Redigerer Henri Curiel

{{Infoboks biografi
| navn = Henri Curiel
| bilde = 
| bildetekst = 
| byline = 
| født = [[13. september]] [[1914]]
| fsted = {{Flagg|Egypt}} [[Kairo]], [[Khedivatet Egypt]] 
| død = {{Dødsdato og alder|1978|05|04|1914|09|13}}
| dsted = {{Flagg|Frankrike}} [[Paris]], [[Frankrike]]
| dødsårsak = Attentat
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse =
| beskjeftigelse = Politisk aktivist
| parti = [[Parti communiste français]]
| nasjonalitet = 
}}
[[Image:Père-Lachaise - Division 1 - Henri Curiel 02.jpg|thumb|right|250px|Curiels grav på kirkegården [[Cimetière du Père Lachaise]] i Paris.]]
'''Henri Curiel''' (født [[13. september]] [[1914]] i [[Kairo]], død [[4. mai]] [[1978]] i [[Paris]]) var en venstreorientert politisk aktivist i [[Egypt]] og [[Frankrike]]. Curiel ledet den kommunistiske organisasjonen [[Demokratisk bevegelse for nasjonal frigjøring]] inntil han ble landsforvist fra Egypt i 1950. Etter å ha slått seg ned i Frankrike ledet han et omfattende støttearbeid for den [[Algerie|algeriske]] og andre nasjonale frigjøringskamper. Han ble skutt og drept av ukjente gjerningsmenn i 1978.

==Liv og virke==
===Bakgrunn og familie===
Curiel ble født i Kairo i [[Khedivatet Egypt]] i en familie av [[sefarder|sefardiske]] [[jøder]] med [[italiensk]] statsborgerskap. Han far var en velholden bankmann. Til tross for at familien hadde levd i Egypt i generasjoner betraktet de Frankrike som sitt åndelige hjemland. Curiel ble utdannet ved en fransk jesuittskole.<ref name="mondediplo.com">{{Kilde avis
|url=https://mondediplo.com/1998/04/13curiel
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= Henri Curiel, citizen of the third world
|dato=1998
|etternavn1=Perrault
|fornavn=Gilles
|byrå=Le Monde diplomatique
}}</ref>

Hans fetter var den [[Storbritannia|britiske]] spionen [[George Blake]], som jobbet som dobbeltagent for [[Sovjetunionen]].<ref name="washingtonpost.com">{{Kilde avis
|url=https://www.washingtonpost.com/archive/lifestyle/magazine/1981/03/15/the-strange-case-of-henri-curiel/038c561a-4678-4314-86c2-54b3c14b7c04/?utm_term=.c7d6d840fa4a
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= The Strange Case of Henri Curiel
|dato=1981-03-15
|etternavn1=Sterling
|fornavn=Claire
|byrå=The Washington Post
}}</ref>

===Politisk karriere i Egypt===
I 1946 etablerte Curiel Den egyptiske bevegelsen for Nasjonal Frigjøring (HAMETU) (الحركه المصريه للتحرر الوطني حمتو), som i 1947 skiftet navn til Den demokratiske bevegelsen for nasjonal frigjøring (HADETU). Han bygde også opp en egyptisk fagbevegelse.<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.klassekampen.no/article/20170412/PLUSS/170419878
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= Jakten på en glemt arv
|dato=2017-04-12
|etternavn1=Wahab
|fornavn=Amal A.
|byrå=Klassekampen 
}}</ref> I 1950 ble han tvunget i [[eksil]] av [[Faruk I av Egypt|kong Faruk]].<ref name="mondediplo.com"/>

Den demokratiske bevegelsen for nasjonal frigjøring var en aktiv deltaker i [[Gamal Abdel Nasser|Gamal Abd-al-Nassers]] revolusjon i 1952. Det revolusjonære rådet hadde mange medlemmer fra HADETU. Curiel slo seg imidlertid ned i Frankrike og ledet her en gruppe jødiske kommunistiske emigranter fra Egypt, kjent som Roma-gruppen.

===Anti-kolonialistisk aktivist===
I Paris ble Curiel også aktiv i [[Jeanson-nettverket]], en gruppe av venstreorienterte ledet av [[Francis Jeanson]], som støttet den [[Algerie|algeriske]] [[Front de libération nationale]] (FNL) og dens agenter i Frankrike under [[Algeriekrigen]]. De var i hovedsak involvert i transport av penger og papirer og fikk kallenavnet koffertbærerne (fransk: ''les porteurs de valises''), et begrep med røtter i den franske motstandsbevegelsen under [[annen verdenskrig]]. Curiel ble arrestert i 1960 for sitt samarbeid med FLN, men løslatt etter at [[Charles de Gaulle]] signerte Évian-avtalen 18. mars 1962 og dermed anerkjente Algeries rett til selvstendighet.<ref name="ReferenceA">{{Kilde avis
|url=https://mondediplo.com/1998/04/13curiel
|besøksdato=2019-03-06
|tittel= Assassinat du militant Henri Curiel en 1978 : la justice rouvre l'enquête
|dato=2018-01-16
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Europe1
}}</ref>

Etter Algeriekrigen, i 1963, etablerte Curiel foreningen Solidarité (norsk: solidaritet) som drev støttearbeid for en rekke nasjonale frigjøringskamper i [[Afrika]], [[Latin-Amerika]], [[Canada]] og [[Europa]]. Arbeidet innebar alt fra logistisk støtte, geriljatrening og papirforfalskninger til diplomati på høyt nivå. Til tross for at han i mange år var i søkelyset til en lang rekke etterretningstjenester ble han aldri dømt for den illegale aktiviteten.<ref name="washingtonpost.com"/>

I juni 1976 publiserte journalisten [[Georges Suffert]] en artikkel i [[Le Point]] der han hevdet Curiel var lederen av et sofistikert terrorstøtte-nettverk med tilknytning til [[Russland|russiske]] [[KGB]]. Curiel ble plassert under husarrest inntil anklagene var ferdig etterforsket. Da ingen fant noen beviser mot ham ble han løslatt.<ref name="mondediplo.com"/> I etterkant av avsløringssaken i Le Point uttalte Curiel at terrorisme forskrekket ham, men han var samtidig åpen om sin støtte til det han anså som legitime frigjøringskamper i den tredje verden. Solidarité ble oppløst noen måneder senere og erstattet av Aide et Amitié (norsk: ''Hjelp og vennskap'') som fortsatte arbeidet, men med langt større forsiktighet.<ref name="washingtonpost.com"/>

===Attentat===
4. mai 1978 ble Henri Curiel skutt og drept i det han kom ut av heisen i leilighetskomplekset han bodde i. Til tross for at 11 vitner meldte seg ble drapet aldri oppklart.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Gilles Perrault
  | utgivelsesår= 1987
  | tittel= A man apart : The Life of Henri Curiel
  | utgivelsessted=London og New Jersey
  | forlag=Zed Books Ltd
  | side=3
  | isbn=0862326605
  | språk=Engelsk
 }}</ref> To høyreorienterte grupper, [[Organisation de l'armée secrète]] (OAS) og [[Charles Martel-gruppen]], påtok seg ansvaret for drapet. Politiet mistenkte imidlertid at drapet ble utført av [[Jean-Pierre Maïone-Libaude]], en fransk veteran fra Algeriekrigen og medlem av OAS, etter ordre fra en spansk dødsskvadron. Motivet for drapet skal ha vært Curiels støtte til [[Baskerland|baskiske]] [[ETA]]. Denne teorien ble ytterligere styrket i boka ''L'Indic et le Commissaire'', skrevet av den tidligere politiagenten [[Lucien Aimé-Blanc]] som i en årrekke benyttet Maïone-Libaude som informant.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Lucien Aimé-Blanc
  | utgivelsesår= 2006
  | tittel= L'Indic et le Commissaire 
  | utgivelsessted=
  | forlag=Plon
  | side=
  | isbn=978-2259198486
  | språk=Fransk
 }}</ref>

I januar [[2018]] ble drapssaken gjenåpnet.<ref name="ReferenceA"/>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fødsler i 1914]]
[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]