Redigerer Herman Wedel-Jarlsberg

{{Andrebetydninger2|eidsvollsmannen|andre med samme navn|Herman Wedel-Jarlsberg (andre betydninger)}}
{{Infoboks politiker
| navn = Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg
| bilde = Herman Wedel-Jarlsberg av Nørregaard.jpg
| bildetekst = Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840) malt av [[Asta Nørregaard]] 1914 etter en original av Olof Johan Södermark fra 1829. Maleriet tilhører [[Oslo museum]].{{Byline|[[DigitaltMuseum]]}}
| beskjeftigelse = [[Lensgreve]] til [[Jarlsberg grevskap]], [[amtmann]] i [[Buskerud amt|Buskerud]] 1806–1813, [[stattholder]], [[finansminister]], [[visekonge]] m.m.
| parti = [[Unionspartiet]]
| verv = [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmann]]
| valgkrets = [[Jarlsberg Grevskab]] (Vestfold)
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode2 = [[Liste over stortingsrepresentanter 1814|1814]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1824–1826|1824–1826]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1827–1829|1827–1829]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1830–1832|1830–1832]]
}}
'''Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg''' (1779–1840) var en norsk politiker og [[adelsmann]]. Han var [[lensgreve]] til [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] ved [[Tønsberg]]. Ved [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814 representerte han [[unionspartiet]]. Han var [[Norges finansminister]] flere ganger etter 1814 og [[Stattholdere i Norge|stattholder]] 1836-1840.

== Bakgrunn og familie ==
{{Dobbeltbilde|right|Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg 1–2.djvu|100|Lensgreve_Johan_Caspar_Herman_Wedel_Jarlsberg_3.djvu|110|Del 1-2 og 3 av [[Yngvar Nielsen]]s ''Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg'' utgitt i [[1902]]. Klikk på bildene for å bla gjennom digitale kopier av bøkene.}}
[[Fil:Herman Wedel-Jarlsbergs gullkaret.jpg|mini|Herman Wedel-Jarlsbergs gullkaret avbildet i museet ved [[Eidsvollsbygningen]]. Kareten har utskårne ornamenter i rokokko, på dørene er [[våpenskjold]]et til Wedel-Jarlsberg malt og nyrestaurert i 1900-talls stil. Alt utvendig treverk er dekket av ekte bladgull. Kareten er sannsynligvis laget i Frankrike. Sledeunderstell. Etter tradisjonen brukte Wedel-Jarlsberg kjøretøyet da han reiste til [[riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814.<ref name="Fure">[[Eli Fure]]: ''Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til'', Dreyers Forlag 1989, ISBN 82-09-10541-8</ref>{{Foto|Jens-Chr. Strandos}}]]

[[File:Herman Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg|upright|thumb|left|Herman Wedel Jarlsberg omkring 1805{{Byline|[[Christian Horneman]]|type=Maleri}}]]
Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg ble født 21. september 1779 i [[Montpellier]], Frankrike.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Herman Wedel Jarlsberg|url=https://snl.no/Herman_Wedel_Jarlsberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-08-16|språk=no|fornavn=Odd Arvid|etternavn=Storsveen}}</ref> Han ble født i Montpellier da moren var på vei til [[Napoli]] sammen med faren og han tilbragte de første barneårene i Italia. [[Napoli]] var på den tiden en av Europas største byer, bare forbigått av London og Paris, og et kultursenter.{{Sfn|Vogt|2015|s=13-17}} I 1783-1784 reiste familien nordover og faren reiste til Jarlsberg alene i 1784 mens moren og barna bodde i Danmark hos slektninger.{{Sfn|Vogt|2015|s=22}}<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042307039|tittel=Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg|forfatter=Nielsen, Yngvar|forlag=Fabritius|utgivelsessted=Christiania|side=|utgivelsesår=1901}}</ref> Faren tok med seg familien til Haag i 1784 til utenrikspost der.{{Sfn|Vogt|2015|s=23}} Herman Wedel Jarlsberg kom til Norge og eiendommen Jarlsberg første gang i 1788.{{Sfn|Vogt|2015|s=29}} Han var nesteldste sønn av [[Frederik Anton Wedel-Jarlsberg (1748–1811)|Frederik Anton Wedel Jarlsberg]] (1748–1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk [[diplomat]], og [[Catharine von Storm|Catharina Storm]] (1756–1802). Foreldrene ble gift da hun var 15 år gammel.{{Sfn|Vogt|2015|s=14}} Foreldrene ble separert i 1797. 

Han var oppkalt etter morfaren Caspar Herman von Storm,{{Sfn|Vogt|2015|s=14}} stiftamtmann i Akershus, som i sin tur var oppkalt etter sin morfar [[Casper Herman Hausmann]].

Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte [[jus]], [[statsvitenskap]] og [[filologi]] i [[København]], og tok [[juridisk embetseksamen]] der i 1801.

Etter juridisk eksamen i 1801 hadde Wedel flere [[embete]]r på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen. I 1807 giftet han seg med [[Karen Anker]], datter av godseier [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090606101|tittel=På vei inn i unionen|etternavn=Frydenlund|fornavn=Bård|forlag=Bogstad gårds venneforening|isbn=8299389380|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2005}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016102748512|tittel=Bogstad 1773 - 1955|forfatter=Hauge, Yngvar|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1960}}</ref>

=== Død og begravelse ===
På grunn av dårlig helse anbefalte legen ham å legge seg inn på kurbad med varme kilder. Han reise sørover fra Norge i juni 1840 og lå sykeleie ved kurbadet i Wiesbaden.{{Sfn|Vogt|2015|s=319}} Han døde i [[Wiesbaden]] 27. august 1840 og ble begravet i gravkapellet i [[Sem kirke]] på Jarlsberg 2. november 1840.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024054|tittel=Stamtavle over familien Anker|forfatter=Anker, Carl Johan|forlag=B.M. Bentzen|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1889}}</ref> Kisten ble hentet med det norske krigsskipet «Nordkap». Til stede ved begravelsen var ledende embetsmenn, offiserer og forretningsfolk i Norge. [[Frederik Stang]] var til stede. Professor [[Christian Keyser]], politikeren [[Jørgen Herman Vogt]] og politikeren [[Herman Foss]] holdt taler. [[Sarkofag|Sarkofagen]] står fortsatt i kirken.{{Sfn|Vogt|2015|s=323}}

== Virke ==
[[Fil:Wedel-Jarlsberg monument.JPG|mini|Wedel-Jarlsberg-monumentet på [[Dronningberget]] på Bygdøy i Oslo er utført av billedhugger [[Hans Michelsen]] 1845.]]
I 1806 ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Buskerud amt|Buskerud]], et embete han hadde fram til 1813. Da Danmark-Norge kom i [[Krigen med Sverige 1808-1809|krig]] både med [[Sverige]] og [[Storbritannia]], ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske [[regjeringskommisjonen]] under ledelse av prins [[Christian August]].

I 1809 tok han initiativet til å stifte [[Selskabet for Norges Vel]] sammen med [[Jakob Rosted]] og [[Hans Arentz]]. Etter farens død i [[1811]] arvet han grevskapet [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget [[frikorps]].

I [[1822]] ble han stilt for [[Riksrett (Norge)|riksrett]] på grunn av et statslån tatt opp i [[Berlin]] hos bankhuset ''Gebrüder Benecke'', men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] ved [[Tønsberg]]. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter [[Peder Anker]], som da besto av [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]], Fossum, Maridalen, [[Hakadals Verk]] og [[Moss Jernverk]]. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]].

Wedel ble den 11. mai 1825 utnevnt på Stockholm slott til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]], og i 1839 tildelt samme orden «med briljanter».<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden 1748-1998'', Stockholm 1998, side 234-235</ref> Hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.

Herman Wedel Jarlsberg var innvalgt på [[Stortinget]] fra 1824 til 1830, og Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var første [[finansminister]] etter oppløsningen av [[Regjeringsrådet/statsrådet i 1814]] og i to perioder til 1822, i samme periode var svigerfaren Peder Anker statsminister. Wedel bygget blant annet opp Norges Bank og statsapparatet i Norge ble i stor grad utformet etter hans modell.<ref name="Carl Emil Vogt i 2014">Carl Emil Vogt i ''Klassekampen'' 6. oktober 2014. s.24.</ref> Han ble i [[1836]] utnevnt til [[stattholder]] i Norge med fullmakt som [[visekonge]].

Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte «visekongen» på Bogstad i 1838 og gir denne beskrivelsen:
{{Sitat|Greven er levende opptatt av alt som skjer, og han lar ingen anledning gå fra seg til å skaffe seg informasjon: ingen utlending som kan gi opplysninger av interesse slipper unna. Greven er ca. 55 år gammel, men ser meget eldre ut da han er svært merket av giktens herjinger, og han har arbeidet hardt hele sitt liv. Han ble utdannet som diplomat i ni år under den danske minister Zimmermann. Senere har han alltid vært aktivt engasjert i norsk og dansk politikk, og han regnes nå som den dyktigste politiker i disse landene. Grev Wedel er kort og tettbygd, med kraftige ansiktstrekk, buskete øyenbryn og store gjennomtrengende øyne. Han er veltalende og snakker på en livlig måte som vitner om stor originalitet og kunnskap. I England har han vært flere ganger og snakker språket flytende. (Det samme er tilfelle med fransk, tysk og svensk.) Han er sterkt knyttet til England. (...) Han var skarpsindig, klartenkt og full av informasjon. Grevens ansikt må ha vært vakkert i yngre år, med kraftige trekk og med meget intelligente øyne. Han snakket med stor takt, men med den utvungenhet som karakteriserer en overlegen intelligens.|Richard Carter Smith: ''Reise i Norge 1838''.<ref>Smith, Richard Carter: ''Reise i Norge 1838''. (Oversatt fra håndskrevet manuskript.) Universitetsforlaget 1976, s.83 og s.71.</ref>}}

I 1840 skulle Wedel til Tyskland på kurbad, for å unngå København, der [[Christian Frederik]] var blitt konge, reiste han via [[Ystad]] i Sverige. Wedel døde på denne turen til Tyskland.<ref>[[Andreas Skartveit]]: «Oss fiendar i mellom», ''Dag og Tid'', 6. juli 2012, s.18.</ref>

Grev Wedel var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]) mulig gjennom donasjoner.

=== Grunnloven og løsrivelse fra Danmark ===
Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt [[Gustav IV Adolf]] i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union.<ref>[[Sverre Steen]], 1951, s. 12</ref> I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong [[Frederik VI]]. Da prins [[Christian August]] ble valgt til svensk tronfølger under navnet ''Carl August'', sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.

Da kong Frederik VI ved [[freden i Kiel]] i [[1814]] avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av [[riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for [[unionspartiet]] i forsamlingen. På Eidsvoll var han også medlem av Konstitusjonskomiteen som arbeidet med sammenstilling av den nye grunnloven.

[[Morten Nordhagen Ottosen]] ved [[Universitetet i Oslo]] og professor Lee Sather fra [[USA]] mener at Wedel Jarlsberg høsten 1809 ville sulte nordmennene ihjel for å oppnå sine politiske mål.<ref>http://www.vg.no/rampelys/1814-2014/kronikk-wedel-jarlsberg-ville-sulte-nordmennene-i-hjel/a/10145274/</ref> Disse påstandene ble imøtegått av historikerne [[Carl Emil Vogt]], [[Bård Frydenlund]] og [[Øystein Rian]].<ref>{{Kilde www|url = http://www.vg.no/rampelys/1814-2014/kronikk-wedel-jarlsberg-som-quisling/a/10145278/|tittel = Wedel Jarlsberg som Quisling?|forfattere = Carl Emil Vogt|dato = 20.02.2014|forlag = VG}}</ref>

Ifølge Carl Emil Vogt ble løsrivelse fra Danmark knapt diskutert før 1814, med Wedel som et viktig unntak. Handelsblokaden fra 1807 skapte store problemer for Norge og i 1809 var det hungersnød. Wedel reiste til Danmark for å overbevise kongen om en egen politikk for Norge. Kongens likegyldighet til den håpløse situasjonen gjorde Wedel overbevist om at union med Sverige og løsrivelse fra Danmark var nødvendig, ifølge Vogt. Wedel innledet etter dette hemmelige samtaler med Sverige og fryktet flere ganger at forsøket på opprør mot kongen i København skulle bli avslørt.<ref name="Carl Emil Vogt i 2014"/>

== Jarlsberg hovedgård ==
I 1683 kjøper den tyske friherren [[Gustav Wilhelm von Wedel]] hovedgården Jarlsberg. Han får løfte av [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] om at eiendommen skulle bli grevskap med han som lensgreve, noe som ble oppfylt året etter. Det anlegget denne første greven i slekten oppførte, er fortsatt kjernen i den nåværende hovedbygningen. Da grev Herman Wedel Jarlsberg overtar eiendommen i 1811 er bygningen i en miserabel forfatning. Med den danske arkitekten [[Gerhard Løser]] sine tegninger begynte byggearbeidene i 1812, og ny monumental hovedbygning i streng empirestil med to fløyer sto ferdig i 1814. Greven benyttet allikevel bare bygningen i en begrenset grad. [[Bogstad gård]] forble på mange måter familiens hoved-bopel.

== Ettermæle ==
I [[1845]] ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på [[Dronningberget]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]], og i 1852 ble [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen i Oslo]] oppkalt etter ham. Wedel-Jarlsbergmonumentet på Bygdøy ble restaurert av [[Riksantikvaren]] i 2007.

I [[Stavanger]] er han hedret med ''Herman Wedels gate'' på [[Kampen (delområde i Stavanger)]] i [[Eiganes og Våland]] bydel.

== Litteratur ==
* [[Yngvar Nielsen]]: ''Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779-1840'', utgitt 1901-02.
* [[Sverre Steen]]: ''1814'' Oslo, 1951 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042404083#7 Ebok fra bokhylla.no])
* [[Sverre Steen]]: ''På fallittens rand, ''Cappelen'', ''Oslo 1953.
* [[Sverre Steen]]: ''Krise og avspenning'', Cappelen, Oslo 1954. 
* [[Sverre Steen:]]'' Konge og Storting, ''Cappelen,'' ''Oslo 1962. 
* [[Sverre Steen]]: ''Grev Wedels stattholdertid'', Cappelen, Oslo 1972. 
* [[Karsten Alnæs]]: ''I grevens tid, Cappelen, ''Oslo 2011.
* [[Carl Emil Vogt:]] ''Herman Wedel Jarlsberg, Nasjonal strateg og svigersønn på Bogstad'', Bogstad gårds venneforening, Oslo 2013
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med [[ane]]r og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 |forfatter=Vogt, Carl Emil| tittel = Herman Wedel Jarlsberg | isbn = 9788202492403 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022032307501 | ref ={{SfnRef|Vogt2015}} }}
* Anne Merete Knudsen: ''Johan Caspar Herman Wedel Jarsberg og Jarlsberg hovedgård,'' i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 251-256. ISBN 978-82-02-44564-5

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://nbl.snl.no/Herman_Wedel_Jarlsberg Herman Wedel-Jarlsberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://runeberg.org/dbl/18/0327.html Biografi i ''Dansk biografisk leksikon'' fra 1905 (på dansk)]
* [https://runeberg.org/nfaq/0228.html Biografi i ''Nordisk familjeleksikon'' fra 1893 (på svensk)]
* [http://www.aschehoug.no/katalog?productId=54226764 ''Grevens tid'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, [[Karsten Alnæs]] skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg.

{{Norge i 1814}}
{{Norges statsministre til 1873}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wedel-Jarlsberg, Herman}}
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Norske stattholdere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1814]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1827–1829]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1830–1832]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Buskerud]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Personer fra Montpellier]]
[[Kategori:Nordmenn født i Frankrike]]
[[Kategori:Wedel-Jarlsberg-slekten|Herman]]
[[Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]