Redigerer Heresi

[[Fil:Galileo before the Holy Office.jpg|thumb|280px|[[Galileo Galilei]] ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk.]]
[[Fil:Joseph Martin Kronheim - Foxe's Book of Martyrs Plate VII - Death of Cranmer.jpg|thumb|Henrettelse av den engelske erkebiskop [[Thomas Cranmer]] som ble fordømt som kjetter i 1554.]]
'''Heresi''' (fra gresk αἵρεσις, ''hairesis'', «valg», «sekt»)<ref name="ordbok"> [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Heresi&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Heresi»], ''Bokmåls- og Nynorskordboka''</ref> eller '''kjetteri''' er en betegnelse på [[Tro (religion)|tro]] eller meninger som avviker fra etablerte [[dogme]]r. Et annet ord som ofte brukes på [[norsk]] er '''vranglære'''. Uttrykket kommer fra en [[kristendom|kristen]] sammenheng, men det kan også brukes om avvikende meninger innen andre [[religion]]er eller [[Politikk|politiske bevegelser]]. Hovedtemaet i denne artikkelen er heresi i kristen sammenheng.

En ''heretiker'', ''kjetter'' eller ''vranglærer'' er en som bedriver heresi. 

==Definisjon==
Ordet ''heresi'' kommer fra [[gresk]] αἵρεσις, ''hairesis'' (fra αἱρέομαι, ''haireomai'', «å velge»).<ref name="ordbok"/> Det som angis er at det dreier seg om at en gruppe eller enkeltperson har valgt å tro på noe annet enn de etablerte dogmer. Eller som den engelske leksikografen [[Samuel Johnson]] definerte det i sin engelske ordbok i [[1755]]: «en privat mening som er annerledes fra den katolske og ortodokse kirke.»<ref name="etymonline"> [https://www.etymonline.com/word/heresy «heresy (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Uttrykket ble populært i [[100-tallet]], da [[Ireneus av Lyon]] skrev sin ''Adversus haireses'', ''Mot heresier''. Han beskrev sin egen tro som ''ortodoks'' (''ortho-'', «rett» + ''doxa'', «tro/tenkning»). Ordet ''kjetter'' kommer fra [[katarere|katarene]], også kjent som albigenserne, som fulgte en lære inspirert av [[gnostisisme]]n og som i en periode i [[middelalderen]] ble sett som en stor trussel mot [[den katolske kirke]] og den katolske monarken i [[Frankrike]]. Begrepet bredte seg i vesteuropeiske språk fra gammelfransk ''heresie'' eller ''eresie'' og ved dens utvidelse «[[sodomi]]»/»umoralsk», fra latinske ''hæresis'', «tankeretninger», «filosofisk sekt». Det latinske ordet er fra greske αἵρεσις, ''hairesis'', «å velge».<ref name="etymonline"/>

Det greske ordet ble benyttet av kristne forfattere i referanser til ulike [[sekt]]er, tankeretninger og lignende i [[Det nye testamente]]: [[sadukeere]], [[fariseere]], og selv kristne, som opprinnelig var en ren [[Jødedom|jødisk]] sekt. Derav dens mening å være en «uortodoks religiøs sekt eller lære» i det latinske ordet slik som det ble brukt av kristne skribenter og forfattere på [[senlatin]].<ref name="etymonline"/> I norske, som i engelske bibler, er det vanligvis oversatt som «sekt», eksempelvis fra to ulike steder i ''[[Apostlenes gjerninger]]'': «Han skaper uro blant alle jøder rundt i verden og er leder for nasareersekten» <ref>Nettbibelen: ''[https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=24&verse=14 ''Apostlenes gjerninger'' 24:5]</ref> eller «Men vi vil gjerne høre deg selv si hvordan du tenker. For om denne sekten vet vi i alle fall at den blir motsagt overalt.»<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=28&verse=22 ''Apostlenes gjerninger'' 28:22]</ref>

De fleste kjettere, eller heretikere, regner ikke sine egne meninger som kjetterske, men ser tvert imot på de etablerte dogmene som kjetterske. For eksempel ser [[Den katolske kirke]] på [[protestantisme]] som heresi, mens mange protestanter beskriver den katolske tro som vranglære. Bestemmelsen av hva som er et heresi er derfor avhengig av en persons ståsted.

Heresi skiller seg i kristent nomenklatur fra [[skisma]] ved at førstnevnte dreier seg om forskjellige i troslæren, mens sistnevnte først og fremst dreier seg om disiplinære spørsmål og spørsmålet om kirkens autoritet. Det skiller seg også på [[apostasi]], som er et fullstendig frafall fra troen.

==Kristendom==

Det er i dag mindre vanlig enn før å omtale avvikende tro som heresi blant kristne. Formelt er det, som nevnt ovenfor, slik at den katolske kirke regner for eksempel protestanter som kjettere. Men det er nå vanligere at man vektlegger likhetene enn forskjellene, og man omtaler gjerne hverandre for eksempel som «atskilte søsken» i stedet.

===Tidlige kristne heresier===

Prosessen med å fastlegge kristne dogmer begynte med [[St. Paulus]]' skrifter i [[Det nye testamente]]. Han advarer mot falske lærere, og presiserer en rekke trosmessige læresetninger. Tidlige angrep på heresi finner man også hos [[Tertullian]], [[Ireneus av Lyon]], [[Ignatius av Antiokia]] og [[Polykarp av Smyrna]]. Disse tidlige teologenes verker ledet fram mot definisjonene av dogmer som ble nedfelt i den [[nikenske trosbekjennelse]] ved [[konsilet i Nikea]] i [[325]].

Før kristendommen ble akseptert av [[Romerriket|romerske]] myndigheter var ble det hyppig rettet angrep fra en fraksjon av de kristne mot en annen, men ingen hadde maktmidler å bruke mot sine motstandere. Etter [[325]] hadde man både klarere definerte dogmer og keiserlig støtte. Det ble raskt klart at keiseren hadde en interesse av å undertrykke heresier, fordi de skapte uro i riket. Det utviklet seg derfor et samspill mellom kirkelige og verdslige myndigheter. Den første kjetter man vet ble henrettet var [[Priscillianus av Avila]]. Han ble henrettet etter ordre fra keiser [[Magnus Maximus]] i [[385]], til tross for protester fra [[biskop]]ene [[Ambrosius av Milano]] og [[Martin av Tours]].

===Katolsk syn på heresi===

[[Thomas Aquinas]] beskrev heresi som «en form for utroskap hos mennesker som etter å ha bekjent troen på Kristus korrumperer dogmene». I katolsk [[kirkerett]] heter det at heresi automatisk fører til [[ekskommunikasjon]]. Fra kirkens synspunkt betyr dette at den som ikke ønsker å være en del av den dogmatisk definerte kirke, heller ikke får lov til å være en del av den.

På grunn av kirkens verdslige makt ble de første sekter dannet i [[høymiddelalderen]], særlig fra ca. 1150, disse var i strid med kirkens rett til makt og eiendom og krevde apostolisk fattigdom. Straff for kjetteri kan i disse tilfeller dermed sees på som politiske oppgjør. Også deler av kirkens egne reformbevegelser kom i klammeri med paven på grunn av strid om eiendomsrett. På 1200-tallet ble kjetterbegrepet utvidet i møte med [[katarene|katarer]]. Katarene så på den materielle verden som ond, de mente at veien til frelse gikk gjennom total løsrivelse fra alt materielt, derfor var det også religiøse begrunnelser da man på 1200-tallet utvidet kjetterbegrepet i møte med katarer og også jødiske grupper.<ref name=Davidsen98/>

[[Inkvisisjonen]] (fra [[1184]]) samarbeidet normalt med verdslige myndigheter. Straffenivået varierte mye med både tid og sted, med de verste utslag på 1200-tallet, da kjetteri ble regnet som majestetsfornærmelse. [[Inkvisisjonen]]s straffer var likevel ikke spesielt mye strengere enn det de var i verdslig rettspraksis, siden formålet ikke var å straffe, men å få synderen til å omvende seg.<ref name=Bagge196/>

I senere tid har forskning vist at langt de fleste som ble tiltalt ble frikjent, og man hadde også visse rettigheter til å motta advokathjelp og annet som gjorde rettssikkerheten langt bedre enn i de fleste verdslige domstoler. Like fullt ser den katolske kirke i dag på henrettelsene som en gal reaksjon, og [[pave Johannes Paul II]] har offisielt beklaget det som skjedde. Den siste henrettelsen etter dom fra den spanske Inkvisisjonen fant sted [[28. juli]] [[1826]], da Cayetano Ripoll ble henrettet. Inkvisisjonen er nå avløst av [[Troskongregasjonen]].

===Protestantisk syn på heresi ===
Det er store forskjeller mellom de forskjellige protestantiske kirker når det gjelder forholdet til dogmer, vranglære og kjetteri. [[Martin Luther]] selv var til tider svært dogmatisk anlagt, og andre reformatorer kunne være enda strengere. Hovedbetydningen av heresi er at noen forteller usannheter om Gud. Det kan ofte være andre protestanter som blir regnet som kjettere og forskjellene i oppfatninger kan til tider føre til åpen strid. I forhold til den katolske og ortodokse tro gjelder dette særlig [[helgen]]ene og [[nattverd]]ssynet, som av mange protestanter regnes som kjettersk.

==Jødedommen==

Innen [[jødedommen]] regner de ortodokse jødene synspunkter som avviker fra tradisjonelle jødiske trosprinsipper som heretiske. Hos den jødiske historikere [[Josefus]] ([[1. århundre]]) brukes ordet heresi om tre jødiske sekter: [[sadukeere]], [[fariseere]] og [[essenere]]. Den spesifikt jødiske termen for heresi er ''minim'', som betyr «former»/«typer» (underforstått «former for tro»/«typer av tro»).

I ''[[Talmud]]'' er det enkelte referanser til ''minim'', men det er få rettslige definisjoner av hvem som er kjettere og hvordan de bør behandles. I rabbinsk lære finnes det flere lover og reguleringer av forholdet mellom rettroende jøder og heretikere.

==Islam==

[[Islam]]s to hovedretninger, [[sunni]] og [[sjia]], regner hverandre som heretikere. Mange regner også mindre grupper, som sufiene, harufiene og bektashiene, som kjetterske. Sufismen regnes som en akseptabel trosretning av sunni-muslimer generelt, men fanatikere fordømmer retningen som kjettersk.

[[Ahmadiyya]] og [[Nation of Islam]] regnes av de fleste muslimer som ikke-muslimske, og de som konverterer til en av bevegelsene regnes derfor gjerne heller som apostater enn som heretikere.

Muslimske domstoler pleier oftest å være overbærende med de som regnes som heretikere, men kan ofte være strenge mot apostater, som medlemmene av ahmadiyya-bevegelsen som ble 'ekskommunisert' av [[pakistan]]ske myndigheter i [[1974]].

==Marxisme==

Innen politiske retninger er det særlig marxismen som har hatt «kjetterprosesser». Spesielt gikk det hardt ut over avvikere på [[Josef Stalin|Stalins]] tid, og det [[Folkerepublikken Kina|kinesiske]] kommunistpartiet har markert seg som ytterst brutale mot avvikende holdninger, for eksempel i forbindelse med [[kulturrevolusjonen]]. Et vanlig kjennetegn ved den marxistiske holdningen til avvikere er at de regnes som frafalne, og gjerne blir omtalt som for eksempel fascister eller klassefiender.

==Referanser==
<references>
<ref name=Bagge196>[[#refBagge|Bagge (2004]], s. 196)</ref>
<ref name=Davidsen98>[[#refDavidsen|Davidsen (2010]], s. 98)</ref>
</references>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=
| forfatter= [[Sverre Bagge|Bagge, Sverre]]
| redaktør=
| utgivelsesår=2004
| artikkel=
| tittel= Europa tar form. År 300 til 1350
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Cappelen Akademisk Forlag
| side=
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar= Boken er pensum ved alle norske universiteter med historiestudier
| url=
}}
*{{Kilde bok
| ref=
| forfatter= [[Bjørn Are Davidsen|Davidsen, Bjørn Are]]
| redaktør=
| utgivelsesår=2010
| artikkel=
| tittel=Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Luther Forlag
| side=
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Kjetteri]]