Redigerer Henry Kissinger

{{Infoboks politiker
| verv = [[USA]]s 56. [[USAs utenriksminister|utenriksminister]]
| periode = 22. september 1973–20. januar 1977
| vara = President
| varanavn = [[Richard Nixon]], [[Gerald Ford]]
| forgjenger = [[William P. Rogers]]
| etterfølger = [[Cyrus Vance]]
| verv2 = [[USA]]s 8. [[USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver|nasjonale sikkerhetsrådgiver]]
| periode2 = 20. januar 1969–3. november 1975
| vara2 = President
| varanavn2 = [[Richard Nixon]], [[Gerald Ford]]
| forgjenger2 = [[Walt Rostow]]
| etterfølger2 = [[Brent Scowcroft]]
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=[[1973]]}}
'''Heinz «Henry» Alfred Kissinger''' ({{IPA2|ˈkɪsɪndʒər}}) (1923–2023) var en [[Tyskland|tyskfødt]] [[USA|amerikansk]] [[diplomat]], [[statsviter]] og [[Det republikanske parti (USA)|republikansk]] politiker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/O8xbWE|tittel=Henry Kissinger er død|besøksdato=2023-11-30|dato=2023-11-30|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Han spilte en viktig rolle i amerikansk utenrikspolitikk som [[USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver|nasjonal sikkerhetsrådgiver]] 1969–1975 og [[USAs utenriksminister|utenriksminister]] 1973–1977 under presidentene [[Richard Nixon]] og [[Gerald Ford]]. 

Etter at Kissinger gikk av, søkte senere amerikanske presidenter og andre verdensledere hans råd. Han var en tydelig eksponent for [[realpolitikk|realpolitisk]] tenkning i [[internasjonal politikk]]: Han mente at internasjonal orden var resultat av nøye balanse mellom stormaktene. Kissinger mente at politikerne aldri står overfor valg mellom godt og ondt, men mellom flere onder og kunsten er ifølge Kissinger å velge det minste ondet.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/meldingar/litteratur/studium-av-store-menn-6.121.31568.96474f0592|tittel=Studium av store menn|besøksdato=2024-06-04|dato=2023-11-03|fornavn=Torbjørn L.|etternavn=Knutsen|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> I sine utøvende politiske roller mellom 1969 og 1977 var han med på å utforme [[avspenningspolitikk]]en overfor [[Sovjetunionen]], åpnet for diplomatiske forbindelser med [[Folkerepublikken Kina]], og fremforhandlet [[Paris Peace Accords|fredsavtalen i Paris]], som avsluttet det amerikanske engasjementet i [[Vietnamkrigen]].

Kissinger ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1973, [[Presidentens frihetsmedalje]] i 1977 og i 1987 [[Karlsprisen]].<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/1987/vita.html Karlsprisens internettside] besøkt 28. juni 2014</ref> 

Henry Kissinger ble beskyldt for «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og handlinger i strid med [[common law|gjeldende rett]], [[sedvanerett]]en eller [[folkerett]]en».<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/people/profiles/henry-kissinger-a-diplomatic-colossus-who-is-still-a-key-influence-in-us-amid-syria-crisis-8815533.html|forfatter=O'Grady, Sean|dato=13. september 2013|tittel=Henry Kissinger: A diplomatic colossus who is still a key influence in US amid Syria crisis|verk=The Independent|språk=engelsk|besøksdato=6. mars 2014}}</ref> Han ble spesielt kritisert for håndteringen av Vietnamkrigen og bombingen av [[Kambodsja]] som kostet svært mange sivile liv.<ref>{{kilde avis| url=https://www.washingtonpost.com/world/2023/11/30/henry-kissinger-cambodia-bombing-war/| tittel=Henry Kissinger’s central role in the U.S. carpet bombing of Cambodia| forfattere=Rebecca Tan og Regine Cabato| dato=2023-11-30| besøksdato=2023-11-30| avis=[[The Washington Post]]| språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/henry-kissinger-say-i-would-antisemitic-jewish-something-wrong-1848303|tittel=Fact Check: Did Kissinger say he'd be antisemitic if he wasn't Jewish?|besøksdato=2023-11-30|dato=2023-11-30|fornavn=Tom|etternavn=Norton|språk=en|verk=Newsweek}}</ref>

Kissinger ble kritisert for å ha medvirket til kuppet i [[Chile]] i 1973 hvor den folkevalgte presidenten [[Salvador Allende]] ble styrtet av en militær junta ledet av [[Augusto Pinochet]].<ref>{{Kilde www|url=https://nsarchive2.gwu.edu/NSAEBB/NSAEBB437/|tittel=KISSINGER AND CHILE: THE DECLASSIFIED RECORD ON REGIME CHANGE|besøksdato=2023-11-30|verk=nsarchive2.gwu.edu}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://nsarchive2.gwu.edu/NSAEBB/NSAEBB437/|tittel=KISSINGER AND CHILE: THE DECLASSIFIED RECORD ON REGIME CHANGE|besøksdato=2023-11-30|verk=nsarchive2.gwu.edu}}</ref> 

[[Richard Nixon]] viste [[Antisemittisme|antisemittiske]] holdninger og mente at jødene var illojale, med unntak for hans nære medarbeider Kissinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/wp-srv/politics/daily/oct99/nixon6.htm|tittel=Washingtonpost.com: New Tapes Reveal Depth of Nixon's Anti-Semitism|besøksdato=2023-11-30|dato=6. oktober 1999|verk=Washington Post}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Decades Later, Kissinger’s Words Stir Fresh Outrage Among Jews|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2010/12/17/nyregion/17nyc.html|dato=16. desember 2010|sitat=Nixon’s hard-wired anti-Semitism is an old story.}}</ref> Kissinger ga ut sin siste bok, ''Leadership,'' i 2022 da han var 99 år; der omtales Nixon på linje med [[Charles de Gaulle]] og [[Konrad Adenauer]]. I boken beskrives Nixon som en begavet strateg som manøvrerte gjennom en farlig del av den kalde krigen.<ref name=":3" /> 

== Liv og familie ==
Heinz Alfred Kissinger ble født 27. mai 1923 i landsbyen [[Fürth]] i den tyske delstaten Bayern under [[Weimarrepublikken]]. Familien var tyske [[jøder]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Isaacson, Walter|år=2005 |opprinnelsesår=1992|tittel=Kissinger: A Biography|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|utgave=2|isbn=0-671-66323-2|språk=engelsk|side=22}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/americas/20231130-henry-kissinger-from-wwii-refugee-to-the-nexus-of-us-political-power|tittel=Death of Henry Kissinger: From WWII refugee to the nexus of US political power|besøksdato=2023-11-30|dato=2023-11-30|språk=en|verk=France 24}}</ref> Faren Louis Kissinger (1887–1982) var lærer, mens moren Paula Kissinger (født Stern) (1901–1998) var hjemmeværende husmor. Henry Kissinger hadde en yngre bror, Walter Kissinger. Tipptippoldefaren Meyer Löb tok [[slektsnavn]]et Kissinger etter den bayerske [[Badeanstalt|badestedet]] [[Bad Kissingen]] i 1817. Som unggutt spilte han fotball for favorittlaget sitt, [[SpVgg Greuther Fürth|SpVgg Fürth]]. I 1938 unnslapp familien [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] [[Antisemittisme|jødeforfølgelser]] ved å utvandre til [[London]], senere til [[New York]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Henry Kissinger turns 100 this week. He should be ashamed to be seen in public|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/may/27/henry-kissinger-100-war-us-international-reputation|avis=The Guardian|dato=2023-05-27|besøksdato=2023-05-27|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Bhaskar|etternavn=Sunkara}}</ref> 

Kissinger-familiene opplevde diskriminering og andre utslag av [[antisemittisme]] i Tyskland. Blant annet mistet faren lærerjobben han hadde hatt hele livet.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Henry Kissinger, the American Dream, and the Jewish Immigrant Experience in the Cold War|publikasjon=Diplomatic History|url=https://www.jstor.org/stable/24915956|dato=2008|fornavn=Jeremi|etternavn=Suri|serie=5|bind=32|sider=719–747|issn=0145-2096|besøksdato=2023-11-30}}</ref> Kissinger vokste opp som vitne til nazismens fremvekst og nazistenes maktovertakelse i fødelandet. I 1933 ble jøder blant annet nektet adgang til noen badestrender og til fotballkamper. Familien forlot Tyskland i august 1938, kort tid før [[krystallnatten]].<ref name=":0" />

Familien bodde i Washington Heights på øvre [[Manhattan]], hvor det fantes et tysk-jødisk innvandrermiljø. Kissinger ble raskt [[assimilering|assimilert]] inn i amerikansk kultur, men mistet ikke sin tyske aksent.<ref name=":2" /> 

Henry Kissinger døde i sin bolig i [[Connecticut]], USA, 29.november 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/11/29/politics/henry-kissinger-dead/index.html|tittel=Henry Kissinger, a dominating and polarizing force in US foreign policy, dies at 100 {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-11-30|dato=2023-11-30|fornavn=Paul LeBlanc, Kristin|etternavn=Wilson|språk=en|verk=CNN}}</ref>

== Utdanning ==
Etter det første året ved George Washington [[High School]] begynte han å ta skolen som kveldskurs og arbeide på en børstefabrikk på dagtid. Han fortsatte å arbeide sideløpende med studier i regnskapsføring ved City College of New York, og utmerket seg faglig.<ref name=":2" /> 

Kissinger fikk sin baccalaurusgrad ''[[summa cum laude]]'' fra [[Harvard]] i 1950. Han tok senere doktorgraden i historie i 1954, over temaet [[Metternich]], [[Robert Stewart|Castlereagh]] og fredens problemer 1812–22.

Han tok doktorgrad om europeisk stormaktspolitikk på 1800-tallet, og maktutøvelse og maktbalanse ble hans spesialfelt. Etter oppløsningen av [[Sovjetunionen]] advarte han om at Russland ville forbli en nasjonalistisk trussel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/henry-kissinger/usa/ukraina-krisen/hundrearingen-som-aldri-forsvant/2-1-1455456|tittel=Ubehagelig aktuell (+)|besøksdato=2023-05-29|dato=2023-05-26|verk=www.dn.no}}</ref>

Han pleiet forbindelser med [[Nelson Rockefeller]]. Kissinger var [[USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver|nasjonal sikkerhetsrådgiver]] fra 20. januar 1969 til 3. november 1975 under [[USAs president|president]] [[Richard Nixon]] og [[USAs utenriksminister]] fra 22. september 1973 til 20. januar 1977 under Nixon og etterfølgeren [[Gerald Ford]].

== Militærtjeneste ==
Tidlig i 1943 ble han innrullert i [[United States Army]] og avbrøt studiene.<ref name=":2">{{Kilde bok|forfatter=Isaacson, Walter|år=2005 |opprinnelsesår=1992|tittel=Kissinger: A Biography|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|utgave=2|isbn=0-671-66323-2|språk=engelsk|side=37–38}}</ref> [[William Joseph Donovan|William Donovan]] fremholdt at nylige immigranter fra sentral-Europa, med sine språk- og kulturkunnskaper, var nyttige i arbeidet med å bekjempe nazismen og kommunismen.<ref name=":1" />

Han fikk grunntrening ved Camp Croft i [[Spartanburg]] i [[Sør-Carolina]], og ble sommeren 1943 [[naturalisering|naturalisert]] som amerikansk [[statsborger]]. Han kom i kontakt med en annen tysk innvandrer, som merket seg Kissingers tyskkunnskaper og intellekt. Kissinger ble således overflyttet til den militære etterretningstjenesten, og meldte seg frivillig til risikable etterretningsoppdrag under [[Ardenneroffensiven]]. Under den amerikanske innmarsjen i Tyskland fikk Kissinger ansvaret for å administrere byen [[Krefeld]] i [[Nordrhein-Westfalen]], og klarte å etablere et sivilt styre i løpet av åtte dager.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Isaacson, Walter|år=2005 |opprinnelsesår=1992|tittel=Kissinger: A Biography|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|utgave=2|isbn=0-671-66323-2|språk=engelsk|side=39–48}}</ref> 

For sin innsats i å spore opp [[Gestapo]]-offiserer og sabotører i [[Hannover]], ble han tildelt [[Bronze Star Medal]]. I juni 1945 fikk han ansvaret for avnazifiseringen av byen [[Bensheim]] i [[Hessen]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Isaacson, Walter|år=2005 |opprinnelsesår=1992|tittel=Kissinger: A Biography|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|utgave=2|isbn=0-671-66323-2|språk=engelsk|side=53}}</ref> I 1946 underviste han i etterretning ved Camp King i [[Oberursel (Taunus)|Oberursel]], nordvest for [[Frankfurt am Main]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Isaacson, Walter|år=2005 |opprinnelsesår=1992|tittel=Kissinger: A Biography|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|utgave=2|isbn=0-671-66323-2|språk=engelsk|side=55}}</ref>

== Publikasjoner ==
* ''Diplomacy'' (1994)
* ''On China'' (2011)<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Borchgrevink, Aage|tittel=Spillets mester|dato=10. juli 2011|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|seksjon=Kultur|side=10|språk=norsk}}</ref>
* ''Leadership'' ([[Penguin Books|Penguin]], 2022)<ref name=":3" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Walter Isaacson: ''Kissinger. A biography''. Simon & Schuster, 1992.
* Holger Klitzing: ''The Nemesis of Stability. Henry A. Kissinger's Ambivalent Relationship with Germany''. Trier: WVT, 2007. ISBN 3-88476-942-1.
* David Andersson: ''Dr Kissinger och världshistorien''. Stockholm: Bokförlaget Atlantis, 2012.
* [[Niall Ferguson]]: Kissinger: 1923-1968: The Idealist. New York: Penguin Press, 2015. 978-1594206535

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Sportslenker}}
{{Nobeltildeling|fred|1973|kissinger}}

{{Amerikanske utenriksministre}}
{{Nobels fredsprisvinnere 1951-1975}}
{{Årets person Time 1951–1975}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=Folket i [[Luxembourg]]|Pris=[[Karlsprisen|Mottager av Karlsprisen]]|År=[[1987]]|Neste=[[François Mitterrand]] og [[Helmut Kohl]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kissinger, Henry}}
[[Kategori:Personer fra Fürth]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:USAs utenriksministre]]
[[Kategori:Diplomater fra USA]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere fra USA]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Karlsprisen]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Medlemmer av Den trilaterale kommisjon]]
[[Kategori:Internasjonal politisk teori]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Harvard]]
[[Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Tyskland]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA]]
[[Kategori:Militærpersonell fra USA]]
[[Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Militærpersonell fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Hundreåringer]]