Redigerer Henrik Johan Paus

{{Bilder ønsket|kommentar=Nytt fargebilde av maleri.}}
{{Infoboks biografi}}
'''Henrik Johan Paus''' (1799–1893) var en norsk [[advokat]], [[fogd]] og [[proprietær]], som var [[Henrik Ibsen]]s onkel. Han ble ferdigutdannet jurist i 1822, men var allerede før det konstituert fogd i [[Nedre Telemark]] og [[Bamble]] i 1818, bare atten år gammel. Han var deretter ekstraskriver og [[kopist]] for finansministrene [[Herman Wedel-Jarlsberg]] og [[Jonas Collett]] i [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]] 1819–1823, [[amtsfullmektig]] i [[Hedemarkens amt]] 1823–1826, [[lensmann]] i [[Hof (Hedmark)|Hof]] 1826–1830, [[prokurator]] i Hedemarken 1830–1843, fogd i [[Østerdalen fogderi]] 1843–1858 og fogd i [[Øvre Romerike fogderi]] 1858–1860. Han eide i 25 år storgården [[Østerhaug]] ved [[Elverum]], men flyttet siden til fødebyen Skien.

Han vokste opp i [[Altenburggården]] sammen med kusinen [[Marichen Altenburg]] som hennes «sammenbragte bror». Han var også halvbror og nær barndomsvenn av [[Knud Ibsen]], og dermed bror av begge [[Henrik Ibsen]]s foreldre i enten biologisk eller sosial forstand. Han ble til vanlig kalt Henrik og var oppkalt etter morens første ektefelle [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]], det vil si broren Knuds biologiske far – Henrik Ibsens farfar. Nevøen Henrik Ibsen ble øyensynlig oppkalt med navnene Henrik Johan etter både farfaren og onkelen som stod begge foreldrene nær.

==Barndom==
[[File:Altenburg2.png|thumb|left|Silhuett av familien i [[Altenburggården]], ca. 1820. Henrik Johan Paus er nr.  2 fra venstre. Kusinen [[Marichen Altenburg]] lengst til høyre, hennes foreldre [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]] og [[Johan Andreas Altenburg]] i midten]]
Henrik Johan Paus ble født i 1799 i Ibsenhuset i [[Løvestrædet]] 27 i [[Skien]]. Han var sønn av [[Ole Paus (Skien)|Ole Paus]] og [[Johanne Plesner]] (tidligere gift Ibsen). Slekten [[Paus]] hadde vært prester og jurister i [[Øvre Telemark]] siden begynnelsen av 1600-tallet, men faren hadde flyttet til Skien som barn, blitt opplært i skipperyrket av slektninger i familien [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] og tatt borgerskap i Skien i 1788. I 1798 giftet Ole Paus seg med Johanne Plesner, som hadde blitt enke året før da hennes første ektemann [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] forliste ved Teinedypet ved [[Hesnesøya]] med skipet «Caritas». Henrik Johan Paus ble oppkalt etter morens nylig avdøde første ektefelle. Henrik Johan Paus var både halvbror til [[Knud Ibsen]] og fetter til [[Marichen Altenburg]], [[Henrik Ibsen]]s foreldre. 

Blant fadderne hans var to av Henrich Johan Ibsens halvsøsken, Wenche Elisabeth von der Lippe og Paulus von der Lippe,<ref name=Nygaard>{{Kilde www |forfatter=[[Jon Nygaard]]|url =https://www.ibsenbyen.no/nygaard-ibsen-skien/hus-nr-27-i-lovestredet-knud-ibsens-okonomiske-og-kulturelle-farsarv-ble-overtatt-av-ole-paus/ |tittel =Hus nr. 27 i Løvestredet – Knud Ibsens økonomiske og kulturelle farsarv ble overtatt av Ole Paus |besøksdato = 2025-05-11 |verk =Ibsenbyen |dato = }}</ref> og dessuten kjøpmann og skipsreder [[Christopher Blom (1739–1803)|Christopher Blom]], som faren hadde vokst opp hos, og andre slektninger i familiene Blom og [[Plesner]].<ref>[http://media.digitalarkivet.no/kb20061207020667 Skien, ministerialbok nr. 4, 1792–1814, s. 184-185]</ref> Han var også nevø av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]].

Henrik Johan Paus tilbragte de første månedene i [[Løvestrædet]] 27, huset som hadde tilhørt Henrich Johan Ibsen. Ole Paus ble eier av huset da han giftet seg med Johanne. I 1799 solgte Ole Paus på én og samme dag solgte Ibsenhuset og kjøpte gården [[Rising]] i [[Gjerpen]] av sin nabo, enkefru Rehbinder (Dorothea von Cappelen), som var søster til hans nye svoger Didrich von Cappelen. Familien flyttet til Rising da Henrik var ett år.

[[File:Altenburggården i Skien.jpg|thumb|[[Altenburggården]] (i bakgrunnen i midten av bildet) der Henrik Johan Paus vokste opp sammen med kusinen [[Marichen Altenburg]]]]
Fra femårsalderen var han pleiebarn hos onkelen og tanten [[Johan Andreas Altenburg]] og [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Altenburg f. Paus]] i [[Altenburggården]], der han bodde i resten av sin barndom, i rundt ti år. Der ble han kjærlig behandlet ifølge Andreas Bloms opptegnelser. Han vokste dermed opp med kusinen Marichen. [[Jørgen Haave]] skriver at «sett med dagens øyne virker det både gåtefullt og nokså kynisk at nybakte foreldre fra velfungerende hjem kunne gi bort et barn på denne måten. Men i patrisierfamiliene på begynnelsen av 1800-tallet opplevde de det annerledes (...) de fleste Ibsen-biografer nevner Henrik Johan Paus' oppvekstvilkår kun for å underbygge at dikterens foreldre, Knud Ibsen og Marichen Altenburg, kjente hverandre fra barnsbein av. Knapt noen kommenterer denne omsorgsovertakelsen som et uttrykk for en bestemt kulturell mentalitet. Det å plassere sine barn til oppdragelse hos andre var en av mange varianter av alliansebygging blant patrisierfamiliene. Slik kunne foreldrene knytte neste generasjon sammen gjennom helt spesielle  vennskapsbånd. Denne måten å bygge allianser på var også et konkret utslag av at man betraktet distanse mellom foreldre og barn som et ideal i oppdragelsen».<ref name="Haave"/>

Som barn og ungdom var Henrik Johan Paus del av et «firkløver», en nær kameratgjeng som også bestod av broren [[Knud Ibsen]], [[Christopher Hansen Blom]] og [[Christopher Myhre]], faktisk er han kilden til dette firkløveret; «de havde megen fornøielse sammen, særlig mindes [[Eggkamp|egkampningen]] om vaaren» skriver Andreas Blom.<ref name="AndreasBlom" /> Hans familierelasjoner til Christopher H. Blom er illustrerende for det tette samholdet i skienseliten; Blom var både gift med hans kusine Maria Elisabeth von Cappelen, eidsvollsmannens datter i første ekteskap med Maria Plesner, og bror av eidsvollsmannens andre ektefelle Marie Severine Blom, i tillegg til at de hadde felles aner og lang rekke relasjoner gjennom familien Blom. Under prins [[Christian Frederik]]s besøk på [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]] i Skien i 1813 var de fire vennene til stede sammen, og Paus fortalte senere at prinsen «svang […] sig lystig med bondepiger og piger fra Skiens by» på gårdsplassen på Brekke.<ref name="Haave" /> Henrik Johan Paus ble konfirmert i Skien søndag 1. oktober 1815 sammen med broren Knud Ibsen og fetteren Knud Plesner Blom av presten Stockfleth.<ref>Arvid Høgvoll, Ruth Bærland, ''Henrik Ibsen: herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer: brokker av en slektshistorie'', 1996</ref>

==Karriere som embetsmann og advokat==
Han gikk i skole hos ekteparet Rosenberg og siden på borgerskolen i Skien. Fra nyåret 1816 var han ansatt ved kontoret til [[fogd]] i Nedre Telemark og Bamble, morens fetter Bendix Plesner, der han blant annet lærte [[naturrett]] ved siden av det mer praktiske administrative og rettslige arbeidet. I en alder av bare 18½ år var han i noen måneder selv konstituert som fogd i Nedre Telemark og Bamble mens Bendix Plesner var fraværende på grunn av sitt arbeid i matrikuleringskommisjonen i 1818. I 1819 reiste han til Christiania, der han studerte jus ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] og ved siden av studiene arbeidet som ekstraskriver og fra 1822 som [[kopist]] for finansministrene [[Herman Wedel-Jarlsberg]] og [[Jonas Collett]] i [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]] frem til 1823. Han ble ferdigutdannet jurist i 1822. Ifølge [[Jon Nygaard]] skrev både Henrik Johan Paus og broren hans [[Christian Cornelius Paus]] bittert at de måtte finansiere juristutdannelsen selv.<ref name=Nygaard/>

Fra 1823 til 1826 var han [[amtsfullmektig]] for amtmann [[Frederik Heidmann]] i [[Hedemarkens amt]]. I denne stillingen var han amtmannens nærmeste medarbeider og stedfortreder, og fikk et svært nært forhold til Heidmann og hans familie. Fra 1826 til 1830 var han [[lensmann]] i [[Hof (Hedmark)|Hof]] i [[Solør]], og han kjøpte gården Tønåsen i Solør. Han ble i 1830 beskikket som [[prokurator]] ([[advokat]]) ved [[underrett]]ene i [[Hedemarkens amt]] og praktiserte som advokat i 13 år; i tillegg til sine egne saker førte han saker for [[Røros Kobberverk|Røros Verk]], alle banksaker og alle regjeringssaker. Han opptrådte undertiden også som settedommer. Han ble i 1842 utnevnt til [[fogd]] i [[Larvik fogderi]], men tiltrådte aldri ettersom stattholder [[Severin Løvenskiold]] gikk med på å utsette tiltredelsen i påvente av at han fikk et bedre embete, noe han fikk året etter med utnevnelsen til fogd i det langt større [[Østerdalen fogderi]], der han var fogd i perioden 1843–1858. Han var fogd i [[Øvre Romerike fogderi]] 1858–1860. Han bosatte seg i Elverum på Skanshagen, senere på Taarnborg, og eide storgården [[Østerhaug]] med betydelige skogseiendommer fra 1834 til 1859.<ref name="AndreasBlom" /><ref>Personalhistorisk tidsskrift, 1898</ref>

==Tilbake i Skien==

På grunn av tiltagende dårlig hørsel og [[skrivekrampe]] søkte og fikk han 25. februar 1860 [[avskjed i nåde]] fra sitt embete som fogd, og flyttet til fødebyen [[Skien]], der han kjøpte eiendommen Lille Follestad av sin fetter Julius Plesner. Han hadde en relativt stor formue og forekommer i oversikter over Skiens mest velstående i bl.a. 1869 og 1872. Han bodde der frem til sin død, 33 år senere. Lille Follestad ble også kalt Fogdegården etter ham.<ref name="FinneGrønn">[[S.H. Finne-Grønn]], «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120505067?page=159 Henrik Johan Paus]», i ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905 : biografiske oplysninger.'' B. 2 D. 2 : De embedsmæssig utnævnte advokater 1814–1860 og prokuratorer 1814–1848, s. 271–272, Den norske sakførerforening, 1928</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wahlstrøm, Thorbjørn | utgivelsesår = 2009 | tittel = Langs ælva: minner fra Follestad og Bøleveien | isbn = 9788291645209 | forlag = Genius forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061806176 | side = }}</ref> Lille Follestad lå sentralt i Skien rett overfor Klosterøya, med rundt hundre meter strandlinje; eiendommen hadde blitt avertert til salg i 1859 og da blitt beskrevet som «det for sin skjønne Beliggenhed bekjendte smukke Landsted 'Lille Follestad' tæt ved Byen» med «herskabelig Bolig» med ni rom, bryggerhus, to kjellere, stall, fjøs, 6 mål blomster- og frukthage, et mindre toroms hus ved sjøen m.m.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1859-10-12 | tittel = Correspondenten (Skien) | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18591012_76_81_1 | side = }}</ref>

==Familie og ettermæle==
[[File:Henrik Johan Paus (gravminde).JPG|thumb|Gravminne for Henrik Johan Paus på [[Lie kirkegård]]]]

Henrik Johan Paus har blitt beskrevet som «en til det ytterste samvittighetsfuld og retsindig mand, hvorfor han ogsaa nød megen anseelse og hengivenhet».<ref name="FinneGrønn" />

Han var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus [[Christian Lintrup]]. Han hadde den uvanlige idé å gi sine eldste barn navn etter deres plass i søskenflokken: Nina, Tina, Ellef og Tollef.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = J[ames] Borchsenius | utgivelsesår = 1934 | tittel = Skien før branden 1886 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius & sønners forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006055 | side = 72–73 }}</ref> De sønnene som vokste opp var [[distriktslege]] i [[Rendalen]] og [[Gloppen]] Ole Paus (1830–1897), [[major]] og [[krigskommissær]] i [[Molde]] [[Johan Altenborg Paus]] (1833–1894), grosserer i Manchester [[Christopher Paus (1843–1919)|(Ellef) Christopher Paus]] (1843–1919) og [[kaptein (grad)|kaptein]] og jernbaneingeniør [[Tollef Lintrup Paus]] (f. 1843); blant hans døtre var Sofie Henriette Paus (1832–1862) og Nina Paus (1839–1866), som begge var gift med skipsreder [[Hans Hoell]] på [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]]; videre hadde han døtrene Louise Johanne Margrethe [[Hoelfeldt]] Paus (1835–1908), som var gift med ordfører i Trondheim [[Christian Hulbert Hielm]] og som har etterkommere med slektsnavn bl.a. Hielm, [[Nils P. Høyer|Høyer]] og [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], og Minda Paus (f. 1848), som var gift med [[Hans Houen]]s sønn [[Karl Houen]].

Han var farfar til bl.a. godseier og pavelig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]], som var arving til trelastfirmaet [[Tostrup & Mathiesen]] og som ble tildelt tittelen [[greve]] av pave [[Pius XI]], samt til britisk diplomat [[Christopher Lintrup Paus]] og veiingeniør [[Hans Wangensten Paus]]. Han var oldefar til ambassadør [[Thorleif Lintrup Paus]] og Norsk Hydro-direktør Ulf Olafsøn Paus. Sistnevnte var far til industrileder Nicolay Paus (f. 1959), gift med Fanny [[Langaard]], datter av industrilederen [[Christian Langaard (1927)|Christian Langaard]] og oldebarn av [[Christian Langaard]].

Henrik Johan Paus er begravet på [[Lie kirkegård]].<ref name="Haave">[[Jørgen Haave]], ''Familien Ibsen'', Museumsforlaget, 2017</ref> I fjernsynsserien ''[[En udødelig mann]]'' fra [[2006]] ble han spilt av [[Eindride Eidsvold]]. En ganske detaljert biografisk skildring skrevet i 1886 er trykket i Andreas Bloms bok ''Efterladte historiske optegnelser''.<ref name="AndreasBlom">{{ Kilde bok | forfatter = Andreas Blom | utgivelsesår = 1904 | kapittel = Familien Paus i Skien: Foged Henrik Johan Paus | tittel = Efterladte historiske optegnelser: særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid | utgivelsessted = Skien | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072520001 | side = 65–74 }}</ref>

Nevøen [[Henrik Ibsen]] fikk samme navn som ham, Henrik Johan, og ble dermed oppkalt både etter sin forlengst avdøde biologiske farfar og etter onkelen Henrik Johan Paus, som stod begge foreldrene nær.

==Aner==
{{Ahnentafel
| 1 = '''Henrik Johan Paus'''
| 2 = [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]], skipsfører, skipsreder og proprietær
| 3 = [[Johanne Plesner]]
| 4 = [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]], skoginspektør i Øvre Telemark
| 5 = Christine Falck
| 6 = [[Knud Plesner]], kjøpmann i Skien
| 7 = Maria Kall
| 8 = [[Paul Corneliussen Paus]], prokurator
| 9 = Martha [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]
| 10 = Ole Jacobsen Falck
| 11 = Marie Mogensdatter
| 12 = [[Johan Glüsing Plesner]], kjøpmann i Skien
| 13 = [[Karen Cathrine Hind]]
| 14 = Nikolai Kall, kjøpmann i Skien
| 15 = Elisabeth Bomhoff
}}

==Referanser==
<references/>

{{Paus}}
{{Ibsens familie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Henrik Johan}}
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]