Redigerer Henrik Kvandahl

{{infoboks biografi}}
'''Henrik Nilsen Kvandahl''' (født 23. juni 1865 i  Kvandalen, [[Bjerkvik]] og død 13. november 1950 i [[Ballangen]]) var en samisk lærer og historiker.<ref name=Geni>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.geni.com/people/L%C3%A6rer-Henrik-Kvandahl/6000000074675110837 | tittel= Lærer Henrik Kvandahl | besøksdato=  | utgiver=  Geni.com | arkiv_url= | dato = 3. mai 2022 | format= }}</ref><ref name=Davvi>{{Kilde www | forfatter= | url= http://skuvla.info/skolehist/hkvandahl-n.htm | tittel= «Nogle ord fra samefolkets forkjemper» – Historien om Henrik Nilsen Kvandahl | besøksdato= | utgiver= Davvi Girji | arkiv_url= | dato = 31. mars 2021 | format= }}</ref> Han var forkjemper for samisk språk og kultur, samt arbeidet for samepolitiske saker.

== Familie og bakgrunn ==
Kvandahls foreldre var Nils Larsen og Elin Mikkelsen som var reindriftsamer fra Kvanndalen i [[Bjerkvik]]. Han arbeidet i tidlig ungdom både som reingjeter og fisker, før han sener fikk råd til å ta en utdannelse som lærer. Først i en alder av 31 år ble han ferdig utdannet lærer ved seminaret i Elverum i 1896.<ref name=Davvi /><ref name=Geni />

I 1898 giftet han seg med Eline Johnsen fra Kalvås, Ballangen.<ref name=Davvi />

== Arbeid og virke ==
Som ferdig utdannet lærer fikk Kvandahl lærerpost i Tysfjord hvor an underviste i de tre samiske skolekretsene Hellemo, Losvik og Musken. I store deler av området hadde samene hatt all undervisning på samisk. Han mente at det var viktig at samene først og fremst skulle undervises på norsk. Han skrev i desember 1896 et brev til biskopen i Hålogaland, [[Wilhelm Bøckman|Peter Wilhelm Bøckmann]], med følgende ordlyd: «Jeg er lærer i Tysfjorden, blant annet i Hellemoen. Der læser alle børnene finsk [samisk]. Finnene der staar langt tilbage i tiden. Jeg vil antage at der findes ikke saa mørkt hul i Skandinavien. Jeg er selv fin. Jeg har forsøkt at faa dem til at læse norsk. Jeg vil herved høre hvad Biskopen mener med hensyn til norsk i skolen. Jeg vil nødes til at søge mig fra Hellemoen hvis der fremdeles skal læses finsk. Kjære staa mig bi i arbeidet for finnernes oplysning.» Biskopen var derimot forsvarer av samisk undervisning og en kjenner ikke til hva han svarte. Han skiftet gradvis syn og mente samisk burde ha en plass i undervisningen av samiske barn.<ref name=Davvi />  

Senere fikk han arbeid som lærer i Lyngen og i 1902 fikk han lærerstilling i Ballangen. I Ballangen var han lærer i skolekretsene Djupdalås, Elvenes og Stokkedal. Han var senere lærer i Kalvås, hvor han var lærer helt til han sluttet i arbeidslivet i 1928.<ref name=Davvi />

Kvandahl var politisk engasjert og var medlem av kommunestyret i Ballangen. Han var med og stiftet Ofoten samelag i 1921, og satt i styret som kasserer. Ofoten samelag arbeidet for samisk representasjon på Stortinget. Det ble satt opp en samisk valgliste for Nordland i 1924, med Kvandahl som førstekandidat og [[Elsa Laula Renberg]] som andrekandidat. Listen fikk meget lav oppslutning, selv om den også appellerte til norske borgere. Senere ble han medlem av Arbeiderpartiet. I 1927 ble han nominert til 6. plass på Arbeiderpartiets liste fra Nordland, og han ble valgt som vararepresentant til Stortinget.<ref name=Davvi />

Han som skrev trebindsverket ''Samenes historie'' (utgitt mellom 1925 og 1947). Med dette verket ville han skape bevissthet og stolthet over samisk kultur. I perioden med sterkest fornorskningstiltak fikk han stipend av [[Det akademiske kollegium (UiO)|Det akademiske kollegium]] ved universitetet i Oslo. Med denne meget prestisjetunge støtten fikk han mulighet til å være en motstemme mot myndighetenes samepolitikk.<ref>{{ Kilde bok | forfattere = [[Astri Andresen|Andresen, Astri]]; Evjen, Bjørg og Ryymin, Teemu | utgivelsesår = 2021 | tittel = Samenes historie fra 1750 til 2010 | isbn = 978-82-02-23554-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen Damm Akademisk | url = | side =219–221 og 244–246}} </ref>

Kvandahl var svært opptatt av samenes opprinnelse. En utbredd oppfatning i samtiden var at samene stammet fra «den mongolske rase», noe som også han tok for gitt. Senere tviler han på denne teorien og i bind 3 av ''Samenes historie'' har han forlatt ideen helt. Han drøftet flere andre teorier om samenes og andre folkegrupper opprinnelse, blant annet teorien om at samene var en av Israels tapte stammer.<ref name=Davvi />

== Referanser ==
<references />
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Samisk historie]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*