Redigerer Herbert Geicke

{{infoboks biografi/testP19P20
<!---| fsted =Danzig (nå [[Gdańsk]]),<ref name=":1" /><ref name="digarkiv" /> [[Det tyske keiserrike]]--->}}
'''Herbert Ernst Wilhelm Geicke''' (1888–1944) var en tyskfødt [[Norge|norsk]] [[treskjærer]] som arbeidet i [[Stavanger]]. Geicke var tolk for  [[KDS Stavanger]] og ble benyttet som [[tolk]] for blant [[Gestapo]] og var ofte å se i byen sammen med SS-folk. Han deltok i den forbindelse i en rekke [[arrestasjon]]er og [[razzia]]er til han ble [[likvidere|likvidert]] av motstandsgruppen [[Osvald-gruppen|Saborg]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/_-endelig-far-de-lov-a-vaere-krigshelter-1.12610883|tittel=– Endelig får de lov å være krigshelter|besøksdato=2023-09-10|dato=2015-10-19|fornavn=Eirin|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Wyller" /> Geicke medvirket ikke i tortur og ble av motstandsfolk i Stavanger betraktet som ufarlig. Han ble ansett som sikkerhetsrisiko fordi han bodde i en hytte nær Saborgs tilholdssted og reiste med samme båt. Likvidasjonen av Geicke og [[Leonard Wickstrøm]] var de eneste utført av motstandsfolk i Stavanger under andre verdenskrig.<ref name=":3" /><ref name="Wyller" /><ref name="Moland" />

==Bakgrunn==
Herbert Ernst Wilhelm Geicke ble født 12. mai 1888 i [[Danzig]] som da var en del av [[Tyskland]].<ref name=":1" /><ref name="digarkiv">{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935023277|tittel=001 Ernst Wilhelm Herbert Geicke - 02 - 0070 Bergelandsgade - 018 A.B.C.gt., Almendingsgt., Bagergt., Rosenkildegt., Nykirkeb., Sangesandsgt., Bergelandsgt. - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2023-09-10|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Geicke var en kjent billedskjærer i Stavanger i sin samtid, med [[verksted]] i Store Trappegang 1, omtrent der bystyresalen i dag ligger. Han var opprinnelig fra Danzig, den gang Tyskland, nå [[Polen]], men kom til Norge som omvandrende billedskjærer[[svenn]] i 1911 og begynte ikke lenge etter hos billedskjærermester Nils Andreas Throndsen (1880-1934), Stavanger. Geicke etablerte senere sitt eget verksted. 

Han giftet seg norsk og ble  [[norsk statsborger]].<ref name="Wyller" /> 

==Andre verdenskrig==
Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, ble Geicke, som da var norsk statsborger,<ref name="Wyller">
{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090338004|tittel=Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945|forfatter=Wyller, Trygve og Knut Stahl|forlag=Stabenfeldt|side=155|utgivelsesår=1962}}</ref> beordret til å være tolk og fikk i den forbindelse sporadiske oppdrag i «[[Solvang aldershjem|Gestapohuset]]» i Stavanger. Ifølge Arnfinn Moland var han blant annet resepsjonsvakt og fungerte som snushane.<ref name="Moland" />

Han deltok i flere arrestasjoner for Gestapo, og ble likvidert av en kommunistisk motstandsgruppe ledet av [[Helge Hansen]] på sin sommerhytte på [[Riska]] den 4. desember 1944.<ref>
{{Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Ætt og heim | forlag = Rogaland historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010381436_001 | side = 213}}</ref> Geicke hadde hytte på Li (i Riska) og Helge Hansens sabotasjegruppe holdt til i samme område.<ref name="Wyller" /> Sabotasjegruppen la merke til Geicke ofte reiste samtidig med dem (blant annet etter sabotasjen mot knottfabrikken) og ble mistenksomme. Kvelden 1. desember gikk tre fra gruppen til Geickes hytte. En brannbombe skulle starte brann og skjule sporene, men brannen døde av mangel på oksygen. Tysk politi fant den døde og forsto hva som hadde skjedd. Den tyske dødsattesten datert 9. desember oppgir drap ved hodeskudd som dødsårsak. I ''[[Stavanger Avis]]'' ble likvidasjonen av Geicke og Wickstrøm omtalt som redselsgjerning og attentatmennene ble omtalt som en kommunistisk-terroristisk bande. Ifølge avisen ble Geicke skutt mens han sov. Butikkene i Stavanger ble pålagt å holde stengt da Geicke og Wickstrøm ble gravlagt 11. desember.<ref name=":3">Storhaug, S. B. (2011). ''Hjelmelandsgaten 1. Liv og levekår 1900-1950'' (Master's thesis, University of Stavanger, Norway).</ref> 

Det er ulike versjoner av det eksakte hendelsesforløpet.<ref name="Moland" /> Ifølge [[Trygve Wyller (1888–1960)|Trygve Wyller]] var fem mann med på attentatet mot Geicke som var våken og han ble straks ble skutt. Wyller skriver at brannbomben ikke gikk av fordi de hadde glemt å ta ut sikringen. Likvidasjonen var ifølge Wyller improvisert på grunn av de Saborg oppfattet som en prekær situasjon. Likvidasjonen av Wickstrøm var langt mer planlagt.<ref name="Wyller" /> [[Arnfinn Moland]] oppgir 4. desember som dødsdato og bygger på Wyllers bok med opplysninger om at fem menn deltok i likvidasjonen. Det ble ikke gitt noen formell godkjenning av likvidasjonen. Ifølge Moland lå likvidasjonen innenfor de kriteriene som ga grunnlag for tillatelse.<ref name="Moland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Over grensen? | isbn = 8245803375 | forlag = Orion | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081020013 | forfatter =Arnfinn Moland }}</ref>
[[Fil:Geicke-hytta.jpg|miniatyr|Foto av Geicke hytta på Riska]]

=== Geicke-hytta ===
Geicke skaffet seg hytte på Riska i 1937. Under et besøk der 1. desember 1944<ref name=":0">(Riska I Krig - Ivar Riska 2011 s. 53)</ref> ble han likvidert av en kommunistisk motstandsgruppe ledet av [[Helge Hansen (motstandsmann)|Helge Hansen]] i Saborg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2010/03/24/broren-kjempet-for-kommunistene/|tittel=Broren kjempet for kommunistene|besøksdato=2023-09-10|dato=2010-03-24|språk=no|verk=Dagsavisen|sitat=Vesla Vetlesen en bok om sin egen bror, sabotøren Helge Hansen. Hansen ledet den kommunistiske motstandsgruppen Saborg i Stavanger, som sto bak sprengningen av en tysk fabrikk og likvidasjoner av Gestapo-mannen Herbert Geicke}}</ref><ref name=":1" /> 

«Tjemsland-gruppen» drev [[gerilja]]trening på Lifjell i [[Sandnes kommune]]. De raserte [[fabrikk]]en AS Kullimport i [[Hillevåg]] som produserte «knott», dvs. [[drivstoff]] for [[knottgenerator|knottdrevne]] kjøretøy. Etter den vellykte [[sabotasje]]aksjonen likviderte Tjemsland-gruppen også Geicke, som hadde tatt samme [[AS Riskafjord|rutebåten]] som dem til Riska ([[Hommersåk]]) etter aksjonen på [[Kvalaberg]], og nesten avslørt dem.<ref>[https://tjen-folket.no/index.php/2020/05/09/heder-og-aere-til-tjemsland-gruppa/ Om Tjensland-gruppa, 9. mai 2020]</ref>

Knottfabrikken i Hillevåg var i drift døgnet rundt og stod for halvparten av all knottproduksjon i [[Rogaland]]. På grunn av all sabotasjen rettet mot tilsvarende anlegg ellers i Norge, ble AS Kullimport bevoktet av bevæpnede folk fra [[Hirden]]s bedriftsvern. Sent om kvelden 29. november 1944 tok de fem [[sabotør]]ene [[sykkel]]en fatt til knottfabrikken, med [[sprengstoff]] og [[parafin]], [[lunte]]r og [[verktøy]] på bagasjebrettene. En av dem spilte fyllik som plutselig klarnet til og fikk overmannet vakten. Fire kilo sprengstoff ble fordelt i tre tørkeovner. Parafinen ble tømt over hele lageret og antent med en [[magnesium]]bombe. Lunten som forbandt de tre ble tent fem minutter før sabotørene forlot stedet. Rundt kl 23 ble Stavanger, Sandnes og Hillevåg rystet av en enorm eksplosjon. Taket lettet av fabrikken før alt styrtet i hop. Manglende vanntilførsel gjorde det umulig for [[brannvesen]]et å stanse [[brann]]en.<ref name=":2" /> 

[[Kollektivtransport]] og postombæring ble skadelidende, og ''[[Wehrmacht]]'' mer avhengig av hestetransport. Da flere motstandsmenn skulle med [[ferge]]n over [[Gandsfjorden]] til tilholdsstedet på Li, fikk de en støkk da de oppdaget Geicke på samme fergen. De torde ikke å la ham leve, i tilfelle han hadde gjenkjent dem. Samme kveld tok de turen til hytten hans. [[Ingvar Wiig]] banket på, siden han og Geicke var kjente fra før, og spurte om å få låne noe parafin. Geicke ble skutt bakfra. Den døde ble dekket av et teppe dynket i parafin, og en britisk [[brannbombe]] etterlatt for å sette fyr på hytten. Dette mislyktes. 5. desember skjøt gruppa [[Stapo]]-mannen og [[torturist]]en [[Leonard Wickstrøm]] i Lagårdsveien på [[Våland]] i Stavanger.<ref name=":2">[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010381436_001?page=213] [[Atle Skarsten]]: «Einar Andreassen - krigshelt, illegal redaktør og bekengel», ''Ætt og heim'' (s. 211-13), Rogaland 2016</ref> I motsetning til drapet på Wickstrøm var ikke drapet på Geicke klarert med [[Milorg]].<ref>[https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2773535/no.uis%3Ainspera%3A80602373%3A23016251.pdf?sequence=1 Vegard Todnem: «Det store smellet i Hillevåg» (s. 12)]</ref> Blant lokalbefolkningen reiste dette spørsmål om Geickes rolle.

Etter drapet på Wickstrøm fikk Stavangers befolkning [[portforbud]] om kveldene.<ref>{{Kilde www |url=https://www.ynglingen.no/index.php/ynglingens-historie/dokumentliste/1018-frigjoringsdagene-varen-1945 |tittel=«Frigjøringsdagene i 1945», ''KFUK/KFUM Stavanger |besøksdato=2022-06-21 |arkiv-dato=2023-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230327205402/https://ynglingen.no/index.php/ynglingens-historie/dokumentliste/1018-frigjoringsdagene-varen-1945 |url-status=yes }}</ref> Okkupasjonsmakten reagerte videre på sabotasjeaksjonen og likvidasjonene med en bølge av arrestasjoner i desember 1944, der alle menn mellom 16 og 60 år ble oppstilt i skolegården på [[St. Svithun skole]].<ref>[https://tjen-folket.no/index.php/2020/05/09/heder-og-aere-til-tjemsland-gruppa/ Om Tjensland-gruppa, 9. mai 2020]</ref> I alt 6000 personer ble ført til St Svithun og avhørt der før de fikk gå. I løpet av 12-13. desember ble mange personer arrestert i Sandnes og Stavanger, og i løpet av 13. desember var mange i Einar Andreassens og Helge Hansens nettverk arrestert.<ref name=":3" /> 

Likvideringen på Geicke-hytta gjorde bygget til et kulturminne fra [[andre verdenskrig]]. Geicke var også godt kjent for sitt [[kunsthåndverk]]. Sommerhuset skal han ha utstyrt med treskjærerarbeid på listverk, dører og veggpaneler.<ref name=":0" /> Hytta er tilbygd fløy og [[veranda]] og forenklet i detaljer, men den spisse takvinkelen røper en hytte fra [[mellomkrigstiden]], mens et hjørnestilt vindu forteller om [[funksjonalisme|funkispåvirkning]].

== Referanser ==
<references/>

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Geicke, Herbert}}
[[Kategori:Norske treskjærere]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Gdańsk]]
[[Kategori:Tyske kunstnere]]
[[Kategori:Tysk personell i det tyskokkuperte Norge]]