Redigerer Henri Christophe

{{Infoboks monark|
navn = Henri I|
tittel = Konge |
land = Haïti|
bilde = Henri Christophe.jpg|
navn2 = Henri Christophe|
fsted =<br /> {{Flagg|Storbritannia|1767}} [[Grenada]] eller [[Saint Kitts]]|
dsted =<br />[[FIL:Flag of Haiti (1814-1820).svg|23px]] [[Cap-Haïtien]], [[Kongedømmet Haiti]]|
regjerte = [[17. februar]] [[1807]]-<br />[[28. mars]] [[1811]]<br />
(president)<br />
[[28. mars]] [[1811]]-<br />[[8. oktober]] [[1820]]<br />
(konge)|
ektefelle = [[Marie-Louise Coidavid]]|
barn = François Ferdinand<br />Françoise-Améthyste<br />Athénaïs og<br />Jacques-Victor Henri |
foreldre = Christophe}}
'''Henri Christophe''' (født 6. oktober 1767, død 8. oktober 1820; [[haitisk kreolsk]] også ''Anri Kristòf''), født '''Christopher Henry''', var en [[haiti]]sk politiker som ble en viktig leder for [[den haitiske revolusjon]], som førte til at landet ble uavhengig fra [[Frankrike]] i 1804. 17. februar 1807, etter å ha opprettet en separat stat i Nord-Haiti, ble Christophe valgt til [[Staten Haiti]]s president, og 28. mars 1811 ble han erklært konge av Haiti under navnet '''Henrik I''' (''Henri Ier''), også bare kjent som '''kong Kristoffer''' (''Roi Christophe''). Han er også kjent for å ha bygd [[Citadelle Laferrière]], sør for [[Cap-Haïtien]]. 

== Tidlig liv ==
[[Fil:Toussaint L'Ouverture.jpg|thumb|left|[[Toussaint L'Ouverture|François-Dominique Toussaint Louverture]], lederen for slaveopprøret og en viktig politiker under [[den haitiske revolusjon]].]]
Christopher Henry ble født 6. oktober 1767 på [[Grenada]] eller på [[Saint Christopher]],{{Tr}} og var sønnen av en frigitt [[slave]]. Som ung ble han ført som slave til den nordlige delen av den franske [[koloni]]en [[Saint-Domingue]]. I 1779 skal han ha tjent som trommeslager for [[Chasseurs-Volontaires de Saint-Dominigue]]-regimentet, som besto av ''[[gens de couleur libres]]'' ("frie farvede"), i de franske styrkene som kjempet i [[den amerikanske uavhengighetskrigen]], og deltok i [[beleiringen av Savannah]].{{Tr}}

Som voksen jobbet han murer, seiler, hestepasser, servitør og biljardmaker. Han jobbet i og styrte en hotellrestaurant i [[Cap-Haïtien]], Saint-Domingues hovedstad, hvor han fikk erfaring i å gjøre forhandlinger med ''grands blancs''ene, de velstående hvite franske plantasjeeierne. Disse politiske egenskapene kom til nytte da han ble militæroffiser og politiker i det uavhengige Haiti. Det ble sagt at han vant sin frihet som ung, før [[den haitiske revolusjon|slaveopprøret i 1791]] begynte.{{Tr}} En gang etter han hadde bosatt seg på Saint-Domingue fikk han brakt sin søster Marie dit, hvor hun giftet seg og fikk barn. 

Fra og med det 1791-opprøret utmerket Christophe seg i den haitiske revolusjonen, og ble fort forfremmet til offiser. I flere år kjempe han under [[Toussaint L'Ouverture]] i Nord-Saint-Domingue, hvor han tok del i å beseire franskmennene, [[Spania|spanjolene]], [[Storbritannia|britene]] og til slutt de franske soldatene. I 1802 var han blitt general under Toussaind-Louverture. 

== Det uavhengige Haiti ==
Etter at franskmennene under [[Charles Leclerc (general)|Charles Leclerc]] hadde bortført Toussaint til Frankrike i 1802, fortsatte motstandskampen ledet av [[Jean-Jacques Dessalines]] mot franskmennene under [[Donatien-Marie-Joseph de Rochambeau]], som ønsket å gjeninnføre slaveriet. Franskmennene ble beseiret av Dessalines etter at [[gulfeber]] hadde ødelagt det meste av hæren, og i 1804 erklærte Dessalines Saint-Domingue uavhengig under navnet Haïti (opprinnelig ''Hayti''). 

I 1806 deltok Christophe i en sammensvergelse for å myrde Dessalines, som hadde gjort seg til [[keiser]] mindre enn ett år etter uavhengigheten, og selv gripe makten. Sammensvergelsen skal også ha inkludert [[Alexandre Pétion]], en rivaliserende ''gens de couleur'', men siden Pétion var halvt hvit, hadde han liten støtte fra den svarte majoritetsbefolkningen og deres ledere, og regnet muligens mord som den sikreste måten å kvitte seg med Dessalines på.{{Tr}} Dette kan riktignok ikke bevises, og andre kilder hevder av Pétion ikke tok del i sammensvergelsen, og at han bare har blitt knyttet til det på grunn av disse misforståelsene.{{Tr}} Uansett ble Dessalines myrdet i 1806, og Christophe ble valgt til provisorisk regjeringssjef, men uten å ha reell makt. 

== Staten og Kongedømmet Haiti ==

Christophe følte seg fornærmet,{{Tr}} og han dro sammen med sine tilhengere til [[Plaine-du-Nord]], og opprettet der en separat regjering. Christophe hadde mistanker om at han ville bli den neste som ble myrdet. I 1807 utnevnte han seg selv til «president og generalissimo for Staten Haitis land- og sjøstyrker» (''président et généralissime des forces de terre et de mer de l'État d'Haïti''). I Sør-Haiti ble Pétion president, støttet av general [[Jean Pierre Boyer]], som kontrollerte de sørhaitiske arméene. 

I 1811 omgjorde Henri Christophe Nord-Haiti til et kongedømme, og ble ordinert av [[Milot]]s [[erkebiskop]] [[Corneil Breuil]]. Ediktet av 1. april ga ham den fulle tittelen 
:«Henri, par la grâce de Dieu et la Loi constitutionelle de l'État Roi d'Haïti, Souverain des Îles de la Tortue, Gonâve, et autres îles adjacentes, Destructeur de la tyrannie, Régénérateur et bienfaiteur de la nation haïtienne, Créateur de ses institutiones morales, politiques et guerrières, Premier monarque couronné du Nouveau-Monde, Défenseur de la foi, Fondateur de l'ordre royal et militaire de Saint-Henri.»{{Tr}}

:«Henrik, av Guds nåde og av Staten grunnlov, konge av Haiti og hersker over øyene [[Tortuga]], [[Île de la Gonâve|Gonâve]] og tilgrensende øyer, tyranniets ødelegger, den haitiske nasjons gjenoppretter og velgjører, skaper av hennes moralske, politiske og militære institusjoner, første monark kronet i [[Den nye verden]], troens forsvarer, grunnlegger av Sankt Henriks kongelige militærorden.»

Han skiftet Cap Français' navn til Cap-Henri. I dag heter det [[Cap-Haïtien]]. 

Henri utnevnte sin ektefødte sønn [[Jacques-Victor Henry]] til tronfølger med tittelen kongelig prins av Haiti. Hans andre sønn François Ferdinand var offiser i hæren. Selv i [[fransk]]språklige dokumenter ble kongens navn som oftest stavet på den [[engelsk]]e måten, Henry.{{Tr}}

Henri bygde seks [[Château|châteaux]], åtte palasser og det massive [[Citadelle Laferrière]] (eller ''Citadelle Henry'') – opprinnelig bygd for å forsvare landet mot en potensiell fransk invasjon, i dag et [[verdensarven|verdensarvssted]] – for privat bruk. En av hans første handlinger som konge var å opprette en haitisk [[adel]], med fire prinser, seks hertuger, 22 grever, 40 baroner og 14 ''chevaliers''. Ni år senere, ved monarkiets fall, hadde adelen blitt økt fra 87 til 134 personer. Henri opprettet også et heraldikkollegium for å lage [[våpenskjold]] for de nye adelige. 

[[Fil:Pierre Nord Alexis, 1905.jpg|thumb|left|Haïtis 17. president [[Pierre Nord Alexis]], her i august 1905, var Christophes barnebarn.]]

Christophes monarki var delvis basert på [[Opplyst enevelde|det opplyste eneveldet]] til [[Fredrik den store]] av [[Preussen]].{{Tr}} Henri utvekslet også brev med den [[England|engelske]] slaverimotstanderen [[Thomas Clarkson]], noe som har gitt oss innsyn i hans filosofi og regjeringsform. Kongen ønsket å utdanne sine barn på samme måte som [[opplysningstiden]]s prinser ble utdannet i [[Europa]].{{Tr}} 

Politisk sett måtte Henri Christophe i nord velte mellom å gjenintrodusere en form form av slaveplantasjesystemet eller å dele ut plantasjenes jord til bøndene, som var den løsningen [[Alexandre Pétion]] hadde brukt i sør. Kong Henri valgte å tvinge befolkningen til [[hoveri]]arbeid på plantasjene og hans massive byggeprosjekter i stedet for å betale skatt. På grunn av dette ble Nord-Haiti despotisk, men også relativt velstående.{{Tr}} Han foretrakk å handle med britiske eller [[USA|amerikanske]] handelsmenn fremfor franske og spanske, som ikke anerkjente Haiti som et uavhengig land, og han beordret at flere [[afrika]]nere ble ført til Haiti for å jobbe på hans prosjekter framfor å bli solgt til andre [[Karibia|karibiske]] land, hvor de ville holdt som slaver. På grunn av dette kom mange afrikanerne som franskmennene opprinnelig hadde kjøpt som slaver til Haiti. Han inngikk en avtale med Storbritannia som gikk ut på at Haiti ikke ville true landets karibiske kolonier mot at [[Royal Navy|den britiske marinen]] ville advare Kongedømmet Haiti om ethvert kommende angrep fra franske soldater, og i 1807 vedtok [[det britiske parlamentet]] [[slavehandelsloven av 1807]], som ikke forbød slaveri, men som avskaffet innførselen av afrikanske slaver til britiske territorier. På grunn av den økte handelen med Storbritannia, skaffet Henri seg et stor sum [[britiske pund]], og sto dermed i kontrast til Pétions Sør-Haïti, som hadde blitt mye fattigere på grunn av at landutdelingen svekket jordbruket.{{Tr}}

== Henris fall ==
Til tross for hans bestrebelser for å fremme utdanning og et juridisk system kalt ''Code Henri'' forble kong Henri en upopulær autoritær monark.{{Tr}} I tillegg ble hans regime stadig utfordret fra det i sør, som ble styrt av ''gens de couleur''. Mot slutten av Henris regjeringstid var det stor folkelig motstand mot det mange regnet for å være føydal politikk, som Henri ville utvikle landet med.{{Tr}} Henri var syk og ustabil i en alder av femtitre, og skjøt seg selv med en sølvkule heller enn å bli offer for et mulig statskupp. Han ble gravlagt i [[Citadelle Laferrière]]. Etter hans død forente den sørlige presidenten [[Jean Pierre Boyer]] landet, og 26. oktober ble det tidligere kongedømmet formelt innlemmet i Republikken Haiti. Hans kone [[Marie-Louise Coidavid]] og deres to døtre gikk i eksil i [[Italia]], mens hans seksten år gamle sønn Jacques-Victor ble hengt av opprørerne. 

[[Pierre Nord Alexis]], Haitis 17. president, var Christophes barnebarn, mens [[Michèle Bennett]], kona til den tidligere presidenten [[Jean-Claude Duvalier]], var hans tipptipptippoldebarn. 

==Referanser==
<references/>

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jean-Jacques Dessalines|Jacques I]]<br />(som keiser)|Hva=[[Fil:Flag of Haiti.svg|50px]]<br />[[Liste over presidenter på Haiti|Haïtis president]]|Startår=[[17. februar]] [[1807]]|Sluttår=<br />[[28. mars]] [[1811]]|Etterfølger=Seg selv som konge}}
{{Verv|Forgjenger=Seg selv som president|Hva=[[Fil:Flag of Haiti (1814-1820).svg|50px]]<br />[[Konge]] av [[Haïti]]|Startår=[[28. mars]] [[1811]] |Sluttår=<br />[[8. oktober]] [[1820]]|Etterfølger=[[Jean Pierre Boyer]]<br />(som president)}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Christophe, Henri}}
[[Kategori:Haitiske politikere]]
[[Kategori:Slaver]]