Redigerer Hemmelighold

'''Hemmelighold''' innebærer å skjule [[informasjon]]. Det som blir holdt skjult, kalles ''hemmeligheter''. 

Hemmelighold er ofte omstridt. Mange mener at det i de fleste situasjoner ikke bør være noen hemmeligheter og at det er best hvis alle kjenner alle fakta. Beslektede begreper som [[konfidensialitet]] og [[privatliv]] regnes likevel ofte som verdifulle kvaliteter. Den [[Storbritannia|engelske]] [[kvekere]]n [[William Penn]] skrev: «Det er viselig ikke å lete etter en hemmelighet; og ærlig ikke å avsløre en.»<ref>[http://chatna.com/theme/secrets.htm Secrets quotes] {{Wayback|url=http://chatna.com/theme/secrets.htm |date=20060516214008 }} Famous Quotes about Secrets. Fra ''All the Best Quotes''</ref>

==Naturlige og sosiologiske hemmeligheter==
Hemmelighold er innebygd i biologien. [[Dyr]], inkludert mennesker (i noen tilfeller), skjule beliggenheten av deres [[hi]] eller [[rede]] fra [[Predator|rovdyr]]. [[Menneske]]r søker bevisst å tildekke sider ved seg selv fra andre grunnet [[Skam (følelse)|skam]], eller av [[frykt]] for avvisning, tap av [[aksept]] eller tap av [[ansettelse]]. På et dypere nivå prøver mennesker å skjule aspekter ved sitt eget [[Selv (psykologi)|selv]] som de ikke makter å integrere psykologisk i sin [[bevissthet|bevisste]] væren. [[Familie]]r bevarer av og til «familiehemmeligheter», og bruker en konstruert fortelling, en dekkhistorie, som de har blitt enige om seg imellom, for å slippe å måtte snakke om ubehagelige emner som omhandler familien, enten innenfor familien eller med de som er utenfor familien. Enighet om å fortsette å bevare hemmeligheten påtvinges ofte den enkelte gjennom å fremkalle skam og ved å vise til familien «ære». Informasjonen kan til og med være noe trivielt, eller noe så uskyldig som en [[matoppskrift]].

==Statshemmeligheter==
[[Styresmakt]]er prøver ofte å skjule informasjon fra andre stater eller sin egen befolkning. Slike statshemmeligheter kan inkludere utformingen av [[våpen]], [[Militær hemmelighet|militære planer]], [[Diplomati|diplomatiske]] [[forhandling]]staktikker og hemmeligheter ervervet med fordekte metoder fra andre ([[etterretning]]svirksomhet). Et individ behøver en [[sikkerhetsklarering]] for å få adgang og andre beskyttelsesmetoder, slik som å oppbevare dokumentene i en [[safe]], blir spesifisert. 

Få mennesker er uenige i at det er nødvendig å holde [[kritisk informasjon om utforming av kjernefysiske våpen]] hemmelig, men mange mener at hemmelighold i statsforvaltningen er for omfattende og for ofte brukt i politisk øyemed. Mange nasjoner har lover som forsøker å begrense hemmelighold i statsforvaltningen, slik som den amerikanske [[Freedom of Information Act]] og [[pressefrihet]]slover. Statlige funksjonærer '''lekker''' noen ganger informasjon som de egentlig skal holde hemmelig. (''For et nylig (2005) eksempel, se [[Plame-affæren]] i USA.'')

==Selskapssikkerhet==
Organisasjoner fra flernasjonale kommersielle [[selskap]]er til profittløse [[veldedighet|veldedige organisasjoner]] bevarer hemmeligheter for å bevare [[konkurransefortrinn]], for å innfri juridiske pålegg, eller, i enkelte tilfeller, å skjule luguber adferd. Nye produkter som er under utvikling, unike produksjonsteknikker, eller ganske enkelte kundelister er typer informasjon som beskyttes gjennom lover om [[forretningshemmelighet]]er. [[Patent]]systemet oppmuntrer oppfinnere til å offentliggjøre informasjon i bytte mot et tidsbegrenset [[monopol]] på bruken av den, selv om patentsøknader innledningsvis er hemmelige. Å holde sin [[strategi]] hemmelig er viktig i mange områder av [[spillteori]]. [[Hemmelig organisasjon|Hemmelige organisasjoner]] gjør bruk av hemmelighold som en måte å tiltrekke seg medlemmer gjennom å skape en følelse av viktighet. Hemmelighold er sentralt i [[organisert kriminalitet]].

Andre lover ''pålegger'' organisasjoner å holde visse opplysninger hemmelig, slik som [[medisinske persondata]] eller økonomiske rapporter som er under utarbeidelse (for å begrense [[innsidehandel]]). [[Europa]] har særlig strenge lover om [[database]]-sikkerhet for persondata. USA har til og med en egen lov som beskytter registre for videoutleie og -salg (18 USC 2710), visstnok vedtatt da medlemmer av kongressen innså at deres interesser for videofilm kunne komme til å bli politisk pinlig.

==Hemmeligholdsteknologi==
Bevaring av hemmeligheter er et av målene for [[informasjonssikkerhet]]. Teknikker som benyttes inkluderer [[fysisk sikkerhet]] og [[kryptografi]]. Det siste avhenger av sikkerheten til [[kryptografisk nøkkel|kryptografiske nøkler]]. Mange tror at sikkerhetsteknologi kan være mer effektivt hvis teknologien selv ikke blir holdt hemmelig. (''Se'' [[Full åpenhet]], [[Kieckhoffs lov]], [[Sikkerhet gjennom obskuritet]].)

[[Gjemming av informasjon]] er et utviklingsprinsipp innen mye av [[programvareutvikling]]. Det regnes som enklere å verifisere programvarestabilititet dersom man kan være sikker på at ulike deler av programmet bare får tilgang til bestemte deler av informasjonen.

==Farer ved hemmelighold==
Overdrevet hemmelighold anføres ofte som en kilde til menneskelige konflikter. Man kan bli nødt til å [[løgn|lyve]] for å bevare en hemmelighet, som kan medføre [[psykologi]]ske ettervirkninger. Alternativet, når man blir spurt om noe, unnlate å svare, kan antyde hva svaret er og kan derfor i noen tilfeller være en uegnet måte å bevare en hemmelighet. I tillegg kan man oppleve at den andre insisterer på at man besvarer spørsmålet. For nesten 2500 år siden skrev [[Sofokles]], «Gjør ingenting skjult, for Tid ser og hører alle ting, og avslører alt.»

==Se også==
* [[Taushetsplikt]]
* [[Skjuleteknikker]]
* [[Konfidensialitet]]
* [[Konspirasjonsteori]]
* [[Bedrag]]
* [[Don't ask, don't tell]]
* [[Spionasje]]
* [[Lønndør]]
* [[Secret sharing]]
* [[Smugling]]
* [[Overraskelse]]
* [[Media transparency]]
* [[Koder]]
* [[Kryprografi]]
* [[Disclosure-prosjektet]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Sissela Bok, ''Secrets: On the Ethics of Concealment and Revelation'' (New York : Vintage Books, 1989).
* [[Bruce Schneier]], ''[[Secrets and Lies]]''
* «On Secrecy», av Sir Henry Taylor i ''The Oxford Book of Essays'', John J. Gross, Oxford University Press, 1991 ISBN 0-19-214185-6
* Alasdair Roberts, ''Blacked Out: Government Secrecy in the Information Age'' (New York: Cambridge University Press, 2006).
*[[Einar Øverenget]]: ''Hemmeligheter''. Aschehoug 2009. ISBN 9788203237522

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hemmelighold]]
[[Kategori:Kommunikasjon]]
[[Kategori:Personvern]]
[[Kategori:Sensur]]