Redigerer Hemnesberget

{{Infoboks tettsted
|navn = Hemnesberget
|bilde = Hemnesberget (cropped).JPG
|bildetekst = Hemnesberget sett fra fjorden
|kommune = Hemnes
|fylke = Nordland
|areal = {{areal norske tettsteder|7621}}
|befolkning = {{tettsted|7621}}
|befolkningsår = {{tettsted|år}}
|postnummer = 8640 Hemnesberget
| breddegrad = 66.223889
| lengdegrad = 13.623889
}}
'''Hemnesberget''' ([[umesamisk]]: ''Heäjmmanássja'') er et [[tettsted]] og en [[Liste over tidligere norske kommuner|tidligere kommune]] i [[Hemnes]] kommune i [[Helgeland]] i [[Nordland]]. Tettstedet befinner seg ytterst på den vestlige delen av Hemneshalvøya, en halvøy som ligger på sørsiden av [[Ranfjorden]] 37&nbsp;km vest for [[Mo i Rana]]. I øst knytter [[fylkesvei 808]] stedet sammen med [[Finneidfjord]], [[E6]] og resten av kommunen. Hemnesberget har god småbåthavn. Tettstedet har {{tettsted|7621|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}.

Det antas at Hemnes ble kirkested på 1200-tallet. Den nåværende [[Hemnes kirke]] ble bygd i 1872. I denne fasen vokste befolkningen raskt, og Hemnesberget framsto etterhvert som en liten, men moderne småby. I 1929 ble tettstedet skilt ut som en egen kommune fra daværende Hemnes kommune. Hemnesberget overtok da kommunenavnet Hemnes. Kommunen eksisterte frem til 1964 da den ble innlemmet i den nye storkommunen [[Hemnes]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|sider=13-14, 42-43, 88-89, 145}}</ref>

== Samferdsel ==
Hemnesbergets betydning var knyttet til dets sentrale plassering i Ranfjorden, i århundrene der mye ferdsel fulgte vannveien. Stedet ble et knutepunkt for mye av handelen og trafikken gjennom Nordland.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|sider=11-13, 89, 116, 153}}</ref> 

Fra 1931 til 1945 utgjorde fergeforbindelsen mellom [[Elsfjord]] og Hemnesberget en del av  sambandet på riksveg 50 (dagens E6). Åpningen av [[Nordlandsbanen]] frem til [[Bjerka]] og Mo i Rana i 1942, samt ny riksvei over [[Korgfjellet]] fra 1945, endret dette trafikkgrunnlaget. Fergeforbindelsen mellom Leirvika og Hemnesberget ble fjernet i 2014 ved åpningen av [[Toventunnelen]]. Stedet har i dag tilknytning til [[E6]] via [[fylkesvei 808]] (14 km). Veien ble opprustet over [[nasjonal transportplan]], fullført til Åsen i 2007 og videre til sentrum i 2016.

== Næringsliv ==
Hemnesbergets befolkning vokste kraftig på siste halvdel av 1800-tallet, med framvekst av et variert næringsliv med små og mellomstore bedrifter. Stedet ble et handelssentrum i regionen, samtidig som treforedling, båtbygging, mekanisk industri og produksjon av bl.a møbler, vinduer og dører ble sentrale næringsveier.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=|sider=39-45, 51-54 og 57-71|kapittel=Moderne landsby i tradisjonssamfunn + Et senter for båtbygging, treforedling og handel}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Det var en gang... Glimt fra gamle Hemnesberget|etternavn=Ramseng|fornavn=Torbjørn|utgiver=Hefte utgitt av Hemnes kommune|år=2004}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Den gode lukten av treverk|etternavn=Hartviksen|fornavn=Ivar|forfatter-lenke=Ivar Hartviksen|utgiver=Skaldekvad|år=2023|isbn=978-82-691092-3-8}}</ref>  

Etter andre verdenskrig ble fabrikkene større, med Rana Trevarefabrikk, Hemnes Trevarefabrikk, Rana Skipsbyggeri, Præsteng og Rana Båtfabrikk. De to sistnevnte satset etterhvert på fritidsbåter i plast, som i en fase dominerte det norske båtmarkedet. På 1990-tallet ble de samlet til Rana Plast AS, som gikk konkurs i 2013. [[Trenor|Rana Trevarefabrikk]] ble med tiden Trenor Vinduer og deretter Natre, Nord-Norges største vindusprodusent og stedets største arbeidsplass, inntil den ble nedlagt i 2023. Fra 1990-tallet har Nordic Comfort Products (NCP) utviklet patenterte møbler for kontor-, hotell-, skole- og konferansemarkedet. De var tidlig ute og ble en nasjonal pilotbedrift, med sin satsning på resirkulering av plast.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=|sider=107-114, 117-122, 146-151 og 154-158|kapittel=Nasjonalt båtsentrum, heftig stedsutvikling + Stagnasjon, nedgangsfase - og ny start?}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.norskindustri.no/bransjer/mobelinterior/aktuelt/ncp--snohetta--skolestol-av-plastavfall/|tittel=NCP + Snøhetta = skolestol av plastavfall|besøksdato=30.09.2024}}</ref>

== Kultur, idrett og media ==
Hemnesberget har en mangfoldig kulturhistorie, der kirken, [[Tiendebytte|tiendebyttet]], foreninger og dugnader, har skapt grunnlag for variert musikkliv, revyer, kunstforening, markedsdager og festivaler.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=125-144|kapittel=Musikkens, festivalenes og dugnadens heimplass}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Dugnadsånd til tusen|etternavn=Tore Furuhatt og Trond Landfastøien|fornavn=|utgiver=Hemnesberget Vel|år=2024}}</ref> 

Blant flere kor har mannskoret eksistert i 80 år, og bidratt til stedets utvikling.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnes Mannskor. 60 år med sang og kultur i Hemnes 1944-2004|etternavn=Furuhatt|fornavn=Tore|utgiver=Hemnes Mannskor|år=2004}}</ref> Jazzen kom tidlig til Hemnes, med flere viktige band på 1950- og 60-tallet. Deretter fulgte rocken, med ''[[Freak]]'' som de mest kjente.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|sider=128-130}}</ref> I nyere tid har [[Sigrid Brennhaug]] og søskenbarna i ''Bitchy Big Boobies Bang Band'' markert Hemnesberget på Norgeskartet. [[Hemnes Båt- og Fjordfestival|Hemnes båt- og fjordfestival]] ble første gang arrangert i 1995, og året etter fulgte [[Hemnesjazz|Hemnes jazz- og bluesfestival]]. Begge har siden vært populære bidrag til kulturlivet i Ranaregionen. 

Hemnesberget har et [[Hemnes Idrettslag|idrettslag]] med blant annet fotball og håndball. Kunstgressbane ble offisielt åpnet i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ranablad.no/lokal-fotball/apning-til-20-i-stil/s/1-93-6299242|tittel=Åpning til 20 i stil|besøksdato=2019-04-15|forfattere=|dato=2012-10-22|forlag=Rana Blad|sitat=}}</ref> Stedet har lenge hatt lysløype, og i flere tiår er Hemnescup blitt arrangert for barn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hemnesil.no/next/blog/post/229368/hemnes-cup-2024?ispage=true|tittel=Hemnes CUP 2024|besøksdato=2024-09-29|språk=no|verk=Hemnes Idrettslag}}</ref> Tilbake i 1936 ble Reintindrennet etablert, et årlig skirenn med stor deltakelse, med både fest og revy inkludert. Reintindhelga var i rundt 40 år en viktig årlig begivenhet på Hemnesberget.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|sider=131-133}}</ref>

''[[Nordlands Avis]]'' ble etablert i 1893, og kom stort sett ut to ganger pr. uke til den ble innstilt i 1978.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Nordlands_Avis|tittel=Nordlands Avis|besøksdato=29. september 2024}}</ref> Avisen skiftet navn to ganger: ''Nordlands Avis'' (1893–1903), ''Ranens Tidende'' (1904–1914) og ''Nordlands Avis'' (1915–1978). Digitaliseringen av avisen ble gjort i samarbeid mellom [[Hemnes|Hemnes kommune]] og [[Nasjonalbiblioteket]].

== Historie ==
[[File:Ruins of the piers at Hemnesberget in 1940.jpg|thumb|Bryggen i Hemnesberget etter krigens bombetokt 1940.{{byline|Karl Marth/Arkiv i Nordland}}]]
Det antas at Hemnes gård har røtter tilbake til [[Vikingtiden|Vikingtiden]], og den første kirka kan ha blitt etablert på 1200-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnes kirke 1872-1997|etternavn=Jacobsen|fornavn=Kjell|forfatter-lenke=Kjell Jacobsen|utgiver=Hefte utgitt av Hemnes menighetsråd|år=1997}}</ref> 

De neste fem-seks århundrene må Hemnes ha vært et sentrumspunkt for bygdene rundt. Plikten til å møte i kirka medførte at stedet ikke bare ble religiøst viktig, men også sosial møteplass og økonomisk markedsplass. Med sogneprest fra 1738 ble stedet befestet som senter i Ranaregionen, selv om antall fastboende fortsatt var lavt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=|sider=13-17, 19-21 og 23-27}}</ref>

Utover 1800-tallet fikk folk slå seg ned på prestegårdens grunn. Dette åpnet for rask folkevekst, fra 115 innbyggere i 1865 til over 1300 noen tiår senere. Byggeaktiviteten må ha vært betydelig, og antall håndverkere, småbedrifter, forretninger, kafeer og hoteller ble etterhvert høyt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det var en gang... Glimt fra gamle Hemnesberget|etternavn=Ramseng|fornavn=Torbjørn|utgiver=Hefte utgitt av Hemnes kommune}}</ref> Folk skapte sitt eget levebrød, med et mylder av små og mellomstore bedrifter som resultat. I 1875 ble den voksende småbyen underlagt en stringent reguleringsplan, med rette, brede gater og bygninger samlet i kvartaler, hvilket ga Hemnesberget et moderne preg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=47-54}}</ref>

Store deler av stedet brant ned i 1923. Det ble nasjonale innsamlinger for å støtte gjenoppbyggingen, og Hemnesberget kom seg raskt på beina igjen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|kapittel=Storbrann og kamp om utviklingen}}</ref> Bare sytten år senere, under det tyske felttoget gjennom Norge, oppsto det den 10. mai harde krigshandlinger på Hemnesberget. I kampene ble hurtigruteskipet [[DS «Nordnorge»|DS Nordnorge]] senket av britiske krigsskip. Noen dager senere, den 14. mai, ble hele stedet bombet av de allierte, hvorpå godt over hundre hus brant ned.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steen, Erik Anker|utgivelsesår=1958|tittel=Norges sjøkrig 1940–1945|utgivelsessted=[[Oslo]]|forlag=[[Gyldendal Norsk Forlag]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021508024|side=183}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnes i krig 1940-45|etternavn=Finnbakk|forfatter-lenke=Torstein Finnbakk|utgiver=Hemnes kommune|år=1995|isbn=82-993491-0-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|kapittel=Krigsruin, okkupasjon og ny gjenoppbygging}}</ref>

I tiårene etter krigen ble Hemnesberget mer likt andre industristeder, med en håndfull større bedrifter. Spesielt båtindustrien gjorde seg bemerket, ettersom Præsteng og Rana Båtfabrikk ble dominerende produsenter av fritidsbåter i plast, levert over hele Norge, samt til en rekke andre land. Samtidig ble tiden preget av en markant stedsutvikling, der bebyggelsen spredte seg utover et vesentlig større område enn tidligere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|kapittel=Nasjonalt båtsentrum, heftig stedsutvikling}}</ref>

=== Årstallsoversikt ===
Noen årstall i Hemnesbergets historie.<ref>{{Kilde www|url=https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/1900-tallet/1900-tallet-i-hemnes.37843.aspx|tittel=1900-tallet i Hemnes|besøksdato=29. september 2024}}</ref><ref>Det meste av opplysninger her er omtalt i bøkene/heftene som refereres i avsnittet «Litteratur om stedet og dets historie». </ref>
* Fra 1200-tallet – I århundrene som kirkested var Hemnes samlingspunkt for bygdefolk langs Ranfjorden og dalstrøkene rundt.
* 1738 – Med opprettelse av ''Indre Ranen Sogneprestembete'' blir stedet hovedkirke for et stort distrikt. [[Tiendebytte]] vokser fram.
* 1801 – Antall fastboende: 52, prest og klokker med familie, tjenere, håndverkere, noen husmenn ved sjøen. I tillegg en rekke brygger, naust og kirkebuer, brukt ved kirkebesøk og lagringsplass for båter og utstyr til Lofotfisket.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ranens Beskrivelse|etternavn=Heltzen|fornavn=Iver Ancher|forfatter-lenke=Iver Ancher Heltzen|utgiver=Rana museums- og historielag|år=1982|opprinnelsesår=1834|isbn=82-990-791-5-2}}</ref>
* 1814 – [[Iver Ancher Heltzen]] blir sogneprest.
* 1843 – Hemnesberget får postkontor.
* 1850 – Økende småbåtproduksjon i bygdene rundt, samtidig som det åpnes for etablering av handel på Hemnesberget.
* 1860 – Stedet får dampskibsanløp.
* 1865 – Antall fastboende: 115. I årene etter inntrer en rask befolkningsvekst.
* 1867 – Hemnesberget får en av Nord-Norges tre første telegrafer.
* 1872 – Ny og stor kirke bygges.
* 1875 – Antall fastboende: 405.
* 1878 – Lokal sparebank.
* 1885 – Sagbruket kjent som ''Hemnesbruket'' etableres, den første store bedriften på Hemnesberget.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den gode lukten av treverk|etternavn=Hartviksen|fornavn=Ivar|forfatter-lenke=Ivar Hartviksen|utgiver=Skaldekvad|år=2023|isbn=978-82-691092-3-8}}</ref>
* 1889 – Den innovative båtbyggeren Erik Iversen Fladmo, utvikler av ''Finneidbåten'', hedres med kongens fortjenestemedalje.
* 1893 – [[Nordlands Avis]] blir første avis i regionen.
* 1895 – Helårsvei via [[Finneidfjord]] og [[Bjerka]] til [[Korgen]].
* 1896 – ''Hemnes Ungdomslag'' etableres. De blir en sentral bidragsyter til stedets utvikling i flere årtier.
* 1900 – Antall fastboende: 837.
* 1905 – Den første motorbåten fra Hemnes sjøsettes fra Julius Axelsens båtbyggeri.
* 1910 – Årlig produseres rundt tusen småbåter, og stedets seks båtbyggerier leverer store kravellbygde skøyter med motorer og lugarer.
* 1912 – Kooperativ forening etableres, med mål om å bygge samvirkelag på Hemnesberget.
* 1914 – Antall fastboende: 1367. Befolkningen er tolvdoblet på femti år.
* 1914 – Stedet får elektrisk strøm levert fra Bjerka kraftverk. Den lokale industrien tar i bruk elektriske maskiner, et konkurransefortrinn.
* 1921 – Deler av filmen [[Markens grøde (film)|Markens grøde]] blir spilt inn på Hemnesberget.
* 1921 – ''Hemnes Sanitetsforening'' og ''Hemnes Idrettslag'' blir startet.
* 1923 – Mer enn 120 hus og bygninger blir flammenes rov i en katastrofebrann 7. og 8. april.
* 1926 – Lapphellbrannen. Flere brygger og hus gikk opp i røyk.
* 1930 – Antall fastboende: 1077. En betydelig nedgang fra toppen femten år tidligere, men stedets livskraft øker utover 1930-tallet.
* 1931 – Fergeforbindelse Elsfjord–Hemnesberget åpnes. Stedet blir gjennomgangsåre for samferdsel sør/nord i Norge.
* 1940 – Den 10. mai blir hurtigruteskipet [[DS «Nordnorge»|Nordnorge]] senket av engelske destroyere, mens den ligger til kai på Hemnesberget. Det oppstår harde kamper og mange mister livet. Bombingen den 10. og enda mer 14. mai medfører at store deler av bebyggelsen legges i aske.
* 1947 – En 83 fot stor fiskebåt er inntil da det største fartøyet levert fra båtbyggerne på Hemnesberget, fra firmaet H. Stensen & Sønner.
* 1948 – En av de største trevarefabrikkene i Nord-Norge, Hemnes Trevarefabrikk, brenner ned til grunnen.
* 1953 – Frivillig innsats gir bygging av gamleheim. Hemnes Ungdomslag er byggherre, det meste av inventaret leveres av Hemnes Sanitetsforening.
* 1959 – Storbrann. Rana Båtfabrikk, Hemnes Trevarefabrikk og Slipen blir flammenes rov.
* 1960 – Markert trafikkomlegging fra sjø til land, lokalbåtruter nedlegges.
* 1966 – Præsteng starter produksjon av fritidsbåter i plast.
* 1973 – Tre brygger / bolighus brenner ned i Odden.
* 1978 – Nordlands Avis på Hemnesberget legges ned 29. juni, etter 85 års drift.
* 1980 – Antall fastboende: 1390.
* 1981 – Rana Båtfabrikk leverer sin siste trebåt, med produksjonsnummer 55.240.
* 1983 – ''Lapphellas Venner'' stiftes, med mål om å ta vare på den gamle bebyggelsen på Lapphella.
* 1987 – Allaktivitetshus med idrettshall innvies. Befolkningen har bidratt med over tjue tusen dugnadstimer.
* 1989 – En møbelfabrikk kjøpes og flyttes til Hemnesberget. Den får navnet Nordic Comfort Products, senere omdøpt til New Comfort Products (NCP).
* 1995 – Molo med småbåthavn innvies. Med årene utvikles området videre, og blir en utvidet del av Hemnesbergets sentrum.
* 1995 – [[Hemnes Båt- og Fjordfestival]] arrangeres for første gang.
* 1996 – [[Hemnesjazz|Hemnes jazz- og bluesfestival]] etableres, og markerer seg med ambisiøs musikkprofil.
* 2005 – Båtstua med fasiliteter for båtfolk på besøk åpnes, og året etter er 40 meters gjestebrygge på plass.
* 2007 – [[Rv808]] Hemnes–Finneidfjord, gjenåpner etter en massiv opprustning, nå [[fylkesvei 808]].
* 2007 – [[Øystein Meier Johannessen]] advarer folk mot [[Terra-skandalen]].
* 2012 – [[Avisa Hemnes]] startes og kommer ut hver torsdag. Avisa dekker hele kommunen, hovedkontor i Korgen.
* 2014 – I november blir fergen mellom Hemnesberget og Leirvika fjernet.
* 2018 – Lokalavisa ''Hemnesværingen'' – dugnadsdrevet i regi av Hemnesberget Vel – legges ned, etter nesten 17 år på nett.
* 2021 – Hemnes idrettslag feirer 100 år og innvier nytt klubbhus, realisert gjennom storstilt dugnad.
* 2023 – Stedets hjørnesteinsbedrift ''Natre'' (tidligere ''Rana Trevarefabrikk'', så ''[[Trenor]]'') blir lagt ned.

== Kulturminner ==
Storbrannen i 1923 og krigsbrannen i 1940 medfører at mye av bygningsmassen er relativt ny. Hemnesbergets sentrum er et godt eksempel på gjenreisningsarbeidet i Norge etter krigshandlingene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=103-05}}</ref> Det finnes også eldre bygninger, inkludert disse:
* Stedets eldste bebyggelse på Lapphella fremstår som representativ og idyllisk. Interesseforeningen ''Lapphellas Venner'' har siden 1980-tallet arbeidet for å bevare den gamle trehusbebyggelsen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Dugnadsånd til tusen|etternavn=Tore Furuhatt og Trond Landfastøien|utgiver=Hemnesberget Vel|år=2024}}</ref>
* På Lapphella er ''Per Smed-stua'', et komplett våningshus fra en velstående familie på Hemnesberget.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kulturminneplan for Hemnes|etternavn=Dyrlie|fornavn=Øystein|utgiver=Under utarbeidelse av Hemnes kommune|år=2024}}</ref> Huset er fra ca. 1860 og ble gitt i gave til Hemnes kommune i 1980.
* Hemnes Museum overtok ''Ranheimbrygga'' fra Snorre Ranheim i 1997. En gammel handelsbrygge ved kaiet i sentrum, som i 1. etasje har utstilling av båtmotorer, samt en gammel maritim butikk i 2. etasje.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturpunkt.org/article/7345/|tittel=Hemnes, Hemnesberget: Ranheimbrygga|besøksdato=29. september 2024}}</ref>
* På torvet er det en arkitekttegnet kiosk, ferdigstilt i 1921. Kiosken, en familegave til Christian Christensen, var opprinnelig sekskantet, men ble senere forlenget bakover. På folkemunne omtalt som «Krestian-Kiosken». I 1990 ga familien kiosken til Hemnes kommune, som i 2021 videreførte den til Hemnesberget Vel.<ref>{{Kilde www|url=https://visitokstindan.com/krestian-kiosken/|tittel=Krestian-kiosken|besøksdato=29. september 2024}}</ref>
* [[Hemnes kirke]] er relativt nylig restaurert. Dette er gjort så pietetsfullt som mulig og mange av de gamle detaljene i interiøret er brakt frem til heder og verdighet igjen. Kirken har også to orgel som begge er operative. Det eldste er godt over hundre år, mens hovedorgelet er bygd i 1972. Kirken har god akustikk og brukes tid om annen til konsertlokale.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnes kirke 1872-1997|etternavn=Jacobsen|fornavn=Kjell|forfatter-lenke=Kjell Jacobsen|utgiver=Hefte utgitt av Hemnes meningshetsråd|år=1997}}</ref>

== Litteratur om stedet og dets historie ==
Gjennom årene er det skrevet en del bøker og hefter som favner ulike aspekter ved Hemnesbergets historie.<ref>De fleste bøkene/heftene som nevnes, er alt henvist til i referanselista. Derfor legges ikke nye fotnoter inn her.</ref> Utover det som nevnes her, finnes en rekke enkelttekster i ulike årbøker for Hemnes, Rana og Helgeland.

* ''Folk og slekt på Hemnesberget'', oppslagsverk skrevet av Terje Roghell og utgitt i 2007, presenterer de fleste menneskene som har bodd på stedet. Det er dermed en referansekilde for lokalhistoriske diskusjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Folk og slekt på Hemnesberget|etternavn=Roghell|utgiver=Hemnes kommune|år=2007|isbn=978-82-993491-7-8}}</ref>
* Sogneprest [[Iver Ancher Heltzen]] fullførte i 1834 ''[[Ranens Beskrivelse]]'', som rommer en rekke betraktninger både om geografien, bebyggelsen og livet på Hemnesberget.
* [[Kjell Jacobsen]]s jubileumshefte ''[[Hemnes kirke]] 1872-1997'' favner langt mer enn bare det nye kirkebyggets 125 første år. Jacobsen beveger seg tilbake til 1200-tallet, og gir dermed et viktig innblikk i kirkestedets lange historie.
* Over en lengre fase produserte Torbjørn Ramseng, lærer i lokalhistorie, sammen med flere årskull skoleelever, en rekke tekster. Disse ble samlet i heftet ''Det var en gang… Glimt fra gamle Hemnesberget''. Det ble først utgitt i 1987, før en revidert utgave kom i 2004.
* ''Hemnes i krig 1940-45'' ble skrevet og redigert av [[Torstein Finnbakk]] i 1995, på oppdrag av Hemnes kommune. Basert på intervjuer med folk som forteller om dramatiske begivenheter fra andre verdenskrig, skildres dagliglivet i okkupasjonstida. Boka har også et innledningskapittel skrevet av Karl Kristian Breivik, som formidler både den større rammen og de viktigste hendelsene.
* [[Ivar Hartviksen]]s bokverk ''Den gode lukten av treverk'' fra 2023 forteller historien om treindustrien på Helgeland, og rommer flere sekvenser med detaljert gjennomgang av den trebaserte bedriftshistorien på Hemnesberget.
* Tore Furuhatt og Trond Landfastøien ga i 2024 ut ''Dugnadsånd til tusen'', med en rekke bilder og tekster om dugnadsprosjekter på Hemnesberget, med hovedfokus på etterkrigstiden.
* Høsten 2024 ga [[Svein Hammer]] ut boka ''Hemnesberget - en Norgeshistorie'', som samler alle de ulike trådene til en helhetsfortelling om stedets historie, utviklingstrekk og særpreg, fra 1200-tallet til i dag.

== Hemnesbergets videre utvikling ==
Høsten 2021 fikk Hemnes tildelt midler fra [[Nordland]] fylkeskommune til toårig arbeid med næringsutvikling, begrunnet med negative utviklingstrekk over flere år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nfk.no/aktuelt/hemnes-fikk-seks-millioner-kroner-i-drahjelp.42127.aspx|tittel=Hemnes fikk seks millioner i drahjelp|besøksdato=30. september 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hemnes.kommune.no/styrket-naeringslivssatsing-i-hemnes-kommune-.6426108.html|tittel=Styrket næringslivssatsning i Hemnes kommune|besøksdato=30. september 2024}}</ref> På Hemnesberget var reiselivsutvikling et hovedtema.<ref>{{Kilde www|url=https://nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/reiseliv-i-hemnes-okosystem-samarbeid-og-utvikling|tittel=Reiseliv i Hemnes|besøksdato=30.09.2024|dato=2023}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.toi.no/ruvival/lapphella-hemnesberget/|tittel=Lapphella - Hemnesberget|besøksdato=30.09.2024|dato=u.d.}}</ref> Høsten 2023 endret fokus seg, da hjørnesteinsbedriften Natre brått ble avviklet.<ref>{{Kilde avis|tittel=100 ansatte mister jobben – vindusfabrikken Natre legger ned i Hemnes etter 99 år|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/nordland/100-ansatte-mister-jobber-_-vindusfabrikken-natre-legger-ned-pa-hemnes-1.16571668|dato=26.09.2023}}</ref> K<span>ommunestyret i Hemnes valgte å kjøpe industribygningen, med sikte på å utvikle en næringspark forankret i [[sirkulærøkonomi]].</span><ref>{{Kilde www|url=https://www.hemnes.kommune.no/pressemelding-kjoep-av-natres-lokaler-paa-hemnesberget.6635220-419684.html|tittel=Kjøp av Natres lokaler på Hemnesberget|besøksdato=29. september 2024}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Derfor sa jeg ja til å kjøpe Natrebygget|avis=Avisa Hemnes|url=https://avisahemnes.no/2023/12/derfor-sa-jeg-ja-til-a-kjope-natre-bygget/|dato=18.12.2023}}</ref>

Parallelt med dette viste [[Global Industry Classification Standard|global industri]] økende interesse for Hemnes, inkludert planer om produksjon av grønn [[hydrogen]] og [[ammoniakk]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Planlegger å investere fem milliarder i en stor ammoniakkfabrikk|avis=Rana Blad|url=https://www.ranablad.no/planlegger-a-investere-fem-milliarder-kroner-i-en-stor-ammoniakkfabrikk-en-helt-perfekt-plassering/s/5-42-1030279|dato=25.08.2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mange brikker gjenstår før spade går i jorda|avis=Avisa Hemnes|url=https://avisahemnes.no/2024/01/mange-brikker-gjenstar-for-spade-gar-i-jorda/|dato=27.01.2024}}</ref> Selskapet Fortescue møtte motstand, da de ville etablere industri på dyrkbar jord, på [[Sørfjorden (Hemnes)|Mula i Sørfjorden]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Til dem det måtte angå|avis=Avisa Hemnes|url=https://avisahemnes.no/2023/04/til-dem-det-matte-anga/|dato=15. april 2023}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kan miste livsverket til omdiskuert industriplan|avis=Kystens næringsliv|url=https://www.kystens.no/nyheter/kan-miste-livsverket-til-omdiskutert-industriplan-i-regi-av-internasjonal-gigant/2-1-1437058?zephr_sso_ott=WppWUK|dato=26. april 2023}}</ref> Dette bidro til at fokus ble flyttet til Sundsmarka, like utenfor Hemnesberget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hemnes.kommune.no/detaljregulering-for-hemnes-groent-hydrogen.6667331-419684.html|tittel=Detaljregulering for Hemnes Grønt Hydrogen|besøksdato=30.09.2024}}</ref> Planene fikk både støtte og kritikk, og debatten ble hard.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ja til ammoniakkfri Sørfjord|avis=Avisa Hemnes|url=https://avisahemnes.no/2024/01/ja-til-ammoniakkfri-sorfjord/|dato=30.01.2024}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Lunken mottakelse av planene om å bygge ammoniakkfabrikk i Sørfjorden|avis=Rana Blad|url=https://www.ranablad.no/lunken-mottakelse-av-planene-om-a-bygge-ammoniakkfabrikk-i-sorfjorden-ta-signalene-pakk-sammen-og-finn-pa-noe-annet/s/5-42-1334096|dato=04.06.2024|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Høyt engasjement og temperatur da Fortescue inviterte til dialog|avis=Avisa Hemnes|url=https://avisahemnes.no/2024/06/hoyt-engasjement-og-temperatur-da-fortescue-inviterte-til-dialog/|dato=07.06.2024}}</ref>

Hemnesberget tok ved dette i 2023 skrittet inn i [[Det grønne skiftet|det grønne skiftets felt]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sosiologien og natur/samfunn-veven|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2535-2512-2020-05-03|dato=2020-10-16|forfattere=Hammer, Svein|bind=Vol.4, Utg.5|sider=291-299}}</ref>, der motsetningene var markante. Blant debattantene i Hemnes fokuserte noen på at storindustri og teknologisk framskritt både kan løse miljøproblemene og skape vekst, mens andre vektla naturvern, livskvalitet og mer småskala næringsutvikling.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|sider=159-160, 174}}</ref>

== Kjente personer fra Hemnesberget ==
* [[Iver Ancher Heltzen]] (1785–1842), sogneprest og forfatter av [[Ranens Beskrivelse]].
* [[Eilert Præsteng]] (1866–1939), gårdbruker, forretningsmann og 14 år som [[stortingsrepresentant]].
* [[Erling Falk]] (1887–1940), aktivist, grunnlegger av bevegelsen [[Mot Dag]].
* [[Einar Forsbak]] (1937–2006), administrerende direktør i [[Sparebankforeningen i Norge|Sparebankforeningen]].
* [[Petter Rønning]] (1939–2012), TV- personlighet, historieforteller og komiker.
* [[Øystein Meier Johannessen]] (f. 1951), aktivist, grunnlegger av [[Samfunnspartiet|Samfunnspartiet.]]
* [[Ole Wiggo Bang]] (f. 1951), dirigent og orkesterleder.
* [[Igor Kill]] (f. 1953), vokalist, låtskriver og instrumentmaker.
* [[Reidar Sørensen]] (f. 1956), skuespiller, teatersjef ved [[Nordland Teater|Nordland Teater.]]
* [[Kjell-Idar Juvik]] (f. 1966), lokalpolitiker, tidligere ordfører og [[stortingsrepresentant]].
* [[Kenneth Elvebakk]] (f. 1966), prisvinnende regissør.
* [[Svein Ottar Hammer]] (f. 1967), sosiolog, forsker, forfatter og foredragsholder.
* [[Sigrid Brennhaug]] (f. 1970), vokalist og låtskriver.

== Området rundt ==
[[Sundsbukta naturreservat]] ligger sør for Hemnesberget. Naturreservatet har et areal på 151 dekar, hvorav 136 dekar sjøareal. Området er vernet for å ivareta områdets brakkvannsfjære<ref>{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000317|tittel=Naturbase faktaark|besøksdato=2024-10-01|verk=faktaark.naturbase.no}}</ref>, og er en av de mest verdifulle enkeltlokaliteter i fjordområdene sør for Saltfjellet.<ref>{{Kilde www|url=https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/19086.PDF|tittel=Sundsbukta og Vallabotn/Breivika/Røssåauren|besøksdato=01.10.2024|dato=2012|forlag=Fylkesmannen i Nordland}}</ref>

En radio- og TV-sender er plassert på [[Vettahaugen]] (693&nbsp;moh.) på Hemneshalvøya.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090808091828/http://aitel.hist.no/~svendah/horg1_com/museum/ Hemnes Museum]
* [https://web.archive.org/web/20141218105948/http://home.online.no/~agn-nil/sub/forening/lapphella/index.html Lapphellas Venner]
* [https://avisahemnes.no/ Avisa Hemnes]
* [https://www.hemnesjazz.no Hemnes Jazzforum]
* [https://www.baatogfjord.org Hemnes Båt- og Fjordfestival]

{{Tettstedstatistikk|7621}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hemnes' historie]]
[[Kategori:Tettsteder i Nordland]]
[[Kategori:Fergesteder i Nordland]]
[[Kategori:Bosetninger i Hemnes]]