Redigerer Helmuth James von Moltke

{{Infoboks biografi
| navn = Helmuth James von Moltke
| bilde = HelmuthvonMoltkeJan1945.jpg
| bildetekst = Helmuth James von Moltke i januar 1945
| fsted = [[Kreisau]], [[Schlesien]] [[Tyskland]]
| dsted = [[Plötzensee (fengsel)|Plötzenseefengselet]] 
| dødsårsak = Henrettet ved [[hengning]]
| ektefelle = 
| beskjeftigelse = [[jurist]]
}}
'''Helmuth James greve von Moltke''' (født [[11. mars]] [[1907]] i [[Kreisau]] i [[Schlesien]], død [[23. januar]] [[1945]] i [[Plötzensee (fengsel)|Plötzensee]]) var en tysk [[jurist]] og [[adel]]smann som er kjent som grunnlegger av ''[[Kreisau-kretsen]]'', som engasjerte seg mot [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] styre. Kretsen fikk navn etter godset Kreisau i Schlesien tilhørende Moltke.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Schlabrendorff, Fabian v. | utgivelsesår = 1947 | tittel = Det store komplott: offiserene mot Hitler | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bergendahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800060 | side = }} </ref> Han ble [[Dødsstraff|dømt til døden]] og henrettet som følge av det mislykkede [[20. juli-attentatet]] mot Hitler. 

Han tilhørte den velkjente [[mecklenburg]]ske uradelsslekten Moltke, som har spilt en stor rolle i både tysk og dansk historie.

Hans grandonkel var general [[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke]] som var tysk forsvarssjef de første ukene av første verdenskrig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Helmuth James von Moltke: 1907-1945. Eine Biographie|etternavn=Brakelmann|fornavn=Gunter|utgiver=C.H. Beck|år=2007|isbn=|utgivelsessted=München|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han var dypt forankret i en kristelig bevegelse og mente sosialismen måtte bli bærende for fremtidens samfunn.<ref name=":0" />

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Helmuth James von Moltke var medlem av den mecklenburgske adelige slekten [[Moltke]]. Han var sønn til den schlesiske godseieren greve Helmuth von Moltke (1876-1939),<ref name="Brakelmann">Brakelmann, G. (2004). Die Kreisauer: folgenreiche Begegnungen: biographische Skizzen zu Helmuth James von Moltke, Peter Yorck von Wartenburg, Carlo Mierendorff und Theodor Haubach (Vol. 4). LIT Verlag Münster.</ref> en av medgrunnleggerne til [[Christian Science]] i Tyskland, og brorsønns sønnesønn til den berømte tyske feltmarskalken [[Helmuth von Moltke den eldre|Helmuth Karl Bernhard von Moltke]] (1800-1891).{{tr}} Han arvet ved farens død den grevelige familiens slektsgods i [[Kreisau]], nåværende Krzyzowa, Dolny Slask, i [[provinsen Schlesien|Schlesien]]. Moren Dorothy Rose-Innes var britiskættet sørafrikansk og datter til sjefsdommeren i [[Sør-Afrika]]s høyesterett, James Rose Innes. Moltke giftet seg i oktober 1931 med [[Freya von Moltke|Freya Deichmann]] (1911-2010), som han hadde lært å kjenne i Østerrike.<ref name="Brakelmann" />

=== Juristkarriere ===
Moltke studerte, mot farens ønske, jus i [[Breslau]], [[Wien]] og [[Berlin]] 1927-1929. I Berlin ble han kjent med nasjonaløkonomen [[Hermann Schwarzwald]], som introduserte ham for mange av tidens kjente kulturprofiler, som [[Carl Zuckmayer]], [[Egon Friedell]], [[Bertolt Brecht]] og [[Helene Weigel]].

I 1935 avstod han fra å gjøre en karriere som dommer, da han i så fall skulle ha vært tvunget til å bli medlem i [[NSDAP]], og virket i stedet som advokat med [[Karl von Lewinski]] og deretter sammen med [[Paul Leverkuehn]]. Han representerte blant annet jødiske familier som ble rammet av «arisering» og tvangssalg av eiendom, for eksempel den kjente restauratørfamilien [[Kempinski]].

Med sin ekspertise innen internasjonal folkerett og privatrett foretok han ofte utenlandsreiser i tjenesten, og i 1935-1938 gjennomgikk han også en britisk juristutdannelse til [[barrister]]. Meningen med det var å kunne virke som advokat i utlandet dersom familien skulle bli tvunget til å utvandre.<ref name="NDB">Aretin / Neue Deutsche Biografie (1997)</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Etter [[andre verdenskrig]]s utbrudd i september 1939 arbeidet han på avdelingen for folkerett i den tyske etterretningstjenesten [[Abwehr]], under admiral [[Wilhelm Canaris]]. Hans arbeidsoppgaver bestod av informasjonsinnsamling for [[Wehrmacht]] av opplysninger fra militærattachéer og utenlandske aviser. Derutover skulle han være ansvarlig for sambandsspørsmål mellom [[Oberkommando der Wehrmacht]] (OKW) og [[Auswärtiges Amt]] og skrive uttalelser i folkerettslige spørsmål. Moltke håpet på å gjennom denne rolle kunne påvirke Wehrmachts handlemåte i humanitær retning, og ble støttet av sine overordnede, admiral Canaris og [[Hans Oster]], som også var motstandere av [[Hitler]]s politikk. Britiske etterretningsdokumenter fra denne tiden, offentliggjort først i 2007, viser at [[Foreign Office]] var vel underrettet om von Moltkes sympatier.<ref>Schlie, Ulrich: ''[http://www.tagesspiegel.de/magazin/wissen/geschichte/Moltke-Widerstand-Stauffenberg;art15504,2696149 Die Briten und das Moltke-Dossier].'' [[Der Tagesspiegel]], 4. januar 2009.</ref> Moltke kjente godt forholdene i Storbritannia (moren var av engelsk opphav). Mens krigen pågikk opprettholdt han forbindelsene til Storbritannia.<ref name=":0" />

I 1940 ble det rundt Moltkes hjem i [[Krzyżowa (Świdnica)|Kreisau]] dannet en gruppe personer omkring von Moltke og [[Peter Yorck von Wartenburg]], såvel konservative og sosialister som kristne, som la planer for et nytt postnazistisk og [[demokrati]]sk Tyskland. Gruppen ble derfor kalt [[Kreisaukretsen]].<ref>Friedemann Bedürftig, ''Tredje riket från uppgång till fall'', Stockholm 2007, s 215</ref> Moltke knyttet kontakt med andre motstandssympatisører og inntok en drivende rolle i Kreisaukretsen, der hans store ressurs var å kunne samle representanter fra atskilte deler av det tyske samfunnet og få dem til å kompromisse seg frem til en felles programerklæring.

Moltke informerte den norske motstandsbevegelsen/London-regjeringen om [[Wannsee-konferansen]].<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/L9op/Donau-forlot-Oslo-med-532-joder-om-bord-Hvilke-advarsler-hadde-eksilregjeringen-mottatt</ref>

Den 19. januar 1944 ble han arrestert<ref>Bedürftig 2007, s 253</ref> i forbindelse med utrenskningene av motstandselementer innen [[Abwehr]]. Kreisaukretsen forble dog lenge ukjent for myndighetene, og ble avslørt først etter [[20. juli-attentatet]] mot Adolf Hitler.

Moltke ble dømt til døden i rettergangene etter attentatet av [[Volksgerichtshof]] 11. januar 1945. Det kunne imidlertid ikke bevises at Moltke selv hadde vært innblandet i kuppforsøket, selv om flere andre medlemmer av kretsen var blitt innblandet i kupplanene. Dommeren [[Roland Freisler]] motiverte dødsdommen med det faktum at Kreisaukretsen hadde lagt planer for en forandring av det tyske samfunn etter Hitler, noe som av Freisler ble ansett å være [[høyforræderi]].

Moltke ble henrettet ved hengning i [[Plötzenseefengselet]] i [[Berlin]] 23. januar 1945.

Hans enke, [[Freya von Moltke]], utvandret etter krigsslutten med barna til Sør-Afrika og bosatte seg senere i USA. Også hun hadde vært med på Kreisaugruppens diskusjoner. Hun medvirket til at parets korrespondanse fra fengselstiden ble publisert, og var også aktiv i grunnleggelsen av den ideelle stiftelsen ved parets tidligere hjem i Kreisau. Hun døde i 2010 i [[Norwich (Vermont)|Norwich]], [[Vermont]].

== Bibliografi ==
Samtlige verk er utgitt posthumt.
* ''Bericht aus Deutschland im Jahre 1943''
* ''Letzte Briefe aus dem Gefängnis Tegel.'' Diogenes, Zürich 1997 ISBN 3-257-22975-5
* ''Briefe an Freya. 1939–1945.'' Hrsg. von Beate Ruhm von Oppen, 2. Aufl., Beck, München 1991, 3. Aufl. ebd. 2005, ISBN 3-406-35279-0.
* ''Im Land der Gottlosen. Tagebuch und Briefe aus der Haft 1944/45.'' Hrsg. von Günter Brakelmann, Beck, München 2009, ISBN 978-3-406-58235-6.
* ''Völkerrecht im Dienste der Menschen. Dokumente.'' Herausgeberschaft und Einleitung: [[Ger van Roon]]. Siedler, Berlin 1986, ISBN 3-88680-154-3, Reihe: Deutscher Widerstand 1933–1945.
* Helmuth James und Freya von Moltke: ''Abschiedsbriefe [[Tegel fengsel|Gefängnis Tegel]]. September 1944 – Januar 1945.'' C. H. Beck, München 2011, ISBN 978-3-406-61375-3.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Aretin, Karl Otmar Freiherr von: ''[http://www.deutsche-biographie.de/pnd118583395.html Moltke, Helmuth James Graf].'' I ''Neue Deutsche Biographie (NDB), Band 18'', Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 18–21.
* [http://www.svd.se/kulturnoje/understrecket/artikel_1551443.svd "Den rättfärdige förrädaren", ''Svenska Dagbladet'' 2008-08-12, hämtad 2008-08-12]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Moltke, Helmuth James Graf von}}
[[Kategori:Personer fra Świdnica fylke]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Slekten Moltke]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Personer med bånd til Kreisau-kretsen]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]