aristobulus]] (far)<br>Berenike (mor)
| ektefelle = Kypros
| barn = [[Herodes Agrippa II]]<br>[[Berenike]]
}}
'''Herodes Agrippa''', også kjent som ''Herodes'' eller ''Agrippa I'' (hebraisk: אגריפס‬, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av [[Judea]] fra 41 til 44 e.Kr. Han var den siste herskeren med kongelig tittel som styrte over Judea. Han tilhørte [[Herodes-dynastiet]] som sønnesønn av [[Herodes den store]], sønn av [[Aristobulus, sønn av Herodes den store|Aristobulus IV]] og hans kone Berenike.<ref name="Mason_77-78">Mason, Charles Peter (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0086.html «Agrippa, Herodes I»] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0086.html |date=20060522093107 }} i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', '''1''', Boston: Little, Brown and Company, s. 77–78</ref> Han ble født som ''Marcus Julius Agrippa'', således navngitt for å hedre den romerske statsmannen [[Marcus Vipsanius Agrippa]]. I ''[[Bibelen]]'' er den konge som er navngitt som ''Herodes'' i ''[[Apostlenes gjerninger]]'':<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/mBm8sPg0itOxcN3dfrEEMiWwZeczYR5Vxf5pPZHhq39 ''Apostlenes gjerninger'' 12:1]</ref> Den jødiske historikeren [[Josefus]] hevdet at han var kjent i sin tid som «Agrippa den store».<ref name="Josefus_XVII">Josefus: ''Antiquitates Judaicae'' xvii. 2. § 2</ref>

[[Kristendom|Kristne]] og [[Jødedom|jødisk]] [[historiografi]] har tatt forskjellig oppfatning av denne kongen. De kristne har i stor grad hatt et negativt syn mens de jødiske har hatt tilsvarende positiv oppfatning. Agrippa rike besto av det meste av [[Israel]], inkludert [[Judea]], [[Galilea]], [[Batanea]], og [[Perea]]. Fra Galilea strakte hans område seg øst til [[Lajat|Trakonitis]].

== Slekt og familie ==
Herodes Agrippa var sønnesønn av [[Herodes den store]], sønn av [[Aristobulus, sønn av Herodes den store|Aristobulus IV]] og hans kone Berenice, som var datteren til [[Salome, søster til Herodes den store|Salome]], søster av Herodes den store. Han var broren til [[Herodes av Chalkis]] og [[Herodias]]. Han ble gift med Kypros, en datter av Fasael, sønn av Fasael, en bror av Herodes den store. Herodes Agrippa ble far til [[Herodes Agrippa II]], [[Berenike]], [[Drusilla]] og [[Mariamne III|Mariamne]]. Se slektstre lengre ned.

== Liv og virke ==
=== Roma ===
Josefus informerer om at etter mordet på hans far, ble unge Agrippa sendt av [[Herodes den store]] til det keiserlige hoff i [[Roma]]. Der viste [[Tiberius]] stor omsorg for ham og ga ham utdannelse sammen med sin sønn [[Drusus Cæsar|Drusus]], som også ble hans venn, og den framtidige keiser [[Claudius]].<ref name="Mason_77-78"/> Ved Drusus' død ble Agrippa, som hadde vært likegyldig ødsel og havnet i dyp gjeld, forpliktet til å forlate Roma. Han flyktet til festningen Malatha i Idumaea ([[Edom]]) i Midtøsten. Der, ble det sagt, forsøkte han å begå selvmord.<ref>Josefus: ''Antiquitates Judaicae'' xviii. 7. § 2</ref>

Etter en kortvarig avsondring ble Agrippa via mellomkomst av hans hustru Kypros og hans søster [[Herodias]] gitt en sum penger av sin svoger og onkel, Herodias' ektemann [[Herodes Antipas]], [[Tetrarki|tetrark]] av [[Galilea]] og [[Perea]]. Han fikk lov til å bosette seg i den israelske byen [[Tiberias]], og mottok tittelen som [[edil]] i denne byen, noe som ga ham en mindre årlige inntekt. Men etter å ha havnet i en krangel med Antipas, ble han tvunget til å flykte til Flaccus, romersk prokonsul av [[Syria]].

Kort tid etter ble han dømt, ved vitnemål av hans bror Aristobulus, for å ha tatt imot bestikkelse fra folket i [[Damaskus]], som ville kjøpe hans innflytelse hos prokonsulen. Han ble på nytt tvunget til å flykte. Han ble arrestert mens han var i ferd med å seile til [[Italia]] for å ha tatt penger som han skyldte keiserens skatt, men han slapp unna og nådde fram til [[Alexandria]] i [[Aegyptus|Egypt]]. Der greide hans hustru å sikre pengestøtte fra den jødiske ''alabarch'' (administrator av havnen) Alexander og bror av filosofen [[Filon]]. Han satte deretter seil og gikk i land ved [[Pozzuoli|Puteoli]] i Italia. Han ble godt tatt imot av [[Tiberius]] som betrodde ham utdannelsen av sin sønnesønn [[Tiberius Gemellus]]. Han opprettet også et nært vennskap med [[Caligula]], den gang en populær favoritt. Agrippa uttrykte en dag et ønske om at Tiberius burde dø og at Caligula burde bli keiser, og dette ble overhørt av hans egen frimann Eutyches som sladret og Agrippa ble grepet og kastet i fengsel.<ref name="Mason_77-78"/>

=== Caligula og Claudius ===
[[Fil:Agrippa I.jpg|285px|thumb|right|Mynt preget av Herodes Agrippa.]]
Som følge av at Tiberius døde i mars [[37]] og at Caligula ble keiser, ble Agrippa satt fri. Hans vennskap med Caligula førte til at han ble gjort til konge over områdene Gaulanitis ([[Golanhøyden]]),<ref>[http://www.bible-history.com/geography/ancient-israel/gaulanitis.html «Gaulanitis»], ''Bible History''</ref> Auranitis ([[Hauran]]; sørvestlige Syria og nordvestlige [[Jordan]]), [[Batanea]], og [[Trakonitis]], som hans onkel [[Herodes Filippos]] hadde holdt, og med utvidelsen [[Abila]], et område nordvest for Damaskus.<ref>[http://biblehub.com/greek/9.htm «Abila»], ''Bibel Hub''</ref> Agrippa ble også belønnet med ''ornamenta praetoria'' og kunne benytte tittelen ''amicus caesaris'' («venn av Cæsar»). Caligula ga ham også et gullkjede som hadde samme vekt som det jernkjedet han bar i fengselet. Da Agrippa kom tilbake til sitt hjemland dedikerte han gullkjedet til [[tempelet i Jerusalem]]. I 39 reiste Agrippa tilbake til Roma og fikk sørget for at romerne forviste hans onkel Herodes Antipas. Han fikk deretter bevilget sin onkels [[tetrarki]] som besto av Galilea og Perea. Det opprettet et jødisk kongerike som ikke omfattet [[Judea]] som sitt sentrum.<ref name="Schwartz">Schwartz, Daniel R. (1990): ''Agrippa I: The Last King of Judaea'', Mohr Siebeck</ref><ref name="Rajak">Rajak, Tessa (1996): "Iulius Agrippa (1) I, Marcus" i: Hornblower, Simon: ''Oxford Classical Dictionary'', Oxford: Oxford University Press</ref>

Etter at Caligula ble myrdet i 41 ble Agrippa involvert i striden mellom [[det romerske senatet]] og [[pretorianergarden]] over [[Claudius]] som ny keiser. I hvor stor grad som Agrippa var involvert kan ikke bli avgjort med sikkerhet da de ulike kildene er avvikende. [[Dio Cassius]] skrev ganske enkelt at Agrippa samarbeidet med Claudius i å søke styre. [[Josefus]] har gitt to forskjellige redegjørelser. I ''Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig)'' er Agrippa framstilt som kun en budbringer til en selvsikker og energisk Claudius, men i ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'' har han framstilt Agrippas rolle som sentral og avgjørende: han overbeviste Claudius til å stå opp mot senatet og senatet til å unngå å angripe Claudius.<ref name="Schwartz"/> Etter å ha blitt keiser ga Claudius sin støttespiller Agrippa herredømme over Judea og [[Samaria (region)|Samaria]] og begunstiget ham med ''ornamenta consularia'', og på hans anmodning, ga kongeriket Chalcis (''Chalcis ad Belum'', dagens [[Qinnasrin]] i nordlige [[Syria]]) til Agrippas bror [[Herodes av Chalkis|Herodes]]. Således ble Agrippa en av de mektigste herskerne i [[Midtøsten]]. Hans herredømme var omtrentlig likestilt med det som tidligere ble holdt av hans bestefar [[Herodes den store]]. Det er muligens derfor at Josefus hevdet at han var kjent i sin tid som «Agrippa den store».<ref name="Josefus_XVII"/>

I byen Berytus (dagens [[Beirut]]) bygget han et [[teater]] og et [[amfiteater]], [[romersk bad|bad]] og [[portiko]]. Han var like sjenerøs i byene [[Sebastia (Nablus)|Sebastia]], [[Baalbek|Heliopolis]] og [[Caesarea]]. Agrippa påbegynte byggingen av en tredje, ytre mur ved [[Jerusalem]], men de mistanker han hadde for at Claudius ville blande seg inn forhindret ham fra å fullføre de befestningene han hadde påbegynt.<ref>Josefus: ''Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig)'', v.iv.§ 2</ref> Hans vennskap ble søkt av mange konger og herskere i Midtøsten,<ref name="Mason_77-78"/> en del av dem tok han imot og huset i Tiberias, noe som også ble mislikt av Claudius da han fikk vite det.<ref name="Rajak"/>

=== Styre og død ===
[[Fil:Agrippa I prutah.jpg|285px|thumb|right|Agrippa I prutah.]]
Agrippa styrte Judea på et vis som tilfredsstilte jødene. Hans iver, både privat og offentlig, for [[jødedom]]men er nedtegnet av [[Josefus]], [[Filon]] av Alexandria, og av rabbinerne. Kanskje på grunn av dette førte hans ankomst og reise gjennom Alexandria i året [[38]]<ref name="Schwartz"/> til anti-jødiske opptøyer.<ref name="Rajak"/> På grunn av at han fryktet for sitt liv, eller i det minste for sin frihet, kom han med en direkte anmodning til Caligula på vegne av jødene da keiseren en tid før sin død i [[41]] forsøkte å sette opp en statue av seg selv i tempelet i Jerusalem. Agrippas anstrengelser var vellykte og overtalte Caligula til ikke å gå videre med planene og således forhindret at tempelet ble vanhelliget.<ref>Ebner, Eliezer (1982): ''History of the Jewish People, The Second Temple Era'', Mesorah Publications Ltd., s. 155</ref>

Josefus fortalte at Agrippas bror [[Herodes av Chalkis]] og Helcias<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/helcias-e506640 Helcias], ''BrillOnline Reference Works''</ref> sendte Aristo for å drepe Agrippas fiende Silas.<ref>Josefus: ''Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig)'', xix. Kapittel 8, avsnitt 3: «But before the multitude were made acquainted with Agrippa's being expired, Herod the king of Chalcis, and Helcias the master of his horse, and the king's friend, sent Aristo, one of the king's most faithful servants, and slew Silas, who had been their enemy, as if it had been done by the king's own command.»</ref> ''Apostlenes gjerninger'' hevdet at Agrippa også var ansvarlig for at [[apostelen Jakob]] ble drept.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/mBm8sPg0itOnk9qEx1prSzojIIePWM1++eLzXTFLoQ8 ''Apostlenes gjerninger'' 12:2]</ref>

Etter ''[[Pesach]]'' (den jødiske påsken) i 44 dro Agrippa til [[Caesarea Maritima]] hvor han hadde leker framført til ære for Claudius. I henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]'' kom det en hendelse midt under hans tale til folket da det en stemme som ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske!» <ref name="Apostlenesgjerninger">Nettbibelen: ''Apostlenes gjerninger'' 12:22</ref> Agrippa kom ikke med noen offentlig reaksjon, og «Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.»<ref name="Apostlenesgjerninger"/>. Agrippa fikk en sykdom som kan tyde på forgiftning. Han fikk smerter i brystet og underlivet, og døde etter fem dager.<ref>Josefus: ''Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig)'', xix. 345–350 (kapittel 8, avsnitt 2)</ref> ''Jewish Encyclopedia'' mener at hans død, som skjedde «midt i hans beste år», skjedde for at han hadde utfordret romersk styre, «et slag av romersk politikk», og hans død ble dypt sørget av det jødiske folk.<ref>Brann, M. (1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/912-agrippa-i «Agrippa I. (M. Julius Agrippa, also known as Herod Agrippa I.)»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> Redegjørelsen i ''Jewish Virtual Library'' legger ikke skylden på en kristen Gud for Agrippas død: «Agrippa døde brått mens han var i Caesarea, muligens som et resultat av forgiftning av romerne som fryktet hans popularitet med befolkningen. Etter at hans død ble Judeas status endret til romersk prokuratorskap.»<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0001_0_00542.html «Agrippa I»], ''Jewish Virtual Library''</ref>

== Familietre ==
{{familytree/start}}
{{familytree | | | | | | | | | | | | | | }}
{{familytree | | | | | | |  H  |y|  W  | |H=[[Alexander av Judea|Alexander]]|W=[[Alexandra makkabeeren|Alexandra]]}}
{{familytree | | | | | | | | | |!|}}
{{familytree | | | | |  H  |y|  W  ||H=[[Herodes den store]]|W=[[Mariamne I]]<br>d. 29 BC}}
{{familytree | | | | | | | |!| | | | | }}
{{familytree | | | | | | |  A  |y|  B  |A=[[Aristobulus, sønn av Herodes den store|Aristobulus]]<br>d. 7 BC|B=[[Berenike (datter av Salome)|Berenike<br>(datter av Salome]])}}
{{familytree | | |,|-|-|-|v|-|-|^|v|-|-|-|v|-|-|-|.| }}
{{familytree | |  A  | |  B  | |  S  | |  C  | |  D  |A=[[Mariamne III]]|E=[[Herodes Archelaus]]|S=[[Herodias]]|B=[[Herodes av Chalkis|Herodes V]]|C='''Herodes Agrippa I'''|D=[[Aristobulus den yngre]]}}
{{familytree | | | | | | | |,|-|-|-|v|-|-|^|v|-|-|-|.| }}
{{familytree | | | | | | |  A  | |  B  | |  M  | |  D  ||A=[[Herodes Agrippa II]]|B=[[Berenike]]|M=[[Mariamne (datter av Herodes Agrippa)|Mariamne]]|D=[[Drusilla]]}}
{{familytree/end}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Commons|Agrippa I}}
* [«Agrippa, Herod, I.»], ''Encyclopædia Britannica'', 11. utg. 1911, Cambridge University Press.
*[http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=912&letter=A&search=Agrippa%20I «Agrippa I.»], ''Jewish Encyclopedia''.
*[http://virtualreligion.net/iho/agrippa_1.html «Agrippa I»], artikkel i ''Historical Sourcebook'' av Mahlon H. Smith.
*[http://ec-dejavu.ru/h/Herod-en.html «Herod and Agrippa»] {{Wayback|url=http://ec-dejavu.ru/h/Herod-en.html |date=20080619133329 }} ved Sergey E. Rysev.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herodes-slekten]]
[[Kategori:Bibelske personer]]
[[Kategori:Fødsler i 10 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 44]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]