Redigerer Henriette Pauss

{{Infoboks biografi}}
'''Anna Henriette [[Paus]]s''' (1841–1918), født '''Anna Henriette [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]]''', var en norsk [[lærer]], [[redaktør]], foreningskvinne, [[godseier]] og tidlig kvinnesakspionér, kjent for sin innsats for [[jenters og kvinners utdanning]] gjennom fire tiår. Hun og hennes ektemann [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]] eide og ledet landets ledende utdanningsinstitusjon for kvinner, [[Nissens Pikeskole]]. Sammen med ektemannen stod hun i spissen i arbeidet for å bygge ut utdanningstilbud til kvinner på alle nivåer.

Hun ble født på [[Frogner Hovedgård]], og vokste opp der og i Christiania, og var datter av industrimagnaten [[Benjamin Wegner]] og filantropen og kvinnesakspionéren [[Henriette Wegner]]. Faren hadde store industriinteresser innen [[bergverk]] og trelasthandel – som eier eller medeier av [[Blaafarveværket]], [[Hassel Jernværk]], [[Frogner Hovedgård]], [[Hafslund hovedgård]] og trelastfirmaet [[Juel, Wegner & Co.]] – mens moren tilhørte bankierdynastiet [[Berenberg]] i [[Hamburg]] og var medeier i sin families bank, [[Berenberg Bank]]. Moren var sentral i den aller tidligste kvinnebevegelsen i Norge og grunnla sammen med venninnen [[Hedvig Maribo]] Norges første kvinneorganisasjon i 1850. Hun var guddatter av overhoffmesterinne [[Karen Wedel-Jarlsberg]] og statsminister [[Frederik Stang]].

Hun var fra 1860-årene lærer ved [[Nissens Pikeskole]], landets ledende utdanningsinstitusjon for kvinner. Hun underviste i tysk og naturhistorie og var eneste kvinne i ledelsen som førstelærerinne eller «kvinnelig bestyrer» fra 1885 til 1909. Kvinnesakskvinnen [[Olga Thinn]] skrev at det vakte alminnelig oppmerksomhet da hun og hennes mangeårige kollega [[Ragna Nielsen]] besluttet seg til å bli lærerinner i 1860-årene.<ref name=Thinn/> Også hennes venninne og nærmeste nabo i ungdommen, [[Gina Krog]], ble lærer. I 1876 giftet hun seg med skolens bestyrer og eier, teologen [[Bernhard Cathrinus Pauss]]. Skolens utdanningstilbud ble betydelig utvidet i de årene de ledet skolen, som etterhvert hadde et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar». Henriette Pauss var fra 1880-årene og frem til sin død en av Norges mest kjente skolekvinner.

Henriette og ektemannen bodde fra 1870-årene i toppleiligheten på Nissens Pikeskole, som på denne tiden ble et sentrum for den fremvoksende kvinnesaksbevegelsen. Ektemannen la i 1877 frem lovforslaget om [[middelskole]]eksamen for kvinner, som ble starten på en omfattende åpning av skoler og høyere utdanning for kvinner og selv bidro til å sette igang begivenhetene som ledet til etableringen av en organisert kvinnesaksbevegelse. To av de første elevene på middelskolekurset var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]], som grunnla [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og [[Norsk Kvinnesaksforening]].

Ved siden av lærergjerningen hadde hun et omfattende engasjement i ulike organisasjoner. Hun var en sentral lederskikkelse og hovedstyremedlem i [[Den norske Santalmisjon]], ansvarlig redaktør for tidsskriftet ''[[Santalen]]'' (1907–1912), en av de sentrale lederne og styremedlem i [[Kristiania Forening til Fremme af Sedelighed|Sedelighetsforeningen]] og styremedlem i Foreningen til fremme af søndagens rette brug, der høyesterettsdommer [[Edward Isak Hambro (1851–1936)|Edward Hambro]] var leder. Hun satt også i styret i flere andre skoler og foreninger. Hun var det første kvinnelige hovedstyremedlemmet i en større kristen organisasjon i Norge. Hun var en av de kjente personene som stod som undertegnere av et støtteopprop for [[Foreningen for arbeidshjem for barn]] i 1897,<ref>{{ Kilde avis | dato = 1897-12-12 | tittel = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18971212_79_763_2 | side = }}</ref> var bidragsyter til boken ''[[Forældre og Børn]]'' og var blant undertegnerne av [[Landskvindestemmeretsforeningen]]s underskriftsaksjon i 1905.<ref>{{Kilde www |url =https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/kvinnestemmerett_1905_aksjonen/kristiania-og-aker/transkriberte-lister/1905-kristiania5.pdf |tittel =Underskriftsaksjonen i 1905
 |besøksdato = 2024-03-21 |utgiver =Stortinget |dato = }}</ref>

Sammen med søsteren og broren [[George Wegner]] var hun fra morens død i 1875 til 1894 en av hovedeierne av [[Hafslund hovedgård]] som omfattet sagbruk, trelasteksport, rundt 340&nbsp;000 dekar skog i Østfold og Østerdalen og en mengde leilendingbruk. Faren hadde kjøpt eiendommen i 1835 sammen med bl.a. [[Herman Wedel-Jarlsberg]]. Hun og de andre eierne solgte i 1894 Hafslund til det konsortiet som ble starten på energiselskapet [[Hafslund (selskap)|Hafslund]]. I 1864 solgte hun og medarvingene [[Frognerseteren]] og [[Frognerseterskogen]] til [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]]. Hun var blant annet mor til president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]], advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] og industrilederen [[Augustin Paus]], og har etterkommere med slektsnavn bl.a. [[Paus]], [[Wessel]], von [[Pirquet]], [[Gram (slekt)|Gram]] o.a. Landsbyen [[Pauspur]] i [[India]] ble oppkalt etter ektemannen. Hun var mormor til kvinnesakskvinnen [[Henriette Bie Lorentzen]] (Anna Henriette Wegner Haagaas) og farmor til kvinnesakskvinnen og barnelegen [[Eva Gram]] (Eva Henriette Paus) som begge ble oppkalt etter henne og begge også var blant grunnleggerne av [[Oslo Kvinnesaksforening]].

== Bakgrunn og oppvekst ==
[[Fil:Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped).jpeg|thumb|left|Moren [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] tilhørte bankierdynastiet [[Berenberg]] i Hamburg og var medeier i familiens bank, [[Berenberg Bank]]. Hun arbeidet i flere tiår for bostedsløse og vanskeligstilte kvinner, og var sammen med [[Hedvig Maribo]] stifter av Norges første kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]].]]
Anna Henriette Wegner, i familien kalt Jette, ble født i 1841 på [[Frogner Hovedgård]] i [[Aker]] og vokste opp der og i Christiania. Hun var datter av godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]] (1795–1864) og [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–1875). Faren var fra [[Königsberg]] og flyttet til Norge i 1822 da han ble administrerende direktør og medeier i [[Blaafarveværket]], og ble senere også eier av [[Frogner Hovedgård]], lystgården [[Dronninghavn]] på [[Bygdøy]] og [[Frognerseteren]], samt medeier i [[Hafslund hovedgård]], [[Hassel Jernværk]] og trelastfirmaet [[Juel, Wegner & Co.]] Moren tilhørte en av [[Hamburg]]s fremste [[hanseater (samfunnsklasse)|hanseatiske]] familier og var datter av mangeårig medeier i [[Berenberg Bank]] [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] og barnebarn av en av 1700-tallets mest kjente teaterledere, [[Abel Seyler]].
[[Fil:Frogner Hovedgård 20090208.jpg|thumb|[[Frogner Hovedgård]], der hun ble født]]
[[Fil:Henriette Wegners paviljong, Frognerparken, Oslo.jpg|thumb|[[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]] minner om foreldrenes bryllup. Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske [[antikken]], men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]]. Paviljongen ble flyttet fra [[Blaafarveværket]] da familien flyttet inn på [[Frogner Hovedgård]].]]
[[Fil:Kristian Augusts gate 17–19.jpg|thumb|Anna Henriette Wegner bodde som tenåring og ung voksen i bygården som stod der [[Domus Juridica]] står nå. [[Gina Krog]] bodde i naboleiligheten. Sett fra [[Nasjonalgalleriet]]. Familien hadde også et landsted på [[Bygdøy]], [[Dronninghavn]].]]

Hun var oppkalt etter mormoren Anna Henriette [[Gossler]], datter av bankierene [[Johann Hinrich Gossler]] og [[Elisabeth Berenberg]]. Hennes mor var en periode medeier i Berenberg Bank og var kusine til [[Hermann Gossler]] som var førsteborgermester, dvs. [[statsoverhode]] i byrepublikken Hamburg.<ref>[[Rolf B. Wegner (1898–1986)|Rolf B. Wegner]] (d.e.): ''Familien Wegner'', Halden, 1963</ref>

Hennes faddere ved dåpen var Norges mest fremtredende kvinne, grevinne og overhoffmesterinne [[Karen Wedel-Jarlsberg]] (faren eide [[Hafslund hovedgård]] sammen med hennes ektemann [[Herman Wedel-Jarlsberg]]), Marie Schjøtt, [[Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold|Henriette Benedicte Løvenskiold]], førstestatsråd [[Nicolay Johan Krog]], stortingspresident [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]], grosserer [[Johannes Heftye (1792–1856)|Johannes Heftye]], advokat, senere statsminister [[Frederik Stang]], og oberstløytnant og adjutant for kongen [[Hans Christian Rosen]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7705&idx_id=7705&uid=ny&idx_side=-168 Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 16 (1827–1841), Fødte og døpte 1841, side 217.]</ref>

Hun gikk aldri selv på skole, men fikk privatundervisning slik det var vanlig i høyere samfunnslag på den tiden. Allerede oldemoren [[Elisabeth Berenberg]], som var partner i [[Berenberg Bank]] fra 1790, hadde vært svært velutdannet og opptatt av å sikre døtrene en god utdanning. Begge hennes foreldre var liberale, og opptatt av døtrenes utdanning og arverettslige likestilling med brødrene.

I 1860-årene bodde hun i en bygård i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts Gade]] 17–19, som stod der [[Domus Juridica]] står nå. Den litt yngre venninnen [[Gina Krog]], som også ble lærer, bodde i naboleiligheten. I den andre naboleiligheten bodde [[Frederik (Fritz) Joachim Wedel Jarlsberg|Fritz Wedel Jarlsberg]] og [[overhoffmesterinne]] [[Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg]], med sønnen [[Fritz Wedel Jarlsberg]]. Familien hadde også et landsted på [[Bygdøy]], eiendommen [[Dronninghavn]] på rundt 250 mål, der de bodde om sommeren. De eide også fortsatt [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen, som faren hadde skilt ut fra Frogner Hovedgård da han solgte hovedgården i 1849, og var hovedeiere av Hafslund hovedgård med 340&nbsp;000 dekar skog i Østfold og Østerdalen.

Henriette Wegner var en av deltagerne i Hans Fayes mye omtalte og nøye innøvde maskeradeball med kostymer fra [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]]s og [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XV]]s regjeringstid i [[Gamle Logen|Logen]] i 1859, et høydepunkt i selskapslivet i Christiania på 1800-tallet.<ref>Merete Lie Hoel, «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605016#57 Gullalderens gullsal: Prinds Karneval og Dovregubbens Datter]», i Dag Andersen (red.), ''Et Hus i Europa : bilder av en fantastisk historie : Gamle Logen 150 år : elleve essays'', C. Huitfeldt Forlag, Oslo, 1994, s. 62</ref> Et malt portrett av henne eies av [[Oslo Museum]]. Det skal også eksistere et barneportrett av henne av [[Johan Gørbitz]] fra 1846/47, men maleriets skjebne er ukjent.

==Medeier i Hafslund==

Fra 1875 til 1894 var hun medeier i [[Hafslund hovedgård]], som omfattet sagbruk, trelasteksport og store skoger i [[Østfold]] og [[Østerdalen]]. Faren hadde vært Hafslunds største eier, og hun arvet hans eierandel sammen med to av søskenene, Sophie Nørregaard og høyesterettsadvokat George Wegner. Sammen med de andre medeierne i Hafslund bestemte hun i 1893 å selge eiendommen til det engelske firmaet [[Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd.]] som noen år tidligere hadde kjøpt [[Borregaard]]. Regjeringen avslo å godkjenne salget året etter fordi Kellner Partington Paper Pulp Co. da ville få en for dominerende stilling i norsk industri gjennom å eie hele Sarpsfossen med store eiendommer på begge sider. Det ble dannet et norsk konsortium som trådte inn i det engelske firmaets sted i budet og overtok Hafslund; dette konsortiet ble omdannet til aksjeselskapet [[Hafslund (selskap)|Hafslund]], som ble et av Norges største energiselskaper.<ref>[[Rolf B. Wegner]], ''Oldefar Heinrich Wegner forteller'', 2010</ref>

== Nissens Pikeskole ==

[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|thumb|[[Nissens Pikeskole]], som hun og hennes mann eide og ledet. De bodde selv i toppetasjen fra 1870-årene til 1899]]
Hun var [[lærer]]inne ved privatskolen [[Nissens Pikeskole]]. Kvinnesakskvinnen [[Olga Thinn]] skrev at det vakte alminnelig oppmerksomhet da hun og [[Ragna Nielsen]] – hennes mangeårige kollega ved Nissens Pikeskole – besluttet seg til å bli lærerinner.<ref name=Thinn>{{Kilde artikkel
 | forfattere = [[Olga Thinn]]
 | tittel = Fru Henriette Pauss
 | publikasjon = [[Urd (ukeblad)|Urd]]
 | dato = 1918-04-20
 | bind = 22
 | hefte = 16
 | sider = 1
 | doi = 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001?page=187
}}</ref> I 1885 etterfulgte hun [[Augusta Hagerup]] som skolens førstelærerinne eller kvinnelige bestyrer, og hadde stillingen til 1909. Hun var dermed eneste kvinne i skoleledelsen.

Hun ble 10. juli 1876 gift i [[Gamle Aker kirke]] med skolens bestyrer og medeier, teologen [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]]. Ektemannen hadde etterfulgt grunnleggeren [[Hartvig Nissen]] som en av tre bestyrere og eiere i 1872. Fra 1900 eide hennes mann skolen alene og var eneste bestyrer. Ekteparet Pauss fra 1870-årene bodde til 1899 i toppleiligheten i skolebygningen i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15 (nå [[Bokhandelens hus]]), etter å ha overtatt leiligheten fra Hartvig Nissens enke. Nissens Pikeskole omfattet i hennes og ektemannens tid barnehage, barneskole, middelskole, gymnas og lærerhøyskole ([[Kristiania Lærerskole]]).

[[Therese Bertheau]], som var elev og fra 1880 lærer i engelsk og fransk ved Nissens Pikeskole og som ble kjent som «tindebestiger», har beskrevet Henriette Wegner som sin yndlingslærer; Wegner underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Therese Bertheau | isbn = 9788293090489 | forlag = Fri flyt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100607526 | side = 29 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Frykt og jubel i Jotunheimen | isbn = 9788279592235 | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019081207038 | side = 56 }}</ref> Ved århundreskiftet var Bertheau klatrekamerat med Henriettes sønn [[George Wegner Paus|George]] og flere av datidens mest kjente norske og britiske fjellklatrere.

==Den norske Santalmisjon==
Hun vokste ikke opp i en spesielt religiøs familie, men ble som voksen meget kirkelig interessert.<ref name=Thinn/> Sammen med sin mann var hun en sentral lederskikkelse i [[Den norske Santalmisjon]], som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blant [[santaler|santalfolket]] i [[India]]. Fra etableringen i 1883 bistod hun sin mann med redigeringen av bladet ''[[Santalen]]'' og etter mannens død i 1907 overtok hun redaktørvervet frem til 1912. Hun var også medlem av sentralkomiteen i Santalmisjonen frem til 1911, som første kvinnelige hovedstyremedlem i en norsk misjonsorganisasjon.<ref>Johan Nyhagen, ''Santalmisjonens historie; med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge'', bd. 2, Oslo, 1968, s. 302ff, passim</ref><ref>Ivar Holsvik og M.A. Waaler, ''Festskrift i anledning Santalmissionens 50-aars jubilæum'', s. 104, København, 1918</ref> En landsby i India, [[Pauspur]], ble oppkalt etter hennes mann.

==Annet engasjement==
Hun var styremedlem i Husholdningsskole for unge damer i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts gate]].<ref>Einar Boyesen (red.): ''Nissens pikeskole 1849–1924'', Oslo 1924</ref><ref>[[Nils A. Ytreberg]]: ''Nissen pikeskole 1849–1949'', Oslo 1949</ref><ref>''Nissens Pigeskole og Privatseminar'', Christiania, 1900</ref> Hun bidro bl.a. også med et kapittel om [[leketøy]] i boken ''[[Forældre og Børn]]'' redigert av [[Aksel Arstal]] (1902).

Hun var en av lederne i [[Kristiania Forening til Fremme af Sedelighed]] (Sedelighetsforeningen), der hun var styremedlem og ordfører i det kvinnelige arbeidsutvalg.<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1902 | tittel = Norges statskalender | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021012682050_001?page=509 | side = 887 }}</ref> Hun var også eneste kvinnelige styremedlem i [[Foreningen til Fremme af Søndagens rette Brug]], som ble ledet av høyesterettsdommer [[Edward Isak Hambro (1851–1936)|Edward Hambro]] og som var den norske avleggeren i en internasjonal bevegelse som arbeidet for å gi søndagen den statusen som hvile- og helligdag som dagen etterhvert fikk.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1911-03-27 | tittel = Ørebladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19110327_21_86_1 | side = }}</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/094ee4a2dd3347fb3295a6b0b106e4c4?index=28#549 Stortingsforhandlinger 1911]</ref>

==Personlig liv==
[[File:Grave of Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss and Evald Pauss, Vår Frelsers gravlund, Oslo.jpg|thumb|Grav på [[Vår Frelsers gravlund]]]]

Hun var gift med teologen og skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]]. De hadde fem barn, blant dem kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]], advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] og industrilederen [[Augustin Paus]]. En stesønn døde som medisinstudent i 1890.

I folketellingen for 1865 bodde hun i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts gate]] sammen med sin mor, bror, morens selskapsdame og [[husjomfru]] Henriette Cathrine Bidenkap og to tjenestepiker. Familiens nærmeste naboer var [[Frederik (Fritz) Joachim Wedel Jarlsberg|Fritz Wedel Jarlsberg]] og [[overhoffmesterinne]] [[Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg]], og enkefru Anna Krog og hennes datter [[Gina Krog]].<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038027025036 Folketelling 1865]</ref> I folketellingen for 1875 bodde hun i [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] 7 sammen med Bidenkap og tjenestepiken Gina Holm, og levde av «Formue, Livrente».<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01052055032875 Folketelling 1875]</ref> I folketellingen for 1885 bodde hun i toppetasjen i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15 (nå [[Bokhandelens hus]]) sammen med sin mann, barn og tre tjenestepiker.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053257038023 Folketelling 1885]</ref> I folketellingen for 1900 bodde hun i [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts Gade]] 11.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045157968 Folketelling 1900]</ref> I folketellingen for 1910 bodde hun i [[Ole Vigs gate (Oslo)|Ole Vigs gate]] 25.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392100823 Folketelling 1910]</ref>

Hun er begravet på [[Vår Frelsers gravlund]].<ref>«Enkefru Henriette Pauss' begravelse», ''[[Aftenposten]]'', 13. april 1918, s. 4</ref>
==Galleri==

<gallery mode="nolines" widths="130px" heights="130px">
File:Benjamin Wegner 2 (cropped).jpg|Faren, industriherren [[Benjamin Wegner]]
Fil:Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped) (cropped).jpeg|Moren [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]], medeier i [[Berenberg Bank]]
Fil:Ludwig Erdwin Seyler (1758-1836).jpg|Morfaren [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]], medeier i [[Berenberg Bank]]
Fil:Anna Henriette Gossler.jpg|Mormoren, Anna Henriette [[Gossler]]
File:JohannHinrichGossler.jpg|Oldefaren [[Johann Hinrich Gossler]], eier av [[Berenberg Bank]]
File:Elisabeth Berenberg.jpg|Oldemoren [[Elisabeth Berenberg]], enearving til [[Berenberg Bank]]
File:Abel Seyler silhouette - Basel.svg|Oldefaren [[Abel Seyler]], teaterprinsipal
File:Johann Berenberg (cropped).jpg|Tippoldefaren [[Johann Berenberg]], eier av [[Berenberg Bank]]
Fil:Bernhard Cathrinus Paus.jpg|Ektemannen, cand.theol. [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]]
File:Byste av Nikolai Nissen Paus.jpg|Sønnen [[Nikolai Nissen Paus]], kirurg og president i Norges Røde Kors
Fil:George Wegner Paus (cropped 2).jpg|Sønnen [[George Wegner Paus]], advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening
</gallery>
<!-- {{Ahnentafel top|width=100%}}
{{Ahnentafel-compact5
| 1 = '''Anna Henriette Wegner'''
| 2 = [[Benjamin Wegner|Jacob Benjamin Wegner]] (1795–1864), verks- og godseier, generalkonsul
| 3 = [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–1875)
| 4 = 
| 5 =
| 6 = [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] (1758–1836), medeier i [[Berenberg Bank]]
| 7 =Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836)
| 8 = 
| 9 =
| 10 =
| 11 = 
| 12 = [[Abel Seyler]] (1730–1801), bankier og teaterdirektør
| 13 = Sophie Elisabeth [[Andreae & Co.|Andreae]] (1730–1764)
| 14 = [[Johann Hinrich Gossler]] (1738–1790), eier av [[Berenberg Bank]]
| 15 = [[Elisabeth Berenberg]] (1749–1822), enearving til og medeier i [[Berenberg Bank]]
| 16 =
| 17 =
| 18 = 
| 19 = 
| 20 =
| 21 = 
| 22 = 
| 23 = 
| 24 = Abel [[Seyler]] (1684–1767), dr.theol. og sogneprest i [[Liestal]] i [[Sveits]]
| 25 = Anna Katharina [[Burckhardt]] (1694–1773)
| 26 = Leopold [[Andreae & Co.|Andreae]] (1686–1730), hoffapoteker i Hannover
| 27 = Katharina Elisabeth Rosenhagen (–1752)
| 28 = Johan Eibert [[Gossler]] (1700–1776), borger og herreskjenk i Hamburg
| 29 = Catharina Lucretia Boedecker (1694–1773)
| 30 = [[Johann Berenberg]] (1718–1772), eier av [[Berenberg Bank]]
| 31 = Anna Maria Lastrop (1723–1761)
}}
{{ahnentafel bottom}} -->

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Anna Henriette}}
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Pedagoger ved Hartvig Nissens skole]]