Redigerer Herleva

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Bayeux_Tapestry_scene44_William_Odo_Robert.jpg|thumb|Avbildning av Herlevas tre sønner (fra venstre til høyre: Odo, Vilhelm Bastarden (prominent i midten), og Robert) på [[Bayeuxteppet]].]]
'''Herleva av Falaise''' (født ca. 1003, død ca. 1050), også kjent som ''Herleve'',<ref>Douglas, David C.: ''William the Conqueror'' (1964), s. 15</ref> ''Arlette''<ref>Freeman, Edward A.: ''The History of the Norman Conquest'' (1867), s. 530</ref>, ''Arletta''<ref>Palgrave, Sir Francis: ''The History of Normandy and of England'' (1864), s. 145</ref> og ''Arlotte'',<ref>Abbott, Jacob: ''William the Conqueror'' (1903), s. 41</ref> var mor til [[Vilhelm I av England]]. Hun hadde i tillegg to andre sønner, [[Odo av Bayeux]] og [[Robert, greve av Mortain]], som ble fremtredende i Vilhelms rike i England og Normandie.

== Familiebakgrunn ==
Herlevas bakgrunn og omstendighetene rundt Vilhelms fødsel utenfor ekteskap, noe som ga ham navnet «Vilhelm Bastarden», har vært uklart. De skriftlige kildene er datert en generasjon eller mer senere, og er heller ikke samstemmige. Den mest aksepterte versjonen forteller at hun var datteren av en garver ved navn Fulbert fra den lille normanniske byen [[Falaise]] familien levde i. Oversettelsen er noe usikker og Fulbert kan like gjerne ha vært en pelsbereder, drevet med balsamering, apoteker, eller en som la ut likene for begravelse.<ref>van Houts, Elisabeth M. C.: 'The Origins of Herleva, Mother of William the Conqueror', i ''English Historical Review'', bind 101, ss. 399-404 (1986)</ref>

Det har blitt hevdet at Herlevas far slett ikke var garver, men var et medlem av borgerklassen, det vil si de som bodde i byene (burgher).<ref>McLynn, Frank: ''1066: The Year of the Three Battles''. ss. 21-23 (1999) ISBN 0-7126-6672-9</ref> Dette er støttet av det faktum at hennes brødre opptrer i et senere dokument som vitner for en umyndig Vilhelm. Også greven av [[Flandern]] aksepterte senere Herleva som en skikket verge for hans egen datter. Begge fakta ville ha vært bortimot umulig om hennes far (og derfor hennes brødre) var en garver, noe som er litt mer enn en bonde.

== Forholdet til Robert «den praktfulle» ==
I henhold til en [[legende]], fortsatt presentert av turistguidene i Falaise, startet det hele da den unge hertug [[Robert I av Normandie]], også kalt for «den praktfulle», så Herleva fra taket av sitt [[borgtårn]]. Gangvegen den dag i dag ser fortsatt ned på fargernes huller som er skåret inn i borggården nedenfor. Den tradisjonelle måten [[lær]] og tøy ble farget var at man tråkket dem i farget væske med bare føtter. Herleva skal etter sigende å ha sett hertugen på festningsvoll overfor, og løftet skjørtene nok opp til at hun tiltrakk seg hertugens oppmerksomhet. Hertug Robert beordret henne ført inn bakvegen, men Herleva nektet og sa at hun ville kun komme inn i hertugens borg på hesteryggen gjennom hovedporten og ikke som en vanlig borger. Da hertugen var mer enn ivrig etter å møte den unge kvinnen gikk han med på det. I løpet av noen dager var Herleva kledd i de fineste klær hennes far kunne skaffe og red stolt gjennom hovedporten på en hvit hest med høyt hevet. Slik skal hun ha blitt sigende hertugens [[frille]]. Hun fødte senere en sønn, Vilhelm, enten i 1027 eller året etter, og antagelig også datteren [[Adelaide av Normandie|Adelaide]] i 1030.

Mens Herleva ventet sitt første barn, skal hun ha [[drøm]]t at et tre spiret fra magen hennes og vokste seg så stort at det dekket hele Normandie og strakte seg over kanalen og dekket kongedømmet England.<ref>[https://thekingsandqueens.wordpress.com/2013/12/28/herleva-mother-of-the-norman-bastard-who-became-the-conqueror/ Herleva og drømmen hun delte med Harald Hårfagres mor]</ref> Den tidligste omtale av drømmen skriver seg fra 1125 da [[William av Malmesbury]] omtalte den, et lån hentet fra klassiske kilder.<ref>[https://belleten.gov.tr/tam-metin/318/eng Islam Kavas: ''Trees, Intestines and William The Conqueror]</ref> Denne «drømmen» er et [[vandresagn]] som også fortelles om [[Kyros den store]]s mor, Mandane, der hennes far, kong [[Astyages]] av Media, drømte om sin datter at en plante vokste ut av [[livmor]]en hennes og bredde seg over hele verden.<Ref>[[Erling Sandmo]]: ''Tid for historie'' (s. 64), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3</ref> En drøm skal ifølge [[Herodot]] også ha advart kong Astyages om at hans ufødte dattersønn kom til å true hans eget liv.<ref>[https://iranicaonline.org/articles/mandane ''Mandane of Media]</ref> En tilsvarende drøm om et voksende tre er i ''[[Halvdan Svartes saga]]'' tillagt [[Harald Hårfagre]]s mor [[Ragnhild Sigurdsdatter]] mens hun gikk gravid.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga Snorre: ''Halvdan Svartes saga'', kap. 6]</ref>

== Gift med Herluin de Conteville ==
Herleva giftet seg senere med Herluin de Conteville (også kalt Harlowen de Burgo) i [[1031]], en mann som vi ellers vet lite om. En del skrifter har hevdet at hertug Robert alltid elsket henne, men ikke kunne gifte seg med henne på grunn av klasseforskjellen. Han ga henne uansett et godt gifte til en av sine egne menn.
[[Fil:Ancient_Abbey_od_Grestain_in_Normandy.jpg|thumb|left|Klosteret i Grestain, grunnlagt av Herluin.]]
Andre kilder hevder at Herleva ikke giftet seg med Herluin før etter Roberts død i [[1035]], da det ikke finnes omtalt at Robert inngikk andre forhold, mens Herluin giftet seg med en annen kvinne, Fredesendis, på den tid da han grunnla klosteret i Grestain.<ref>[http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORMAN%20NOBILITY.htm «Norman Nobility»] {{Wayback|url=http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORMAN%20NOBILITY.htm |date=20080508064701 }}. Foundation for Medieval Genealogy.</ref> Angivelig kom [[jomfru Maria]] til ham i en drøm, der hun lovet ham helbredelse av en hudsykdom, dersom han dro til Grestain og restaurerte et [[kapell]] der.<ref>[https://www.abbaye-de-grestain.fr/_gb/herluin.php Herluins drøm om Grestain]</ref>

I sitt ekteskap med Herluin fikk Herleva to sønner; [[Odo av Bayeux|Odo]], som senere ble [[biskop]] av [[Bayeux]], og [[Robert, greve av Mortain|Robert]] som omtales i Hollingsheads-krøniken som ''Le Seigneur de Barde'' (Beathe) og greve av [[Mortain]]. Begge ble framtredende figurer under Vilhelms regime. Hun fikk også minst to døtre, Emma, som ble gift med Richard LeGoz (de Averanches), og en som navnet er ukjent på som ble gift med William eller Guillaume, herre av la Ferté-Macé.<ref>Douglas 1964, s. 381</ref>

== Død ==
Ifølge [[Robert av Torigni]], en [[Normannere|normannisk]] munk og krønikeskribent, ble Herleva gravlagt ved klosteret Grestain som hennes ektemann hadde grunnlagt sammen med deres sønn Robert en gang rundt 1050. Dermed har Herleva vært i førtiårene da hun døde, men David C. Douglas mener hun antagelig døde <u>før</u> ektemannen grunnla klosteret, ettersom hennes navn ikke er oppført blant klosterets velyndere, noe Herluins andre hustru, Fredesendis, gjør.<ref>Douglas 1964, s. 382</ref>

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Herleva av Falaise}}
[[Kategori:Normannere]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]