Redigerer Henrik Pontoppidan

{{Infoboks forfatter
| bilde = Henrik pontopidan (Michael Ancher painting).jpg
| bildetekst = Henrik Pontoppidan i 1908{{Byline|[[Michael Ancher]]|type=Malt av}}
| pseudonym = Rusticus og Urbanus<ref name="Epoke6">{{Kilde www|url = http://www.e-poke.dk/pontoppidan_bio_06.asp|tittel = Henrik Pontoppidan, biografi, del 6: Døden i Østby|besøksdato = 20. september 2014|forfatter = Iben Holk|utgivelsesdato = 20. oktober 2004|utgiver = Silkeborg Bibliotek|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20141129034945/http://www.e-poke.dk/pontoppidan_bio_06.asp|arkivdato = 2014-11-29}}</ref>
| periode = [[Det moderne gjennombrudd]]
| debutarbeid = Debut i bokform: ''Stækkede vinger'' (noveller)
| notable verk = ''[[Lykke-Per (roman)|Lykke-Per]]''
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=1917}}
'''Henrik Pontoppidan''' ([[latinisering]] av «Broby») (født [[24. juli]] [[1857]] i [[Fredericia]], oppvokst i [[Randers]], død [[21. august]] [[1943]] i [[Ordrup]]) var en dansk forfatter. Forfatterskapet strekker seg over nærmere 60 år og omfatter noveller og romaner, i tillegg til at han ga ut en selvbiografi. Han er en viktig representant for [[naturalismen]] i dansk litteratur.

Pontoppidan delte [[Nobelprisen i litteratur]] med [[Karl Adolph Gjellerup]] i 1917.<ref name="Nobel">{{Kilde www|url =http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1917/index.html |tittel = The Nobel Prize in Literature 1917 |besøksdato = 21. september 2014|utgiver = Nobelstiftelsen}}</ref> Pontoppidans tildeling vakte undring, siden hans forfatterskap ikke ble ansett for å være «''av idealiskt riktning''» - i motsetning til [[Jakob Knudsen]] som var nevnt som seriøs kandidat til Nobelprisen, men døde samme år.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-jakobknudsen-p-root Henrik Schovsbo: «Jakob Knudsen», første avsnitt]</ref>

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Henrik Pontoppidan kom fra en gammel presteslekt, og var selv prestesønn. 
I [[1863]] flyttet familien til [[Randers]], der faren fikk et beskjedent kall ved Sankt Mortens kirke, hvor han preket en mørk og fordømmende kristentro som ble utgangspunktet for sønnens beiske kritikk av [[kristendommen]].<ref>[https://litteratursiden.dk/forfattere/henrik-pontoppidan Henrik Pontoppidan]</ref>

De overtok en stor, toetasjes prestebolig med 20 rom og en gård med staller og uthus. Et tiår før sin død ble Pontoppidan utnevnt til æresborger i byen.<ref>[http://www.henrikpontoppidan.dk/text/kilder/artik/selvbiografiske/randers.html Takketalen ved utnevnelsen]</ref> 

Han var bror til [[psykiater]]en [[Knud Pontoppidan|Knud]], kjent som modell for professor Hieronimus i [[Amalie Skram]]s romaner ''[[Professor Hieronimus]]'' og ''[[Paa Sct. Jørgen]]''.<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Knud_Pontoppidan Hans bror Knud Pontoppidan]</ref> 

Som ung ville Henrik Pontoppidan revolusjonere verden og gjøre opp med sin fedrene tro ved å ville være ingeniør og siden lærer (på sin bror Morten Pontoppidans høyskoler) og forfatter. ([[Bjørnstjerne Bjørnson]] holdt Morten for en bedre forfatter enn broren Henrik.)<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/Morten_Pontoppidan Hans bror Morten Pontoppidan]</ref>

===Forfatter===
De bøker Pontoppidan skrev i sin ungdom, var sterkt samfunnskritiske og levde opp til [[Georg Brandes]]' [[parole]] om å sette problemer under debatt. I forfatterskapets siste fase hadde Pontoppidan forlengst resignert i politisk henseende, for i stedet å besvare sin egen [[gåte]]: «Hvem er du selv?» [[H.C. Andersen]] som skrev «Det gjør ingenting å være født i andegården, når bare man har ligget i et svaneegg» får tilsvar fra Pontoppidan: «For det hjelper likevel ikke å ha ligget i et ørneegg, når man er vokst opp i andegården.» Mens H.C. Andersens syn var at geniet sprenger alle grenser, understreket Pontoppidan betydningen av oppvekstvilkår og miljø.<ref>«Henrik Pontoppidan» i ''Danmark forteller'', Den norske bokklubben 1977, ISBN 82-525-0397-7</ref>

Pontoppidans romaner og noveller gir et usedvanlig omfattende bilde av hans land og tidsalder, sammenlagt et fullstendig bilde av Danmark fra 1870-årene til [[første verdenskrig]] med alle datidens kulturelle, kirkelige og politiske brytninger og et persongalleri hentet fra alle samfunnslag. 

Det mest betydningsfulle i forfatterskapet er de tre store romansyklusene ''Det forjættede land'' (1891–95), ''[[Lykke-Per (roman)|Lykke-Per]]'' (1898–1904) og ''De dødes rige'' (1912–15). Den første skildrer forhold og åndelige brytninger på landet, særlig i [[grundtvigianisme|grundtvigske kretser]]; den andre er en livsskildring som viser hvor vanskelig det er for et menneske å frigjøre seg fra sin bakgrunn og barndomshjemmets åndelige lenker; den tredje og svakeste gir et mismodig bilde av tidens voksende forråelse. Etter disse tidsbildene utgav han bare en enkelt større roman, den bitre ''Mands himmerig'' (1927). 1933–40 kom fire små erindringsbind, samlet under tittelen ''Undervejs til mig selv'' (1943).<ref name="SNL">
{{Kilde www|url = https://snl.no/Henrik_Pontoppidan|tittel = Henrik Pontoppidan |besøksdato = 22. september 2014|utgiver = [[Store norske leksikon]]}}</ref>

== Ekteskap og barn ==
Pontoppidan var gift to ganger, første gang i 1881 med Mette Marie, født Hansen. Med henne fikk han en sønn og to døtre, hvorav den ene døde som barn.<ref name="Epoke6" /> Etter [[skilsmisse]]n i 1892 giftet han seg med Antoinette Kofoed og fikk to barn med henne.<ref name="Epoke7">{{Kilde www|url = http://www.e-poke.dk/pontoppidan_bio_07.asp|tittel = Henrik Pontoppidan, biografi, del 7: Antoinette|besøksdato = 20. september 2014|forfatter = Iben Holk|utgivelsesdato = 20. oktober 2004|utgiver = Silkeborg Bibliotek|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20141201215300/http://www.e-poke.dk/pontoppidan_bio_07.asp|arkivdato = 2014-12-01}}</ref>

== Verker ==
Årstallene gjelder førsteutgavene. Mange av verkene kom i nye utgaver, ofte kraftig omarbeidet av Pontoppidan selv. Det skapte problemer for både lesere og utgivere at han stadig omskrev sine verker.<ref>[https://www.information.dk/2007/07/frygtelige-aegteskaber-trekanter Torben Brostrøm: «Frygtelige ægteskaber og trekanter»] ''[[dagbladet Information|Information]]'' 2. november 2005</ref> 
{{Kolonner}}
* ''Stækkede Vinger''. Skitser (1881). ''(Efter Ballet. Tête à Tête. Et Endeligt. Kirkeskuden)''.
* ''Sandinge Menighed''. En Fortælling (1883).
* ''Landsbybilleder''. Fortællinger (1883). ''(En Kjærlighedshistorie, En Fiskerede, Bonde-Idyl, Vinterbillede, Arv.)''
* ''Ung Elskov''. Idyl. Roman (1887)
* ''Mimoser''. Et Familjeliv. Roman (1886)
* ''Fra Hytterne''. Nye Landsbybilleder (1887). ''(Knokkelmanden, Naadsensbrød, Ane-mette, Et Grundskud, Hans og Trine, Vandreren.)''
* ''Isbjørnen''. Et Portræt. Roman (1887).
* ''Spøgelser''. En Historie. Roman (1888).
* ''Naadsensbrød''. Novelle (1885).
* ''Skyer''. Skildringer fra Provisoriernes Dage. Fra Tidsrummet 1885-1890 (1890). ''(Ilum Galgebakke, To Venner, To Gange mødt, Den første Gendarm, Tro til Døden, I Kongens Kjole, Et Offer)''
* ''Krøniker'' (1890). (''Menneskenes Børn, Sct. Peders List, Den stærke Skrædder, Havfruens Sang, Præsten og Herremanden, Grete Gaasepige, Digterliv, Præstesækken, Ungdom, Forbandelsen, Svend Morgendug.)''
* ''Natur''. To smaa Romaner (1890). (''Vildt, En Bonde''.)
* ''Muld''. Et Tidsbillede. Roman (1891).
* ''Det forjættede Land''. Et Tidsbillede. Roman (1892).
* ''Minder''. Roman (1893).
* ''Ørneflugt''. Eventyr (1894).
* ''Nattevagt''. Roman (1894).
* ''Den gamle Adam''. Skildring fra Alfarvej. Roman (1894).
* ''Dommens Dag''. Et Tidsbillede. Roman (1895).
* ''Højsang'''. Skildring fra Alfarvej. Roman (1896).
* ''Det forjættede Land'' I-III (1898).
* ''Lykke-Per''. ''Hans Ungdom''. Roman (1898).
* ''Lykke-Per finder Skatten''. Roman (1898).
* ''Lykke-Per. Hans Kærlighed''. Roman (1899).
* ''Lykke-Per i det Fremmede''. Roman (1899).
* ''Lykke-Per. Hans store Værk''. Roman (1901).
* ''Lykke-Per og hans Kæreste''. Roman (1902).
* ''Lykke-Per. Hans Rejse til Amerika''. Roman (1903).
* ''Lykke-Per. Hans sidste Kamp''. Roman (1904).
* ''Fortællinger I-II'' (1899).
* ''Lille Rødhætte''. Et Portræt. Roman (1900).
* ''Det ideale Hjem''. Roman (1900).
* ''De vilde Fugle''. Et Skuespil (1902).
* ''Borgmester Hoeck og Hustru''. Et Dobbeltportræt. Roman (1905).
* ''Lykke Per. 2. udgave I-III'' (1905).
* ''Asgaardsrejen''. Et Skuespil (1906).
* ''Det store Spøgelse''. Roman (1907).
* ''Hans Kvast og Melusine''. Roman (1907).
* ''Den kongelige Gæst''. Roman (1908).
* ''Torben og Jytte''. En Fortællings-Kres. Roman (1912).
* ''Storeholt''. En Fortællings-Kres. Roman (1913).
* ''Kirken og Dens Mænd''. Et Foredrag (1914).
* ''Toldere og Syndere''. En Fortællings-Kres. Roman (1914).
* ''Enslevs Død''. En Fortællings-Kres. Roman (1915).
* ''Favsingholm''. En Fortællings-Kres. Roman (1916).
* ''De Dødes Rige I-II'' (1917).
* ''Et Kærlighedseventyr''. Roman (1917).
* ''En Vinterrejse''. Nogle Dagbogsblade (1920).
* ''Noveller og Skitser''. Et Udvalg. ''1. Bind'' (1922).
* ''Noveller og Skitser''. Et Udvalg. ''2. Bind'' (1926).
* ''Romaner og Fortællinger. Bind I-VII'' (1924-1926).
* ''Mands Himmerig''. Roman (1927).
* ''Det ideale Hjem og andre Noveller og Skitser'' (1930). ''(Højsang. Af Magister Globs Papirer, Det ideale Hjem. Et Problem under Debat, Hans Kvast og Melusine (En Humoreske), En Vinterrejse, Dagbogsblade, Rabbinerens Datter, Et Kærlighedseventyr, Rejsen gennem Livet.)''
* ''Drengeaar'' (1933).
* ''Hamskifte'' (1936).
* ''Arv og Gæld'' (1938).
* ''Familjeliv'' (1940).
* ''Undervejs Til Mig Selv''. Et Tilbageblik (1943).

== Utmerkelser og priser ==
Pontoppidan kom på Finansloven – [[Statens Kunstfonds hædersydelse]] – første gang i 1889, mistet den igjen i 1892 på grunn av anklage for [[blasfemi]]sk artikkel i ''Kjøbenhavns Børs-Tidende''; en anmeldelse av [[Viggo Stuckenberg]]s roman ''Messias'', men fikk støtten tilbake i 1893. Han mottok [[Det Anckerske Legat]] i 1890 og [[Otto Benzons Forfatterlegat]] i 1908. I 1918 ble han æresmedlem av [[Dansk Forfatterforening]], i 1929 [[æresdoktor]] ved [[Lunds universitet]] og i 
1933 utnevnt til æresborger i Randers.<ref name="Litteraturpriser">
{{Kilde www|url = http://www.litteraturpriser.dk/aut/PH.htm#PHenrikPontoppidan|tittel = Henrik Pontoppidan |besøksdato = 
22. september 2014|utgiver = Litteraturpriser.dk}}</ref> I anledning Pontoppidans 80-årsdag i 1937 innstiftet Dansk Forfatterforening [[Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat]].<ref name="henrikpontoppidanTidstavle">{{Kilde www|url = http://www.henrikpontoppidan.dk/text/tidstavle.html|tittel = Tidstavle for Henrik Pontoppidan |besøksdato = 20. september 2014|forfatter = Flemming Behrendt |utgiver = Henrik Pontoppidan.dk}}</ref>
Pontoppidan mottok [[Holberg-medaljen]] i 1941.

''[[Lykke-Per (roman)|Lykke-Per]]'', åtte bind, 1898–1904, er tatt opp i den [[Danmarks kulturkanon|danske kulturkanonen]].<ref>[http://kum.dk/uploads/tx_templavoila/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf Om Lykke-Per] {{Wayback|url=http://kum.dk/uploads/tx_templavoila/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |date=20160304104122 }} hos Kulturkanonen, side 122 ([[PDF]])</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
{{Nobeltildeling|litteratur|1917|pontoppidan}}

{{Nobelprisvinnere i litteratur 1901-1925}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pontoppidan, Henrik}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Danske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse]]
[[Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra Fredericia]]
[[Kategori:Personer fra Randers]]