Redigerer Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas

{{Infoboks biografi
|bilde = En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-328 1.jpg
|bildetekst = Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas i 1862. Fra ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'' av [[Yngvar Nielsen]].
}}
'''Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas''' (født [[2. februar]] [[1834]] i [[Christiania]], død [[18. mai]] [[1905]] samme sted) var norsk [[historiker]] og [[riksarkivar]].<ref>Ifølge en utdypende artikkel om [http://nbl.snl.no/H_J_Huitfeldt-Kaas H. J. Huitfeldt-Kaas] skrevet av [[Terje Bratberg]] i det store norske  leksikon.</ref>

Etter [[examen artium]] 1852 studerte han [[jus]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i hjembyen, og ble ansatt i [[Riksarkivet]] i 1858 der han flere ganger ble konstituert som riksarkivar før han i 1896 ble fast ansatt i dette [[embete]]t. Huitfeldt-Kaas utga en rekke sentrale kilder til norsk historie, deriblant en rekke bind av [[Diplomatarium Norvegicum]]. Huitfeldt-Kaas leverte også betydelige bidrag innen [[genealogi]] (særlig [[adel]]sforskning), personalhistorie, [[heraldikk]] og [[segl]]forskning. Han begynte på verket ''Norske Sigiller fra Middelalderen'' (Oslo, 1899&ndash;1950) som ble utgitt heftevis. Huitfeldt-Kaas inndelte og avgrenset hvilke slekter som kunne bli regnet som adelige i Norge, særlig gjennom artikkelen ''De nulevende Adelsslægter i Norge'' (Christiania, 1885). Hans synspunkter er senere blitt gjenstand for kritikk fra andre fagfolk for hans noe formalistiske syn på hvem som var adelige i Norge; særlig kritisert av [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]] i ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', Oslo 1928, bind I, side 173&ndash;174.
== Familie ==
Huitfeldt-Kaas tilhører slekten [[Huitfeldt]], en opprinnelig [[danske adelsslekter|dansk adelsslekt]] og senere også [[Norske adelsslekter|norsk adelsslekt]]. Han var sønn av Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt  (1795–1881) og Anne Margrethe Brochmann (1801–70). Tilleggsnavnet [[Kaas]] antok han etter at han i 1881 arvet det Kaasenlundske [[fideikommiss]] etter sin far. Han var etterkommer etter [[Jørgen Kaas]], hvis barnebarn [[Birgitte Christine Kaas]] var gift med [[generalløytnant]] [[Henrik Jørgen Huitfeldt]] til [[Elingård]]. Fideikommisset var en erstatning for [[stamhus]]et [[Kaasenlund]] på [[Fyn]] i Danmark, som ble solgt 1803, med en grunnkapital på 116 000 danske kroner.

Henrik Jørgen ble i 1865 gift med sin [[tremenning]], Hanna Lovise Charlotte Huitfeldt (1845–1876), og de ble foreldre til [[biolog]] Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867–1941), [[ambassadør]] [[Hans Emil Huitfeldt-Kaas]] (1869–1948) og [[lege]] Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969). Etter at Henrik døde i 1905 tiltådte sønnen Hartvig (d. 1941) som fideikommissbesitter, og deretter gikk fideikommisset over til sønnen Hans Emil (d. 1948), og dernest til Hans Emils sønn Paul.

== Se også ==
* [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Arkivportalen|no-a1450-01000000007522}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Huitfeldt, Henrik Jørgen}}
[[Kategori:Norske kulturhistorikere]]
[[Kategori:Teaterhistorikere]]
[[Kategori:Norske riksarkivarer]]
[[Kategori:Norske heraldikere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Huitfeldt (slekt)]]