Redigerer Helt

[[Fil:Watts-galahad.JPG|thumb|Helten [[Kong Arthur|''sir'' Galahad]], detalj fra et maleri av George Frederic Watts.]]
'''Helt''' eller '''heltinne''' er en person som har utført en bragd og av den grunn gjort seg fortjent til respekt, beundring og heder. En hovedperson i diktverk eller film kan betegnes som «helt» eller «heltinne»,<ref name="Caprona">De Caprona, Yann (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge, s. 623</ref><ref name="ordboka"> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=helt&begge=+&ordbok=nynorsk «Helt»], ''Bokmålsordboka''</ref> selv om hovedpersonen også kan være det motsatte, dvs. en [[antihelt]], jfr [[Erlend Loe]]s hovedpersoner.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/ny-kurt-bok-fra-erlend-loe-1.7353657 «Loe ler mer med Kurt»,] [[NTB]] og [[NRK]] 26. oktober 2010</ref>

I [[gresk mytologi]] kalles heltene ''heroer'' (ἥρωι = halvgud) og fikk ofte hjelp fra den av foreldrene som var guddommelig, slik [[Thesevs|kong Thesevs]] av [[Athen]] ble sagt å være Aethras sønn med havguden [[Poseidon]], som skildret av [[Euripides]] i [[skuespill]]et ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]''.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Aethra «Aethra», ''Britannica]</ref> Thesevs appellerte derfor til Poseidon om hjelp til [[hevn]].<ref>[https://www.greeka.com/attica/athens/myths/theseus/ «Thesevs», ''greeka.com]</ref> I [[Homer]]s diktning om grekerne før [[Troja]], var ''hero'' generell betegnelse for en «[[kriger]]», og om alle frie menn i den tidligere antatte «heltetid»; men i klassisk tid, fra Homers samtidige [[Hesiod]], var en ''hero'' en mann «''født av en gud og et dødelig menneske''», spesielt en person som hadde tjent menneskehetens sak. Bortsett fra i [[Herakles]]' tilfelle ble ordet bare brukt om lokale guddommer og dem som vernet en [[bystat]].<ref>[https://www.etymonline.com/word/hero «hero», ''etymonline.com]</ref> 

[[Romerriket|Romerske]] keisere benyttet tradisjonen med heltedyrkelse som bakgrunn for sin egen [[apoteose]] (gresk: ἀποθέωσις, ''apotheosis'', «guddommeliggjørelse»), slik [[Julius Cæsar]] ble guddommeliggjort etter sin død, da hans etterfølger [[Augustus|keiser Augustus]] innførte idrettsleker til ære for hans minne.<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Apotheosis.html «Apotheosis», ''LacusCurtius]</ref>

== Etymologi ==
Ordet «helt» kom inn i [[norsk språk]] som et [[lånord]] fra [[lavtysk]], avledet av [[germanske språk|germansk]] ''*haliþ-'' eller ''*halud-'', «helt», «kriger», «fri mann», men opprinnelsen er uklar. Det har også gitt [[norrønt]] ''halr'', «mann», «menneske», og ''hauldr, hǫldr'', hvorav norsk «[[hauld]]» («odelsbonde», «fribåren mann»).<ref name="Caprona"/> På norsk finnes også «heroisk», dvs. «heltemodig»,<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heroisk&begge=+&ordbok=begge «Heroisk», ''Bokmålsordboka'']</ref> avledet av [[gresk]] ἥρως, ''héros'', «halvgud»<ref> Liddell, Henry George; Scott, Robert: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dh%28%2Frws ἥρως] i: ''A Greek-English Lexicon'', hos ''Perseus Digital Library</ref> eller «sagnhelt», bokstavelig «beskytter» eller «forsvarer».<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?search=hero «Hero», ''Online Etymology Dictionary]</ref> Den postulerte opprinnelige formen av disse ordene er henholdsvis ''*ἥρϝως, hērwōs'' eller ''*ἭρFα, hērwā''. Det [[indoeuropeisk]]e rotordet er ''*ser'', «å beskytte».<ref>''American Heritage Dictionary of the English Language''</ref> Det greske ordet ''hērōs'' er beslektet med [[latin]] ''seruāre'', «å trygge», «beskytte», «sikre». Den grunnleggende betydningen av gudinnenavnet [[Hera]] og «hero» er den samme, å beskytte og verne.<ref>Partridge, Eric (1977): ''Origins: A Short Etymological Dictionary of Modern English'', Routledge</ref> Heroer ble dyrket religiøst, og omfattet også herskere i [[antikkens Hellas]] som [[Agamemnon]] og [[Odyssevs]].<ref>De Caprona, Yann (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge, s. 868</ref> ''Heros'', hvorav [[engelsk]] ''hero'' i samme betydning som norsk «helt», ble benyttet i [[antikkens Hellas]] om menn med overmenneskelig styrke eller mot, og kom til å betegne halvguder.<ref> Ayto, John (1999): Dictionary of Word Origins, London: Bloomsbury, s. 280-281</ref>

== Heltekulter ==
Heltekulter kunne ha en viktig politisk betydning, som da [[Kleisthenes]] delte [[Athen|athenerne]] i nye ''[[deme|demoi]]'' for stemmegivning konsulterte han [[Delfi]] om hvilke heroer han skulle navngi hver divisjon etter. 

[[Herodot]] hevder at [[Sparta|spartanerne]] mente at deres erobring av [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]] skyldtes at de hadde stjålet [[Orestes (mytologi)|Orestes]]' knokler fra den arkadernes by [[Tegea]]. 
[[Fil:Passetto_di_Borgo_from_Castel_Sant'Angelo_01.jpg|thumb|Utsikt mot [[Vatikanhøyden]] og [[Peterskirken]], regnet som [[apostelen Peter|Peters]] gravsted.]]
Denne historien kan ha inspirert [[Plutark]] når han skriver i sin [[biografi]] om general [[Kimon]] (ca 510-451 f.Kr.) at et [[orakel]] beordret ham til å hente Thesevs' knokler hjem til Athen fra [[Skyros]].<ref>[https://brill.com/display/book/edcoll/9789004427860/BP000042.xml?language=en Chandra Giroux: ''Chapter 35: The Power of Bones, Plutarch’s Life of Cimon; Brill]</ref><ref>[https://www.ucm.es/data/cont/docs/106-2017-05-02-19.%20Mary%20FRAGKAKI.pdf Mary Fragkaki: ''The repatriation of Orestes and Theseus]</ref> I [[oldkirken]] ble den angivelige verdien i heroenes knokler videreført i skikken med [[relikvie]]r. Presten Gaius besøkte på slutten av 200-tallet [[apostelen Peter]]s gravsted i [[Roma]], og historikeren [[Eusebius av Cæsarea]] skrev: «''Jeg kan vise deg apostlenes [[trofé]]er'' (dvs. for angivelig å ha seiret over døden ved å bli [[martyr]]). ''For hvis du ønsker å gå ut til [[Vatikanet]] eller er på vei til [[Ostia]], vil du finne troféene etter dem som grunnla kirken.''»<ref>[https://www.basilicasanpietro.va/en/san-pietro/the-tomb-of-saint-peter Pietro Zander: ''The tomb of St. Peter, basilicasanpietro.va]</ref>  

Professor Margharita Guarducci som ledet [[utgravning]]ene under Peterskirken,<ref>[https://stpetersbasilica.info/Necropolis/MG/TheTombofStPeter-5.htm#memorial Margharita Guarducci: ''The tomb of St. Peter'', 1960]</ref> mente det var noen helt andre knokler, svøpt i [[purpur]], som i starten ble tilbedt som Peters; men det som er sikkert, er at tidlig på 300-tallet var [[Vatikanhøyden]] der Peterskirken ble reist, fast etablert som Peters gravsted.<ref>Michael Gough: ''The origins of Christian art'' (s. 53-54), forlaget Thames og Hudson, 1973, ISBN 0-500-20131-5</ref> 

[[Myte]]nes heroer hadde ofte tette, men konfliktfylte forhold til gudene. [[Herakles]]' navn betyr «Heras ære», enda hun plaget ham hele livet hans. Regjeringstiden til den athenske sagnkongen Erekhtheus, sønn av [[Gaia]] og [[Hefaistos]], var preget av maktkampen mellom Athen og nabobyen [[Elevsis]]. Et orakel hevdet at Athen bare kunne seire om hans tre døtre Protogenia, Pandora og Khtonia døde; de skal ha tatt livet av seg. I det etterfølgende slaget mellom de to [[bystat]]ene gikk Erekhteus seirende ut, etter å ha drept Poseidons sønn, [[Trakia|trakeren]] Eumolpus.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=eumolpus-bio-1 «Eumolpus», ''perseus]</ref> Havguden drepte deretter Erekhteus med [[fork]]en sin, som hevn for [[drap]]et. Athene innviet deretter Erekhteus' enke Praxithea (av ''praxis'', «handel», og ''thea'', «gudinne») til sin første prestinne i Athen, og «''for din mann beordrer jeg en helligdom bygd i byens sentrum. Han skal bli kjent i navnet til ham som drepte ham, «hellige Poseidon»; men blant athenerne, når det hellige [[kveg]]et slaktes, skal han også kalles'' (ved sitt eget navn) ''Erekhtheus. Siden du har gjenreist byens fundament'' (Praxithea gikk angivelig med på å ofre sin egen datter før slaget), ''pålegger jeg deg plikt til å bringe ild-ofrene til byen, og kalles min prestinne.''»<ref>[https://archive.org/stream/burkertwalter.homonecansingles/BURKERT%2C%20Walter.%20Homo%20Necans%20%28ingl%C3%AAs%29_djvu.txt Walter Burkert: ''Homo Necans'',] hentet fra ''[[Internet Archive]]</ref> I klassisk tid var sagnkongen en kultskikkelse tilknyttet athenernes dyrkelse av Athene og Poseidon, og han ble dyrket i Erechtheum på Akropolis.<ref>Rappold, A.  (2018, 26. februar). Erechtheus. ''Oxford Classical Dictionary''. 9. januar 2025, fra [https://oxfordre.com/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-2480]</ref> Trolig var Erektheus opprinnelig Athenes [[gemal]], der begge ble ofret til for å sikre god [[avling]];<ref>Frame, Douglas. 2009. Hippota Nestor. ''Hellenic Studies Series'' 37. [[Washington, DC]]: ''Center for Hellenic Studies''. [http://nrs.harvard.edu/urn-3:hul.ebook:CHS_Frame.Hippota_Nestor.2009]</ref> siden ble han omgjort til hero.

Den klassiske helten kom ofte med hva den [[England|engelske]] [[antropolog]]en lord Raglan (1885-1964) i sin bok ''The Hero: A Study in Tradition, Myth and Drama''<ref>[https://archive.org/stream/in.ernet.dli.2015.101509/2015.101509.The-Hero-A-Study-In-Tradition-Myth-And-Drama_djvu.txt ''The Hero: A Study,] [[Internet Archive]]</ref> ([[1936]]), hvor han systematiserte heltemyter, karakteriserte som en «konsentrert biografi» (''potted biography''), sammensatt av rundt to dusin felles tradisjoner som blandet sammen fakta og [[mytologi]]. F.eks. er omstendighetene rundt heltens [[unnfangelse]] og [[fødsel]] uvanlige. En mektig manns forsøk på drepe ham, mislykkes ([[Sargon av Akkad]], [[Moses]], [[Jesus]], [[Romulus og Remus]]). Han vokser opp hos [[fosterforeldre]] og får en mystisk død, ofte på toppen av et fjell; han begraves ikke og har ingen etterkommere, men får ett eller flere hellige [[gravsted]]er.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Hero]]
* [[Superhelt]]
* [[Krigskorset]]
* [[Idol]]
* [[Heltedikt]]
* [[Antihelt]]
* [[Tøffelhelt]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ericdigests.org/2004-1/heroes.htm ''Exploring the Function of Heroes and Heroines in Children's Literature from around the World]'' {{Wayback|url=http://www.ericdigests.org/2004-1/heroes.htm |date=20050331085331 }} – utforskning av helters og heltinners funksjon i barnelitteraturen verden over
* [http://www.screenonline.org.uk/tours/heroes/tour1.html ''The British Hero''] – den britiske helt, et nettsted fra Det britiske filminstituttet som har en utstilling om britiske helter på film og fjernsyn
* [http://library.thinkquest.org/03oct/00800/journey.htm ''Example of Joseph Campbell's Hero's Journey]
* [http://www.theness.com/articles.asp?id=73 ''The Hero Myth, Transcendence, and Joseph Campbell''] - heltemyten, en diskusjon om Joseph Campbells verk foruten heltemytens tiltrekning
* [http://www.politicalheroes.org ''Political heroes''] {{Wayback|url=http://www.politicalheroes.org/ |date=20190401070254 }} – politiske helter

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]