Redigerer Herakles

:''For andre betydninger, se [[Herkules]]''
{{Infoboks gud
|navn=Herakles
|bilde=Hercules Farnese 3637104088 9c95d7fe3c b.jpg
|bildetekst= Herakles i en av de mest berømte framstillinger, ''Farnesiske Herkules'', romersk marmorstatue fra 216 e.Kr. (basert på en original av [[Lysippos]] fra 300-tallet f.Kr.). [[Napoli arkeologiske museum]], Italia.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=Ἡρακλῆς
|foreldre=[[Zevs]] og [[Alkmene]]
|søsken= [[Afrodite]], [[Ares]], [[Apollon]], [[Artemis]] etc.
|make=[[Hebe]] og andre
|barn=Alekiares og Aniketos, [[Telefos]], [[Hyllos]], Tlepolemos
|aspekt=Overmenneskelig styrke, lidelser
|bosted=[[Olympos]]
|symboler=[[Batong|Klubbe]], [[løven fra Nemea]], pil og bue
|tekster=[[Homer]]<br />[[Hesiod]]<br>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]
|andremytologier=Herkules ([[romersk mytologi]])<br>Hercle ([[etruskisk mytologi]])
}}
'''Herakles''' ([[gresk]]: Ἡρακλῆς, ''Hēraklês'', «Heras ære/stolhet») var en gudommelig [[helt]] (hero) i [[gresk mytologi]]. Han var sønn av [[Zevs]] og [[Alkmene]], barnebarn av [[Persevs]] og hustruen til [[Amfitryon]]. Hans første navn var Alkaios (Ἀλκαῖος, avledet fra ''alke'', «styrke»)<ref>Schmitz, Leonhard (1867): [https://web.archive.org/web/20080527153935/http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0107.html «Alceides»], Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. '''1'''. Boston: Little, Brown and Company, s. 98. Arkivert fra [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0107.html originalen] den 27. mai 2008.</ref> eller Alkides (Ἀλκείδης, ''Alkeidēs'')<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']], ii. 4. § 12</ref><ref> Ved sitt adopterte opphav via Amfitryon fikk Herakles tilnavnet Alkides, det vil si av «ætten til Alkaios». Amfitryons egen, dødelig sønn var Ifikles.</ref> Han var barnebarns barn og halvbror (da de begge var avlet av Zevs) med Persevs. Han var den største av alle greske, [[Myte|mytiske]] helter, et mønster på maskulinitet, kjent for sin overmenneskelige styrke, en som kjempet for [[De tolv olympiske guder|den olympiske orden]] mot de [[Ktoniske guder|ktoniske uhyrer]], og stamfar til de kongelige slektene som hevdet å være [[herakleidene]] (Ἡρακλεῖδαι), «av Herakles’ slekt». Fra 700-tallet f.Kr påberopte også [[sparta]]nerne seg Herakles som stamfar. De styrende i Sparta omtalte seg selv som heraklider.<ref> Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 978-82-02-29299-7, s. 87</ref>

I [[romersk mytologi]] og i [[Vesten]] ble han kalt '''Herkules''', som senere [[Romerriket|romerske]] [[keiser]]e, spesielt [[Commodus]] og [[Maximinus Daia]], identifiserte seg med. Romerne overtok den greske versjonen av hans liv og bedrifter hovedsakelig uforandret, men la til egne [[Anekdote|anekdotisk]]e detaljer, noen av disse knyttet helten til områdene rundt [[Italia]] i [[Middelhavet]]. [[Roma]] tilpasset også detaljene i hans kult til egne behov. Hans [[Etruskisk mytologi|etruskiske]] ekvivalent (tilsvarighet) var eksempelvis [[Hercle]], en sønn av [[Tinia]] og [[Uni]]. 

== Opprinnelse ==
[[Fil:Herakles och Antaios, Nordisk familjebok.png|thumb|left|100px|Herakles bryter med Antaios (Nordisk familjebok).]]
Mange populære fortellinger ble fortalt om hans liv, den mest kjente var om [[Herakles' tolv storverk]]. Poeter i [[Alexandria]] i [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]] videreførte hans mytologi inn i en meget poetisk og tragisk atmosfære.<ref name="Burkert_208-209"> Burkert (1985), s. 208–209</ref> Hans skikkelse, som opprinnelig lånte motiv fra [[Midtøsten]]{{Omstridt|Løver fantes visstnok i Hellas. Se https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ven_fra_Nemea}} som kamp mot løver, var svært kjente.

Herakles var den største av alle greske [[Ktoniske guder|ktoniske helter]], men i motsetning til andre greske guder, er det ingen grav som er identifisert med ham. Herakles var både helt og gud, en form for både og, en «heltegud», som [[Pindar]]os betegner som ''heroes theos''; ved den samme festivalen ble det gjort ofringer til ham, først som helt med et ktoniske [[drikkoffer]], og deretter som en gud på et alter, således legemliggjorde han den nærmeste gresk tilnærmingen til en «[[halvgud]]».<ref name="Burkert_208-209"/> Kjernen i fortellingen om Herakles har blitt identifisert av [[Walter Burkert]] som sin opprinnelse i [[Neolittisk tid|neolittisk]] (yngre steinalder) [[Jegere og samlere|jegerkultur]] og tradisjonene til [[Sjamanisme|sjamanistisk]] overfart til [[underverden]].<ref>Burkert (1985), s. 208–212.</ref>

=== Karaktertrekk ===
[[Fil:Eurytios Krater Louvre E635 n1.jpg|thumb|Gresk mytologi påvirket [[etruskisk mytologi]]. Den vasen fra [[Caere]] (ca 525 f.Kr.) som viser Herakles presenterer [[Kerberos]] til [[Eurysthevs]].]]

Usedvanlig styrkekraft, mot, kløkt, og seksuell manndomskraft var blant hans fremste karaktertrekk. Selv om han ikke var like dyktig som [[Odyssevs]] og [[Nestor (mytologi)|Nestor]], kunne Herakles også bruke sin [[intelligens]] ved flere anledninger når hans styrke ikke var nok, eksempelvis som da han arbeidet for kong [[Augeias]] av Elis, bryte med giganten [[Antaios]] eller lure [[Atlas (mytologi)|Atlas]] i å ta tilbake himmelen på sine skuldre. Sammen med [[Hermes]] var han beskytter av ''gymnasia'' (idrettsskoler) og ''palaestrae'' (bryteskoler).<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Guide to Greece'', 4.32.1</ref>

Hans ikonografiske egenskaper er løveskinnet og klubben. Disse kvalitetene forhindret ham ikke fra å bli oppfattet som en leken person som brukte spill for å slappe av fra arbeidet og han tilbrakte mye tid med barna.<ref>[[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', 12.15</ref> Ved å erobre farlige arkaiske styrker skal han etter sigende ha «gjort verden trygg for menneskeheten».<ref>Claudius Aelianus: ''Varia Historia'', 5.3</ref>

Herakles var meget lidenskapelig og lettbevegelig, i stand til å gjøre både store dåder for sine venner (som å bryte med [[Thanatos]] på vegne av prins [[Admetos]] som hadde vært gjestmild overfor Herakles) og å være en forferdelig fiende som ville la det gå fryktelig utover de som gikk imot ham, slik som Augeias, [[Neleus]] og [[Laomedon]].

=== Helt eller gud ===
Herakles’ rolle som [[kulturhelt]], hvis død ble emne for mytiske fortelling, ble akseptert inn i den olympiske gudeverden under [[klassisk tid]]. Det skapte en tafatthet i møtet med [[Odyssevs]] i en episode i [[Odysseen]]s ellevte sang, «Dødsriket», hvor Odyssevs møter Herakles i [[Hades]]:

{{sitat|Nest efter ham fikk jeg se den veldige kjempe Herkles,<br>
halvgudens skygge. Selv fryder han seg blant evige guder<br>
benket ved gilder og festet som brud den deilige Hebe,<br>
datter av Zevs og av Hera hans viv med gylne sandaler.<br>
Dødninger hylte omkring ham lik oppskremte fugler som flykter<br>
skrikende bort. Selv stod han så mørk som natten den sorte,<br>
knuget den blottede bue i hånd, og med pilen på strengen<br>
så han seg rundt om med truende blikk som en siktende skytte.<ref>Homer: ''Odysseen'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1976, oversatt av P. Østbye, s. 173</ref>}}

Antikkens kritikere var oppmerksom på problemet som brøt med den livfulle og komplette beskrivelsen hvor Herakles gjenkjenner Odyssevs og hilser på ham, og moderne litteraturforskere finner gode grunner til å tvile på at hele innslaget med Herakles var en del av den opprinnelige teksten. «Straks folk kjente til Herakles’ opptagelse til [[Olympos]], ville de ikke tolerere hans tilstedeværelse i underverden, bemerket Friedrich Solmsen,<ref>Solmsen, Friedrich (1981): «The Sacrifice of Agamemnon's Daughter in Hesiod's' Ehoeae», ''The American Journal of Philology''. '''102''' (4), s. 353–358 [s. 355]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/294322 294322].</ref> og la til at de interpolerte versene representerte et kompromiss mellom de motstridende representasjonene av Herakles.

=== Kristen kronologi ===
[[Fil:Herakles lion Louvre F33.jpg|thumb|Herakles' kamp med [[løven fra Nemea]] er en av hans mest berømte stordåd, side B fra en attisk svartfigur amfora, ca. 540 f.Kr.)]]

I [[Kristendom|kristne]] sirkler var en [[Evhemerisme|evhemerisk]] lesning eller tolkning av det utstrakte Herakles-kulten tilskrevet til en historisk figur som fått kultstatus etter hans død. Således rapporterte [[Eusebius av Cæsarea]] i hans ''Forberedelser for evangeliet'' (10.12) at [[Klemens av Alexandria]] kunne tilby historiske datoer for Herakles som en konge i [[Argos]]: «... fra styret til Herakles i Argos til guddommeliggjøringen av Herakles selv og [[Asklepios]] der, er omfattet av trettiåtte år, i henhold til [[Apollodoros]] kronikøren: og fra det tidspunkt til guddommeliggjøringen av [[Dioskurene|Kastor og Polydevkes]] femtitre år: og et sted på omtrent denne tiden var erobringen av Troja.»<ref>Eusebius (2012): ''The Preparation for the Gospel'', Lulu.com, s. 325</ref>

De som leste Klemens’ tankegang bokstavelig forsikret at fra denne bemerkning så styrte Herakles over byen [[Tiryns]] på samme tid som [[Eurysthevs]] styrte over nabobyen [[Mykene]], og siden rundt denne tid var Linos læreren til Herakles. Som følge av dette, basert på [[Hieronymus]]’ datering (i ''Chronicon'', hans universalhistorie), gitt Linos’ berømmelse i opplæringen av Herakles i 1264 f.Kr., at Herakles’ død og guddommeliggjøring skjedde 38 år senere, det vil si omtrent 1226 f.Kr.

== Kult ==
[[Fil:Heracles, Iolaus and Eros - Cista Ficoroni foot.jpg|thumb|Herakles, Ifitos og [[Eros]], fra en [[Etruskisk kunst|etruskisk]] bronseskål (Roma)]]
Antikkens grekere feiret festivalen Herakleia som minnet Herakles’ død på den andre dagen i måneden [[Attisk kalender|Metageitnion]] (som falt i slutten av juli eller tidlig i august). Hva som antatt å være et egyptiske tempel for Herakles i Bahariyaoasen i den vestlige ørkenen er datert til 21 f.Kr. En revurdering av [[Klaudios Ptolemaios]]’ beskrivelse av øya [[Malta]] på stedet Ras ir-Raħeb er forsøksvis knyttet til et tempel for Herakles.<ref>Ventura, F. (1988): «Ptolemy's Maltese Co-ordinates», ''Hyphen''. '''V''' (6), s. 253–269.</ref> Flere antikke byer ble omdøpt til Heraklea til hans ære.

Selv om Athen var blant de første som dyrket Herakles som gud var det greske bystater som nektet å anerkjenne heltens guddommelige status. Det var også flere polis som kun hadde to adskilte helligdommer for Herakles, en som anerkjente ham som en gud, og en annen som en helt.<ref name="Winiarczyk"> Winiarczyk, Marek (2013): ''The 'Sacred History' of Euhemerus of Messene'', Walter de Gruyter, ISBN 9783110278880, s. 30.</ref> Denne tvetydigheten bidro til å skape Herakleskulten da historikere, som [[Herodot]]os, og kunstnere oppmuntret dyrkelse slik malerne på tiden til [[Peisistratos]] ved å framstille i sine verker Herakles som ankom Olympos.<ref name="Winiarczyk"/>

En del kilder forklarte at Herakleskulten vedvarte grunnet heltens oppstigning til gudenes bolig og hans lidelser, som ble grunnlaget for festivaler, ritualer, riter, og organisering i mysterier.<ref name="Burkert_75-76">Burkert, Walter (1987): ''Ancient Mystery Cults''. Cambridge: Harvard University Press, ISBN 978-0674033870, s. 75–76.</ref> Det er eksempelvis observert at lidelsene (''pathea'') ga vekst til ritualene om sorg og sørging som kom før gleden i [[Mysteriereligion|mysteriene i kulten]].<ref name="Burkert_75-76"/> Som i tilfellet med Apollon har kulten til Herakles vart lenge nok til at den i årenes løp tok opp i seg lokale kultfigurer som lignet og delte samme vesen og opplegg.<ref name="Hornblower"> Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther (2014): ''The Oxford Companion to Classical Civilization''. Oxford: Oxford University Press, ISBN 9780198706779, s. 367.</ref> Han ble også jevnlig påkalt av menn, særlig yngre menn. Han ble eksempelvis betraktet som et ideal i krigføring og ble satt i forside over [[Gymnasion|''gymnasia'']] (idrettsplass og treningssted for atleter) og forbilde for de menn som fikk militær opplæring.<ref name="Hornblower"/> 

Det var antikke byer som også tok til seg Herakles som sin guddommelig beskytter, noe som bidro til spredningen av hans kult. Kongeslekten i [[kongeriket Makedonia]] hevdet å nedstamme fra helten,<ref>Carney, Elizabeth (2015): ''King and Court in Ancient Macedonia: Rivalry, Treason and Conspiracy''. Swansea: The Classical Press of Wales, ISBN 9781910589083, s. 66.</ref> hovedsakelig for å få guddommelig beskyttelse og for å legitimere handlinger.

Det eldste bevisene som viser dyrkelsen av Herakles i populære kulter er funnet på inskripsjoner på 500-tallet f.Kr. i [[Faleron]], 5 km sørvest for [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen.<ref name="Hornblower"/> 

== Herakles' tolv storverk ==
[[Fil:Hercules Musei Capitolini MC1265 n2.jpg|thumb|upright|Hans ellevte prestasjoner var fange gullepelene til [[hesperidene]] (romersk forgylt bronse, 100-tallet e.Kr.)]]
* ''Hovedartikkel: [[Herakles' tolv storverk]]''
Etter at [[Hera]] gjorde Herakles sinnssyk, drepte han sin hustru og sine barn. For å sone for sin forbrytelse ble han dømt til å utføre ti arbeidsstykker for sin fremste fiende [[Eurysthevs]], som hadde blitt konge i Herakles' sted. Om han lyktes med sine oppgaver ville han bli renset for sin synd, og som myten hevdet, ville han også oppnå udødelighet (bli gudommeliggjort). Han utførte disse oppgavene, men Eurysthevs hevdet at rengjøring av Augeias’ stall og drapet på [[Hydra (gresk mytologi)|den lerneiske hydra]] ikke var gjort av ham selv, og ga ham derfor ytterligere to oppgaver, gullepelene til [[hesperidene]] og ta [[Kerberos]] til fange, men Herakles utførte også disse. Det førte oppgavene opp til tolv.

Ingen forfatter har listet storverkene i den samme rekkefølge, men [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']], et sammendrag av greske myter og legender om helter,<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', ''2.5.1-2.5.12''</ref> har gitt den følgende orden:

*Han kvalte [[løven fra Nemea]] i [[Argolida]]. 
*Han drepte den mangehodede [[Hydra (gresk mytologi)|lerneiske hydra]]-slangen i [[Argolida]]. 
*Han fanget [[det erymanthiske villsvin]]et levende, som herjet ved fjellet i [[Arkadia]].
*Han gjorde rent i fjøset til kong [[Augeias]] i [[Elis]].
*Han fanget [[Artemis]]' [[Hjort|hind]] med de gylne horn og [[kobber]]klover på fjellet Keryneia i [[Akhaia]]. 
*Han skjøt ned de menneskeetende [[de stymfaliske fuglene]] ved sjøen Stymfalos i [[Arkadia]]
*Han fanget og temmet den ville, ildsprutende tyren til kong [[Minos]] på [[Kreta]] 
*Han fanget de menneskeetende hestene til kong [[Diomedes (Trakia)|Diomedes]] fra [[Trakia]].
*Han hentet det vidunderlige beltet til [[Amasoner|amasonenes]] [[dronning]] [[Hippolyta]].
*Han hentet buskapen til kjempen [[Geryon]] i det sørlige [[Spania]].
*Han hentet [[hesperidene]]s gullepler i de fjerne vestlige egne.
*Han hentet helveteshunden [[Kerberos]] med tre hoder, som voktet inngangen til underverdenen [[Hades]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Walter Burkert|Burkert, Walter]] ([1977] 1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press.
*Burkert, Walter (1982): «Heracles and the Master of Animals», ''Structure and History in Greek Mythology and Ritual'', 78–98. Sather Classical Lectures 47. Berkeley: Univ. of California Press.
* Stafford, Emma (2012): ''Herakles. Gods and Heroes of the Ancient World''. New York: Routledge.
* Strid, Ove (2013): «The Homeric Prefiguration of Sophocles' Heracles», ''Hermes'' 141.4: 381–400. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/43652880 4365288]0.
* Woodford, Susan (1971): «Cults of Herakles in Attica», ''Studies Presented to George M. A. Hanfmann''. Redigert av David Gordon Mitten, John Griffiths Pedley, & Jane Ayer Scott, 211–225. Monographs in Art and Archaeology 2. Mainz, Germany: Verlag Philipp von Zabern.

;Primære kilder
* [[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', 12.072 (600-tallet f.Kr.)
* [[Sofokles]]: ''[[Kvinnene fra Trakhis]]'' (ca 450 f.Kr.)
* [[Evripides]]: ''Herakles'' (416 f.Kr.)
* [[Theokrit fra Syrakus]]: ''Idyller'', 13 (350–310 f.Kr.)
* [[Kallimakhos]]: ''Aetia'' (Årsaker), 24. Thiodamas dryopieren, Fragmenter, 160. Hymne til Artemis (310–250? f.Kr.)
* [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'', I. 1175–1280 (ca. 250 f.Kr.)
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']] (140 f.Kr.)
* [[Propertius]]: ''Elegier'', i.20.17ff (50–15 f.Kr.)
* [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'' (8 e.Kr.)
* [[Valerius Flaccus]]: ''Argonautica'', I.110, III.535, 560, IV.1–57 (100-tallet)
* [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabler'', 14. (100-tallet)
* Filostratos den eldre: ''Bilder'', ii.24 Thiodamas (170–245)
* Mythographi Vaticani, 49. Hercules et Hylas

==Eksterne lenker==
* [http://www.theoi.com/greek-mythology/heracles.html Heracles at Theoi.com] Klassisk litteratur og kunst
* [http://www.timelessmyths.com/classical/heracles.html Timeless Myths &ndash; Heracles] {{Wayback|url=http://www.timelessmyths.com/classical/heracles.html |date=20181018141759 }} Herakles liv og bedrifter, blant annet hans tolv storverk. 
* [https://web.archive.org/web/20020202173456/http://homepage.mac.com/cparada/GML/Heracles1.html Heracles] Gresk mytologi-lenker


{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske sagnhelter]]
[[Kategori:Argonautene]]