Redigerer Herøy prestegjeld (Møre og Romsdal)

{{Se også|Herøy prestegjeld (Nordland)}}
[[Fil:Heroy_kyrkje01.jpg|thumb|Herøy kirke]]
'''Herøy prestegjeld''' var et [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] tilhørende [[Søre Sunnmøre prosti]]. Det omfattet [[kirkesogn|sogn]] i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] kommune i [[Møre og Romsdal]] fylke, og hovedkirken var [[Herøy kirke (Møre og Romsdal)|Herøy kirke]].

Herøys kirkesogn er nå en del av [[Herøy kirkelige fellesråd]], og underlagt [[Søre Sunnmøre prosti]] i [[Møre bispedømme]] i [[Den norske kirke]].

== Historikk ==

''Hereyja sókn''<ref name="gaardnavne">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1908 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = xx | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605135 | side = 36}}</ref> ([[norrønt språk|norrønt]]) har sin opprinnelse fra [[Kristningen av Norge#Kirker|kristningen av landet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 94}}</ref> Herøy prestegjeld går tilbake til [[reformasjonen i Norge|førreformatorisk tid]], da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter [[Svartedauden]].

I [[Trondhjems Reformats 1589|Reformatsen 1589]] hadde ''Herø Præstegjeld'' fem kirker og tre prester. Sognepresten betjente hovedkirken [[Herøy kirke (Møre og Romsdal)|Herøy]], mens [[Hareid kirke|Hareid]] og [[Ulstein kirke]]r hadde en [[residerende kapellan]] (i Hareid), og [[Sande kirke (Møre og Romsdal)|Sande]] og [[Rovde kirke]]r en [[kapellan]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hamre, Anne-Marit | utgivelsesår = 1983 | tittel = Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595 | isbn = 8270612936 | isbn = 8270612952 | isbn = 8270612960 | forlag = Norsk historisk kjeldeskrift-institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062305068 | side = 61-5}}</ref> Prestegjeldet lå fra 1669 som [[prebende]]kall til [[kapellan]]en ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i [[Trondheim|Trondhjem]], inntil det ved [[kgl.res.]] av 18. august 1747 ble et "fritt" sognekall, dvs. skilt fra prebendekallet og sognepresten bosatt lokalt.<ref name="gaardnavne"/> Det vidløftige prestegjeldet ble samtidig delt i to, ved  at [[Ulstein kirke|Ulstein]] som hovedsogn med [[Hareid kirke|Hareid]] [[anneks]] ble opprettet som eget [[Ulstein prestegjeld|sognekall]].<ref name="arkivverket">[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-sogn-og-fjordane Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no]</ref>

Herø prestegjeld dannet grunnlaget for [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herø]] [[Formannskapslovene|formannskapsdistrikt]], som ble opprettet i 1837.<ref name="nou1992:15">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring | isbn = 8258302612 | utgivelsessted = no# | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009 | side = 364-70}}</ref>

Ved kgl.res. av 8. november 1865 ble Herø prestegjeld delt ved at [[Sande kirke (Møre og Romsdal)|Sande hovedsogn]] med [[Rovde kirke|Rovde]] [[anneks]]sogn ble opprettet som eget [[Sande prestegjeld (Møre og Romsdal)|sognekall]], med virkning fra 1. juli 1866.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1868 | tittel = Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse | utgivelsessted = xx# | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017073107017 | side = 270}}</ref><ref name="gaardnavne"/> Ved kgl.res. av 23. november 1872 ble [[Leikanger kirke (Herøy)|Leikanger]] [[anneks]]sogn opprettet, gjeldende fra 1. januar 1873.<ref name="arkivverket"/>

Fra [[2004]] ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av [[Den norske kirke]], og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-gravferdsloven-kirkeloven/id667669/|tittel=Endringer i gravferdsloven og kirkeloven|besøksdato=2023-03-05|dato=2011-12-20|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Kirkesogn ==
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/11271671-Kirkelig-enheter-og-endringer-i-prosti-og-menigheter.html|tittel=Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter|besøksdato=2023-03-05|dato=2009|verk=docplayer.me|forlag=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS}}</ref>
* [[Herøy kirke (Møre og Romsdal)|Herøy]]
* [[Leikanger kirke (Herøy)|Leikanger]]
* [[Indre Herøy kirke|Indre Herøy]]

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Herøys historie (Møre og Romsdal)]]
[[Kategori:Prestegjeld i Møre bispedømme]]
[[Kategori:Prestegjeld i Møre og Romsdal]]