Redigerer Hermann Göring

{{Infoboks militær person}}
'''Hermann Wilhelm Göring''' (1893–1946) var en [[Tyskland|tysk]] [[Nasjonalsosialisme|nazist]], pilot, [[Sturmabteilung|SA]]-general og militær leder under [[andre verdenskrig]]. Han var øverstkommanderende for [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] (fra 1935), [[feltmarskalk]] (fra 1938) og [[riksmarskalk]] (fra 1940). Han var [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagens]] president fra august 1932 og ut den nasjonalsosialistiske epoken, og i en kort periode næringslivsminister i Hitlers regjering. Han var en svært sentral person i [[Det tredje riket]] (Tyskland 1933–1945). Han var jagerflyger og utmerket seg som [[flyveress]] under [[første verdenskrig]]. 

Göring ble etter krigen [[dømt til døden]] for [[Forbrytelse mot freden|forbrytelser mot freden]], [[Krigsforbrytelse|krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]] ved [[Nürnbergprosessen|rettsoppgjøret i Nürnberg]]. Han tok sitt eget liv 15. oktober 1946 dagen før henrettelsen skulle skje.

== Bakgrunn og familie ==
Göring vokste opp på Marienbad sanatorium, ved [[Rosenheim]] i [[Bayern]]. Familien var velstående, og kom fra en aristokratisk slekt med tyskspråklig, sveitsisk bakgrunn. Faren, [[Heinrich Ernst Göring]] (31. oktober 1839 &ndash; 7. desember 1913), var en tidligere [[kavaleri]]offiser, og hadde arbeidet som embetsmann i [[Tysk Sydvest-Afrika]]. Der ble medlemmer av [[herero]]-stammen satt i [[konsentrasjonsleir]], hvor Heinrich Göring lot sine kolleger utføre medisinske eksperimenter på fangene, med [[raseforskning]] som formål.<ref>Norman Davies: ''Europa i krig'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6</ref>

Görings mor, Franziska «Fanny» Tiefenbrunn (1859-15. juli 1923) kom fra en [[Bayern|bayersk]] bondefamilie, og dette ekteskapet (inngått i 1885) mellom en [[aristokrat]] og en kvinne fra de lavere samfunnsklasser var bare mulig siden Heinrich Ernst Göring var enkemann. Hermann Göring var en av fem barn, den eldste søsteren Paula Elisabeth Rosa Göring var fra farens første ekteskap, ellers hadde han brødrene [[Albert Göring]] og Karl Ernst Göring, og søsteren Olga Therese Sophia. Selv om [[antisemittisme]] var ganske utbredt på denne tiden, skal ikke Görings foreldre ha hatt slike synspunkter.

Broren Albert var motstander av nazismen og hjalp forfulgte personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/international/germany/new-book-on-hermann-goering-good-brother-albert-goering-a-830893.html|tittel=New Book on Hermann Göring Good Brother Albert Göring - DER SPIEGEL - International|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=2. mai 2012|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=Hermann Göring was one of the Nazi party's most powerful figures and an adamant anti-Semite. But his younger brother Albert worked to save the lives of dozens of Jews. Despite his efforts to do good, Albert's family name would ultimately prove to be a curse.}}</ref>

== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ==
[[Fil:Nicola Perscheid - Hermann Göring um 1918.jpg|miniatyr|left|Göring under første verdenskrig, i 1917. {{byline|Nicola Perscheid (1864–1930)}}]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F051618-0010, Berlin, Trauung Hermann Göring mit Ehefrau Emmy.jpg|miniatyr|Bryllup mellom [[Emmy Sonnemann]] og Hermann Göring, Berlin. 1935. {{byline|Deutsches Bundesarchiv, B 145 Bild-F051618-0010 / Schaack, Lothar / CC-BY-SA 3.0}}]]

Göring var jagerflyger og utmerket seg, som såkalt [[flyveress]] under [[første verdenskrig]]. Han var nestkommanderende under «Den røde baron» [[Manfred von Richthofen]] for enheten ''Jasta 11''. Etter von Richthofens død overtok Göring kommandoen over enheten, og ble tildelt ordenen [[Pour le Mérite]] for sin innsats i krigen. Dette var den høyeste utmerkelsen i Tyskland på denne tiden.

Etter krigen ble det tyske flyvåpen ved hæren og marinen lagt ned, og Göring ble arbeidsledig. Han reiste til [[Danmark]] og [[Sverige]] og tok på seg ymse oppdrag som flyver. I Sverige møtte han den svenske adelsdamen Karin von Kantzow (født ''Fock'', 1888&ndash;1931). De giftet seg i 1922 og vendte tilbake til Tyskland.

Både han og hustruen gikk da inn i [[NSDAP]] (nazipartiet) der Göring tidlig fikk sentrale oppgaver, blant annet som leder av [[Sturmabteilung]] (SA). Under det mislykkede [[ølkjellerkuppet]] fikk han skuddskader og ble behandlet av en jødisk familie som bodde i nabolaget. Han sørget senere for at de fikk reise ut av Tyskland under jødeforfølgelsene. Selv måtte han reise utenlands etter kuppforsøket, og vendte tilbake til Sverige i noen år. Göring var en stund innlagt på mentalsykehus i Sverige på grunn av [[morfin]]misbruk, som hadde sin bakgrunn i smertene han hadde etter skuddskadene. Misbruket av morfin fortsatte resten av livet.

Tilbake i Tyskland fikk Göring en sentral posisjon i apparatet rundt Hitler, både i terroriseringen av politiske motstandere og i arbeidet med å gjøre NSDAP mer stuerent i de øvre sosiale klasser og overfor næringslivsledelsen. Her spilte også Görings hustru en sentral rolle, med sin [[adel]]ige og [[aristokrati]]ske, svenske bakgrunn.

Han var riksdagsrepresentant for det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] (nazistiske) partiet [[NSDAP]] fra 1928. Göring ble valgt til [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagens]] president i august 1932, helt i sluttfasen av [[Weimarrepublikken]]. Han ble sittende som riksdagspresident også etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]], og beholdt det for resten av den nasjonalsosialistiske epoken. Etter maktovertakelsen hadde ikke lenger [[Riksdagen (Nasjonalsosialistisk)|Riksdagen noen reell betydning]], ettersom all makt var samlet hos [[diktatur|diktatoren]] [[Adolf Hitler]].

== Etter maktovertagelsen i 1933 ==
[[Fil:Gustavgoring1939.JPG|miniatyr|Møtet mellom Hermann Göring og den svenske prins [[Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten|Gustaf Adolf]] og kong [[Gustav V]] i [[Berlin]] 1939 er uttrykk for den svenske tyskvennligheten før og under [[andre verdenskrig]]. Göring var gift med den svenske adelsdamen Karin von Kantzow fra 1922 til hun døde i 1931.]]
[[Fil:Carta Göring.JPG|miniatyr|Brev fra Göring til [[Reinhard Heydrich]] datert juli 1941 der Göring lover all støtte til ''Endlösung der Judenfrage'' («den endelige løsningen på [[jødespørsmålet]]»). Heydrich var rikssikkerhetssjef og en av hovedmennene bak [[holocaust]].]]

Etter Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933 ble Göring utnevnt til luftfartsminister. Han ble også utnevnt til riksskogmester og riksjegermester. Andre titler inkluderte riksmarskalk, ministerpresident og innenriksminister i [[Preussen]]. Han var sentral i arbeidet med [[Anschluss]], men Hitler mente han gikk bak hans rygg ved [[Münchenforliket]], og Görings posisjon ble fra da av mindre sentral. Göring var imidlertid en livsnyter som likte å smykke seg med fine titler og flotte uniformer. Han var også særdeles ærekjær. Mange regnet Göring lenge som nummer to i Tyskland, etter Hitler.

Ifølge Nürnberg-dommen etter krigen var det Göring som utviklet [[Gestapo]] og som etablerte de første [[konsentrasjonsleir]]ene. Før Tyskland tok kontroll over [[Bøhmen]]-[[Mähren]] i 1939 truet han president [[Emil Hácha]] med å bombe Praha, noe han innrømmet ved rettsoppgjøret etter krigen.<ref name="current" />

Göring giftet seg på nytt i 1935 med skuespillerinnen [[Emmy Sonnemann]]. Sammen fikk de datteren Edda (født i 1938).

Göring var sentral under [[de lange knivers natt]] og hadde ansvaret for utrenskningene i [[Berlin]]. Dagen etter angrepet på [[Nederland]] og [[Belgia]] besøkte en svensk delegasjon Göring i anledning av situasjonen i [[Narvik]]. Han snakket åpent om general [[Eduard Dietl]]s problemer og prøvde å true dem til å la Tyskland sende våpen og ammunisjon gjennom Sverige til Narvik. Diplomaten [[Gunnar Hägglöf]] refererte at Göring sa: «De, herr Hägglöf, er en uforbederlig jurist og diplomat. De skjønner ingenting av folkenes store skjebnespørsmål», avsluttet med et knyttneveslag i bordet. Om Görings fremtreden sa han: «Göring (...) skrek, var påvirket av morfin, stinket [[parfyme]], hadde like mange smykker som en fornem, gammel enke og var sminket som et gammelt ludder.»<ref>Staffan Thorsell: ''Mein lieber Reichskanzler!'', forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7</ref>

I en [[radio]]tale 5. oktober 1942 sa han: 
:«''En ting skal du vite, du tyske folk: Hvis vi taper krigen, blir du utslettet. Jøden med sitt uutslukkelige hat står bak denne utslettelsestanken, og hvis det tyske folket taper krigen, blir den neste regenten en jøde. Og hva jøde vil si, burde dere vite. (...) Denne krigen er ikke andre verdenskrig, den er den store [[rase]]krigen. (...) La bare jøden sette på seg forskjellige masker, vi kjenner ham uansett igjen på snyteskaftet. Jøden står bak alt, og det er han som har utfordret oss til kamp på død og fordervelse.''»<ref>Peter Longerich: ''Dette visste vi ikke noe om!'', forlaget Historie og Kultur, Oslo 2007</ref>

Etter at krigslykken snudde, falt Göring gradvis mer i unåde. Blant annet skyldtes det hans katastrofale strategier under [[slaget om Storbritannia]] i 1940. Dessuten hadde Göring vært en forkjemper for [[Messerschmitt Bf 110]] jagerflyet som viste seg å være underlegent de mindre jagerflyene. Hitler betraktet Göring som feig, lat og korrumpert av sin overdådige, usunne livsstil og morfinmisbruket.

Göring hadde også et stort ansvar for de tyske tapene i [[slaget om Stalingrad]], da han og [[Wolfram von Richthofen]], fetter til «den røde baron» [[Manfred von Richthofen]], garanterte for opprettelsen av en luftbro som skulle sikre forsyningene til den kjempende tyske hær. Ammunisjon og matvarer som ble fløyet inn, var på sitt beste oppe i førti tonn daglig, om lag 15 % av dagsbehovet.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 212), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref> I [[Erich von Manstein]]s dagboksnotat 24. november 1942 står anført at «etterforsyningen av 6. armé gjennom luften for tiden dekker en tiendedel av dagsbehovet for ammunisjon og drivstoff, forutsatt at det i det hele tatt er mulig å fly».<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 157)</ref>

I 1941 hadde Hitler bestemt at Göring skulle etterfølge ham som Tysklands fører, dersom Hitler skulle dø eller på annen måte bli satt ut av spill. Da Hitler ble værende i det beleirede Berlin mot slutten av april [[1945]], sendte Göring følgende [[telegram]] til Hitler der han minnet føreren om denne avtalen:

:''«Min Fører! Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokken 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit.''
:''Deres hengivne, Hermann Göring»''

[[Martin Bormann]] lyktes i å overbevise Hitler om at dette var et forsøk av Göring på å avsette ham som fører.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/60610521|tittel=Meldingen fikk Hitler til å rase. Nå er telegrammet solgt for 450 000|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=2015-07-11|fornavn=Fredrik Økstad|etternavn=Sandberg|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Hitler befant seg på dette tidspunktet (23. april 1945) i en bunker i Berlin, og det var bare et tidsspørsmål før russiske soldater hadde tatt over byen. Føreren mente telegrammet som Göring sendte var et forsøk på å overta makta. Adolf Hitlers personlige sekretær og partisekretær i NSDAP, Martin Borman, var med å overbevise føreren om dette.}}</ref> En rasende Hitler beordret Göring arrestert for høyforræderi og fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser.<ref name="Fest">{{ Kilde bok | forfatter = Fest, Joachim C. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Det Tredje rikes ansikt: et totalitært regimes profiler | isbn = 8205052921 | isbn = 8205052948 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017 | side = }}</ref>

Göring bygget et stort og fasjonabelt jaktslott mellom Großdöllner See og Wuckersee i [[Brandenburg]], 85 [[km]] nordøst for [[Berlin]] som han ga navnet ''Carinhall'' etter sin første hustru. Byggingen begynte i 1933 og fortsatte hele krigen, og han hadde store planer for videre utvidelser. På slottet samlet han plyndrede skatter fra okkuperte lands [[museum|museer]] og brukte stedet som representasjonssted for å imponere gjester. I april 1945 sprengte Göring slottet for at skattene ikke skulle falle i hendene på sovjetiske styrker.

== Rettssak og død ==
På slutten av krigen, da [[Hitler]] hadde beordret Görings arrestasjon, overgav han seg til styrker fra den amerikanske hær. Göring og hans følge ble funnet i en trafikkork i [[Radstadt]] i Østerrike 8. mai 1945. Han hadde planer om å komme i kontakt med [[Eisenhower]] for å delta i forhandling om betingelsene for overgivelse. Han hadde uten resultat tatt kontakt med Dönitz for å be om å delta på tyske side sammen med [[Alfred Jodl]]. Göring ble flyttet til Zell am See, hovedkvarter 36. amerikanske infanteridivisjon, så til Kitzbühl og hvorfra han ble fløyet til Augsburg og internert som krigsfange.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göbbels, Himmler and Göring: The Unholy Trinity|etternavn=Sangster|fornavn=Andrew|utgiver=Cambridge Scholars Publisher|år=2019|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/Jewish-World/Jewish-News/AP-Interview-Pilot-recalls-Nazi-leaders-capture|tittel=AP Interview: Pilot recalls Nazi leader's capture|besøksdato=2020-03-12|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com}}</ref> Etter arrestasjonen var han fortsatt opptatt av hvordan han skulle henvende seg til det tyske folk etter å ha oppnådd et tilfredsstillende resultat i forhandlinger med Eisenhower.<ref name="Fest" />
[[Fil:Burg Mauterndorf.jpg|miniatyr|Göring arvet Mauterndorf slott i Salzburg (delstat), og flyktet dit i krigens siste dager. Göring var æresborger av Mauterndorf by og tittelen ble ikke trukket tilbake etter krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://kurier.at/chronik/oesterreich/goering-bleibt-ehrenbuerger-in-mauterndorf-tratz-wurde-titel-in-salzburg-aberkannt/101.828.123|tittel=Göring bleibt Ehrenbürger in Mauterndorf|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=10. desember 2014|etternavn=|språk=de|verk=kurier.at|forlag=|sitat=Ein führender Politiker des NS-Regimes darf seine Ehrung aber offenbar behalten: Hermann Göring, der rechten Hand Adolf Hitlers, wurde sie 1938 in der Gemeinde Mauterndorf im Lungau verliehen, wo er einen Teil seiner Jugend verbracht hatte. Dort ist man der Meinung, Göring sei nach seinem Suizid 1946 ohnehin kein Ehrenbürger mehr.}}</ref> Undersøkelser publisert i 2017 fant ikke dokumenter som viste at han ble utnevnt til æresborger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.krone.at/588439|tittel=Göring war kein Ehrenbürger|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=|språk=de|verk=krone.at|forlag=|sitat=Recherchen, die im Zuge der neuen Orts-Chronik zum 800-Jahre-Jubiläum noch einmal überprüft wurden. Dafür wurde sogar in Archiven in Berlin und Washington gestöbert. Ergebnis: "Göring war nie Ehrenbürger von Mauterndorf. Es gab zwar ein Sitzungsprotokoll von damals, aber keinen Nachweis über einen Beschluss", so Amtsleiter Peter Binggl, der in die Arbeiten an der neuen Chronik miteingebunden war. "Es gibt kein Dokument, das die Ehrenbürgerschaft belegt."}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://salzburg.orf.at/v2/news/stories/2831826/|tittel=Göring in Mauterndorf: Beweist Dokument die Ehrenbürgerschaft?|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=2017-03-18|språk=de|verk=salzburg.orf.at|forlag=|sitat=In diesem Protokoll ist von der Ernennung Hermann Görings zum Ehrenbürger von Mauterndorf die Rede, schildert Historiker Hanno Bayr: „Es kann eigentlich nur eine Versammlung der Ortsgruppe der NSDAP sein. Die sind aus der Illegalität gekommen und könnten sich bei einem revolutionären Akt als Gemeindevertretung konstituiert haben. Wie das vor sich gegangen ist, das wissen wir nicht. Und in dieser Sitzung ernennen sie den Göring zum Ehrenbürger von Mauterndorf.“}}</ref>]]
[[Fil:Nuremberg Trials retouched.jpg|miniatyr|Fra [[Nürnbergprosessen]] etter [[andre verdenskrig]]. Hermann Göring (uniform uten distinksjoner) helt ytterst i fremste rekke ved siden av [[Rudolf Hess]], [[Joachim von Ribbentrop]] og [[Wilhelm Keitel]]. Bak f.v.: [[Karl Dönitz]], [[Erich Raeder]], [[Baldur von Schirach]] og [[Fritz Sauckel]].]]
===Kempners forhør===
Den tyskefødte amerikanske juristen [[Robert Kempner]] forhørte Göring 13. oktober 1945.<ref name="Hett">{{Kilde bok|tittel=Burning the Reichstag: An Investigation Into the Third Reich's Enduring Mystery|etternavn=Hett|fornavn=Benjamin Carter|utgiver=Oxford University Press|år=2014|sider=26, 195}}</ref> Göring hadde 9. februar 1933 fjernet Kempner fra stillingen i innenriksdepartementet og Göring skal da ha sagt: «De kan prise dem lykkelig over at jeg ikke får Dem kastet i fengsel. Forsvinn! La meg aldri se Dem igjen».<ref>Maracin, P. (2007). ''Night of the Long Knives: Forty-Eight Hours That Changed The History Of The World''. Rowman & Littlefield, s.91.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=A Guide to Hitler's Munich|etternavn=Mathieson|fornavn=David|utgiver=Pen and Sword|år=2019}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Göring - oppgjørets time|etternavn=Sennerteg|fornavn=Niclas|utgiver=Vigmostad & Bjørke/Schibsted|år=2012}}</ref> Kempner ble arrestert i 1935. Det var trolig [[Rudolf Diels]] som brukte sin kontakt med Göring til å få Kempner løslatt fra interneringsleiren [[Columbia-Haus]] i Berlin.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göring - oppgjørets time|etternavn=Sennerteg|fornavn=Niclas|utgiver=Vigmostad & Bjørke/Schibsted|år=2012}}</ref> Göring forsøkte å beklage at han sparket Kempner fra det prøyssiske innenriksdepartementet. Kempner takket da Göring for at han ble tvunget til å forlate Tyskland slik at han reddet livet. Det var deretter en avslappet tone i samtalen mellom de to. Kempner spurte ut Göring blant annet om [[Riksdagsbrannen]].<ref name="Hett" /> Göring ble tydelig nervøs og urolig da [[Rudolf Diels]] ble nevnt, trolig fordi Diels satt på kompromitterende informasjon om Göring. Kempner og Diels hadde arbeidet sammen i det prøyssiske innenriksdepartementet i mellomkrigstiden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göring - oppgjørets time|etternavn=Sennerteg|fornavn=Niclas|utgiver=Vigmostad & Bjørke/Schibsted|år=2012}}</ref> Kempner var av jødisk opphav.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2002/jan/05/books.guardianreview4|tittel=Cognac and genocide|besøksdato=2022-09-17|dato=2002-01-05|fornavn=Mark|etternavn=Roseman|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Kempner var en tydelig motstander av nazistene og forsøkte å hindre dem å komme til makten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref>

===Rettssak===
Göring ble tiltalt i 1945 under [[Nürnbergprosessen]] og ble i 1946 [[dødsdom|dømt til døden]] ved [[henging]]. Da han fikk vite at general [[Friedrich Paulus]] kom for å vitne mot ham, oppfordret han sin forsvarer til å «spørre det skitne svinet om han visste hva en forræder er».<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 220)</ref> Under rettssaken uttalte Göring at Hitler, Goebbels, Himmler og [[Martin Bormann]] hadde ansvaret for forbrytelsene under det tredje riket. Han mente at særlig Bormann hadde en skjebnesvanger innflytelse på Hitler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref>

Tiltalen omfatter alle fire punkter:<ref name="current">{{Kilde artikkel|tittel=Verdicts of the Nuremberg Trial|publikasjon=Current History|url=|dato=november 1946|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=410|sitat=}}</ref> 
#Konspirasjon (sammensvergelse) for å utføre forbrytelser i punkt 2–4; 
# [[Forbrytelse mot freden|Forbrytelser mot freden]]
# [[Krigsforbrytelse|Krigsforbrytelser]]
# [[Forbrytelse mot menneskeheten|Forbrytelser mot menneskeheten]]

Ifølge dommen var han den ledende figuren i naziregimet nest etter Hitler og hadde stor innflytelse på Hitler minst til 1943 da relasjonen mellom de to ble vanskeligere. Göring var tilstede ved møtet i rikskanselliet 23. mai 1939 der Hitler ga ordre om Polen ikke skulle spares. Han ledet ifølge dommen Luftwaffe under angrepet på Polen. Göring var uenig i [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] og [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|på Sovjetunionen]], men ifølge dommen medvirket han til angrepene uten å nøle straks Hitler hadde avgjort saken. Han uttalte at han var rasende over invasjonen av Norge fordi han ikke hadde blitt involvert tidsnok til å gjøre god planlegging. Han mente at Sovjetunionen var den største trusselen mot Tyskland, men uttalte etter krigen at det ikke var noe umiddelbart militært behov for angrep. Motstanden mot angrepet på Sovjetunionen var begrunnet i strategi: Han mente Storbritannia måtte beseires før Sovjetunionen.<ref name="current" />

Ifølge dommen var Göring medskyldig i bruk av slavearbeidere under krigen. Han innrømmet at regjeringen tvangsflyttet arbeidere til Tyskland for å bidrar i krigsindustrien. Han medvirket til jødeforfølgelser i Tyskland og i okkuperte områder: Flere antijødiske lover publisert i ''Reichsgetsetzblatt'' 1939-1941 var signert Göring. Dommen la til grunn av Himmler hadde hovedansvaret for Holocaust, mens Göring medvirket (han nektet i retten for å ha medvirket) blant annet ifølge et dekret av 1. juli 1941 der han instruerte Himmler og Heydrich om å iverksette en fullstendig løsning på jødespørsmålet innenfor tyskkontrollert område.<ref name="current" />

Retten konkluderte med at det ikke var noen formildende omstendigheter Göring og at han hans forbrytelser var unike i sitt omfang. Tribunalet fant ham skyldig på alle fire punkter.<ref name="current" />

===Død===
Göring hadde ikke tenkt å dø for [[bøddel]]ens hånd. På et ukjent sted i fengselscellen oppbevarte han en [[cyanid]]ampull gjemt i en patronhylse. Han ventet imidlertid i det lengste med å gjennomføre selvmordet. 15. oktober 1946 forstod han at henrettelsen ville skje i løpet av kommende natt. Den kvelden lå Göring i sengen, for det meste urørlig, vel vitende om at han hele tiden ble overvåket gjennom celledørens kikkhull. Kl. 22.44 valgte han å bite over ampullen, og det kom raskt dype stønn fra mannen idet giften gjorde sin virkning. Celledøren ble da umiddelbart låst opp, og det ble gjort iherdige forsøk på å hindre at giften tok livet av ham, men personalet innså fort at han var døende. På Görings lik ble det funnet tre avskjedsbrev, to av dem med et hånlig innhold.

Henrettelsen av de øvrige ti dødsdømte under Nürnbergprosessen ble forsinket som følge av selvmordet, og det ble i stedet [[Joachim von Ribbentrop]] som først ble ført til [[galge]]n, kl. 01.30 16. oktober 1946.

Det er ikke kjent hvordan Göring fikk tilgang på giften han tok sitt liv med. Det kan ha vært en amerikansk løytnant som hadde gitt Göring giftampullen, i bytte mot gaver.<ref>{{cite book
 | last = Taylor
 | first = Telford
 | title = The Anatomy of the Nuremberg Trials
 | url = https://archive.org/details/anatomyofnurembe0000tayl_m5j5
 | publisher = Knopf
 | location = New York
 | year = 1992
 | isbn = 978-0-394-58355-6
 | ref = harv
 | page = [https://archive.org/details/anatomyofnurembe0000tayl_m5j5/page/622 622]
 | språk = en-US
 }}</ref> Internasjonale medier meldte 8. februar 2005 at den 78 år gamle amerikaneren Herbert Lee Stivers etter påtrykk fra sin datter innrømmet at han som ung menig hadde gitt kapselen til Göring, skjult i en [[fyllepenn]] som han overrakte sammen med et stykke papir to uker før henrettelsen skulle finne sted. Ifølge Stivers hadde en tysk jente han var kjæreste med, presentert ham for to menn som fortalte ham at Göring trengte medisin som måtte smugles inn til ham. Dette blir imidlertid avvist av andre som et personlig [[PR]]-stunt.<ref>{{Kilde avis|tittel=I gave Göring his poison pill, says American|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/1483081/I-gave-Goring-his-poison-pill-says-American.html|dato=2005-02-08|besøksdato=2020-03-12|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Catherine|etternavn=Elsworth}}</ref> Göring etterlot seg et kort brev der han påstod at han hadde hatt giftampullen på seg helt fra han ble arrestert.<ref>El-Hai, Jack: ''Nazisten og psykiateren ''(s. 196), forlaget Humanist, Oslo 2014, ISBN 978-82-82820-87-5</ref>

I likhet med de henrettede medfangene sine ble Göring [[Kremering|kremert]] i [[Dachau konsentrasjonsleir]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.scrapbookpages.com/DachauScrapbook/MemorialSite/Tour/Tour24A.html|tittel=Photograph of all four ovens in the crematory at Dachau concentration camp|besøksdato=2020-03-12|verk=www.scrapbookpages.com|arkiv-dato=2009-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090107014433/http://www.scrapbookpages.com/DachauScrapbook/MemorialSite/Tour/Tour24A.html|url-status=død}}</ref> Russerne insisterte på at likene først ble fotografert nakne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.meinbezirk.at/grieskirchen-eferding/c-lokales/wehe-den-besiegten-von-der-asche-der-welt_a2242125|tittel=Wehe den Besiegten: Von der Asche der Welt|besøksdato=2020-03-12|språk=de|verk=meinbezirk.at}}</ref> Asken ble tømt ut i bekken Wenzbach{{tr}} som løper ut i [[Isar]]-elven i [[München]]. Görings smykker ble smeltet ned før de amerikanske myndighetene leverte dem til den nyopprettede tyske finansforvaltningen som hjelp til å komme på fote igjen.<ref>El-Hai, Jack: ''Nazisten og psykiateren ''(s. 200-01)</ref>

===Psykologisk vurdering===
Göring var samarbeidsvillig i samtale med psykiaterne da han satt i varetekt. Han fortalte blant annet at han begynte å innta medisin som inneholdt morfin fra 1937 for å dempe hodesmerter. Det ble laget tabletter spesielt for Göring og han inntok disse jevnlig og daglig. Den daglige dosen var på 100 tabletter og han la ikke skjul på misbruket. Psykiateren fikk lett overtalt Göring til å avslutte misbruket og han var da i stand til å forsvare seg selv i rett. Göring fremsto som selvopptatt med hensyn til kropp og påkledning. Han hadde et stort utvalg av salver og pudder til eget bruk, og brukte undertøy av fin silke. Psykiateren opplevde at Göring tok sin skjebne med godt humør og var mest opptatt av sitt ettermæle. Han anså seg ikke som noen forbryter og regnet med å gå inn i historien som en stor mann: Om 50-60 år ville det stå statuer av Hermann Göring over hele Tyskland, uttalte han selv.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fraenkel, Heinrich  | utgivelsesår = 1963 | tittel = Hermann Göring | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062007005 | side = }}</ref>

Den amerikanske legen [[Leon Goldensohn]] hadde medisinsk tilsyn med tiltalte og vitner i Nürnberg. Han snakket med dem, og notatene fra legevisittene ble 60 år senere utgitt. Göring var svært snakkesalig i samtale med Goldensohn og uttalte at nazistenes rasepolitikk var tilfeldig og irrelevant, rasepolitikken ble viktig først da noen fanatiske nazister fikk stor makt, ifølge Göring. Han betraktet seg selv som en kulturpersonlighet. Goldensohns foreldre var jøder som hadde utvandret fra Litauen.<ref>Hegge, Per Egil: Hvordan nazi-lederne tenkte. ''Aftenposten'', 11. oktober 2004.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|de}} [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/GoeringHermann/ «Hermann Göring 1893-1946»], fra [[Deutsches Historisches Museum]]

{{Startboks}}
{{Vervettår|Forgjenger=[[Hans Ulrich Klintzsch]]|Hva=[[Oberste SA-Führer]]|År=[[1923]]|Etterfølger=[[Franz Pfeffer von Salomon]] fra [[1926]]}}
{{Sluttboks}}

{{Preussens statsministre 1918–45}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

<!--kun norske bokstaver i defaultsort-->
{{STANDARDSORTERING:Gøring, Hermann}}
[[Kategori:Personer fra Rosenheim]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske flyveress]]
[[Kategori:SA-generaler]]
[[Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets storkors]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet]]
[[Kategori:Deltakere i De lange knivers natt]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessen]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]
[[Kategori:Tyske flyvåpenoffiserer]]
[[Kategori:Organisasjonsledere]]