Redigerer Herbert von Karajan

{{Infoboks musiker}}
'''Herbert von Karajan''' (egentlig '''Heribert [[Ritter]] von Karajan'''<ref name="Osborne">[http://books.google.com/books?id=5jKcs-IcZNIC&pg=PA8&dq=Karajan+Greek-Macedonian&lr=&sig=bNQ1G9LUCGsZqGYlXEd0kEgIqr4 ''Herbert von Karajan: A Life in Music''] av Richard Osborne.</ref>, født [[5. april]] [[1908]], død [[16. juli]] [[1989]]) var en [[østerriksk]] [[Orkesterleder|dirigent]]. Han regnes som en av tidenes mest fremstående dirigenter,<ref name="NYT obit">{{Cite news| url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE3DD173BF934A25754C0A96F948260 | title=Herbert von Karajan Is Dead; Musical Perfectionist was 81 | pages=A1 | work=[[The New York Times]] | author=John Rockwell | date=17. juli 1989}}</ref> berømt for sine tolkninger av [[romantisk]] [[klassisk musikk]] og for å ha ledet [[Berliner Philharmoniker]] i en årrekke. Han skal være den mest-selgende innen klassisk musikk noen gang, og skal ha solgt rundt 200 millioner album gjennom karrieren<ref>''The Life and Death of Classical Music'' av Norman Lebrecht, s. 137.</ref> og angivelig stått for over 800 innspillinger.<ref>{{Cite news
   |url        = http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9A0DEFD71E3BF931A15755C0A960948260
   |title      = General Music Director of Europe
   |work  = [[The New York Times]]
   |author     = John Rockwell
   |date=        22. juni 1986
   |accessdate = 2010-02-08
    }}</ref>

Han var en svært fargerik personlighet og preget den internasjonale musikkscenen i nærmere 60 år og satt på samme tid i seks av de viktigste posisjonene i internasjonalt musikkliv, blant dem leder for [[Festspillene i Salzburg]], sjefsdirigent for [[Wiener Staatsoper]] og tilsvarende for [[Berlinfilharmonien]].<ref name="Osborne" /> Som en ung mann, skal han ha sagt til sin to år eldre bror Wolfgang: «Når det gjelder dirigering, ski eller bilrace, vil jeg rett og slett være den beste.»<ref name="Osborne" />

== Liv ==
[[Fil:Salzburg Karajan-Geburtshaus 2.png|thumb|Herbert von Karajans barndomshjem i [[Salzburg]]]]
[[Fil:Karajans parent.jpg|thumb|Foreldrene Ernst (1868-1951) og Marta (1881-1954) på fotografier fra 1910-årene]]
[[Fil:Karajans childhood.jpg|thumb|Den unge Karajan (barhodet til venstre) med broren Wolfgang og to venner]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S49781, Athen, Herodes-Attikus-Theater.jpg|thumb|Karajan dirigerer i [[Herod Atticus]] i [[Athen]] 1939{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S64899, Herbert von Karajan.jpg|thumb|Karajan dirigerer i Madrid i 1940{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

=== Bakgrunn ===
Karajan ble født inn i en overklassefamilie i [[Salzburg]] i [[Østerrike]], hvor faren var [[kirurg]] og ekspert på behandling av [[struma]]. Faren var svært musikkinteressert og spilte både piano og klarinett. Han var også medlem av Salzburg kammermusikkselskap.<ref name="KarajanFamily">{{Cite web
   |url        = http://www.karajan.co.uk/family.html
   |title        = Herbert von Karajan-Karajan Family
   |publisher        = Karajan Family
   |accessdate        = 2010-02-08
   |archive-date        = 2012-02-26
   |archive-url        = https://web.archive.org/web/20120226030037/http://www.karajan.co.uk/family.html
   |url-status        = yes
   }}</ref> Farens slekt kom opprinnelig fra [[Makedonia (Hellas)|gresk Makedonia]] og hadde navnet ''Karajànnis''.<ref name="Osborne" /><ref>[http://books.google.com/books?q=He+is+the+great-grandson+of+Georg+Johann+Karajan-+nis%2C+a+Macedonian+Greek+&btnG=Search+Books ''Current Biography Yearbook 1986''] av H.W. Wilson Company.</ref> I 1767 flyttet Karajans tipp-oldefar Geòrgios Johannes Karajànnis, som var født i [[Kozani]] som da lå i provinsen [[Rumelia]] (dagens [[Vest-Makedonia]]) og da var en del av [[Det osmanske riket]], først til [[Wien]] og noe senere til [[Chemnitz]] i [[Sachsen]] hvor han sammen med broren bygget opp Sachsens tekstilindustri, med vekt på bomull.<ref name="KarajanFamily" /> For sine fortjenester til [[kurfyrste]] [[Fredrik August I av Sachsen]] ble han adlet 1. juni 1792 og som [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romersk]] adelsmann fortysket han da navnet til ''Karajan''.<ref name="KarajanFamily" /> Han flyttet senere til Wien hvor han døde 2. juni 1813. Hans sønn, Karajans oldefar hadde høye stillinger innen embetsverket og i akademia, hvor han ble professor i 1850 i eldre tysk [[filosofi]] og [[historie]] ved [[Universität Wien]]. Han ble 11. juli 1869 tildelt [[Leopoldsordenen (Østerrike)|Leopoldsordenen]]. Både han og hans etterkommere kunne da føye tittelen ''[[ritter]]'' samt adelspredikatet ''[[von]]'' til navnet.<ref name="KarajanFamily" />

Morens familie ''Kosmač''<ref name="KarajanFamily" /> var opprinnelig fra [[Krain]] i dagens [[Slovenia]] og hennes far Mihael Kosmač var født i [[Kranjska Gora]].<ref>{{Cite web|url=http://www.canadafreepress.com/index.php/article/2500 |title=The Shared Slovenian Ancestors of Herbert von Karajan and Hugo Wolf |date=2008-04-04 |accessdate=2010-02-08 |author=Branka Lapajne}}</ref> Han var en offentlig tjenestemann i [[Graz]], men døde bare 46 år gammel da datteren, Karajans mor, var bare tre år gammel.<ref name="KarajanFamily" />

Broren Wolfgang (1906-1987) drev et teknisk laboratorium Salzburg, samt ledet ''Wolfgang von Karajans orgelensemble'' som han også spilte i, sammen med sin hustru. Dette var også på verdensturne og hadde [[Johann Sebastian Bach|Bach]] som spesialitet.<ref name="KarajanFamily" />

=== De første årene ===
Karajan vokste opp i Salzburg, og ble et [[vidunderbarn]] på piano.<ref name="britannica">[http://www.britannica.com/eb/article-9044682/Herbert-von-Karajan Artikkel om Herbert von Karajan på Encyclopædia Britannica]</ref> Fra 1916 til 1920 gikk han ved [[Mozarteum]] i Salzburg, hvor han ble oppmuntret til å studere konsertdireksjon. I 1926 tok han [[matura]] ved det såkalte humanistiske gymnaset i Salzburg, men i de tre følgende semestrene studerte han maskin ved den tekniske høyskolen i Wien, samtidig som han studerte musikkvitenskap ved [[Universität Wien]]. Fra 1929 studerte han klaver og dirigering ved [[Universität für Musik und darstellende Kunst Wien]].

I 1929 debuterte han offentlig som dirigent, da han dirigerte ''[[Salome]]'' ved Festspielhaus hjemme i Salzburg. Fra 1929 til 1934 var han [[kapellmester]] ved Stadttheater i [[Ulm]] i [[Tyskland]].
	
I 1933 debuterte han på [[Festspillene i Salzburg]] og dirigerte musikken for Walpurgisnacht-scenen i [[Max Reinhardt]]s produksjon av [[Faust]]. Året etter dirigerte han [[Wiener Philharmoniker]] for første gang, også i Salzburg. Fra 1934 til 1941 dirigerte han opera og symfonikonserter ved Stadttheater i [[Aachen]].

I 1935 ble Herbert von Karajan utnevnt til Tysklands yngste «Generalmusikdirektor», og var gjestedirigent i [[Brussel]], [[Stockholm]], [[Amsterdam]] og andre byer.

I 1937 debuterte han med Berliner Philharmoniker og [[Staatsoper Unter den Linden]] med [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] eneste opera ''[[Fidelio]]''. Han gjorde stor suksess med [[Richard Wagner]]s opera ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', og ble av en kritiker kalt ''Das Wunder Karajan''. Han fikk kontrakt med plateselskapet [[Deutsche Grammophon]], hans første utgivelse var [[ouverture]]n til [[Tryllefløyten|''Die Zauberflöte'' (Tryllefløyten)]], med Staatskapelle Berlin. Mellom 1938 og 1945 hadde han det prestisjetunge vervet å lede Staatsoper Unter den Linden.

=== Forholdet til nasjonalsosialismen ===
Det har hersket en rekke oppfatninger om Karajans forhold til [[nasjonalsosialisme]]n, og det hersker ulike oppfatninger om han meldte seg inn i [[NSDAP]] av ideologiske eller av opportunistiske grunner. Dette skjedde uansett i første halvdel av 1930-tallet (kildene oppgir ulike årstall), noe som blant annet sikret ham stillingen som «Generalmusikdirektor» i Aachen og som åpnet mange karrieremessige dører for ham fram til [[andre verdenskrig]]. Etter krigen ble imidlertid dette en stor hemsko for ham.<ref name="NYT obit" />

I 1939 begikk han en musikalsk tabbe under en gallaoppførelse av [[Richard Wagner]]s ''[[Die Meistersinger von Nürnberg]]''. Til stede blant publikum var en rasende [[Adolf Hitler]] som dermed forbød Karajan å dirigere de prestisjefylte [[Festspillene i Bayreuth]].

Forholdet til det nasjonalsosialistiske regimet forverret seg ytterligere da han i 1942 giftet seg med Anna Maria «Anita» Sauest, født Gütermann, som hadde en [[Jøde|jødisk]] bestefar og var dermed en såkalt «kvartjøde» og ''[[mischling]]'' i den nasjonalsosialistiske klassifiseringen av mennesker. Myndighetene satte ham under etterforskning, mens Karajan på sin side prøvde å melde seg ut av partiet. Han påtok seg imidlertid nye dirigentoppdrag de siste årene i det tyskokkuperte [[Europa]], men fryktet stadig for sitt liv. Sammen med sin kone flyktet han i begynnelsen av 1945 til [[Italia]], først til [[Milano]], deretter til [[Comosjøen]].

I 1946 ble han frikjent av en østerriksk domstol for fortiden innen NSDAP, men den sovjetiske okkupasjonsmakten forbød ham i begynnelsen å dirigere grunnet hans tidligere partimedlemskap. Fortiden som en profilert dirigent i [[Det tredje riket]] kom til å klebe ved Karajan resten av livet. Blant annet ble han nektet innreise i [[Israel]] og fremstående jødiske [[fiolinist]]er som [[Isaac Stern]] og [[Itzhak Perlman]] nektet å spille for ham.

=== Etterkrigsår ===
I etterkrigsårene opplevde Karajan sine største triumfer. Han ble en internasjonalt kjent «stjernedirigent». I 1948 ble han kunstnerisk leder for [[Gesellschaft der Musikfreunde]] i [[Wien]], og arbeidet blant annet med [[Philharmonia Orchestra]] i [[London]]. Han dirigerte også ved [[La Scala]]-operaen. I 1949 innledet han sitt livslange samarbeid med [[Luzern]]-festivalen.<ref>[http://e.lucernefestival.ch/page/content/index.asp?MenuID=3122&ID=3510&Menu=13&Item=16 Luzern-festivalens hjemmeside om Karajan-jubileet i 2008] {{Wayback|url=http://e.lucernefestival.ch/page/content/index.asp?MenuID=3122&ID=3510&Menu=13&Item=16 |date=20070903141430 }}</ref>

I 1951 og 1952 dirigerte han igjen ved [[Bayreuth Festspielhaus]]. Foruten en omfattende turnévirksomhet, opplevde han stor suksess som musikalsk leder for en lang rekke innspillinger av klassisk musikk. De første etterkrigsårene hadde han kontrakt med [[EMI]]. Senere fornyet han sin kontakt med [[Deutsche Grammophon]] og hans navn ble etter hvert nærmest synonymt med dette plateselskapet.

I 1955 etterfulgte han [[Wilhelm Furtwängler]] som musikalsk leder på livstid for Berliner Philharmoniker. I ettertid er det for sitt samarbeid med dette orkesteret at han huskes mest. Sammen turnerte de verden over og skapte sensasjon med sin spesielle musikalske klang og vellyd. De utgav en lang rekke klassiske plateinnspillinger som stadig regnes som uovertrufne av mange musikk-kjennere.

Fra 1957 til 1964 var Karajan kunstnerisk leder ved statsoperaen i Wien. Han samarbeidet nært med [[Wiener Philharmoniker]], [[Philharmonia Orchestra]] i London og [[La Scala]] i [[Milano]]. I samarbeid med Wien Philharmoniker grunnla han de årvisse påskefestspillene i Salzburg.

Karajan fortsatte en intens dirigentvirksomhet helt inn i sitt siste leveår.

== Musikeren ==
[[Fil:Karajanplatz Salzburg.jpg|thumb|Großes Festspielhaus ved Herbert von Karajan-plassen i Salzburg]]
En egenskap ved [[klassisk musikk]] er at den låter ulikt alt etter hvem som tolker det enkelte musikkverk. Karajan hadde en egen evne til å frembringe en særlig vakker klang fra symfoniorkesterne han jobbet med. Musikk fremført under hans dirigentstokk fikk ry som skoleeksempler på musikalsk presisjon og objektivitet. Utover på 1960-tallet hevdet imidlertid enkelte at han beveget seg i retning av mer subjektive fortolkninger og en tydeligere [[romantisk]] inspirert spillestil.<ref name="britannica" /> Men tross kritikken hadde Karajans konserter og plater stor suksess. Ingen solgte flere plater med klassisk musikk enn Karajan og Berliner Philharmoniker.

''The Karajan sound'' karakteriseres av et fyldig, perfeksjonert lydbilde. I tillegg til teknisk perfeksjon var idealet at alle musikkens nyanser og stemninger skulle strekkes til det ytterste. Rolige passasjer ble spilt følsomt og flytende, kraftige partier fremførtes med mye energi og nesten overdreven bravur. Karajans tolkninger fulgte et romantisk forbilde: musikk dreier seg om de dypeste følelsene i mennesket, og det skal høres.

Denne stilen lot til å passe særlig bra på større komposisjoner av [[Richard Wagner]], [[Ludwig van Beethoven]], [[Pjotr Tsjajkovskij]], [[Anton Bruckner]], [[Jean Sibelius]] og [[Richard Strauss]]. Karajans versjoner av disse komponistenes orkesterverk regnes ennå av mange som de aller ypperste. Imidlertid fikk han kritikk for å tolke verker av wienerklassisistene [[Joseph Haydn|Haydn]] og [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] på samme måte. Karajans motstandere beskyldte ham for å gjøre musikken for polert og bombastisk. Videre ble han kritisert for sin forkjærlighet for romantiske komponister, og for i liten grad å bry seg om samtidskomponister. Karajan avfeide kritikken.

== Eksentrikeren ==
[[Fil:Herbert von Karajan Platz of Ark Hills, Tokyo, Japan.jpg|thumb|Herbert von Kajan-plassen i konserthuset [[Suntory Hall]] i [[Minato]] i [[Tokyo]]]]
Karajan gikk for å være en egosentrisk eksentriker med tydelige stjernenykker. Disse sidene ved hans personlighet gjorde at han ble gjenstand for en rekke [[Anekdote|anekdotiske]] historier, som da han ved en anledning kom til London og skal ha sagt til drosjesjåføren: «Kjør hvor du vil, Karajan er velkommen overalt.» Selv om slike historier ikke nødvendigvis er sanne, sier de noe om hvordan omgivelsene kan ha oppfattet ham.

Under orkesterøvelser krevde han absolutt disiplin og var ikke åpen for musikernes innvendinger. Han insisterte på selv å bestemme hvilke verker som skulle spilles. Ved konserter gjorde han seg selv mest mulig synlig for publikum ved å stå på et podium som raget over orkesteret. Deutsche Grammophons innspillinger med ham som dirigent var i all hovedsak styrt av Karajan. Han avgjorde repertoaret, hvor innspillingen skulle skje, hvilke solister som skulle brukes, hvordan platecoveret skulle se ut, og så videre.

Onde tunger vil ha det til at han i forbindelse med plateproduksjoner av [[Giuseppe Verdi]]s [[opera]]er sørget for at orkesteret ble mikset slik at det ble mer fremtredende i lydbildet. På denne måten fikk Karajan ytterligere understreket sin innflytelse i produksjonen. I takt med sin stigende suksess krevde Karajan også høyere honorarer, og la dermed grunnlaget for at dagens mest etterspurte dirigenter er kostbare å engasjere.

Han hadde også en lidenskap for å fly<ref>{{Kilde www |url=http://www.karajan.co.uk/flying.html |tittel=Britisk Karajan-side med bilder om ham som flyver |besøksdato=2010-02-08 |arkiv-dato=2010-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101206112255/http://karajan.co.uk/flying.html |url-status=yes }}</ref>, for motorkjøretøyer<ref>{{Kilde www |url=http://www.karajan.co.uk/cars.html |tittel=Britisk Karajan-side med bilder om han med biler og motorsykler |besøksdato=2010-02-08 |arkiv-dato=2010-07-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100727000604/http://www.karajan.co.uk/cars.html |url-status=yes }}</ref> og seiling.<ref>{{Kilde www |url=http://www.karajan.co.uk/sailing.html |tittel=Britisk Karajan-side med bilder om han som seiler |besøksdato=2010-02-08 |arkiv-dato=2012-05-26 |arkiv-url=https://archive.today/20120526194446/http://www.karajan.co.uk/sailing.html |url-status=yes }}</ref>

== Ny teknologi ==
Karajan var svært interessert i den teknologiske utviklingen og spilte en viss rolle i utviklingen av [[CD]]-en. Han var til stede på pressekonferansen da formatet første gang ble presentert. Han nølte ikke med å gå foran, og lånte i 1981 sin prestisje til den nye teknologien ved å være den første dirigenten som gjorde en digital plateinnspilling av klassisk musikk.

De første CD-prototypene hadde opprinnelig en spilletid begrenset til 60 minutter, og det er blitt hevdet at den lengre 74-minutters CD-en ble valgt for å passe til [[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|Beethovens niende symfoni]], og at Karajan hadde en del av ansvaret for denne beslutningen.<ref>{{Cite web|title=Roll Over, Beethoven|url=http://www.snopes.com/music/media/cdlength.asp|accessdate=2010-02-08|date=2007-05-23|publisher=snopes.com}}</ref> Selv om det digitale formatets lydkvalitet på denne tiden ennå var på begynnerstadiet, innså Karajan den fremtidige verdien av det. Ettertiden har vist at han fikk rett i sin [[spådom]] om at fremtidens teknologi ville gjøre de første digitale lydinnspillingene mer velklingende. Opptatt som han var av at hans tolkninger av klassisk musikk måtte bevares for ettertiden, kastet han seg ut i et omfattende digitalt innspillingsprogram for Deutsche Grammophon. Tross sykdom brukte Karajan mye av sine siste leveår til å nyinnspille digitale versjoner av de verkene han likte best.

== Priser ==
[[Fil:Karajan-Institut Salzburg.jpg|thumb|Inngangen til Karajan-instituttet i Salzburg]]
* 1961 – [[Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst]]
* 1968 – Æresborger av Salzburg
* 1973 – Æresborger av Berlin
* 1977 – [[Ernst von Siemens' musikkpris]]
* 1978 –  Æresdoktor ved [[Oxford University]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.karajan.co.uk/britishvisits.html |tittel=Herbert von Karajan – Visits to Great Britain |besøksdato=2010-02-08 |arkiv-dato=2010-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101206110522/http://karajan.co.uk/britishvisits.html |url-status=yes }}</ref>
* 1978 – Æresborger av Wien
* 1981 – Gramophone Award to ganger: første gang for innspillingen av [[Gustav Mahler]]s niende symfoni og andre gang for de samlede innspiller av [[Richard Wagner]]s [[Parsifal (opera)|Parsifal]]
* 1984 – [[Royal Philharmonic Society]]s gullmedalje
* UNESCO International Music Prize. 
* Picasso-medaljen<ref>[http://portal.unesco.org/en/ev.php-URL_ID=26454&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html UNESCOs nettside om Picassomedaljen]</ref>
* Médaille de Vermeil, [[Académie française]]
* [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden|Großen Bundesverdienstkreuzes av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
* [[2002]] – [[Herbert-von-Karajans musikkpris]] ble opprettet til hans ære og utdelt første gang året etter til [[Anne-Sophie Mutter]] som hadde debutert med ham i 1977.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.nytimes.com/1989/07/17/obituaries/herbert-von-karajan-is-dead-musical-perfectionist-was-81.html?sec=&spon=&pagewanted=1 Nekrolog i The New York Times, 17. juli 1989]
* {{språkikon|en}} [http://www.karajan.co.uk/index.html Britisk side dedikert til Karajan] {{Wayback|url=http://www.karajan.co.uk/index.html |date=20071229012508 }}

{{Herbert-von-Karajans musikkpris}}
{{Ernst von Siemens' musikkpris}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Karajan, Herbert von}}
[[Kategori:Personer fra Salzburg]]
[[Kategori:Østerrikske dirigenter]]
[[Kategori:Adelige østerrikere]]
[[Kategori:Grammy Award-vinnere]]
[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]