Redigerer Henriette Wegner

{{Infoboks biografi
|bilde=Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped).jpeg
|bildetekst=Henriette Wegner (født [[Seyler]]) 22 år gammel, tegnet av søsteren Molly (Maria) under et besøk i 1827. Etter en oppvekst i Hamburg hadde hun da i tre år bodd i bergverkssamfunnet i [[Modum]] der ektemannen var medeier og direktør for Norges største bergverk, [[Blaafarveværket]]. Samme år adopterte det unge fortsatt barnløse paret foreldreløse Augusta Calmeyer (3)}}

'''Henriette Wegner''' (født '''[[Seyler]]'''; 1805–1875) var en norsk forretningskvinne, godseier, trelasthandler, bankierarving, [[filantrop]] og tidlig kvinnesakspionér. Hun var gift med industrimagnaten [[Benjamin Wegner]].

Hun vokste opp i Hamburg og flyttet til Norge da hun var atten år gammel. Hun tilhørte det [[hanseater (samfunnsklasse)|hanseatiske]] bankierdynastiet [[Berenberg]] i Hamburg og var en periode medeier i sin families bank, [[Berenberg Bank]], som hennes far [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] ledet i nesten femti år og der også hennes mormor [[Elisabeth Berenberg]] ble partner som første kvinne i 1790. Hun var barnebarn av [[Abel Seyler]], en av opplysningstidens ledende europeiske teaterledere. I 1824 ble hun gift med [[Benjamin Wegner]], som hadde flyttet til Norge som direktør og medeier i [[Blaafarveværket]] to år før. Det unge paret bodde i noen år på [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum hovedgård]] ved Blaafarveværket, men flyttet til Christiania tidlig i 1830-årene og eide [[Frogner Hovedgård]] fra 1836. I deres eierperiode utviklet de [[Bernt Anker]]s gamle barokkhage til romantisk landskapspark, slik [[Frognerparken]] fremstår idag. Mannen hadde også eierinteresser i [[Hassel Jernværk]] og [[Hafslund hovedgård]]. Etter ektemannens død overtok hun hans trelastfirma ''Benj. Wegner'' og eiendommer, og ble hovedeier i [[Hafslund hovedgård]] med omfattende sagbruksbruksomhet og 340&nbsp;000 dekar skog i Østfold og Østerdalen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = | tittel = Morgenbladet 17. juni 1864 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18640617_46_164_1 | side = }}</ref> Hun overtok også [[Frognerseteren]] med en del av [[Nordmarka]] ([[Frognerseterskogen]]) og lystgården [[Dronninghavn]] på Bygdøy. Hun var i mange tiår en av hovedstadsområdets ledende damer og i årene etter mannens død en av Norges mest formuende kvinner.

Hun arbeidet i flere tiår for Christianias bostedsløse og vanskeligstilte kvinner, og var sentral i den aller tidligste kvinnebevegelsen i Norge. Sammen med sin mangeårige venninne [[Hedvig Maribo]] stiftet hun i 1850 Norges første kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]] som arbeidet for fattige mødre, og var en av foreningens «direktricer». Hun var også styremedlem i [[Understøttelsesselskabet for Husarme]] gjennom 20 år. Hun etablerte også et [[legat]] for bostedsløse. En av Blaafarveværkets koboltgruver, «Henriette Grube», ble oppkalt etter henne. [[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]] var en bryllupsgave til henne og ble oppført på Blaafarveværket i 1820-årene, og flyttet til Frognerparken i 1837.<ref>{{cite journal |date=2024 |title=Paviljongen skal restaureres |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2024041183024_001 |journal=Kavringen |volume= |issue= 108|pages= |doi= |publisher=Frogner historielag|quote=Paviljongen har gått under navnet Wegnerpaviljongen eller Henriette Wegners paviljong. Den fyller 200 år i år.}}</ref> I løpet av sitt liv var hun statsborger i [[Det tysk-romerske rike]], [[Det første franske keiserdømme|det napoleonske Frankrike]], byrepublikken Hamburg og Norge. Blant hennes seks barn var kvinnesakspionéren [[Henriette Pauss]], som fra 1870-årene var sentral i utbyggingen av [[jenters og kvinners utdanning]]. Hun har etterkommere i bl.a. familiene [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]], [[Paus]] og [[Nørregaard]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn og oppvekst i Hamburg (1805–1824) ===
[[Fil:Henriette Seyler 1822 (cropped).jpeg|miniatyr|venstre|Henriette Seyler (1805–1875), tegnet av søsteren Molly i 1822, 17 år gammel]]
{{stack|clear=true|
[[Fil:JohannHinrichGossler.jpg|miniatyr|Henriettes morfar [[Johann Hinrich Gossler]], eier av [[Berenberg Bank]]]]
[[Fil:Stavenhagenhaus - panoramio.jpg|miniatyr|En av familiens sommerresidenser i Frustberg ved Hamburg i Henriette Seylers barndom; huset ble bygget av en av hennes forfedre, kjøpmann Eybert Tiefbrunn i 1703, og var frem til 1822 sommerbolig for hennes mormor [[Elisabeth Berenberg]] og et viktig samlingssted for familiens selskapelige liv]]
[[Fil:Mortzenhaus.jpg|miniatyr|Berenberg-Gossler-familiens bypalé (vinterresidens) i Hamburg ble kjøpt av morfaren [[Johann Hinrich Gossler]] i 1788 og var også sete for familiens bank, [[Berenberg Bank]]. Under [[Napoleonskrigene]] ble paleet rekvirert av franskmennene og gjort til militærhospital, og banken flyttet hovedkvarteret til Henriettes hjem i Wandrahm som lå like ved.]]
}}
Henriette Seyler, i familien også kalt Jette, ble født i [[bystat|byrepublikken]] Hamburg, et av Europas viktigste sentre for handel og finans. Hun var yngste datter av mangeårig leder og hovedeier i Hamburgs eldste bank ([[Berenberg Bank]]; formelt Joh. Berenberg, Gossler & Co.) [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] og Anna Henriette [[Gossler]]. På hele 1800-tallet var morsslekten [[Gossler]] regnet som en av bystaten Hamburgs to fremste familier, ved siden av sine slektninger, familien [[Amsinck]].

Faren L.E. Seyler var sønn av den berømte teaterlederen [[Abel Seyler]]. Slekten [[Seyler]] var opprinnelig en [[patrisier]]familie fra [[Basel]] i Sveits, men Henriettes farfar hadde dratt til Hamburg og etablert seg som bankier, før han fra 1760-årene brøt over tvert med forretninger og innledet en omflakkende tilværelse som teaterdirektør ved tyskspråklige hoff og teatre i Europa med sitt omreisende teaterkompani, [[Seylersche Schauspiel-Gesellschaft]], et av samtidens mest anerkjente, nyskapende og litterært ambisiøse teaterkompanier i Europa som spilte en avgjørende rolle i [[Sturm und Drang]]-perioden og utviklingen av en seriøs tyskspråklig teater- og operatradisjon. Farfaren Abel Seyler var gift i andre ekteskap med [[Friederike Sophie Seyler]], samtidens mest kjente kvinnelige skuespiller i Europa. Friederike Sophie Seyler var også kjent for sitt syngespill ''[[Oberon (Seyler)|Oberon eller Alvekongen]]'' (eller ''Huon og Amanda''), som ble satt opp av [[Emanuel Schikaneder]]s teater og etablerte deres tradisjon for eventyroperaer, og også var en av inspirasjonene for ''[[Tryllefløyten]]''.

Henriettes far ble født i Hamburg, men vokste opp hos morbroren, naturforskeren [[J.G.R. Andreae]] i [[Hannover]], etter at moren døde og faren innledet sitt omreisende teaterliv. Han begynte som lærling i handels- og bankierfirmaet Berenberg i Hamburg som 17-åring i 1775, ble medeier da han i 1788 giftet seg med den eldste datteren av firmaets eiere [[Johann Hinrich Gossler]] og [[Elisabeth Berenberg]] – Henriettes besteforeldre – og ble firmaets leder i 1790. Mormoren Elisabeth Berenberg tilhørte en opprinnelig [[De spanske Nederlandene|nederlandsk]] familie fra [[Antwerpen]] som grunnla handelshuset Berenberg i Hamburg i 1590, og ble enearving til firmaet da mennene i familien døde ut. Henriettes far var fra 1790-årene en av Hamburgs ledende kjøpmenn og bankierer, som spilte en betydelig rolle i utviklingen av handel med Amerika og Asia, og var også en av Hamburgs ledende politikere i årene rundt [[Napoleonskrigene]]. Henriette var kusine til førsteborgermester, dvs. statsoverhode, i Hamburg [[Hermann Gossler]]. Hun var også niese av Sturm und Drang-dramatikeren [[Johann Anton Leisewitz]]. [[Felix Hoppe-Seyler]], grunnleggeren av [[biokjemi]] og [[molekylærbiologi]], var adoptivsønn av Henriettes fetter.

Hennes far hadde et byhus i Wandrahm og et landsted utenfor byen. Byhuset i Wandrahm lå like i nærheten av paléet Mortzenhaus som morfaren [[Johann Hinrich Gossler]] kjøpte i 1788 og som var både bolig for [[Gossler]]familien og sete for familiens bank- og handelshus. Mormoren [[Elisabeth Berenberg]]s store landsted i Frustberg var også et viktig samlingssted for familiens sosiale liv i hele hennes barndom.

Året etter at hun ble født ble Hamburg okkupert av [[Frankrike]] i forbindelse med [[Napoleonskrigene]]; Hamburg var i perioden 1811–1814 innlemmet i Frankrike, før byen igjen ble en selvstendig republikk. Under den franske okkupasjonen ble hennes far tatt som [[gissel]] av franskmennene sammen med en håndfull andre av bystatens fremste borgere, men senere utnevnt til medlem av byrådet under det franske styret. Mortzenhaus ble midlertidig beslaglagt av de franske troppene, som gjorde paleet om til militærhospital, og Berenberg-firmaet flyttet da sitt hovedkvarter til farens eget byhus i Wandrahm, og siden en periode til huset til Gerhard von Hosstrup, som var gift med Henriettes eldste søster Betty (Elisabeth). Henriette Seyler vokste opp i et utpreget [[anglofili|anglofilt]] og internasjonalt orientert hjem, og snakket en rekke språk.<ref>[[Percy Ernst Schramm]], ''Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948)'', vol. I, Göttingen 1963</ref> Hun ble oppdratt av [[guvernante]]n Sophie Hoppenstedt, som arbeidet for familien i 25 år.

=== Liv i Norge (1824–1875) ===
[[Fil:Frogner Manor by I. C. Dahl for Benjamin Wegner.jpg|miniatyr|venstre|[[Frogner Hovedgård]], der familien bodde fra 1836. Maleriet ble malt av [[I.C. Dahl]] for Wegnerfamilien.]]
[[Fil:Henriette Seyler 2 (cropped).jpeg|miniatyr|venstre|Henriette Wegner, ca. 1860]]
Hun ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med [[Benjamin Wegner]], bosatt på [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum hovedgård]] i Norge, og flyttet samme år til Modum i Norge, atten år gammel. Hennes ektemann var administrerende direktør og medeier i [[Blaafarveværket]] og ble senere eier av [[Frogner hovedgård]], største medeier i [[Hafslund hovedgård]], medeier i [[Hassel Jernværk]] og medeier i trelastfirmaet [[Juel, Wegner & Co.]] Han var også hanseatisk og portugisisk [[generalkonsul]].<ref name="Roede">[[Lars Roede]]: «Industriherren Benjamin Wegner på Frogner», i Lars Roede, ''Frogner hovedgård: Bondegård, herskapsgård, byens gård'' (s. 148–161), Pax forlag, 2012</ref>

I 1827 fikk det unge ekteparet på Fossum en tre gammel pleiedatter, Augusta (el. Auguste) Helene Margaretha Calmeyer (1824–1837), som var født i Fet og som hadde blitt foreldreløs da faren og moren døde i 1824 og 1827. Augusta døde som trettenåring av «[[Tyfoidfeber|nervefeber]]» under et opphold i Hamburg i 1837.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gløersen, Jørgen | utgivelsesår = 1970 | tittel = Dødsfall i Norge 1826–1840 | utgivelsessted = no | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948004 | side = 73 }}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1837-07-03 | tittel = Dødsfald | avis = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18370703_75_151_1 | side = 1 |sitat=At vor inderlig elskede Pleiedatter, Auguste Helene Margaretha Calmeyer, døde i Hamburg af en heftig Nervefeber den 11te Juni i en Alder af 13 Aar, hvoraf hun tilbragte de 10 sidste i vort Huus, bekjendtgjøres herved sørgeligst for hendes fraværende Slægtninge. Christiania den 29de Juni 1837. Henriette Wegner, født Seyler; Benj. Wegner.}}</ref> Henriette Cathrine Bidenkap (1823–1894), som tilhørte en gammel forvalterfamilie på Blaafarveværket,{{efn|Henriette Cathrine Bidenkap (1823–1894) var født i Drammen som datter av Johan Jacob Bidenkap (1787–1864) og Inger Bolette Wilhelmine Schive (1802–1858), som ble gift på Fossum på Modum 27. desember 1821. Faren var skipskaptein og siden undertollbetjent i Drammen. Johan Jacob Bidenkap var sønn av Jacob Henrich Günther Daniel Bidenkap (død 1807), som var forvalter på Blaafarveværket i perioden 1785–1807, i tiden som kongelig verk. Henriette var søster av legen [[Johan Lauritz Bidenkap]]. I familien Wegner ble hun kalt «jomfru Bidenkap». Hun ble boende hos familien til [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] giftet seg i 1876, året etter Henriette Wegners død.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01052055032876 Folketelling 1875 for Henriette Kathrine Bidenkap]</ref>}} bodde i familien fra rundt 1837 til 1876 som pleiedatter, «husjomfru» og selskapsdame, i familien Wegner kalt «jomfru Bidenkap».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Rolf B. Wegner]] | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oldefar Heinrich Wegner forteller | utgivelsessted = | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608013 | side = }}</ref>

Benjamin og Henriette Wegner var selv foreldre til seks barn, hvorav fem vokste opp. Den eldste sønnen [[Johan Ludwig Wegner|Johan ''Ludwig'' Wegner]] (1830–1893) var trelasthandler og senere [[byfogd]] i [[Larvik]], og var gift med Blanca [[Le Normand de Bretteville|Bretteville]], datter av statsminister [[Christian Zetlitz Bretteville]]; den andre sønnen ''Heinrich'' Benjamin Wegner (1833–1911) var trelasthandler og gift med Henriette Vibe, datter av professor [[Frederik Ludvig Vibe]]; den tredje sønnen Egmont Wegner (1835–1843) døde som barn; den eldste datteren Sophie Wegner (1838–1906) var gift med [[oberst]] og adjutant for kong Karl IV [[Hans Jacob Nørregaard]]; den yngste datteren [[Henriette Pauss|Anna ''Henriette'' Wegner]] (1841–1918) var gift med skolemannen [[Bernhard Pauss]]; den yngste sønnen [[George Wegner]] (1847–1881) var høyesterettsadvokat og døde 33 år gammel av tuberkulose i Australia. De har etterkommere ikke minst i familiene [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]], [[Paus]] og [[Nørregaard]].

Familien bodde på Fossum hovedgård ved Blaafarveværket til tidlig i 1830-årene. Forfatteren [[Willibald Alexis]] omtaler et besøk hos Benjamin og Henriette Wegner på Modum i boken ''Herbstreise durch Scandinavien'' («Høstreise gjennom Skandinavia») fra 1828.<ref>[[Willibald Alexis]] (1828). ''[http://books.google.com/books?id=1HcHAAAAQAAJ Herbstreise durch Scandinavien]''. Schlesinger, Berlin 1828, bd. 1, s. 107ff</ref> Benjamin Wegner ble av samtidige beskrevet som «en Konge hvis mindste Vink var en Lov for alle der stode i Forbindelse med Værket», men også som rettskaffen, hjelpsom og ansvarsbevisst overfor sine ansatte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gamle Modum | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030181023_001 | side = }}</ref> Tidlig i 1830-årene flyttet familien til Christiania og oppholdene i bergverkssamfunnet på Modum ble sjeldnere, da Blaafarveværkets etablerte sitt forretningsmessige kontor i hovedstaden. I 1836 overtok familien Wegner [[Frogner Hovedgård]] i [[Aker]] etter den fallerte [[Morten Anker]], og bodde der frem til 1849, da de igjen flyttet til Christiania. Etter farens død var hun en kort periode medeier i Berenberg Bank til årsskiftet 1836/1837.<ref>''Hamburger Nachrichten'', 19. april 1837, s. 5</ref> Ved mannens død overtok hun hans trelastfirma Benj. Wegner, [[Frognerseteren]], løkken [[Dronninghavn]] på Bygdøy og ble den største medeieren i [[Hafslund hovedgård]]. Ved sin død eide «Enkefru Henriette Wegner» 25/77 parter (knapt 33%) av «Hafslunds Fællesbrug»; medeierne var [[Jacob Andreas Christian Faye|Jacob Faye]] (reelt [[Thomas Heftye (1822–1886)|Heftye & Søn]]) og firmaene [[Westye Egeberg & Co.]], Anker & Breder og [[Hans Gulbranson|H. Gulbranson]]s Sønner.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1875-02-21 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18750221_1_47_1 | side = }}</ref> I 1865, året etter ektemannens død, var hun en av de høyest lignede i Christiania, og den tredje høyest lignede kvinnen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = | tittel = Christiania Intelligentssedler 1865.04.23 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18650423_102_94_1 | side = }}</ref> Hun solgte Frognerseteren til [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]] i 1864 og Dronninghavn til bankadministrator J.P. Olsen i 1866.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = | tittel = Morgenbladet 1866.04.25 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18660425_48_113_1 | side = }}</ref>

[[Fil:Aase and Harald Nørregaard.jpeg|thumb|Barnebarnet, høyesterettsadvokat, formann for Advokatforeningen og kunstsamler [[Harald Nørregaard]], malt av [[Edvard Munch]]]]
[[File:Henriette Wegners paviljong, Frognerparken, Oslo.jpg|thumb|[[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]], opprinnelig bygget ca. 1824 ved [[Blaafarveværket]]. Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske [[antikken]], men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]].]]

Hun arbeidet i flere tiår for Christianias bostedsløse og vanskeligstilte kvinner. I 1850 stiftet hun Norges første kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]], i samarbeid med sin mangeårige venninne [[Hedvig Maribo]] og fire andre kvinner, og var en av foreningens «direktricer».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1851-02-14 | tittel = Christiania-Posten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18510214_1_868_1 | side = |sitat=I Generalforsamlingen blev derpaa valgt til Direktricer: Foreningens Stifterinder Fruerne Wegner, Blich, Staib, Maribo, Stenersen, og Lindboe}}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1853-12-17 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18531217_91_294_1 | side = }}</ref> Hun var gjennom mer enn 20 år styremedlem i [[Understøttelsesselskabet for Husarme]].<ref>''Morgenbladet'' 7. desember 1850 s. 4</ref><ref> ''Morgenbladet'' 8. juni 1860 s. 1</ref><ref>''Aftenbladet'' 30. desember 1856 s. 3</ref><ref>''Den Norske Rigstidende'' 23. desember 1872 s. 2</ref> Blant styremedlemmene i Understøttelsesselskabet for Husarme var også hennes svigerdatter Blanca Wegner (datter av statsminister [[Christian Zetlitz Bretteville]]) og Hedvig Maribo.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1873-12-31 | tittel = Den Norske Rigstidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18731231_59_253_1 | side = }}</ref> Hun opprettet ''Henriette Wegners [[Legat]]'', hvor rentene tilfalt arbeidet for bostedsløse i Christiania. Sammen med ektefellen var hun også medlem av [[Christiania Industriforening for trængende Fruentimmer]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Beretning om Christiania Industriforening for trængende Fruentimmer for Aaret 1848–49 | utgivelsessted = xx | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021082548665 | side = }}</ref>

Hun og hennes familie var nære venner av ekteparet [[Hedvig Maribo|Hedvig]] og [[Wilhelm Adelsten Maribo]] gjennom flere generasjoner. Wilhelm Adelsten Maribo var også gudfar til hennes datterdatter Henriette Wegner Paus (f. 1879). Hedvig Maribo var i likhet med Henriette Wegner innvandrer med tysk morsmål. De ble kjent i 1840-årene da Hedvig Maribo kom til Norge. Henriette Wegner var på den tiden en av hovedstadsområdets ledende damer, med et gjestfritt hus på Frogner Hovedgård, og engasjert i det samme veldedige eller humanitære arbeidet som Maribo ble engasjert i for Christianias fattige. Hedvig Maribo grunnla senere [[Kristiania Læseforening for Kvinder]] og regnes ofte som den viktigste lederen i den tidligste kvinnesaksbevegelsen, før etableringen av Norsk Kvinnesaksforening.

Familien Wegner på Frogner Hovedgård var blant de første som hadde [[juletre]] i dagens Oslo. Om dette skriver [[Rolf B. Wegner]]: «Det var en kjær juletradisjon som [Henriette] var vant med fra sin barndom og oppvekst i Hamburg. Treet ble pyntet med lys, små kaker, epler og papirblomster. Blant innfødte Christiania-borgere var dette på den tid en nokså ukjent tradisjon».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wegner, Rolf B. | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oldefar Heinrich Wegner forteller | utgivelsessted = no# | forlag = [R.B. Wegner] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608013 | side = }}</ref>

I folketellingen i 1865 bodde hun i en bygård i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts Gade]] 17–19, som stod der [[Domus Juridica]] står nå. De nærmeste naboene i samme bygård var [[Frederik (Fritz) Joachim Wedel Jarlsberg|Fritz Wedel Jarlsberg]] og [[overhoffmesterinne]] [[Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg]], med sønnen [[Fritz Wedel Jarlsberg]], og enkefru Anna Krog med hennes unge datter [[Gina Krog]].

Hun ble begravet 30. november 1875 på [[Gamle Aker kirkegård]] i Christiania, i samme grav som ektefellen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5438&idx_id=5438&uid=ny&idx_side=-318 Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. IV 1 (1858–1877), Døde og begravede 1875, side 312]</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/640b90a435f27ef7518f37141c824ee4?index=12#1 ''Aftenposten'' 29. november 1875 s. 2]</ref><ref>Kjell Arnljot Wig, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/8b2f1ad60c5cffbce732382a598ae911?index=42#143 Eventyret om Blaafarveværket]'', s. 144, Gyldendal Norsk Forlag, 1995</ref> Gravminnet eksisterer ikke lenger; graven lå på område 004 til høyre for kirken. Seremonien foregikk kl. 13 i kapellet på [[Vår Frelsers gravlund]] rett ved siden av.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1875-11-29 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18751129_113_282_1 | side = }}</ref>

En av Blaafarveværkets koboltgruver, «Henriette Grube», ble oppkalt etter henne. [[Wegnerpaviljongen|Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]] var en bryllupsgave til henne og ble flyttet fra Fossum hovedgård til Frognerparken i 1837.
<!--
{{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;
| 1 = [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] '''Henriette [[Seyler]]''' (1805–1875)
| 2 = [[Fil:Ludwig Erdwin Seyler.jpg|50px|venstre]] [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] (1758–1836), medeier i [[Berenberg Bank]]
| 3 = [[Fil:Goßler Wappen.jpg|50px|venstre]] Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836)	
| 4 = [[Fil:Abel Seyler silhouette - Basel.svg|50px|venstre]] [[Abel Seyler]] (1730–1801), bankier og teaterdirektør
| 5 = Sophie Elisabeth [[Andreae & Co.|Andreae]] (1730–1764)	
| 6 = [[Fil:JohannHinrichGossler.jpg|50px|venstre]] [[Johann Hinrich Gossler]] (1738–1790), eier av [[Berenberg Bank]]
| 7 = [[Fil:Elisabeth Berenberg.jpg|50px|venstre]] [[Elisabeth Berenberg]] (1749–1822), enearving til og medeier i [[Berenberg Bank]]
| 8 = [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] Abel [[Seyler]] (1684–1767), dr.theol. og sogneprest i [[Liestal]]
| 9 = [[Fil:Coat of arms of the Burckhardt patrician family of Basel.jpeg|50px|venstre]] Anna Katharina [[Burckhardt]] (1694–1773)
| 10 = Leopold [[Andreae & Co.|Andreae]] (1686–1730), hoffapoteker i Hannover	
| 11 = Katharina Elisabeth Rosenhagen (–1752)
| 12 = Johan Eibert [[Gossler]] (1700–1776), borger og herreskjenk i Hamburg	
| 13 = Catharina Lucretia Boedecker (1694–1773)	
| 14 = [[Fil:Johann Berenberg (cropped).jpg|50px|venstre]] [[Johann Berenberg]] (1718–1772), eier av [[Berenberg Bank]]
| 15 = Anna Maria Lastrop (1723–1761)

| 16 = [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] [[Friedrich Seyler]] (1642–1708), kalvinistisk teolog og sogneprest i Basel
| 17 = [[Fil:Sozzini Socin coat of arms version 2.svg|50px|venstre]] Elisabeth [[Socin]]
| 18 = [[Fil:Coat of arms of the Burckhardt patrician family of Basel.jpeg|50px|venstre]] Johann Rudolf [[Burckhardt]] (1671–1698)
| 19 = [[Fil:Merian coat of arms.jpeg|50px|venstre]] Anna Maria [[Merian (slekt)|Merian]] (1671–1698)
| 20 = Ernst Leopold [[Andreae & Co.|Andreae]] (1640–), hoffapoteker i Hannover
| 21 = Maria Wietzendorf (1660–)

| 24 = Jacob Gossler (1666–1732), borger og fløyelsvever i Hamburg 
| 25 = Anna Margaretha Voigt (1671–1715)
| 26 = Jürgen Friedrich Boedecker (1685–1729), kjøpmann i Hamburg
| 27 = [[Fil:Eybert Tiefbrunn coat of arms - Frustberg.png|50px|venstre]] Anna Magdalene Tiefbrunn (1687–1732)
| 28 = [[Fil:Berenberg COA.svg|50px|venstre]] Rudolf [[Berenberg]] (1680–1746), senator, kjøpmann og bankier i Hamburg, medeier i [[Berenberg Bank]]
| 29 = [[Fil:Amsinck Wappen 2.svg|50px|venstre]] Anna Elisabeth [[Amsinck]] (1690–1748)
| 30 = Wichmann Lastrop (1696–1747), kjøpmann i Hamburg
| 31 = Ilsabe Tönnies (1702–1739)


|32= 32. [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] Friedrich [[Seyler]] (1603–1676), magister, sogneprest og rektor for gymnaset Schule auf Burg i Basel
|33= 33. [[Fil:Wappen Stöcklin von Basel.jpeg|50px|venstre]] Rosina Stöcklin (1612–1681)
|34= 34. [[Fil:Sozzini Socin coat of arms version 2.svg|50px|venstre]] Abel [[Socin]] (1632–1695), dommer og rådsherre i Basel, [[gesandt]] til det franske hoff
|35= 35. [[Fil:Wappen Hummel (von Basel, ehemals aus Memmingen).jpg|50px|venstre]] Maria Hummel (1635–1681)
|36= 36. [[Fil:Coat of arms of the Burckhardt patrician family of Basel.jpeg|50px|venstre]] Samuel [[Burckhardt]] (1623–1685)
|37= 37. [[Fil:Wappen Parcus von Basel.jpeg|50px|venstre]] Katharina Parcus (1624–1685)
|38= 38.  [[Fil:Merian coat of arms.jpeg|50px|venstre]] Johann Jakob [[Merian (slekt)|Merian]] (1648–1724)
|39= 39. [[Fil:Coat of Arms family Fesch.svg|50px|venstre]] Susanna [[Faesch]] (1651–1682)

|40= 40. Johann [[Andreae & Co.|Andreae]] (d. ca. 1657), hoffapoteker i Hannover

|48= 48. Claus Gossler (1630–1713), borger og fløyelsvever i Hamburg
|49= 49. 
|50= 50. Dettloff Voigt (1634–1696), borger i Hamburg
|51= 51. Maria uxor Dettlof (1633–1674)

|54= 54. [[Fil:Eybert Tiefbrunn coat of arms - Frustberg.png|50px|venstre]] Eibert Tiefbrunn (1644–1712), kjøpmann og Oberalter i Hamburg
|55= 55. Elisabeth Rasch (ca. 1650–1703)
|56= 56. [[Fil:Cornelius Berenberg.jpg|50px|venstre]] Cornelius [[Berenberg]] (1634–1711), medeier i [[Berenberg Bank]]
|57= 57. Anna Margaretha Colin (1649–1684)
|58= 58. [[Fil:Amsinck Wappen 2.svg|50px|venstre]] Paul [[Amsinck]] (1649–1706), kjøpmann i Hamburg og [[Lisboa]]
|59= 59. Christina Adelheid Capell (1663–1730)
|60= 60. Peter Lastrop (1665–1709), kjøpmann i Hamburg
|61= 61. Anna Maria Tietgens (1677–1716)
|62= 62. [[Fil:Johann Friedrich Tönnies.jpeg|50px|venstre]] Johann Friedrich Tönnies (1662–1736), kjøpmann i Hamburg
|63= 63. Alma Wolpmann (1671–1746)
}}-->

==Fotnoter==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Rolf B. Wegner (1898–1986)|Rolf B. Wegner]] (d.e.): ''Familien Wegner'', Halden, 1963
* [[Rolf B. Wegner]] (d.y.): ''Mine tippoldeforeldre Henriethe og Benjamin Wegner forteller'', 2013, 184 s., ill.

{{Frognerparken}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wegner, Henriette}}
[[Kategori:Blaafarveværket]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Personer begravet på Gamle Aker kirkegård]]