Redigerer Hermafroditos

{{Infoboks gud
|navn= Hermafroditos
|bilde= Ermafrodito, affresco Romano di Ercolano (1–50 d.C., Museo Archeologico Nazionale di Napoli) - 02.jpg
|bildetekst= Hermafroditos, fresko fra Herculaneum, ca 1-50 e.Kr., Det nasjonale arkeologiske museum, Napoli.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἑρμαφρόδιτος
|foreldre= [[Hermes]] og [[Afrodite]]
|søsken= 
|make= [[Salmakis]]
|barn= 
|aspekt= Tvekjønnhet, ekteskap, seksualitet og fruktbarhet
|bosted= fjellet Ida i [[Frygia]]
|symboler= 
|tekster= [[Ovid]]<br />Diodorus Siculus<br />Hyginus<br />Theofrastos
|andremytologier= Hermaphroditus<br />([[romersk mytologi]])
}}
'''Hermafroditos''' ([[gresk]]: Ἑρμαφρόδιτος), var i henhold til [[gresk mytologi]] det [[tvekjønnet|tvekjønnede]] avkommet til [[Hermes]] og [[Afrodite]]. I henhold til den romerske dikteren [[Ovid]] var han født som særdeles vakker ung gutt, og ble omformet til et androgynt vesen i foreningen med vannymfen [[Salmakis]].<ref>Den synske [[Tiresias]] hadde erfart livet som en mann og som en kvinne, men ikke de to på samme tid. Hermafroditos er unik innenfor de greske myter.</ref> Dette navnet var grunnlaget for ordet [[hermafrodittisme]].

== Symbolisme ==
[[Fil:Hermaphroditus lady lever.jpg|thumb|upright|left|Hermafroditos, marmorkopi fra en fresko i Herculaneum]]
Hermafroditos, det tvekjønnede barnet til [[Afrodite]] og [[Hermes]] ([[Venus (gudinne)|Venus]] og [[Merkur (gud)|Merkur]] i [[romersk mytologi]]) har lenge vært et symbol på [[androgyni]] eller femininitet. Hen ble framstilt i gresk-romersk kunst som en kvinnelig figur med mannlige genitalier.<ref>[[Antonio Beccadelli|Beccadelli, Antonio]] (Eugene Michael O'Connor, overs. & red.) (1426, engelsk utgave 2010): ''Hermaphroditus'': Introduction.</ref>

En redegjørelse fra [[Theofrastos]] foreslår en forbindelse mellom Hermafroditos og [[ekteskap]]et som en institusjon. Referansen til den fjerde dagen i måneden er treffende: dette er den beste dagen å holde bryllup. Hermafroditos' forbindelse til ekteskapet synes å ha vært dette ved å legemliggjøre både maskuline og feminine kvaliteter, og han symboliserte at både menn og kvinner kom sammen i en hellig union. En annen faktor som knytter Hermafroditos og bryllup sammen var hans foreldres rolle i å beskytte og velsigne [[brud]]en.<ref>Smith, William, red. (1890): [https://en.wikisource.org/wiki/A_Dictionary_of_Greek_and_Roman_Antiquities/Hermaphroditus «Hermaphroditus»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Antiquities'' (3. utg.). London: John Murray.</ref><ref>C. Scott Littleton (2005): [http://books.google.com/books?id=QfXP_teqPrgC&q=hermaphroditus+marriage ''Gods, Goddesses, and Mythology''], bind 1. Marshall Cavendish Corporation. ISBN 0-7614-7559-1. s. 666–669, 674</ref>

Hermafroditos' navn er avledet fra de til hans foreldre, Hermes og Afrodite. Alle disse tre gudene figurer i stor grad blant mytologiske erotiske og fruktbarhetsfigurer, og de alle hadde tydelige seksuelle overtoner. Tidvis er Hermafroditos referert til som Afroditos. Den [[Fallos|falliske]] gud [[Priapos]] var en sønn av Hermes i en del myter, og den ungdommelige guden for seksuelt begjær [[Eros]] var sønn av Hermes og Afrodite.

== Mytologi ==
[[Ovid]]s redegjørelse forteller at Hermafroditos ble oppfostret av [[najade]]r (vannymfer) i grottene på det hellige fjellet Ida i [[Frygia]] i [[Anatolia]] (dagens fjell Kazdağı i Tyrkia)<ref>Ikke til å forveksles med et fjell på Kreta ved samme navn som også spiller en mytologisk rolle, i dag hetende [[Psilorítis]].</ref><ref>Ovid: ''Metamorfoser'', bok IV, linjene 274-316. Alkithoë forteller historien om Salmakis.</ref>

Da han var 15 år var det en tid han kjedet seg, og reiste gjennom [[Lykia]] og [[Karia]]. Det var i skogen i Karia, nær [[Halikarnassos]] (nå [[Bodrum]] i Tyrkia) han møtte [[najade]]n [[Salmakis]] i kilden hennes. Hun ble grepet av lyst etter Hermafroditos, som var meget vakker, men ung. Hun forsøkte å forføre ham, men ble avvist. Da han trodde hun hadde gått, tok han av seg klærne og gikk ut i den tomme kilden. Salmakis sprang fram fra bak et tre og hoppet ned i kilden med ham. Hun grep tak i gutten, slynget seg om ham, kysset ham heftig og befølte brystet hans. Mens han kjempet for å få henne vekk, påkalte Salmakis gudene og ba om at de aldri skulle skilles. Hennes ønske ble oppfylt, og deres kropper smeltet sammen til et [[tvekjønnet]] vesen. Hermafroditos svor i sin skam en ed og forbannet kilden slik at alle som badet i den også skulle bli omskapt. Også hans ønske ble innviglet.

«I denne formen er fortellingen helt sikkert ikke fra antikken,» har myteforskeren [[Károly Kerényi]] slått fast. Han har sammenlignet myten om den vakre [[Efebos|''efebe'']] med [[Narkissos]] og [[Hyakinthos]], som hadde en arkaisk heltkult, og [[Hymenaios]].<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 172.</ref>

== Kult og dyrkelse ==
[[Fil:Musei Capitolini, Palazzo Nuovo - Ermafrodito.JPG|thumb|left|upright|Statue av Hermaphroditos, Kapitolmuseet, Roma.]]
[[Fil:IAM 363T - Hermaphroditus statue.jpg|thumb|right|upright|Statue av Hermaphroditos fra [[Pergamon]], 200-tallet f.Kr.]]
De eldste sporene av kulten i greske områder er funnet på [[Kypros]]. Her, i henhold til [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]]<ref>Macrobius: ''Saturnalia'', iii. 8</ref> var det en skjeggete statue av en mannlig Afrodite som ble kalt for [[Afroditos]] av [[Aristofanes]]. Den greske historikeren og mytografen [[Filokoros]] har i hans ''Atthis''<ref>Filokoros: ''Atthis'', ap. Macrobius loc. cit.</ref> i ytterligere grad identifisert denne guddommen med månen. Ved dennes ofringer [[Transvestisme|byttet]] menn og kvinner klær.<ref>Nettesheim, Heinrich Cornelius Agrippa von (1993): [http://books.google.no/books?id=-FglAQAAIAAJ&q=Three+books+of+occult+philosophy&dq=Three+books+of+occult+philosophy&hl=no&sa=X&ei=O69fVP6EIMKrabnrgNAJ&redir_esc=y ''Three books of occult philosophy''], Chthonios, s. 495</ref> En plakett i terrakotta fra 600-tallet f.Kr. som ble funnet i [[Perakhora]] i den greske regionen [[Korinthia]] framstiller Afroditos og antyder at det var en gammel, arkaisk kult.<ref>Ustinova, Yulia (1999): [http://books.google.no/books?id=ARyeneZne9gC&pg=PA106&dq=aphroditos&hl=en&ei=B0cdTZDqDo72tgOGg4SHCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=aphroditos&f=false ''The Supreme Gods of the Bosporan Kingdom: Celestial Aphrodite and the Most High God''], BRILL, s. 106</ref>

Guddommeliggjøringen og opphavet til kulten for [[hermafrodittisme|hermafrodittiske]] vesener stammer fra østlige, asiatiske religioner hvor hermafrodittisk vesen uttrykte seg i ideen om et primitivt vesen som forente begge kjønn. Dette doble kjønnet bidro også til [[Dionysos]] og [[Priapos]], foreningen i ett vesen fra to prinsipper av slektsledd og unnfangelse, betegner oppfattende befruktende og produktive krefter.<ref>[http://asiaminor.ehw.gr/Forms/fLemmaBody.aspx?lemmaid=8130#chapter_2 Hermaphroditus - Cult] {{Wayback|url=http://asiaminor.ehw.gr/Forms/fLemmaBody.aspx?lemmaid=8130 |date=20110811221618 }}, ''Encyclopaedia of the Hellenistic World, Asia Minor''</ref>

Denne Afrodite fra Kypros er den samme som den senere Hermafroditos, hvilket kun menes Afrodite i formen av en ''herm'', se ''[[herma]]'', og opptrådte først i [[Theofrastos]]' ''Karakterne'' (16).<ref>[http://asiaminor.ehw.gr/Forms/fLemmaBody.aspx?lemmaid=8130#chapter_1 Hermaphroditus - Literary sources] {{Wayback|url=http://asiaminor.ehw.gr/Forms/fLemmaBody.aspx?lemmaid=8130 |date=20110811221618 }}, ''Encyclopaedia of the Hellenistic World, Asia Minor''</ref> Etter denne introduksjonen i Athen, antagelig en gang på 400-tallet f.Kr., synes betydningen til denne guddommen ha minsket. Det opptrer ikke lenger som objekt for en særegen kult, men er begrenset til hyllesten til bestemte sekter, uttrykt i overtroiske ritualer av uklar betydning.<ref>[http://www.1911encyclopedia.org/Hermaphroditus Hermaphroditus]  {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/Hermaphroditus |date=20111128192554 }}, Encyclopaedia Britannica, 1911</ref>

== Litteraturen ==
Den eldste omtale av Hermafroditos i gresk litteratur er den nevnte filosofen Theofrastos (200-tallet f.Kr.) i hans bok ''Karakterne'', kapittel XVI Overtroisk mann,<ref>[http://www.eudaemonist.com/biblion/characters#16 An eudæmonist: The Characters of Theophrastus]</ref> hvor han framstiller ulike typer av eksentriske mennesker.

Den første kjente omtale av Hermes og Afrodite som Hermafroditos' foreldre var ved den greske historikeren [[Diodorus Siculus]] (100-tallet e.Kr.) i hans bok ''Bibliotheca historica''.<ref>Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica'', bok IV, 4.6.5.</ref>

:''«Hermafroditos, som han har blitt kalt, var født av Hermes og Afrodite og fikk et navn som er en kombinasjon av de til begge hans foreldre. Noen sier at denne Hermafroditos er en gud og opptrer blant menn ved bestemte tider, og at han er født med en fysisk kropp som er kombinasjon av den til en mann og den til en kvinne, i det at han har en kropp som er vakker og delikat som den til en kvinne, men har en maskulin kvalitet og kraft til en mann. Men det er noen som erklærer at slike vesener av to kjønn er vanskapninger, og kommer sjelden inn i verden slik at de har kvaliteten i å varsle om framtiden, noen ganger for det onde og andre ganger for det gode.»''<ref>Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica'', bok IV 4.6.5 (oversatt av Wikipedia for anledningen), [http://www.theoi.com/Text/DiodorusSiculus4A.html#6 engelsk tekst] hos Theoi.com</ref>

Den eneste fullstendige fortellingen om hans myte er i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', IV.274-388</ref> fra år 8 e.Kr. Her er vektleggingen på feminine fellene til den vellystige vannymfen Salmakis og hennes kompromitterende av Hermafroditos' tidligere vordende mannlige styrke og kvaliteter, behandler hans blyghet og deres legemlige sammenkobling.<ref>Garth, Samuel: [https://en.wikisource.org/wiki/Metamorphoses/Book_IV Oversettelse til engelsk av ''Metamorfoser'' IV] hos ''Wikisource''</ref>

[[Fil:Hermafrodita 2.JPG|thumb|350px|Detalj av ''Den sovende Hermafroditos'', ([[Louvre]])]]
En gjengivelse av fortellingen som en epyllion eller kortere epos, utgitt anonymt i 1620, ble senere (i 1640) tilskrevet av enkelte til den engelske renessanseforfatteren [[Francis Beaumont]].<ref>[https://scholarsbank.uoregon.edu/xmlui/bitstream/handle/1794/721/salmacis.pdf?sequence=1 Salmacis and Hermaphroditus] (PDF) 1602, tilgjengelig i ''Renascence Editions'' hos University of Oregon</ref>

[[Algernon Swinburne]]s dikt «Hermaphroditus» har tillegget ''Au Musée du Louvre, Mars 1863'', noe som ikke etterlater tvil om at diktet henviste til den romerske statuen ''Den sovende Hermafroditos'' (også kalt for ''Borghese Hermaphroditus''), og hvor madrassen som figuren hviler på er konstruert av [[Gian Lorenzo Bernini]].<ref>Swinburne A. C.: [http://swinburnearchive.indiana.edu/swinburne/view#docId=swinburne/acs0000001-01-i013.xml ''Hermaphroditus''], Library Electronic Text Resource Service (LETRS) / Digital Library Program, Indiana University</ref> Det var dikt med tema som samtidens viktorianske lesere fant svært upassende:
<poem>
''To what strange end hath some strange god made fair''
''The double blossom of two fruitless flowers?''
</poem>

== I kunsten ==
* En kjent [[skulptur]] er ''Den sovende Hermafroditos'' i Louvre. Det er romersk marmorkopi av gresk original, men madrassen figuren hviler på ble laget av den italienske renessansekunstneren [[Gianlorenzo Bernini]] i [[1619]] på anmodning av [[Scipione Caffarelli-Borghese|kardinal Borghese]].
* [[Myte]]n om Hermafroditos og Salmakis var grunnlag for en tidlig sang av rockegruppa [[Genesis (band)|Genesis]]: «The Fountain of Salmacis», siste spor på ''[[Nursery Cryme]]''-albumet fra [[1971]], som gjenforteller myten til en viss grad.

== I filmen ==
Hermafroditos er skildret i filmen ''[[Fellini Satyricon]]'' som en barneaktig, fysisk svært svak gud som kan helbrede mennesker, men ikke seg selv.

Hermafroditos er dog ikke nevnt i [[roman]]en ''[[Satyricon (roman)|Satyricon]]'' av [[Petronius]], som [[Fellini]]s film er løst basert på.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Clarke, John R. (1998): [http://books.google.com.au/books?id=bwNdgd8cQcgC&pg=PA49&dq=Embodying_Male%20_and_Female_Sexuality&f=false#v=onepage&q=&f=false ''Looking at Lovemaking: Constructions of Sexuality in Roman Art, 100 B.C.-A.D. 250'']. University of California Press. ISBN 0520200241. s. 49–54
* Grimal, Pierre (1996): [http://books.google.com/books?id=iOx6de8LUNAC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q=Hermaphroditus&f=false ''The Dictionary of Classical Mythology'']. Wiley-Blackwell. ISBN 978-0-631-20102-1. s. 209
* Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks''. London: Thames & Hudson.
* Seyffert, Oskar (1894): [http://www.ancientlibrary.com/seyffert/0289.html ''Dictionary of Classical Antiquities'']. London: S. Sonnenschein and Co.; New York: Macmillan and Co.
* Smith, William (1870): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1516.html ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'']. Boston: Little, Brown, and Co.
* Siculus, Diodorus (1814): [http://books.google.com/books?id=e1QDAAAAMAAJ&pg=PA223&lpg=PA223&dq=Diodorus+siculus+hermaphroditus&source=bl&ots=S1AD0EBNkn&sig=dXkz9a10bvayQH4mNpmu0u69_sc&hl=en&ei=0dovTMPaMOTtnQfLhcD2Aw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CCYQ6AEwBQ#v=onepage&q=Hermaphroditus&f=false ''The Historical Library of Diodorus the Sicilian: In Fifteen Books'']. W. McDowall. s. 223.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wiktionary.org/wiki/Hermaphroditus «Hermaphroditus»], Wiktionary
* [http://www.theoi.com/Ouranios/ErosHermaphroditos.html «Hermaphroditos»], ''Theoi Project''
* [http://www.maicar.com/GML/Hermaphroditus.html «Hermaphroditus»], ''Greek Mythology Link''

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Metamorfoser i gresk mytologi]]
[[Kategori:Fruktbarhetsguder]]