Redigerer Henry Norreys

{{infoboks biografi}}
'''Henry Norreys''' (også skrevet som ''Norris'') (født ca. 1482, død [[17. mai]] [[1536]]) var en adelsmann og en offiser ved kong [[Henrik VIII av England]]s råd. Som en nær tjener av kongen støttet han også [[Anne Boleyn]]-fraksjonen ved hoffet og da dronningen mistet kongens gunst var Norreys blant de som bli dratt inn i konspirasjon mot henne. Sammen med fire andre ble han anklaget for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold til henne. Han ble funnet skyldig i forræderi og henrettet. De fleste historikere har argumentert for at anklagene var falske og fabrikkert for å fjerne Anne Boleyn.

== Familie ==
Flere referanser forteller at Henry var den andre sønn av Sir Edward Norreys av [[Yattendon Castle]], Berkshire, men sin hustru Frideswide, datter av John Lovel, 8. Lord Lovel. Noen av disse har også sagt at Edward Norreys døde i 1487. Fødselsdatoen 1482 for Henry er således forenlig med dette. Historikeren [[Eric Ives]] (2004) har derimot argumentert at Hanry var yngre, født en gang på 1490-tallet, og forteller at han var til sannsynligvis den andre sønnen til Richard Norreys. Richard was Edwards yngre bror, men i henhold til ''Heralds' Visitations of Berkshire'' (1664/1666) var han far til kun en datter, Anne. Det er forenlig med avstamning til hans herskapsbolig Great Shefford som hun arvet rundt 1522.

Uansett hvilken kilde som er korrekt, er alle kilder enige om at Henrys bestefar, Sir William Norreys, hadde deltatt i [[slaget ved Stoke Field]] i [[1487]] ved avslutningen av [[rosekrigene]].

Henry giftet seg med Mary, datter av Thomas Fiennes, Lord Dacre. Hun døde før 1530. Deres eldste sønn var [[Henry Norreys, 1. baron Norreys]] av Rycote. Andre barn var Edward, som døde som barn, og Mary som ble gift, først med Sir George Carew som døde i forliset av krigsskipet [[«Mary Rose»]] i [[1545]], og andre gang med Sir [[Arthur Champernowne]].

== Norreys eller Norris? ==
Navnet Norreys har mist to mulige opprinnelser: en som kom fra nord, eller som levde i nord (det var et ord «noreis» eller «norreis» som betydde ‘nordlending’ (nordenglender) eller nordboer (i England), eller fra en som brydde seg om andre (ordet «norrice» avledet fra det engelske ordet ''nurse'' = sykepleier). Det er også referanser til Noreis tilbake til [[1100-tallet]] og til en av [[Normannere|normannisk]] opprinnelse ved navn Robert le Noris som nevnes i opptegnelse i Yorkshire for [[1297]].<ref>I henhold til nettstedet [http://www.tudorplace.com.ar/NORREYS.htm TudorPlace]</ref>

Navnet stavet Norris var vanlig over hele England i løpet av [[1500-tallet|1500]]-[[1600-tallet]], men samtidige opptegnelser har konsekvent benyttet skrivemåten Norreys og denne versjonen er ofte foretrukket av de fleste moderne historikere, med et unntak, Eric Ives (2005) valgte å bruke den mer vanlige versjon Norris.

Trim (2004) sier i forbindelse med Henrys sønnesønn [[John Norreys]], «Selv om hans etternavn er vanligvis skrevet Norris, har han selv, hans mor, og ikke minst en bror alltid skrevet det Norreys». Denne skrivemåten har iallfall vart i noen generasjoner.

== Livet ved hoffet ==
Henry Norrey hadde kommet til hoffet i løpet av sin ungdom og ble en nær venn av kong Henrik VIII som utnevnte ham som en herre ved sitt private kammer. Han ble gitt mange posisjoner av kongen, den første i [[1515]] som overoppsynsmann av Foliejon Park i [[Winkfield]]. Han tjente ved kongens private kammer i [[1517]]. I [[1518]] ble han en oppsynsmann for vektmålingen i [[Southampton]], deretter for stormarkedet til [[Italia|italienske]] kjøpmenn. Den [[28. januar]] [[1518]] (eller året etter) ble han utpekt som fogd av Ewelme. I [[1519]] ble han gitt en livrente på 50 merker (omtrent £33). Han var ved [[Gullbrokadeleiren]] i [[1520]]. I [[1523]] mottok han overherredømmet av Langley New Park, [[Buckinghamshire]], og ble gjort til fogd av [[Watlington]].

Han arbeidet seg opp og i [[1526]] tok han over posten som offiser av Stole (eller Stool) og hadde ansvaret for herrene ved kongens private kammer. I henhold til Ives (2004) var i denne posisjonen ikke bare en av kongens betrodde, men også kanskje en av de nærmeste venner som kongen hadde.

Norreys hjalp kongen å iscenesette [[Thomas Wolsey]]s fall, og han var til stede da Wolsey gikk av. Den [[24. oktober]] [[1529]] var han kongens eneste tjener da kongen dro sammen med Anne Boleyn og hennes mor for å inspisere Wolseys eiendommer. Han var budbærer for kongens beskjed til Wolsey ved Putney ved omtrent samme tid og det synes som om han var berørt av Wolseys dårlige forfatning.

I 1529 mottok han også et tilskudd på £100 årlig fra inntektene fra bispedømmet Winchester. I [[1531]] var han blitt forfremmet som hoffmarskalk av Nord-Wales. I [[1534]] ble han utpekt som konstabel av [[Beaumaris Castle]]. I [[1535]] mottok han ulike herregods som [[Thomas More]] hadde holdt. Han var til stede ved henrettelsen av munker fra Charterhouse den [[4. mai]] 1535, og kongen ga ham det viktige posisjonen som konstabel av [[Wallingford Castle]] den [[29. november]] 1535.

Norreys hadde hjulpet Anne Boleyn da hun etablerte seg ved hoffet. Han ble en av hennes nærmeste venner og en leder av den fraksjonen som støttet hennes forsøk på økt politisk makt. Det brakte ham i konflikt med [[Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex|Thomas Cromwell]], en av lederne for [[Oppløsningen av Englands klostre|å oppløse klostrene i England]].

På den tiden da han døde var hans årsinntekt fra kongelige inntekter på omtrent £1000.

== Rettssaken og henrettelsen ==
I bakgrunnen for saken mot Norreys var forhandlingene som ble gjort med den [[Frankrike|franske]] ambassadøren ved [[Greenwich]] den [[18. april]] [[1536]]. Det var åpenbart for Thomas Cromwell at Anne Boleyn sto i vegen for hva han søkte å oppnå. Med kongens tillatelse startet han en undersøkelse og for å sikre bevis for tiltalene om forræderi mot dronningen, Norreys og fire andre hoffmenn.

Norreys ble anklaget for å ha oppfordret til utukt med Anne Boleyn den [[6. oktober]] [[1533]] og for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold den [[12. oktober]] og igjen ved Greenwich i november. At anklageren valgte disse datoene synes nå meget usannsynlige og derfor uforsiktig. På den tiden var Anne Boleyn på Greenwich og Westminster og var i rekonvalesens etter fødselen av [[Elizabeth I av England|Elizabeth]] den [[7. september]] og var derfor sannsynligvis fortsatt i ''purdah'' (''kvinnenes avsondrethet''). Foruten de spesifikke anklagene var det en rekke anklager om utuktshandlinger på ulike steder og tider. De fleste historikere i dag er overbevist om at disse var fabrikkerte.

En storjury ble samlet ved [[Westminster Hall]] den [[9. mai]] og bestemte at det var en sak som måtte svares for de foretredelser som hadde skjedd ved Whitehall. Justitiarius John Baldwin presiderte sammen med seks kollegaer. Den [[10. mai]] dro Baldwin med tre assistenter til [[Deptford]] i [[Kent]] der en jury besluttet at det var en sak som måtte svares for med hensyn til de hendelser som hadde funnet sted ved Greenwich.

Cromwell prosederte i rettssaken mot de ikkeadelige, Norreys, [[William Brereton]], [[Mark Smeaton]] og [[Francis Weston]], ved Westminser Hall den [[12. mai]]. Juryen var håndplukket av folk som hadde grunner til å være fiendtlig innstilt til Anne Boleyn eller som hadde et personlig fiendskap mot en av de anklagede. William Paulet, kontrollerer for kongens husholdning, var en avdommerne. Alle fire erklærte seg ikke skyldig til alle anklager med unntak av Smeaton som erklærte seg skyldig til en tiltale av utukt. De tiltalte måtte improvisere deres eget forsvar på stedet og uten hjelp fra en forsvarsadvokat og de hadde intet forvarsel om bevisbyrden. De fiendtlige anklagernes plikt var å sikre en fellende kjennelse. Alle fire ble dømt til [[hengning, trekking og kvartering]], men ettersom alle tjenestegjorde ved hoffet ble denne dommen omgjort til noe mindre barbariske straff av halshugging med øks.

Henrettelsen ble utført den [[17. mai]] på [[Tower Hill]]. I motsetning til de andre anklagede som valgte sine ord med omhu for å vise sin uskyld tok ikke Norreys sjansen på å risikere at straffen ble omgjort til hengning, trekking og kvartering om han fornærmet rettens utøvere, og sa så lite som mulig på skafottet. Det er dog en indikasjon på hans hustrus fortsatte tillit til sin ektemann ved hennes testamenterte gave til hennes sønn ni år senere, «et armbånd i gull som var det siste hans far sendte meg».<ref>Denne seksjonen følger Ives (2005).</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Archibold, W.A.J: "Henry Norris" in ''[[Dictionary of National Biography]]'', 1894
*Ives, Eric: ''The Life and Death of Anne Boleyn'', Blackwell Publishing, 2005, ISBN 978-1-4051-3463-7 (paperback).
*Ives, E: ''Norris, Henry'', in ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, 2004, ISBN 0-19-861411-X.
*Trim, D.J.B.: ''Norris, John'', in ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, 2004, ISBN 0-19-861411-X.

==Eksterne lenker==
* [http://www.berkshirehistory.com/bios/hnorreys.html Biografi fra Dictionary of National Biography (1891), tungt redigert av David Nash Ford]
* [http://www.berkshirehistory.com/gentry/database/ David Nash Ford's Royal Berkshire History – Database] {{Wayback|url=http://www.berkshirehistory.com/gentry/database/ |date=20070930153958 }}
* [http://www.tudorplace.com.ar/NORREYS.htm Norreys family tree on the Tudor Place website]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Norreys, Henry}}
[[Kategori:Personer i Tudortiden]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Fødsler i 1482]]
[[Kategori:Dødsfall i 1536]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Adelige engelskmenn]]
[[Kategori:Henrettede briter]]