Redigerer
Heorot
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Beowulf.firstpage.jpeg|thumb|right|Den første siden av [[Beowulf]]-manuskriptet.]] '''Heorot''' (uttales ''/hay oh roht/'') (eller ''Heort)''<ref>[[Henrik Rytter]] kalte hallen ''Heort'' i sin oversettelse av Beowulf til nynorsk. (''Beowulf'', Det Norske Samlaget, 1929)</ref> er en mjødhall beskrevet i det [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e diktet ''[[Beowulf]]'' som «den fremste av haller under himmelen». Det tjente som en palass for kong Hroðgar ([[Roar Halvdansson]]), en [[fornaldersaga|legendarisk]] [[Danmark|dansk]] konge på [[500-tallet]]. Heorot betyr «Hjortehallen».<ref name="Baldwin">Baldwin, Stanley P., & Elaine Strong Skill: [http://www.cliffsnotes.com/WileyCDA/LitNote/id-33,pageNum-57.html «Heorot»] {{Wayback|url=http://www.cliffsnotes.com/WileyCDA/LitNote/id-33,pageNum-57.html |date=20081201231511 }}, ''CliffsNotes on Beowulf''. Cliffnotes, 2006.<br />[http://www.bbc.co.uk/kent/places/names/names_h.shtml «Kent place names - H»], ''BBCs nettsted.'' Se under "Hartlip".</ref> Helten Beowulf fra Geatland ([[Gøtaland]]) forsvarte den kongelige hallen og dens beboerne fra det demoniske uhyret [[Grendel]]. == Symbolrik == Hallen var stor nok til at Hroðgar vise kunne overrekke Beowulf en gave som besto av åtte hester, hver med hodeplagg av gullplater, inne i selve hallen.<ref>Beowulf, linjene 1035-1037</ref> Hallen fungerte både som regjeringssete og som en bolig for kongens [[Thegn|thaner]] (krigere). Heorot symboliserte den menneskelige sivilisasjon og kultur foruten makten til de danske kongene, i alt vesentlig alle de gode ting i Beowulfs verden.<ref>Halverson, John: «The World of Beowulf» ELH, Vol. 36, No. 4. (Desember, 1969), ss. 593-608. JSTOR. Online Database. 6. desember 2006.</ref> Dets glans, varme og glede sto i kontrast til mørket til sumpvannene bebodd av Grendel<ref name="Baldwin"/>.<ref name="Niles">Niles, John D.: [http://www.britannica.com/magazine/article?query=great+hall&id=1 «Beowulf’s Great Hall»], ''History Today'', Oktober 2006, '''56''' (10), ss. 40-44</ref> «Heorot, er fremtredende i den første halvdelen av diktet og er grunnleggende for dets struktur. Betydningsfullt ettersom det er «litterært» en struktur som gir trygghet og fellesskap for danene; Heorot er også en metaforisk struktur som er rik med betydninger og muligheter for fortolkninger. En nærlesning av diktet avslører at Heorot er, i tillegg til å være vesentlig for fortellingens handling, det sentrale element i de medvirkende kulturelle og åndelige metaforer.».<ref>Chica, Victor: [http://www.marylhurst.edu/mreview/archive/2006/ccc06_analysis.html Home is Where the Heorot is: Interpreting Beowulf's Mead-Hall in Terms of Tolkien's Balance] {{Wayback|url=http://www.marylhurst.edu/mreview/archive/2006/ccc06_analysis.html |date=20090330024916 }}, Marylhurst University</ref> Den ukjente forfatteren eller nedskriveren av ''Beowulf'' priser Heorot som følgende: {| | :Then, as I have heard, the work of constructing a building :Was proclaimed to many a tribe throughout this middle earth. :In time – quickly, as such things happen among men – :It was all ready, the biggest of halls. :He whose word was law :Far and wide gave it the name «Heorot».<ref>Beowulf, linjene 74-79.</ref> | :''Da, som jeg har hørt, arbeidet med å reise en bygning'' :''Ble kunngjort til mang en stamme over hele denne midgard'' :''I tide – raskt, som slikt skjer blant menn – '' :''Det var alt klart, den største av haller'' :''Han hvis ord var lov'' :''Langt og vidt ga det navnet «Heorot».'' |} {| | :The men did not dally; they strode inland in a group :Until they were able to discern the timbered hall, :Splendid and ornamented with gold. :The building in which that powerful man held court :Was the foremost of halls under heaven; :Its radiance shone over many lands.<ref>Beowulf, linjene 306-311.</ref> | :''Mennene somlet ikke; de skrittet innlands sammen '' :''Inntil de kunne skjelne tømmerveggene,'' :''Gild og pyntet med gull.'' :''Bygningen hvor den mektige mann holdt hoff'' :''Var den fremste av haller under himmelen;'' :''Dens glans skinte over mange land.''.<ref>Oversettelse ved Wikipedia.</ref> | |} == Heorots lokalisering == [[Fil:Fyrkat hus stor.jpg|right|thumb|En rekonstruert langhus fra vikingtiden (28.5 meter lang) i [[Fyrkat]].]] [[Fil:Borg Vestvågøy LC0165.jpg|thumb|Det norske høvdinghuset på Borg i Lofoten (86 meter lang).]] Middelalderens skribenter som [[Saxo Grammaticus]] og [[Sven Aggesen]] skrev at landsbyen [[Lejre]] i nærheten av [[Roskilde]] var høvdingsetet til [[Roar Halvdansson]]s (Hroðgar) [[Skjoldungene|Skjoldingeætten]] (kalt «Scylding» i diktet). Levningene av et stort bygningskompleks ble avdekket sørvest for Lejre i [[1986]]–[[1988]] ledet av Tom Christensen fra [[Roskilde Museum]]. Trevare fra fundamentet ble undersøkt med metoden [[karbondatering]] og datert til rundt år [[880]]. Det ble senere funnet ut at denne bygningen var bygget over en eldre hall som har blitt datert til rundt år [[680]]. I årene [[2004]]–[[2005]] utgravde Christensen og hans mannskap en tredje hall som var lokalisert rett nord for de andre to bygningene. Denne hallen var bygget på midten av [[500-tallet]], noe som tilsvarer den perioden som ''Beowulf'' utspiller seg i. Alle disse tre danske hallene var omtrent 50 meter lang<ref>Niles, John D.: [http://www.britannica.com/magazine/article?query=great+hall&id=1 "Beowulf’s Great Hall"], History Today, Oktober 2006, 56 (10), ss. 40-44</ref> Heorot var øyensynlig en praktfull hall og 50 meter er unektelig en stor hall, men blir likevel puslete i forhold til det [[Norge|norske]] høvdingsetet på [[Borg i Lofoten]]. Den var på rundt 86 meter lang og er et vitnesbyrd til de praktbygninger som den [[Norden|nordiske]] [[middelalderen]] var i stand til å reise.<ref>Dagbladet.no: [http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/04/520192.html Ottar fortalte om det ukjente «Norge»]</ref><ref>[http://www.lofotr.no/ Lofotr Viking Museum]</ref> I [[norrøn]]e kilder tilsvarer Heorot til «Leidargard» (''Hleiðargarðr''), kong [[Rolf Krake]]s hall som er nevnt i ''[[Rolf Krakes saga]]'' og er lokalisert i Lejre. En annen og mindre teori plasserer Heorot på den daværende øya Harty, i dag en del av øya [[Sheppey]] utenfor kysten av [[Kent]] i [[England]], 62 km øst for det sentrale [[London]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.faversham.org/pages/standard.aspx?i_PageID=152351 |tittel=Beowulf and Faversham |besøksdato=2009-03-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080118133636/http://www.faversham.org/pages/standard.aspx?i_PageID=152351 |arkivdato=2008-01-18 |url-status=død }}</ref> Flere stedsnavn og arkeologiske trekk i nærheten har blitt trukket fram som argumenter som tilsvarer lokaliteter eller referanser i diktet. == I moderne populærkultur == * [[Beowulf (2007 film)|Beowulf-filmen]] fra [[2007]], regissert av [[Robert Zemeckis]], avbildet Heorot som et sted for [[Hedonisme|hedonistiske]] utsvevelser og foreslår at dette var kilden til uhyret Grendels raseri. * I romanen ''[[Grendel (roman)|Grendel]]'' ([[1971]]) av [[John Gardner]] ble Heorot referert til som «Hart» (hjort av hankjønn). * Heorot er navnet på novelle av [[Jim Butcher]] som er utgitt i antologien ''My Big Fat Supernatural Honeymoon''<ref>Jim-Butcher.Com: [http://www.jim-butcher.com/news/000200.php Jim-Butcher.Com News: Far and wide gave it the name] {{Wayback|url=http://www.jim-butcher.com/news/000200.php |date=20080928195358 }}</ref> * Heorot-bokseriene av [[Steven Barnes]], [[Jerry Pournelle]] og [[Larry Niven]] har fått navnet etter hallen og inneholder følgende bøker **''The Legacy of Heorot'' (1987) **''Beowulf's Children'' (1995). Utgitt som ''The Dragons of Heorot'' (1995) i [[Storbritannia]]. == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * Baldwin, Stanley P., & Skill, Elaine Strong: [http://www.cliffsnotes.com/WileyCDA/LitNote/id-33.html ''CliffsNotes on Beowulf'']. Cliffnotes, 2006. * Kiernan, Kevin, [http://www.uky.edu/~kiernan/eBeowulf/main.htm Guide to Electronic Beowulf], 2003. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Folkeminne]] [[Kategori:Angelsakserne]] [[Kategori:Episk litteratur]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon