Redigerer Henri Brisson

{{Infoboks biografi}}
'''Eugène Henri Brisson''' (født [[31. juli]] [[1835]] i [[Bourges]] i [[Frankrike]], død [[13. april]] [[1912]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[politiker]]. Han var Frankrikes statsminister to ganger.<ref>[http://rulers.org/rulf.html#france France] hos rulers.org</ref><ref>[http://www.worldstatesmen.org/France.html France] hos worldstatesmen.org</ref>

== Liv og virke ==
Henri Brisson tok likesom sin far juridisk utdannelse. Han begynte sin yrkeskarriere som [[advokat]] og [[journalist]]. Sammen med [[Paul-Armand Challemel-Lacour]] grunnla han avisen ''La revue politique''. 

=== Politiker ===
Han sluttet seg til opposisjonen under [[Napoleon III]] og ble etter det annet keiserrikes fall i 1870 viseborgermester i Paris. Snart etter ble han valgt til deputert for Paris; første gang den 8. februar 1871, og deretter i 1876, 1877 og 1881. Han var utpreget antiklerikal og tilhørte datidens ytterste venstre. 

Brisson kjempet særlig for innføring av allmenn obligatorisk skoleundervisning. Årene 1881-85 var han president i [[Frankrikes deputertkammer|deputertkammeret]].

=== Statsminister 1885-1886 ===
Etter statsminister [[Jules Ferry]]s avgang ble Brisson den 6. april 1885 landets neste statsminister, og overtok samtidig justisministeriet. Etter parlamentsvalgene senere samme år trakk han seg tilbake den 7. januar 1886, idet han ikke hadde det ønskede flertall i ryggen for kredittopptak for Tongkingekspedisjonen.

Etter president [[Marie François Sadi Carnot|Sadi Carnots]] død i 1894 kandiderte han uten hell for å bli Carnots etterfølger. Senere, i desember 1894, ble han på nytt president i kammeret 1894-98 og der tok han stor del i avsløringen av [[Panamaskandalen]].

=== Statsminister 1898 ===
I juni 1898 dannet Brisson ministerium i en av [[Dreyfus-saken]]s uroligste perioder. Han tok - likesom i sin første regjeringsperiode - også på seg en portefølje i tillegg til statsministervervet; han var denne gang også innenriksminister. Hans oppriktighet under løsningen av Dreyfus-saken gjorde ham høyt skattet i befolkningen. Likevel måtte han tre tilbake med sitt ministerium den 1. november 1898.

I 1899 var han atter presidentkandidat, men tapte for [[Felix Faure]]. Han støttet [[Pierre Waldeck-Rousseau]]s og [[Émile Combes]] ministerier. Han kjempet för lovene vedrørende religiøse ordener og loven om skille mellom stat og kirke. 

Årene 1904 og 1906-12 var han atter president for deputertkammeret - i mai 1906 var han blitt valgt med 500 av 581 stemmer.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Brisson,_Eug%C3%A8ne_Henri 1911 Encyclopædia Britannica/Brisson, Eugène Henri]</ref>

Blant Brissons skrifter kan fremheves ''La Congrégation, aperçu historique'' (1902) og ''Souvernirs. L'affaire Dreyfus'' (1908).

== Litteratur ==
* Yvert Benoît (dir.): ''Premiers ministres et présidents du Conseil. Histoire et dictionnaire raisonné des chefs du gouvernement en France (1815-2007)'', Paris, Perrin, 2007
* ''[[Svensk uppslagsbok]]''. Malmö 1939.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brisson, Henri}}
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Franske journalister]]
[[Kategori:Franske jurister]]
[[Kategori:Personer fra Bourges]]
[[Kategori:Fødsler i 1835]]
[[Kategori:Dødsfall i 1912]]