Redigerer Herculaneum

{{Infoboks verdensarven
|tittel= De arkeologiske områdene Pompeii, Herculaneum og Torre Annunziata                               
|bilde=010319_25_Ercolano_scavi.JPG
|bildetekst= Utgravninger ved Ercolano
|land=Italia
|sted= Herculaneum
|år=1997
|sone=Italia
|kriterium= iii, iv, v
|nr=829
|posisjonskart=Italia
|breddegrad=40.806111
|lengdegrad=14.3475
|koordinatregion=IT
}}
'''Herculaneum''' ([[italiensk språk|it.]] ''Ercolano'') var en [[romerriket|romersk]] by ved [[Napolibukten]] på det stedet som i dag utgjør byen [[Ercolano]] (ca. 55&nbsp;000 [[innbygger]]e), i den [[Italia|italienske]] [[Italias provinser|provinsen]] [[Provinsen Napoli|Napoli]] i [[Campania]]. Herculaneum delte [[skjebne]] med [[Pompeii]] og ble begravd av aske under et utbrudd fra [[Vesuv]] [[24. august]]&nbsp;[[79]] e.kr. Herculaneum hadde på det tidspunktet {{nowrap|ca 5 000}} innbyggere. Den var en rikere by enn Pompeii. Her er ingen dype hjulspor i gatene fra travel [[trafikk]], slik man ser det i Pompeii; ingen [[graffiti]] om politiske valg, eller «vadesteiner» for fotgjengere, så de kunne krysse gaten tørrskodd - [[Kloakkanlegg|kloakken]] fungerte perfekt i Herculaneum.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 61), forlaget Aschehoug, Oslo 2009, ISBN 978-82-03-23682-2</ref> 

Herculaneum var oppkalt etter [[gud]]en [[Herakles|Herkules]], som ofte gjengis i lokale [[kunst]]verker. Byen hviler på et platå av tolv meter [[vulkan]]sk stein, og befinner seg bare syv km fra toppen av Vesuv. Geografen [[Strabon]] skriver om byen: «Herkules' [[festning]] ligger på en naturlig odde langs kysten, og fanger følgelig opp den sørvestlige brisen så perfekt at det gjør stedet sunt å bo på». Strabon påstår også at der lå en fiskerlandsby på stedet, før byen ble grunnlagt fra [[Napoli]] som en [[gresk]] utpost. I 307 f.Kr kom byen under [[Roma]], men gjorde i 90 f.Kr opprør sammen med de andre greske byene. [[Sulla]]s [[general]] Titus Didius gjenerobret den. Fra ca. år [[1000]] ble navnet Resina brukt om den fiskerlandsbyen som igjen var vokst frem. Etter vulkanutbruddet i år [[79]] er landet steget, så strandlinjen i dag ligger 400 meter lenger ute, men [[antikken]]s Herculaneum lå ved havet. I [[1709]] grov noen bønder i Resina en [[brønn]], og kom da ned til en gulv[[mosaikk]] som tilhørte et teater. Inntil Pompeii ble oppdaget i [[1763]], var det i Herculaneum at utgravningene foregikk. Som følge av de [[arkeologi]]ske aktivitetene skiftet byen navn i [[1969]] fra Resina til '''Ercolano'''.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 58-62)</ref>

==Vesuvs utbrudd==
Den [[24. august]] år 79 fikk Vesuv et utbrudd som skapte en [[pyroklastisk strøm]] ([[engelsk]]: ''pyroclastic flow''), som på under 4 minutter begravde Herculaneum i opptil 350&nbsp;°C varm aske, som gradvis ble forsteinet. Asken dekket alle bygningene, og forkullet trær og mennesker. Dermed bevarte den et avtrykk av mennesker og dyr til ettertiden. Man har ennå ikke funnet mer enn 300 av de 5.000 innbyggerne, og disse 300 ble funnet i [[naust]] nær havnen i samme stilling som de døde i. Alle de 300 personene var yngre enn førti år, av begge kjønn og fra ulike lag av befolkningen.

[[Fil:Mt Vesuvius 79 AD eruption.svg|mini|left|Kart over området som ble rammet av utbruddet]]
Byen hadde fått en hard medfart under [[jordskjelv]]et i år [[62]], og det er ikke kjent om gjenoppbyggingen var sluttført ved Vesuvs utbrudd i 79; heller ikke om hele befolkningen var flyttet tilbake.

Utgravningene begynte i [[1738]]. Den detaljerte utgivelsen av ''Le Antichità di Ercolano'' (= [[Antikvitet]]ene fra Herculaneum) øvde stor innflytelse på den begynnende européiske [[nyklassisisme]]n. Sent på 1700-tallet dukket motiver fra Herculaneum opp mange steder, fra dekorative veggmalerier til kaffekopper.

Den mest kjente og storslåtte villaen i Herculaneum blir kalt [[Villa dei Papyri]] («[[Papyrus]]enes villa»), og menes å ha vært boligen til Lucius Calpurnius Piso Caesoninus, [[Julius Cæsar]]s svigerfar. Villaen lå helt nede ved den antikke strandlinjen og dekker fire terrasser, hvorav den ene rommet [[bibliotek]]et i Herculaneum. Piso var en lærd mann som elsket [[poesi]] og [[filosofi]]. Han bygget ett av de fineste bibliotekene i sin samtid. Skriftruller og papyruser fra villaen er siden [[1800-tallet]] samlet i Nasjonalbiblioteket i Napoli. Villaen ble funnet i [[1752]], og ca. 1.800 skriftruller fra bibliotekets greske samling; den [[latin]]ske samlingen er ennå ikke funnet. (Romerne hadde for vane å holde greske og latinske skriftruller atskilt i separate bibliotek.) Takket være Vesuvs utbrudd er dette det eneste biblioteket fra antikken som har overlevd til vår tid.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 66)</ref> Skriftrullene er forkullet, vætet av vulkansk søle og presset sammen, slik at bare et fåtall kan leses. Med [[teknologi]] fra [[NASA]] har man likevel lykkes med å lese bruddstykker av de ødelagte skriftrullene. [[Infrarød]]t lys bidrar til å tyde [[blekk]]et. Brigham Young University står i dag for den høyteknologiske fotograferingen av materialet.<ref>Aage Hauken: ''I skyggen av Vesuv'' (s. 69)</ref>

Herculaneum står på [[Verdensarven i Italia|listen]] over [[verdensarven]].

En rekke av funnene fra Herculaneum kan sees i [[Napoli arkeologiske museum]].

== Referanser ==
<references/>

== Bilder fra Herculaneum ==
<gallery>
Fil:Herculaneum Fresco 001.jpg|<div style="text-align:center">Freske</div>
Fil:Ercolano02.jpg|''Collegio degli Augustali'' - [[Herakles|Hercules]] i Olympus med [[Juno]] og [[Minerva]]
Fil:Ercolano03.jpg|Mosaikk med [[Neptun (gud)|Neptun]] og [[Amfitrite]], i «Neptun og Amfitrites hus» 
Fil:House_of_the_Beautiful_Courtyard.jpg|En bakgård i Herculaneum
</gallery>

{{Verdensarven Italia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Campania]]
[[Kategori:Verdensarven i Italia]]
[[Kategori:Antikken]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Romerske byer]]
[[Kategori:Storbyområdet Napoli]]