Redigerer Heraclius av Jerusalem

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Battle of Cresson.jpg|thumb|Slaget ved Hattin som beseglet Jerusalems skjebne.]]
'''Heraclius''' eller ''Eraclius'' (født ca. 1128 – død [[1190]]/[[1191]]), var [[erkebiskop av Cæsarea]] og [[den latinske patriark av Jerusalem]]. Han omtales derfor som både «Heraclius av Cæsarea» og «Heraclius av Jerusalem». Heraclius var den siste patriark av Jerusalem da byen falt for [[muslim]]ene.

== Magister fra Bologna ==
Heraclius var fra [[Gévaudan]] i [[Auvergne]] i [[Frankrike]]. Som han senere rival [[Vilhelm av Tyr]] studerte han lov ved [[Universitetet i Bologna]]: hans samtidige og venner omfattet [[Stefan av Tournai]] og [[Gratian]]. Heraclius kom til [[kongedømmet Jerusalem]] en gang før [[1168]] hvor han ble omtalt som ''magister'' Heraclius som var vitne til patriarkens dyder. Han ble utpekt til [[erkediakon]] av [[Jerusalem]] i [[1169]]. I denne egenskapen forsøkte han uten hell å overtale pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]] til å gjeninnsette [[Gilbert d'Aissailly]] som stormester av Hospitallerordenen, den senere [[Malteserordenen]], skjønt paven roste ham for hans presentasjon av saken.

Ved [[1175]] var han blitt erkebiskop av [[Caesarea Maritima|Cæsarea]] (mens Vilhelm tjente som erkebiskop av [[Tyr]]). Som erkebiskoper var både Heraclius og Vilhelm tilstede ved [[Det tredje Laterankonsilet]] i [[1179]]. Året etter betraktet Heraclius seg som den mest sannsynlige kandidaten som patriark av Jerusalem, og kongen, [[Baudouin IV av Jerusalem]], delegerte valget til sin mor, [[Agnes av Courtenay]], og hennes damer, i henhold til presedens fra tidligere valg i [[1157]], og Heraclius ble valgt.

== Ondsinnete rykter ==
Ettersom det meste vi vet om Heraclius kommer fra hans rival Vilhelm og et manuskript fra [[1200-tallet]] (''Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr'') er Heraclius blitt framstilt som særlig korrupt og lite egnet som patriark. Han ble anklaget for å ha fått ansettelsen ved å være Agnes’ elsker, og det samme ble sagt da [[Guy av Lusignan]] ble forfremmet, noe som høyst sannsynlig var kun ondsinnet ryktespredning fra Vilhelms side. Etter sigende skal Heraclius ha levd åpent med enken til en kleshandler fra [[Nablus]], Pasque de Riveri, som ble referert til som «Madame la Patriarchesse», og som han hadde minst en datter med. Imidlertid var elskerinner ikke uvanlig på [[1100-tallet]]. Ekteskap ble unngått, men ikke nødvendigvis samkvem med kvinner. Påstanden i ''Den gammelfranske fortsettelsen'' at han bannlyste Vilhelm i [[1183]], tvang ham til å forlate kongedømmet Jerusalem for å søke paven hjelp i [[Roma]], og sørge for at han ble forgiftet der, er beviselig uriktig. Ingen vestlige [[krønike]]r bemerker dette (om det hadde vært sant) ettersom det ville ha vært en stor skandale i kirken. Vilhelm døde ikke før [[1185]] eller [[1186]], og utførte sin plikter som erkebiskop helt til det siste.

== På misjon i Europa ==
[[Fil:Vlag van het Koninkrijk Jeruzalem.svg|thumb|Flagget til kongedømmet Jerusalem.]]
I [[1184]] reiste Heraclius til [[Europa]] sammen med [[Roger de Moulins]], stormester av Hospitallerordenen, og [[Arnold av Torroja]], stormester av [[Tempelridderordenen]], for å søke hjelp til å løse den innfløkte etterfølgerkrisen i kongedømmet. De fraktet med seg nøklene til byen Jerusalem, ''Den hellige gravs kirke'' og ''Davids tårn'', sammen med andre ''memorabilia''. De besøkte [[Italia]] hvor Arnold døde i [[Verona]], deretter [[Frankrike]] og [[England]]. Her hadde de flere møter med [[Henrik II av England]], først ved [[Reading (Berkshire)|Reading]] og deretter i [[London]]. Kongen fulgte dem på reisen til Frankrike hvor det ble holdt ytterligere et møte tidlig i mai 1185 sammen med [[Filip II August av Frankrike]], og de ble enige om å sende både menn og penger til [[Det hellige land]]. Dette tilfredsstilte ikke Heraclius som hadde håpet å ta med seg tilbake enten Henrik II selv eller en av hans sønner. Henrik II hadde lovet å dra på [[korstog]] i flere år som bot for mordet på [[Thomas Becket]]. Heraclius minnet ham om hans løfte og erklærte at både han selv og hans barn «var av djevelen» om Henrik valgte å holde seg hjemme.

Mens han var i England innvie han Tempelriddernes kirke i London, [[Temple Church]], og deres hovedkvarter ved [[Clerkenwell]], noe som kanskje er det han best huskes for i England i dag. Krønikeskriveren [[Ralph Niger]] rapporterte at på den misjonen til vest tilbød Eraclius kongedømmet Jerusalem til kong Filip II August og Henrik II, men begge avslo tilbudet, men også til andre prinser han møtte. Ralph hevdet at Heraclius' storslåtte følge og overdådig klær krenket mange i vest som følte at dette ikke passet seg for en patriark, og om øst var så rik trengte de ikke hjelp fra vest. Det kan være at krønikeskriveren ikke var forberedt på den [[Bysantinsk kunst|bysantinsk]] klesstilen til hoffet ved Jerusalem. Andre krønikeskrivere som [[Peter av Blois]], [[Gerald av Wales]]<ref>Gerald av Wales: ''De instructione principis'' 2.24-28.</ref>, [[Herbert av Bosham]] og [[Rigord]], var mer imponert av patriarken åndelige kvaliteter og beskrev ham i fraser som «vir sanctus et prudens», «vir sanctus» og «vitae sanctitatae non inferior».

I slutten av [[1185]] dro Heraclius tilbake til Jerusalem. I mellomtiden hadde Baudouin IV død og blitt etterfulgt som konge av sin unge nevø Baudouin V, men guttekongen var svakelig og døde sommeren [[1186]]. Arvingen var hans mor Sibylla, men hennes [[Guy av Lusignan]] var mislikt blant adelen. Det ble enighet om at Sibylla skulle bli kronet, men kun om hun skilte seg fra Guy. Hun forlangte da å selv velge sin nye ektemann med den forståelse at den nye ville bli konge. Heraclius var den som kronet henne dronning av Jerusalem. Til alles overraskelse tok hun kronen og ga den til Guy med ordene, i henhold til [[Roger av Hoevden]]: «Jeg velger deg som konge, og min herre, og herre over landet Jerusalem, ettersom den som Gud har bundet (i ekteskap) kan ingen mann skille».<ref>Roger av Hoveden: ''Chronicle''.</ref> Ingen våget å protestere, og Heraclius utpekte Guy som konge av Jerusalem.

== Jerusalem faller ==
I [[1187]] invaderte [[Saladin]] kongedømmet og da Guy marsjerte ut for å møte ham spurte han Heraclius om å marsjere sammen med ham foran hæren med [[relikvie]]ne av [[Det sanne kors]]. Ettersom Heraclius var syk ble det biskopen av [[Akko]] som tok hans plass. Til tross for relikviene påførte Saladin den kristne hæren et ødeleggende nederlag i [[slaget ved Hattin]] den 4. juli og tok kong Guy til fange. Heraclius' rapport av slaget og dens påfølgende ettervirkning, adressert til pave [[Urban III]], har blitt bevart. I henhold til ''[[Ernoul|Krøniken til Ernoul]]'': «pave Urban, som var ved Ferrara, døde av sorg da han hørte nyehtene». I sitt brev sa Heraclius at uten ytre støtte ville både Jerusalem og Tyr falle i løpet av seks måneder.

I Jerusalem ba Heraclius innstendig at [[Balian av Ibelin]] om å lede forsvaret av byen mot Saladin. Han ga ordre om å fjerne sølvet fra [[Den hellige gravs kirke]] for å prege mynter slik at man kunne betale byens forsvarere, men Jerusalem ble endelig tvunget til å overgi seg den 2. oktober. Det var Heraclius som rådet Balian til å komme til en overenskomst framfor å kjempe til alle var døde, noe som ville dømme byens kvinner og barn til [[slaveri]] og tvungen omvendelse til [[islam]]. Heraclius hjalp til med å forhandle overgivelsen med Saladin som gikk med på å la ham og de fleste andre kristne om å forlate byen uskadd.

Heraclius og Balian organiserte og bidro med 30 000 ''bezanter'' for å betale løsepenger for byens fattigste befolkning. Dette betalte for rundt 18 000 mennesker, men ytterligere 15 000 hadde behov for å bli sluppet fri fra [[muslim]]ene. Heraclius og Balian tilbød å være gisler i bytte for disse, men Saladin avslo, og disse gjenværende ble gjort til slaver. De to mennene førte den siste gruppen av flyktninger fra byen ved slutten av en 40 dagers løslatestid, det vil si midten eller slutten av november.

Saladins sekretær [[Imad al-Din al-Isfahani]] hevdet at Heraclius hadde fjernet alle gullrelikvier fra kirkene på [[Tempelhøyden]], og fraktet bort vogntog med kostbarheter, men det er ingen [[Kristendom|kristne]] skribenter som hevdet det samme. På denne tiden ble disse kirkene omgjort til moskeer, og det er sannsynlig at Heraclius fikk tillatelse til å fjerne kristne symboler som ellers ville ha blitt ødelagt. Det var neppe personlig rikdom.

Etter at Jerusalem ble tatt søkte Heraclius tilflukt i [[Antiokia ved Orontes]] sammen med dronningen. Han deltok deretter i beleiringen av Akko hvor hans ankomst varmet hæren. Som så mange andre døde han av pest og sykdom som herjet det [[tredje korstog]]et i løpet av vinteren [[1190]]&ndash;[[1191]].

== I fiksjonen ==
Fram til i dag har alle [[fiktiv]]e representasjoner av Heraclius blitt avledet av de negative portrett av ham fra ''Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr'': se [[Gotthold Ephraim Lessing]]s ''Nathan der Weise'', [[Zofia Kossak-Szczucka]]s ''Król trędowaty'' (''Den spedalske konge''), [[Manuel Mujica Lainez]]' ''El unicornio'' (''Den vandrende enhjørning''), og [[Graham Shelby]]s ''Knights of Dark Renown''. I filmen ''[[Kingdom of Heaven]]'' ([[2005]]) hvor han ble framstilt av [[Jon Finch]] er han helt og holdent en kujon og sneversynt figur. I regissørens utgave av den samme filmen er Baudouin IV faktisk avbildet når han avslår ''viatikum'' fra ham.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Edbury, Peter W.: «Propaganda and Faction in the Kingdom of Jerusalem: The Background to Hattin», i ''Crusaders and Muslims in Twelfth-Century Syria'', red. Maya Shatzmiller, 1993.
* Edbury, Peter W.: ''The Conquest of Jerusalem and the Third Crusade: Sources in Translation''. Ashgate, 1996. [Inkluderer Eraclius' brev til Urban III etter slaget ved Hattin (ss. 162-3: se også s. 47).]
* Hamilton, Bernard: ''The Leper King & His Heirs'', 2000
* Kedar, Benjamin Z.: «The Patriarch Eraclius», i ''Outremer: Studies in the History of the Crusading Kingdom of Jerusalem presented to Joshua Prawer'', red. B. Z. Kedar, H. E. Mayer, & R. C. Smail, 1982.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Amalric av Jerusalem|Amalric]]|Hva=[[Den latinske patriark av Jerusalem]]|Startår=[[1180]]|Sluttår=[[1190]]/[[1191]]|Etterfølger=Ikke besatt inntil 1194|}}
{{Sluttboks}}

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heraclius av Jerusalem}}
[[Kategori:Latinske patriarker av Jerusalem]]
[[Kategori:Utenlandske katolske biskoper i Det hellige land]]
[[Kategori:franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Personer fra departementet Lozère]]
[[Kategori:Fødsler i 1120-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1191]]