Redigerer Helmuth Weidling

{{Infoboks militær person
| navn = Helmuth Weidling
| bilde = Bundesarchiv Bild 146-1983-028-05, Helmuth Weidling.jpg
| bildestørrelse = 225px
| bildetekst = Helmuth Weidling{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
| kallenavn = 
| troskap = {{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]] til [[1918]] <br /> {{Flagg|Tyskland}} [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] til [[1933]]<br />{{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[1945]]
| tjenestetid = [[1911]]&ndash;[[1945]]
| rang = [[General]] der Artillerie
| enhet = [[Fil:Kaiserliche Kriegsflagge.png|22px|Kaiserliche Armee]] [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]<br />[[Fil:Flag of Weimar Republic (war).svg|22px|Reichswehr]] [[Reichswehr]]<br />[[Fil:Balkenkreuz.svg|22px|Wehrmacht Heer]] [[Deutsches Heer#Wehrmacht 1935-1946|Wehrmacht Heer]]
| kommandoer =
| slag = [[Første verdenskrig]]<br />[[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser = [[Jernkorsets ridderkors|Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd]]
| senere = 
}}
'''Helmuth Otto Ludwig Weidling''' (født [[2. november]] [[1891]] i [[Halberstadt]] i [[provinsen Sachsen]] i [[kongeriket Preussen]] i [[keiserriket Tyskland]], død [[17. november]] [[1955]] i krigsfangeleiren Vladimirovka i [[Vladimir]] i [[Sovjetunionen]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[offiser]] under [[andre verdenskrig]], med graden ''General der Artillerie''. 

==Militær løpebane==
===Tidlig tjeneste===
Weidling trådte inn i militæret i 1911, og begynte da i ''Feldartillerie-Regiment «von Peucker» (1. Schlesisches) Nr. 6'' i den prøyssiske hær i [[Breslau]]. Han ble snart overført til ''Luftschiffer-Bataillon Nr. 1'' i [[Berlin-Tegel]] og ble her forfremmet til løytnant den 10. august 1912.
[[File:L 30 front.jpg|thumb|left|]]

===Første verdenskrig===
Han tjenestegjorde i flere år med luftskipene under [[første verdenskrig]]. Han var vaktoffiser på forskjellige [[zeppeliner]]e og ble etter en kort tid kommandant for luftskipet LZ 97 (byggenummer LZ 67) og LZ 113 (LZ 83). 

Senere under verdenskrigen innstilte Tyskland hærens «luftskipsfart», og i første del av 1917 ble han tilbakeført til sin opprinnelige våpengren. Der ble han innsatt som artilleriobservatør og som batterifører i sitt stamregiment. All hans krigstjeneste var på Vestfronten.

Weidling ble utmerket med [[Jernkorset]]s begge klasser, med ''Ritterkreuz des [[Königlicher Hausorden von Hohenzollern|Königlichen Hausordens von Hohenzollern]] mit Schwertern'' og med ''[[Hanseatenkreuz]] Lübeck'', ''[[Militärverdienstkreuz (Österreich)|Österreichisches Militärverdienstkreuz]] III.&nbsp;Klasse'' med krigsdekorasjon, og ''[[Erinnerungsabzeichen für die Besatzung der Luftschiffe]]''.<ref>[[Reichswehrministerium]] (utg.): ''Rangliste des Deutschen Reichsheeres.'' Mittler & Sohn Verlag, Berlin 1925, s. 135.</ref>

===Mellomkrigstiden===
Etter krigen ble han overført til [[Reichswehr]]. Den 1.&nbsp;juni 1922 ble han [[Hauptmann]] (løytnant) i [[4. Artillerie-Regiment (Reichswehr)|4.&nbsp;Artillerie-Regiment]]. Fra den 1. januar 1931 var han sjef for regimentets 3. batteri, og kom så inn i ''Infanterieführers&nbsp;I''s stab i [[1. Division (Reichswehr)|1. Division]] i [[Königsberg (Preußen)|Königsberg]]. I denne funksjon ble han forfremmet til major den 10.&nbsp;juni 1932. Den 1. mars 1938 ble han oberst, 10. november 1938 befalshaver for 56. artilleriregiment.

===Andre verdenskrig===
Med 56. artilleriregiment deltok han i [[invasjonen av Polen]] i 1939. Den 10. april 1940 ble Weidling artillerisjef ved [[XL. Panzerkorps]] og tjenestegjorde med panserkorpset i både [[slaget om Frankrike]] i 1940, og i [[operasjon Barbarossa]], den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Den 1. januar 1942 fikk han kommandoen over 86. infanteridivisjonen, ble forfremmet til [[generalmajor]] den 1. februar 1942 og til [[generalløytnant]] den 1. januar 1943. Den 15. januar 1943 ble han tildelt Ridderkorset av Jernkorset.

===Korpskommandant===
'''XLI. Panzerkorps:''' Den 15. oktober 1943 ble Weidling utsett til øverstkommanderende for [[XLI. Panzerkorps]]. Den 1. januar 1944 general i artilleriet. Den 22. februar 1944 mottok Weidling Ridderkorset av Jernkorset med eikeløv. 

Kommandoen over XLI. Panzerkorps innehadde frem til 10. april 1945, med et kort avbrekk fra 19. juni 1944 til 1. juli 1944. Under dette avbrekket overtok Generalleutnant [[Edmund Hoffmeister]] under de første stadier av den sovjetiske [[Operasjon Bagration]]. Hoffmeister hadde kommandoen da de fleste av [[9. Armee|den tyske 9. Armee]], sammen med XLI. Panzerkorps, ble omringet under [[Bobrujskoffensiven]].

Mens Weidling hadde kommandoen ble XLI. Panzerkorps ansvarlig for en uhyrlighet begått av Wehrmacht i Sovjetunionen under krigen: Inntil 50.000 sivilister ble med ville infisert med [[tyfus]], samlet i en «tyfusleir» ved [[Parytsjy|Parytsji]] i Hviterussland i de fremrykkende sovjetiske styrkers vei, i det håp at dette ville utløse et massivt utbrudd av tyfus blant soldatene. Dette ble husket av øverstkommanderende av den 65. sovjetiske arme, [[Pavel Batov|general Batov]], flere måneder etter da hans styrker igjen stod overfor det samme tyske korpset under slaget om Berlin. {{sfn|Jones|2015|p=unspecified}}

Deyt XLI Panzerkorps ble omstrukturert som del av [[4. Armee|den tyske 4. Armé]]. Den 4. armé, kommandert av general [[Friedrich Hoßbach]], fikk som oppgave å holde stand ved [[Øst-Preussen]]s grenser. 

'''XVI. Panzerkorps:''' Den 10. april 1945, tre dager før de sovjetiske styrker innledet sin østpreussiske offensiv, ble Weidling løst fra sin kommando. To dager etter ble han utnevnt til kommandant for [[LVI. Panzerkorps]].  Dette korps var del av [[Gotthard Heinrici]]s [[heeresgruppe Weichsel]]. Som kommandant av dette korps begynte Weidlings engasjement i [[slaget om Berlin]]. 

Den 16. april 1945 forberedte Weidling å ta del i [[slaget om Seelowhøydene]], som inngikk i [[slaget om Oder-Neisse]]. Weidlings LVI Panzerkorps var i midten, flankert av CI. Armékorps til venstre og av XI [[Waffen-SS|SS]] Panzerkorps til høyre. Alle tre korps var del av general [[Theodor Busse]]s [[9. Armee]], som forsvarte disse høydene over [[Oder|elven Oder]]. Skjønt alle tre korps var i generlt gode forsvarsstillinger, hadde de ikke tilstrekkelig med stridsvogner. Weidlings kommandant Henrici hadde påpekt dette problemet tidligere på dagen, da Hitler hadde beordret at tre av panserdivisjonene skulle overføres fra Heeresgruppe Weichsel til feltmarskalk [[Ferdinand Schörner]]s kommando.{{sfn|Beevor|2002|p=225}} 

Den 19. april brøt Schörners [[armégruppe sentrum]] sammen, og Weidlings korps retirerte sammen med den øvrige armégruppe Weichsel. Den 22. april beordret Hitler at Weidling skulle henrettes for en eksekusjonspelotong for å ha trukket seg tilbake stilt overfor fremrykkende sovjetiske styrker, i strid med ordrer. Men Weidling hadde ikke selv beordret retrett, rapporten Hitler hadde lest var feil. Hitlers ordre ble tilbakekalt etter at Weidling hadde kommet til ''Führerbunker'' for å oppklare misforståelsen.{{sfn|Beevor|2002|p=286}}

===Weidling og forsvaret av Berlin april-mai 1945===
Dagen etter ble Weidling utnevnt til kommandant for [[Berlin]] den [[23. april]] [[1945]], noe som innebar at han måtte lede forsvaret av byen i sluttfasen av [[slaget om Berlin]]. 

Weidling etterfulgte med dette Generalleutnant [[Helmuth Reymann]], Oberst [[Ernst Kaether]], og Hitler selv. Reymann hadde hatt kommandoen bare siden mars.{{sfn|Beevor|2002|pp=176, 177, 268, 286}}Styrkene som nå stod til Weidlings disposisjon for forsvaret av Berlin bestod av om lag 45.000 soldater fra flere drastisk svekkede hær- og [[Waffen-SS]]-divisjoner.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Disse divisjonene ble utfylt av politistyrker fra byen Berlin, gutter fra [[Hitler-Jugend]] og 40.000 mann fra ''[[Volkssturm]]''-militiaen.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Kommandanten av det sentrale regjeringsdistrikt var SS-''[[Brigadeführer]]'' [[Wilhelm Mohnke]]. Mohnke var blitt direkte utnevnt av Hitler og hadde 2.000 mann under sin direkte kommando.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Hans kjernegruppe var 800 mann fra ''Leibstandarte'' (LSSAH) SS vaktbataljon (som Førerens nærmeste garde).{{sfn|Fischer|2008|pp=42–43}} Den sovjetiske militærledelsen estimerte i ettertid at de hadde stått mot 180.000 væpnede tyske styrker i Berlin, men dette tallet baserte seg hvor mange tyske fanger de tok. Blant de fangne var det mange ubevæpnede i uniform, blant dem jernbanefolk og medlemmer av ''[[Reichsarbeitsdienst]]''.{{sfn|Beevor|2002|p=287}}
[[File:Battle_of_Berlin_1945-a.png|thumb|]]
Weidling organiserte forsvaret i åtte sektorer fra A til H. Hver sektor var ledet av en oberst eller en general, med de fleste av dem hadde ikke hatt noen kamperfaring.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Vest for Berlin stod ''20. Panzergrenadier''-Division. I nord stod ''9. Fallschirmjäger''-Division, i nordøst [[Panzer Division Müncheberg|Panzer Division ''Müncheberg'']].{{sfn|Beevor|2002|p=223}} Sørøst for byen og øst for [[Tempelhof lufthavn]] var [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»|SS-''Nordland Panzergrenadier''-Division]] som var sammensatt hovedsakelig av utenlandske frivillige,{{sfn|Beevor|2002|p=243}} blant annet av nordmenn og dansker. Weidlings reserve, [[18. Panzergrenadier Division (Wehrmacht)|''18. Panzergrenadier''-Division]] var i Berlins sentraldistrikt.{{sfn|Ziemke|1969|p=93}}

En gang rundt 26. april valgte Weidling som sin kommandobase det gamle hærhovedkvarteret i Bendlerstrasse, ''[[Bendlerblock]]''. Dette anlegget hadde godt utstyrte beskyttelsesrom mot luftangrep og var nær [[Reichskanzlei|Rikskanselliet]]. Dypt nede i Bendlerblock kunne ikke Weidlings stab sanse om det var dag eller natt.{{sfn|Beevor|2002|p=320}}

Omkring middag 26. april løste Weidling oberst [[Hans-Oscar Wöhlermann]] fra sin kommando og gjeninnsatte generalmajor [[Werner Mummert]] som kommandant for ''Müncheberg'' Panzer Division. Om kvelden samme dag fremla Weidling for Hitler et detaljert forslag for gjennomføringen av et utbrudd fra Berlin. Da Weidling avsluttet presentasjonen, ristet Hitler på hodet og sa: ''«Ditt forslag er helt i orden. Man hva skulle poenget være? Jeg har ingen ønsker om å vandre rundt i skogene. Jeg blir her og jeg vil falle som leder av mine styrker. Og du skal fortsette med ditt forsvar.»''{{sfn|Beevor|2002|p=320}}

Mot slutten av 27. april av den sovjetiske omringning av Berlin fullført. Det sovjetiske informasjonsbyrå meldte at sovjetiske styrker fra den 1. hviterussiske front hadde brutt gjennom sterke tyske forsvarsstillinger rundt Berlin, og styrker fra øst og fra nord hadde forent seg i Berlin og nordvest for [[Potsdam]] med andre sovjetiske styrker kommende fra sørøst, og at styrker fra 1. hviterussiske front hadde tatt [[Siemensstadt]], og øst i Berlin [[Gartenstadt Falkenberg|Gartenstadt]] og [[Görlitzer Bahnhof]] i det østlige Berlin.{{sfn|Dollinger|1997|p=233}} 

Da Weidling oppdaget at den større del av den siste ringen av tyske forsvarere var bemannet av Hitler-Jugend, beordret han [[Artur Axmann]] til å oppløse Hitler-Jugends kampenheter i byen. Weidling var så opprørt at han for et øyeblikk var nesten usammenhengende. Men han fikk fremført til Axmann: «De kan ikke ofre disse barna for en sak som allerede er tapt. Jeg vill ikke benytte dem og jeg krever at ordren om å sende sisse barne til fronten blir trukket tilbake».{{sfn|Ryan|1966|p=305}} Men i forvirringen ble dette ikke gjennomført.{{sfn|Dollinger|1997|p=}} 

Den 29. april kunngjorde Det sovjetiske informasjonsbyrå at styrker fra 1. hviterussiske front fortsatte å klarere Berlins gater, hadde inntatt nordvestre [[Charlottenburg]] så langt som til [[Bismarckstrasse]], vestre del av [[Moabit]], og østre del av [[Schöneberg]]. Sovjetiske styrker fra [[1. ukrainske front]] hadde inntatt [[Friedenau]] og [[Grunewald]] nord og vest i Berlin.{{sfn|Dollinger|1997|p=238}}

Om kvelden den 29. april var Weidlings hovedkvarter i ''Bendlerblock'' bare metere fra fronten. Weidling drøftet med sine divisjonskommandanter muligheten for å bryte ut mot sørvest og knytte an til general [[Walther Wenck]]s 12. armé. Wencks fremste styrker hadde nådd frem til landsbyen [[Ferch]] ved [[Schwielowsee]] nær Potsdam. Utbruddet ble planlagt å begynne neste aften kl 22.00.{{sfn|Beevor|2002|p=352}}

Den 30. april kunngjorde Det sovjetiske informasjonsbyrå at styrker fra 1. hviterussiske front hadde tatt Moabit, [[Anhalter Bahnhof]], [[Joachimsthal (Brandenburg)|Joachimsthal]] nord for Berlin, og [[Neukölln]], [[Marienwerder]] og [[Liebenwalde]]. Styrker fra 1. ukrainske front hadde inntatt den sørlige del av [[Wilmersdorf]], [[Hohenzollerndamm]] og [[Halensee Bahnhof]].{{sfn|Dollinger|1997|p=238}}

Sent på morgenen 30. april, med sovjeterne bare 500 meter fra Førerbunkeren, hadde Adolf Hitler et møte med Weidling, som meddelte ham at Berlins forsvarere antagelig ville slippe opp for ammunisjon til natten. Weidling bad Hitler om tillatelse til å bryte ut, slik han hadde bedt om tidligere men uten hell. Hitler svarte ikke med det samme, og Weidling begav seg tilbake til ''Bendlerblock'', der han om lag kl 13.00 fikk Hitlers tillatelse til å forsøke et utbrudd den kvelden.{{sfn|Beevor|2002|p=358}}
[[File:Festung vor dem Fall. Frontverlauf in Berlin am 1. Mai 1945.png|thumb|]]
Etter Hitlers og [[Eva Braun|Braun]]s selvmord kom Weidling til ''Führerbunker'' og ble møtt av [[Joseph Goebbels]], ''Obergruppenfüher'' [[Martin Bormann]] og general [[Hans Krebs (Wehrmachtgeneral)|Hans Krebs]]. De tok ham med til Hitlers rom, der paret hadde begått selvmord, og fortalte ham at kroppene var blitt brent og begravd i et nedslagskrater i Rikskanselliets hage over dem.{{sfn|Kershaw|2008|p=956}} 

Weidling ble nødt til å sverge på at han ikke ville gjenta noe av dette til noen. Den eneste person utenfor som ble informert var [[Josef Stalin]]. Det ble gjort et forsøk den kvelden å arrangere en våpenhvile, og general Krebs skulle informere den sovjetiske kommandant slik at han kunne informere [[Kreml (Moskva)|Kreml]].{{sfn|Beevor|2002|p=364}}

Weidling ringte oberst [[Hans Refior]], sin sivile stabssjef, i ''Bendlerblock'' kort etter. Weidling sa hanikke kunne fortelle hva som var skjedd, men sa han måtte møte forskjellige stabsfolk med det samme, blant dem oberst [[Theodor von Dufving]], hans militære stabssjef.{{sfn|Beevor|2002|p=364}}

Møtet den 1. mai mellom Krebs, som var blitt sendt av Goebbels, og den sovjetiske general [[Vasilij Tsjujkov]], førte ikke til noen avtale.{{sfn|Dollinger|1997|p=239}} Ifølge Hitlers personlige sekretær [[Traudl Junge]] vendte Krebs tilbake til bunkeren «trett og utslitt». Berlins overgivelse ble dermed forsinket til Goebbels hadde begått selvmord,{{sfn|Dollinger|1997|p=239}} for da ble det opp til Weidling å forhandle med sovjeterne.{{sfn|Beevor|2003|p=406}}
[[File:Gedenktafel Schulenburgring 2 (Templ) Berliner Kapitulation.JPG|thumb|right|Minneplakett: «Denne bygning var hovedkvarteret til general Tsjujkov, øverstkommenderende av den 8. sovjetiske gardearmé. Har undertegnet den 2. mai 1945 general Weidling som øverskommanderende for Berlinsk forsvarsområde ordren for alle tyske styrker i Berlin om umiddelbart å innstille fiendligheter. For Berlin betør dette krigens slutt.»]]
Den 2. mai lot general Weidling sin stabssjef [[Theodor von Dufving]] sette opp et møte med general Tsjujkov. Weidling fortalte sovjeterne om Hitlers og Goebbels' selvmord, og Tsjujkov krevde fullstendig kapitulasjon.{{sfn|Dollinger|1997|p=240}} 

Etter Tsjujkovs og [[Vasilij Sokolovskij|Sokolovskij]]s avvisning utformet Weidling som kapitulasjonsordre skriftlig. Dokumentet slik det ble skrevet av Weidling lød:

{{quote|''Den 30. april 1945 begikk Der Führer selvmord, og lot dermed i stikken dem som hadde svoret ham lydighet. Ifølge Der Führers ordre skulle dere tyske soldater ha fortsatt å kjempe for Berlin til tross for at vår ammunisjon var oppbrukt og til tross for at den alminnelige situasjon som gjør fortsatt motstand meningsløs. Jeg beordre umiddelbar innstilling av motstanden. Hver eneste time dere fortsetter å kjempe forlenger lidelsene for Berlins sivile og for våre sårede. Sammen med de sovjetiske styrkers øverstkommanderende beordrer jeg dere til umiddelbart å innstille kampen. WEIDLING, General i artilleret, tidligere områdekommandant for Berlins forsvar''{{sfn|Dollinger|1997|p=240}}}}

Møtet mellom Weidling og Tsjujkov ble avsluttet kl 8.23 den 2. mai 1945.{{sfn|Beevor|2002|p=386}}

===Krigsfangenskap, død===
Weidling ble fløyet til [[Sovjetunionen]]. Han ble først satt i [[Butyrkafengselet]] og så i [[Lefortovofengselet]], begge i [[Moskva]]. Den 27. februar 1952 dømte [[Militærkollegiet i Sovjetunionens Høyesterett]] ham til 25 års fengsel for krigsforbrytelser i det okkuperte Sovjetunionen.<ref>[http://doc20vek.ru/node/2615 Обвинительное заключение по следственному делу №5125 в отношении генерала артиллерии Г. Вейдлинга. 11 декабря 1951 г. | Документы XX века<!-- Bot generated title -->]</ref> 

Han døde i KGBs fangenskap i [[Vladimir]] ti år senere, av hjertesvikt. Skjønt det er også blitt hevdet at Weidling ble drept av [[KGB]] rett før han skulle ha blitt satt fri og blitt repatriert.<ref>{{harvnb|Vaksberg|2008|p=110|Ref=none}}</ref> Han ble lagt i en umerket grav i fengselets gravlund. 

Den russiske føderasjons øverste militære påtalemyndighett erklærte i 1996 at Weidling ikke kunne erklæres rehabiliterbar.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* {{cite book | title = Berlin: The Downfall 1945 | url = https://archive.org/details/berlindownfall190000beev | last = Beevor | first = Antony | author-link = Antony Beevor | year = 2002 | publisher = Viking-Penguin Books | isbn = 978-0-670-03041-5 }}
* {{Cite book | last = Dollinger | first = Hans | year = 1997 | title = The Decline and Fall of Nazi Germany and Imperial Japan | url = https://archive.org/details/declinefallofnaz0000doll_q1u0 | publisher = Library of Congress Catalogue Card Number 67-27047 | isbn = 978-0-7537-0009-9 }}
* {{bokref |efternamn=Joachimsthaler |förnamn=Anton |titel=The Last Days of Hitler: Legend, Evidence and Truth |år=2000 |utgivare=Cassell |utgivningsort=London |isbn=978-1-4072-2133-5 |sid=}}
* {{Cite book | last=Jones | first=Michael |year=2015 |title=After Hitler: The Last Days of the Second World War in Europe | url=https://archive.org/details/afterhitlerlastd0000jone | publisher=John Murray Books | isbn=978-1848544949 }}
* {{cite book | last = Fischer | first = Thomas | title = Soldiers of the Leibstandarte | year = 2008 | publisher = [[J.J. Fedorowicz Publishing]], Inc | isbn  = 978-0-921991-91-5 }}
* {{cite book | last = Kershaw | first = Ian | title = Hitler: A Biography | url = https://archive.org/details/hitlerbiography0000kers | publisher = W. W. Norton & Company | location = New York | year = 2008 | isbn = 978-0-393-06757-6 }}
* {{Cite book | last1 = Patzwall | first1 = Klaus D. | last2 = Scherzer | first2 = Veit | year = 2001 | title = Das Deutsche Kreuz 1941 – 1945 Geschichte und Inhaber Band II |trans-title=The German Cross 1941 – 1945 History and Recipients Volume 2 | language = de | location = Norderstedt, Germany | publisher = Verlag Klaus D. Patzwall | isbn = 978-3-931533-45-8 }}
* {{Cite book | last=Scherzer | first=Veit | year=2007 | title=Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives |trans-title=The Knight's Cross Bearers 1939–1945 The Holders of the Knight's Cross of the Iron Cross 1939 by Army, Air Force, Navy, Waffen-SS, Volkssturm and Allied Forces with Germany According to the Documents of the Federal Archives | language=de | location=Jena, Germany | publisher=Scherzers Militaer-Verlag | isbn=978-3-938845-17-2 }}
* {{bokref |efternamn=Vaksberg |förnamn=Arkadij |författarlänk=Arkadij Vaksberg |titel=Giftlaboratoriet: från Lenin till Putin – 90 år av politiska mord |år=2008 |utgivare=Norstedts |utgivningsort=Stockholm |isbn=978-91-1-301798-3}}
* {{Cite book |last=Ziemke |first=Earl F. |year=1969 |title=Battle for Berlin End of the Third Reich Ballantine's Illustrated History of World War II (Battle Book #6) |publisher=[[Ballantine Books]] <!--pre isbn--> }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Personenregister/W/WeidlingH.htm Biografi på Lexicon der Wehrmacht]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Weidling, Helmuth}}
[[Kategori:Personer fra Halberstadt]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]