Redigerer Hemsedal

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Hemsedal
| ordførernavn = [[Pål Terje Rørby]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Janne Merete Brøndbo]]
| varaordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| varaordførerår = 2023
|altkart=NO 3326 Hemsedal.svg}}
'''Hemsedal''' er et [[dalføre]] og en [[kommune]] som ligger lengst nord i [[Hallingdal]] i [[Buskerud|Buskerud fylke]]. Kommunen grenser til [[Gol]] og [[Ål]] i Viken, [[Vang (Oppland)|Vang]], [[Vestre Slidre]] og [[Nord-Aurdal]] i [[Innlandet]], og til [[Lærdal]] i [[Vestland]].

== Geografi ==
Hemsedal er eget [[kirkesogn]] i [[Gol og Hemsedal prestegjeld]] som ligger i [[Hallingdal prosti]]. Administrasjonssentret i bygda ligger på [[Trøym]], som også er det største [[tettsted]]et. Tettstedet Hemsedal har {{Tettsted|2071}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}.

=== Topografi ===
[[Fil:Hydnefossen3.jpg|thumb|Utsikt ned dalen fra [[Hydnefossen]].]]
Hemsedal er et dalføre og ei [[bygd|fjellbygd]] som strekker seg nordvestover fra Gol i Hallingdal. Hemsedal har Nord-Europas høyeste bebodde grend [[Lykkja kapell|Lykkja]] (850 m- 935 m).<!-- Finse står i visse lister som høyeste landsby i Norge--> Dalen er omkranset av [[fjell|høyfjell]] på begge sider. Det høyeste fjellet i Hemsedal er [[Høgeloft]], 1921 moh., på grensen til Lærdal.<ref>{{kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-10-17 }}</ref> Fra Gol stiger dalbunnen raskt til omkring 600 meter. I bunnen av dalføret renner elva [[Hemsil]], som lokalt kalles ''Åné''. Ved [[Tuv]] deler dalen seg i [[Mørkedøla (Hemsedal)|Mørkedalen]] mot vest og [[Grøndalen]] mot nordvest. Her renner også de to fjellelvene [[Mørkedøla (Hemsedal)|Mørkedøla]] og [[Grøndøla]] sammen og danner [[Hemsil]], som siden renner ut i [[Hallingdalselva]] ved Gol.

=== Natur ===
==== Verneområder ====
Verneområder i Hemsedal kommune:

* [[Hydalen landskapsvernområde]], opprettet 24. februar 1989, 34&nbsp;516 da

[[Fil:Hemsedal stave church 1874 tat.jpg|thumb|Det eneste kjente fotografi av Hemsedal stavkirke, av lærer Trageton, 1874]]
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Hvor lenge det har vært bosetting i Hemsedal er uklart, men de eldste gårdene er svært gamle av opprinnelse. Trekull som er funnet mange steder i dalen vitner om [[jern]]utvinning. Det eldste trekullet som er funnet har blitt datert til ca. [[200]]-[[300]] etter Kristus. Trolig har de første bosetterne livnært seg som [[jegere og sankere]], og området har nok hatt en stor stamme av [[villrein]] i tidligere tider.

[[Sophus Bugge]] mente at navnet kunne stamme fra det gammalnorske uttrykket ''hemsa'', ''hefnsa'' eller ''hofn'', i betydningen ''hamnegang''. Mange mener også at navnet kan ha et opphav fra navnet på elva i dalen, men det har aldri blitt trukket noen sikre konklusjoner omkring dette. Det synes imidlertid klart at navnet har en viss sammenheng med betydningen av ordet [[hems]].

Tidlig på 1200-tallet fikk bygda [[kirke]], [[Hemsedal stavkirke]] som trolig ble bygget omkring 1207-1224. Kirken nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av [[tiende]]n for [[Norden]] i perioden 1282&ndash;1324, da som «''Ecclesia Aamsodal''».<ref>P. A. Munch, Christiania 1864</ref> Kirken nevnes også under navnet «''Skodvinar Kirkja i Hemsudali''» i 1327, og det er kanskje ikke så merkelig, når man vet at gården [[Kyrkjebøen]], der kirken sto tidligere, het ''Skodvin'' og ''Skadengård''. [[Stavkirke]]n ble imidlertid revet i 1882 og erstattet av en ny og større kirke, [[Hemsedal kirke]].

Folk som opprinnelig hører hjemme i bygda kalles ''hemsedøler''. De taler en [[dialekt]] som ligger i overgangen mellom østnorsk og vestnorsk, et mål som har dype røtter i [[gammelnorsk]]. Dalen har tradisjonelt bestått av små og mellomstore gårdsbruk som ligger spredt i dalbunnen, på begge sider av elva og opp langs dalsidene. På grunn av den høye beliggenheten i landskapet har gårdsdriften for det meste dreid seg om [[bufe]] og [[melk]]eproduksjon. [[Støling]] har i så måte vært viktig for driften av gårdsbrukene, som ikke kunne klare seg på det beitelandet som fantes nede i bygda. De fleste gårdene har derfor hatt [[støl]]er på fjellet, dit buskapen ble flyttet på sommerstid.

I [[Skattematrikkelen 1647]] var det kun én [[fullgård]] i bygda, som ellers besto av 24 [[halvgård]]er og 15-16 skyldsatte [[ødegård]]er. I tillegg fantes et antall bruk som ikke var skyldsatt. Folketallet var da anslagvis omkring 400 mennesker (det nøyaktige antallet er ikke kjent). Fram mot midten av 1800-tallet steg folketallet i Hemsedal jevnt. I 1845 var det 1 775 personer i bygda, men i de neste 75 årene sank folketallet igjen, trolig som følge av [[utvandring]] til [[Nord-Amerika]]. I 1920 var folketallet nede i 1 358 personer, før det på nytt begynte å stige.

=== Nyere historie ===
[[Fil:Fausko skysstasjon - gammel - norway.jpg|thumb|Fausko skysstasjon på postkort fra ca. 1905]]
Hemsedals moderne historie kan sies å starte i tiden like etter 1900, da [[Skogstad Hotell]] sto klart som det første [[hotell]]et i bygda i 1905. Forut for dette, i siste halvdel av 1800-tallet, var ferdelsåra gjennom bygda blitt utbygd, i det håp at den nye veien skulle bli [[stamvei]] til [[Vestlandet]]. Da [[Bergensbanen]] ble åpnet i 1909, ble imidlertid dette dramatisk endret. Hemsedal ble på nytt en sidedal, mens øvre Hallingdal tok over som den viktigste ferdselsåra.
[[Fil:01081999. Skogshorn.jpg|thumb|Skogshorn]]
[[Fil:Flommen i Hemsedal.jpg|thumb|Flom i Hemsedal i 1954. {{Byline|G. Halden og I. Larsen/[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]}}]]

Etter 1915 begynte den første [[hytte]]byggingen i området. Utenbygdsfolk kjøpte opp halling[[stue]]r og flyttet dem til fjells, først til hyttetomter som var anskaffet ved [[Lykkja]], som ligger ved [[Storevatn]] og [[Tisleifjorden]] og nær [[Skogshorn]]. Den gang var det den friske fjelluften og [[jakt]] og [[fiske]] byfolk kom for å nyte, ikke [[vintersport]].

Etter [[andre verdenskrig]] dukket det opp nye overnattingssteder i dalen. [[Vangen Pensjonat]] på Tuv (1947) og [[Lykkjaheim Pensjonat]] (1953) var to av dem. [[Hemsedal Turisttrafikklag]], som ble stiftet i 1939, luftet alt i 1952 tanken om å bygge et [[skitrekk]] i bygda, men det skulle gå noen flere år før det skjedde. I 1959 åpnet ''Tottenheisen''. Det var et 350 meter langt skitrekk som ble satt opp av [[Fossheim Pensjonat]] i bakkene bak pensjonatet på Ulsåk. Skitrekket ble revet allerede i 1961.

Tottenheisen kan godt sies å være begynnelsen på bygdas «gullalder». Noen få år senere startet planleggingen av det som etter hvert skulle føre til at Hemsedal fikk tilnavnet «Skandinavias alper». Frem mot 1980 var bygdas utvikling mot turisme kontrollert og forsiktig, men i de fem neste årene var veksten så betydelig at en rekke nye turistbedrifter ble etablert. Fra 1980 til i dag har turistnæringen bare blitt mer og mer betydningsfull for bygda, som nå (2011) har omkring 500 000 gjestedøgn fordelt på 6 500 utleiesenger i løpet av vinterhalvåret. Over halvparten av gjestene er utenlandske. I dag er Hemsedal også populært i sommerhalvåret, takket være gode fiskemuligheter, [[fjellvandring]], [[fjellklatring]], [[sykling]] og [[golf]]baner.blant annet 

==Politikk==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Hemsedal]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti4 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	[[Høyre]]	
|parti8 =	Hemsedal bygdeliste	
|parti9 =		
|parti5 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti7 = 	[[Venstre]]	
|parti6 =	[[Kristelig Folkeparti]]	
|parti3 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti1 =   [[Senterpartiet]]
|parti1prosent = 	33,5
|parti2prosent =	20,4
|parti3prosent =	14,4	
|parti4prosent =	 9,6
|parti5prosent =	 9,1	
|parti6prosent =	 6,4	
|parti7prosent =	 3,9
|parti8prosent =	 2,7
|parti9prosent =	 
|parti1stemmer = 	462
|parti2stemmer =	282		
|parti3stemmer =	198		
|parti4stemmer =	132
|parti5stemmer = 	126	
|parti6stemmer = 	 88
|parti7stemmer = 	 54	
|parti8stemmer = 	 37
|parti9stemmer = 		
|parti1stemmerendring =	+15	
|parti2stemmerendring =	−58	
|parti3stemmerendring =	+118	
|parti4stemmerendring =	−43	
|parti5stemmerendring =	+79	
|parti6stemmerendring =	-9	
|parti7stemmerendring =	+4	
|parti8stemmerendring =	−53	
|parti9stemmerendring =
|parti1prosentendring = 	−0,2	
|parti2prosentendring = 	−5,2	
|parti3prosentendring = 	+8,4	
|parti4prosentendring = 	−3,6	
|parti5prosentendring = 	+5,6	
|parti6prosentendring = 	−0,9	
|parti7prosentendring =     +0,1	
|parti8prosentendring = 	−4,1	
|parti9prosentendring = 		
|parti1seter = 	6	
|parti2seter =  4	
|parti3seter =  2	
|parti4seter =	2	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	1	
|parti7seter =		
|parti8seter=		
|parti9seter=	
|parti1seterendring =		
|parti2seterendring =	−1	
|parti3seterendring =	+1
|parti4seterendring =	
|parti5seterendring =	+2	
|parti6seterendring =	
|parti7seterendring =	−1	
|parti8seterendring =	−1	
|parti9seterendring =		
|parti1formannskap =	2	
|parti2formannskap =	1	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =		
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|parti9formannskap =		
|valgdeltakelse =	69,3	
|sumstemmer = 	1 382	
|sumseter = 	17	
|sumformannskap = 	5	
|ordfører= [[Pål Terje Rørby]]
|ordførerparti = Sp
|varaordfører= 	Janne Merete Brøndbo
|varaordførerparti= Ap
|merknader = 	Kilde: [https://valgresultat.no valgresultat.no] og [https://prod01.elementscloud.no/publikum/964952701/DmbMeeting/243 Hemsedal kommune − kommunestyremøtet 18.10.2023]	
}}

== Tusenårssted ==
Kommunens [[tusenårssted]] er [[Klokkarsteinen]], en stein som ligger halvveis ut i elva ved Fossheim på Ulsåk. Tre ulike sagn forteller om hvordan steinene havner der. 

== Kjente hemsedøler ==
* [[Ingrid Wigernæs]] (1928-2023), langrennsløper
* [[Torleiv Løken]] (f. 1945), [[professor]] ved [[Norges veterinærhøgskole]]
* [[Erik Wøllo]] (f. 1961), musiker
* [[Gunnar Halbjørhus]] (f. 1970), skytterkonge 2003
* [[Erik Solbakken]] (f. 1984), programleder ([[NRK]])
* [[Jesper Taaje]] (f. 1997), fotballspiller for [[Strømsgodset Toppfotball|Strømsgodset]]

== Se også ==
* [[Hemsedal stavkirke]]
* [[Hemsedal kirke]]
* [[Hemsedal skisenter]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/hemsedal Kommunefakta Hemsedal - Statstisk sentralbyrå]
* [https://hemsedal.com/ Velkommen til Hemsedal]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20170214225654/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000061878 Historiske arkiver etter Hemsedal kommune] på [[Arkivportalen]]

{{Buskerud}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hemsedal| ]]