Redigerer Helmut Schmidt

{{Infoboks person med verv
| verv = [[tysklands forsvarsministre|Tysklands forsvarsminister]]
| periode = 1969–1972
| regjering = [[Willy Brandts første regjering|Brandt I]]
| forgjenger = [[Gerhard Schröder (CDU)]]
| etterfølger = [[Georg Leber]]
| verv2 = [[Tysklands næringsministre|Tysklands næringsminister]]
| periode2 = 1972
| regjering2 = [[Willy Brandts første regjering|Brandt I]]
| forgjenger2 = [[Karl Schiller]]
| etterfølger2 = [[Hans Friderichs]]
| verv3 = [[Tysklands finansministre|Tysklands finansminister]]
| periode3 = 1972–1974
| regjering3 = [[Willy Brandts andre regjering|Brandt II]]
| forgjenger3 = [[Karl Schiller]]
| etterfølger3 = [[Hans Apel]]
| verv4 = [[Tysklands kanslere|Tysklands forbundskansler]]
| periode4 = [[1974]]–[[1982]]
| regjering4 = [[Helmut Schmidts første regjering|Schmidt I]], [[Helmut Schmidts andre regjering|II]], [[Helmut Schmidts andre regjering|III]]
| forgjenger4 = [[Willy Brandt]]
| etterfølger4 = [[Helmut Kohl]]
| verv5 = [[Tysklands utenriksministre|Tysklands utenriksminister]]
| periode5 = [[1982]]
| regjering5 = [[Helmut Schmidts andre regjering|Schmidt III]]
| forgjenger5 = [[Hans-Dietrich Genscher]]
| etterfølger5 = [[Hans-Dietrich Genscher]]
}}
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F055066-0024, Köln, SPD-Parteitag, Schmidt mit Ehefrau Loki.jpg|thumb|Schmidt og ektefellen Hannelore («Loki»)]]
'''Helmut Heinrich Waldemar Schmidt''' ([[1918|1918–]][[2015]]<ref>{{Kilde www| url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/helmut-schmidt-ist-tot-a-1062105.html| tittel=Altkanzler: Helmut Schmidt ist tot| utgiver=[[Der Spiegel]]| dato=10. november 2015| besøksdato=10. november 2015| språk=tysk}}</ref>) var en [[tysk politikk|tysk politiker]] ([[SPD]]). Han var [[Forbundskansler (Tyskland)|forbundskansler]] i [[Forbundsrepublikken Tyskland]] (dengang begrenset til [[Vest-Tyskland]]) fra 1974 til 1982.

Schmidt var tidligere [[Hamburgs senat|senator]] i [[Hamburg]], formann for SPD-fraksjonen i [[Forbundsdagen]], [[Tysklands forsvarsministre|forsvarsminister]], [[Tysklands næringsministre|næringsminister]] og [[Tysklands finansministre|finansminister]]. I den siste del av Schmidts regjeringstid og etter at [[FDP]] hadde gått ut av koalisjonen, ledet han også selv [[Auswärtiges Amt|utenriksdepartementet]]. I 1983 ble han medutgiver ([[Herausgeber]]) av ukeavisen ''[[Die Zeit]].''

== Liv ==
=== Familie ===
Helmut Schmidts far Gustav (1888–1981) var sønn av den jødiske bankmannen Ludwig Gumpel og en servitrise. Gustav ble adoptert av familien Schmidt, hvor far i huset var havnearbeider. Han gikk i lære i et advokatkontor for å bli kontorsjef og utdannet seg etter [[den første verdenskrigen]] videre til folkeskolelærer.<ref name="cosmo">[http://www.cosmopolis.ch/cosmo54/helmut_schmidt.htm Biografi på cosmpopolis.ch]</ref> Etter kveldsskole tok han høyskoleeksamen i økonomi. Gustav og Ludovica Schmidt var protestanter. Deres sønner Helmut og den yngre Wolfgang, gikk på folkeskole i Wallstrasse øst for [[Aussenalster]] og gikk deretter videre på Lichtwark-Oberschule i Winterhude.

Schmidt fikk vite om sitt jødiske opphav av sin mor så sent som i 1933.<ref name="cosmo" /> Ifølge Schmidts eget utsagn, underslo han og hans far sitt jødiske opphav ved å forfalske legitimasjonspapirer, slik at det kunne utstedes «[[Ariernachweis|arierattest]]» i det [[Nasjonalsosialisme|nazifiserte]] Tyskland. Som jødisk [[mischling]] av andre grad ville Helmut kunne bli diskriminert, og bl.a. få vansker med å bli offiser i [[Wehrmacht]].

Schmidt gjorde det jødiske innslag i slekten kjent for offentligheten første gang i 1984, da han fikk spørsmål om dette fra journalister. Journalistene hadde fått opplysninger om dette fra Schmidts venn, den franske president [[Valéry Giscard d'Estaing]]. I sine barndomserindringer (1992) skrev Schmidt at hans jødiske røtter hadde ført til at han tok avstand fra nasjonalsosialismen.

Historikeren [[Heinrich August Winkler]] har vurdert den unge Helmut Schmidts forhold til nasjonalsosialismen slik:

{{Sitat|Ungdomsskoleeleven Schmidt som på tidspunktet for Hitlers maktovertakelse var 14 år, visste at han var kvartjøde, og dermed ville bli regnet som rasemessig mindreverdig dersom dette ble kjent. Likevel gikk han med i Marine-[[Hitlerjugend]]. Sommeren 1936 deltok han i en Adolf Hitlermarsj fra Hamburg til [[Nürnberg]] for å delta i Reichsparteitag i [[NSDAP]]. Han ble ingen nasjonalsosialist, men de sosialistiske deler av regimets propaganda gjorde av og til inntrykk på ham.<ref>[http://zeus.zeit.de/text/2003/42/P-Soell „Das Holz, aus dem Kanzler geschnitzt werden“] {{Wayback|url=http://zeus.zeit.de/text/2003/42/P-Soell |date=20051130093703 }}, Die Zeit, 9. oktober 2003, Nr. 42</ref>}}

Schmidt giftet seg under en kirkelig vielse 27. juni 1942 med [[Loki Schmidt|Hannelore «Loki» Glaser]], født 3. mars 1919. De hadde kjent hverandre siden skoledagene i 1929. Hannelore Schmidt døde 21. oktober 2010. Ekteparet fikk to barn. Sønnen Helmut Walter ble født 26. juni 1944, men døde allerede i februar 1945 av [[hjernehinnebetennelse]].<ref name="cosmo" />

=== Militærtjeneste og studier ===
Schmidt tok [[Abitur|artium]] i 1937, ble innrullert i [[Wehrmacht]] (hæren) og tjenestegjorde først ved luftskytset i [[Bremen]]. Fra 1941 til 1942 tjente Schmidt som offiser ved [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] og deltok blant annet under [[beleiringen av Leningrad]]. Han mottok [[Jernkorset|Jernkorset av 2. klasse]]. Senere ble han inntil 1944 referent for utdannelsesforskrifter i det lette luftartilleri i [[Riksluftfartsministeriet]] i [[Berlin]] og [[Bernau bei Berlin]]. Som ansatt ved Riksluftfartsministeriet ble Schmidt tilhører til proformaprosessen i [[Volksgerichtshof]] mot mennene fra [[20. juli-attentatet|20. juli 1944]]. Opprørt over den opptreden dommer [[Roland Freisler]] fremviste,<ref name=":0">Dag og Tid, 13. november 2015.</ref> søkte Schmidt fritak fra tjenesten.

Fra 1944 var han batterisjef på vestfronten. I begynnelsen av 1945 uttrykte han seg kritisk om [[Hermann Göring]] og NS-regimet. En NS-føringsoffiser ville stille ham for retten, men prosessen ble forhindret av Schmidts foresatte generaler gjennom stadige omplasseringer.

Schmidt ble i april 1945 tatt som krigsfange av britene i [[Soltau]] i [[Lüneburger Heide]], satt i krigsfangenskap i Belgia og ble [[Repatriering|repatriert]] i august samme år. Etter grunnleggelsen av [[Bundeswehr]] ble han reserveoffiser og endte sin karrière der som [[major]]. Da han i oktober/november 1958 deltok under en øvelse i Bundeswehr, ble han mens øvelsen fremdeles pågikk, kastet ut av [[SPD]]s fraksjonsledelse i [[Forbundsdagen]]. Begrunnelsen var at han gjennom sin deltakelse i repetisjonsøvelsen hadde vist seg som en ''[[Militarisme|militarist]].''

Etter krigen studerte Helmut Schmidt økonomi og statsvitenskap i Hamburg, og fullførte sine universitetsstudier i 1949 med hovedfag i sosialøkonomi.

== Politisk karriere ==
=== Partiet SPD ===
Etter at han var løslatt fra krigsfangenskapet ble Schmidt medlem av SPD i 1946 og leder av partiets studentorganisasjon fra 1947 til 1948. Han ble medlem av SPDs sentralstyre i 1957 og var fra 1968 til 1984 nestleder av SPD i Tyskland. I motsetning til de to andre forbundskanslere fra SPD [[Willy Brandt]] og [[Gerhard Schröder]] var Schmidt aldri leder av partiet på nasjonalt plan.

Som forbilder i sitt eget parti har Schmidt oppgitt bl.a. [[Max Brauer]], [[Fritz Erler]], [[Wilhelm Hoegner]], [[Wilhelm Kaisen]], [[Waldemar von Knoeringen]], [[Heinz Kühn]] og [[Ernst Reuter]].

Om sin motivasjon for å engasjere seg politisk, uttalte Schmidt seg i 2008 som følger:

{{Sitat|Ærgjerrighet er et begrep, som jeg også kan vedkjenne meg; naturligvis søkte jeg offentlig anerkjennelse, men drivkraften var noe annet. Drivkraften var typisk for den generasjon som jeg har tilhørt: vi hadde opplevd krigen, og hadde opplevd mye elendighet og dritt i denne krigen, og vi var alle opptatt av å yte et bidrag slik at disse grusomme tingene aldri ville gjenta seg i Tyskland. Det var den egentlige drivkraften.<ref>[http://www.welt.de/kultur/article2899737/Unsere-Soldaten-hatten-keine-kollektive-Ehre.html ''Unsere Soldaten hatten keine kollektive Ehre.'' Gespräch mit Ulrich Wickert, DIE WELT vom 20. Dezember 2008.]</ref>}}

=== Senator i Hamburg (1961-1965) ===
Fra 1961 til 1965 var han [[senator]] for innenrikssaker i [[Hamburg]] og høstet anerkjennelse for sin aktive rolle under oversvømmelsene i byen i 1962. Han koordinerte den samlete innsats av de ulike redningstjenestene. Uten å ha lovhjemmel for det benyttet Schmidt sine kontakter i Bundeswehr og NATO for nettopp å rekvirere soldater, hjelpemateriell, helikoptre og ingeniørutstyr fra disse organisasjonene. Schmidts innsats ble retningsgivende for bruk av forsvarsmateriell i fredstid under naturkatastrofer. Han er senere blitt sitert på at: «Jeg så ikke i [[Grundgesetz|Grunnloven]] en eneste gang».

=== Forbundsdagen (1953-1962/1965-1987) og Europaparlamentet ===
Schmidt var medlem av [[Forbundsdagen]] fra 1953 til 19. januar 1962 og fra 1965 til 1987, hele tiden valgt fra en valgkrets i Hamburg. Etter valget i 1965 ble han straks nestleder i SPD-fraksjonen i Forbundsdagen. Fra 1967 til 1969 var han leder av SPDs fraksjon i Forbundsdagen under storkoalisjonen mellom [[CDU]] og SPD. Dette var etter hans eget utsagn, den oppgaven han har hatt mest glede av i politikken. Fra 27. februar 1958 til 29. november 1961 var han dessuten medlem av [[Europaparlamentet]].

=== Regjeringen (1969-1974) ===
I oktober 1969 ble han [[Liste over Tysklands forsvarsministre|forsvarsminister]] i Tyskland. I denne egenskap besøkte han Norge.{{Når}} Fra juli 1972 til november samme år var han [[Liste over Tysklands næringsministre|næringsminister]], og deretter [[Liste over Tysklands finansministre|finansminister]] fra november 1972 til mai 1974.

=== Forbundskansler (1974-1982) ===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F051012-0010, Bonn, Empfang Staatspräsident von Frankreich.jpg|thumb|Schmidt og Frankrikes president Valéry Giscard d’Estaing under et statsbesøk i Bonn 1977]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F049331-0014, Bonn, Wahlnacht Bundestagswahl.jpg|thumb|Schmidt under valgnatten i 1976 med fjernsynsjournalisten Fides Krause-Brewer]]
[[File:Bundesarchiv B 145 Bild-F064859-0020, Dortmund, SPD-Parteitag, Schmidt, Brandt, Vogel.jpg|thumb|Fra venstre [[Hans-Jochen Vogel]], [[Willy Brandt]] og Helmut Schmidt under partiets landsmøte i 1983, Dortmund. {{byline|Bundesarchiv, B 145 Bild-F064859-0020 / Schaack, Lothar / CC-BY-SA 3.0}}]]
Schmidt ble [[Tysklands kanslere|Forbundsrepublikken Tysklands 5. kansler]] den 16. mai 1974 etter at Willy Brandt måtte gå av som følge av [[Günter Guillaume|spionasjeskandalen]]. I motsetning til Brandt ble Schmidt regnet for å tilhøre høyrefløyen i SPD.

Den største utfordringen i hans tjenestetid var den verdensomspennende økonomiske tilbakegang og oljekrisen i 1970-årene, pensjonsfinansieringen i 1976/77 og terrorismen til [[Rote Armee Fraktion]] under den såkalte [[tyske høsten]]. I begynnelsen ønsket han å forhandle med terroristene, men anså dette senere som en feilvurdering. Deretter fulgte han en hard linje som tildels brakte kritikk fra ofrenes etterlatte. I et intervju med ''Die Zeit'' i 2007 uttalte Schmidt at han hadde følt det enorme ansvar for andres liv i forbindelse med gisseltakingen av [[Hanns Martin Schleyer]] som en meget stor belastning. Etter Schmidts oppfatning fikk epoken med tysk venstreterrorisme større oppmerksomhet i mediene enn hva dens betydning for den tyske historie egentlig skulle tilsi.<ref>[http://www.zeit.de/2007/36/Interview-Helmut-Schmidt Intervju Helmut Schmidt: ''Ich bin in Schuld verstrickt.''] Die Zeit, 30. august 2007, Nr. 36</ref> I 1977 lot Schmidt [[GSG 9]] storme det kaprede [[Kapringen av Landshut|Lufthansa-flyet]] i Mogadishu.<ref name=":0" />

Sammen med den franske president Valéry Giscard d’Estaing, som også var hans personlige venn, forbedret Schmidt de tysk-franske forbindelser og tok avgjørende skritt mot en [[europeisk integrasjon]]. Kort tid etter Schmidts utnevnelse ble [[Det europeiske råd]] etablert. I 1975 var han en av grunnleggerne av [[OSSE|Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]]. De viktigste næringspolitiske sakene gjennomførte han også med Giscard: innføringen av [[Det europeiske monetære system]] og [[European Currency Unit|ECU]] i 1979 som var forløpere til [[Euro]]. Schmidt og Giscard hadde også ideen til dannelsen av [[G7]].

I 1977 pekte Schmidt som den første vestlige leder på faren for at [[terrorbalanse]]n skulle komme ut av likevekt som følge av Sovjetunionens utplassering av de nye [[SS-20]] mellomdistanserakettene i Europa. Han fryktet at Sovjetunionens slagkraft skulle føre til en svekkelse av det vestlige forsvarssystem. Schmidt støttet det såkalte [[dobbeltvedtaket]] som innebar et forslag til Sovjetunionen om å trekke deres raketter tilbake, mens det i motsatt fall ville bli utplassert ytterligere amerikanske raketter på det europeiske kontinent. Standpunktet var meget omstridt i den tyske befolkning og i partiet. Partiet [[De Grønne]] oppsto i den protesbevegelsen som fulgte. Under SPDs kongress 18. og 19. november 1983 stemte bare 14  av 400 delegerte for dobbeltvedtaket. Blant de som stemte for var Schmidt selv og hans tidligere forsvarsminister [[Hans Apel]]. Den 8. desember 1987 ble [[INF-avtalen]] om nedbygging av mellomdistanseraketter i Europa undertegnet i [[Reykjavík]].

Sensommeren 1982 var det spenninger i regjeringssamarbeidet i den sosialliberale koalisjon mellom [[SPD]] og [[FDP]] som Schmidt ledet. Bruddet kom 17. september 1982 da fire FDP-ministre gikk ut av regjeringen: [[Hans-Dietrich Genscher]], [[Gerhart Baum]], [[Otto Graf Lambsdorff]] og [[Josef Ertl]]. Schmidt og SPD forsøkte å fortsette som mindretallsregjering, hvor Schmidt selv også var [[Tysklands utenriksministre|utenriksminister]], forøvrig som den eneste kansler siden [[Konrad Adenauer]]. Etter et [[konstruktivt mistillitsvotum]] som fikk stemmer fra CDU og FDP, ble han til slutt tvunget til å gå av den 1. oktober. [[Helmut Kohl]] etterfulgte ham som forbundskansler.

== Senere virke ==
[[Fil:Schmidt 01.jpg|thumb|Schmidt, 2001]]
Schmidt fortsatte som aktiv i det politisk liv også etter at han trakk seg fra Forbundsdagen i 1987. Han var medlem av foreningen [[Atlantik-Brücke]] e.V. (den atlantiske broen), ærespresident for Det tysk-britiske selskap, æresformann for Deutsche Nationalstiftung, som han også deltok i grunnleggelsen av. Han var også ærespresident for InterAction Council, et råd av tidligere statsmenn og -kvinner, som han sammen med venner hadde tatt initiativet til. Fra 1983 var han [[Herausgeber|medutgiver]] av ukeavisen ''[[Die Zeit]].'' I 1993 ble ''Helmut og Loki Schmidt-stiftelsen'' grunnlagt. 1995-1999 var han president av ''Det tysk-polske institutt'' i [[Darmstadt]].

Hans privatarkiv finnes i [[Archiv der sozialen Demokratie]]. Schmidt var i 1997 en av de første underskriverne av [[Erklæringen av alminnelige menneskeplikter]].

I [[2004]] vakte han oppmerksomhet ved å kritisere tysk innvandringspolitikk og hevde at ideen om det [[flerkulturell]]e samfunn var mislykket. Han spådde at verden i fremtiden kan komme til å bli rystet av sammenstøt mellom [[islam]] og Vesten. Han hevdet også at de østeuropeiske landenes EU-medlemskap var kommet for raskt.{{tr}}

== Privatliv ==
[[Fil:Bonn Two Large Forms.jpg|thumb|''Large Two Forms'' av Henry Moore]]Schmidt var kjent som en stor kunstelsker og fikk det daværende kanslerkontoret i [[Bonn]] omfattende utsmykket. Han sørget blant annet for at skulpturen ''Large Two Forms'' av [[Henry Moore]] ble montert utenfor kontoret i Bonn. Skulpturen skal symbolisere samhørigheten mellom daværende [[DDR]] og resten av Tyskland.

Schmidt malte også selv, og samlet i sine to hus i Hamburg kunstverker av en rekke kjente kunstnere. Hans interesser omfattet også musikk, særlig [[Johann Sebastian Bach]], og han spilte orgel og klaver. Schmidt har utgitt flere plater med klassiske verker, blant andre Bachs klaverkonserter BWV 1060, 61, 63 og 65 med Christoph Eschenbach og Mozarts klaverkonserter KV 242 og 365 med Justus Frantz. Som forsvarsminister fikk han innført hærens storband.

I juli 1979 tilbrakte Schmidt en uke på rorbuferie i [[Lofoten]] i etterkant av politiske drøftinger med statsminister [[Odvar Nordli]].<ref>«Helmut Schmidt på rorbuferie», ''[[Bergens Tidende]]'' 13. juli 1979</ref>

== Politiske vennskaper og filosofiske forbilder ==
Blant utenlandske politikere hadde Schmidt et særlig godt forhold til den myrdete egyptiske president [[Anwar al-Sadat]], den tidligere franske president [[Valéry Giscard d’Estaing]] og den tidligere amerikanske utenriksminister [[Henry Kissinger]] blant sine fremste politiske venner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helmut-schmidt.de/suche/Sadat/1|tittel=Bundeskanzler-Helmut-Schmidt-Stiftung: Suche|besøksdato=2024-12-19|verk=www.helmut-schmidt.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.helmut-schmidt.de/aktuelles/detail/helmutschmidt101-the-european|tittel=#HelmutSchmidt101: The European|besøksdato=2024-12-19|dato=2019|fornavn=resch|etternavn=media|språk=de-de|verk=www.helmut-schmidt.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.helmut-schmidt.de/aktuelles/detail/henry-kissinger-im-alter-von-100-jahren-gestorben|tittel=Henry Kissinger im Alter von 100 Jahren gestorben|besøksdato=2024-12-19|dato=2023-11-30|fornavn=resch|etternavn=media|språk=de-de|verk=www.helmut-schmidt.de}}</ref>

Schmidt regnet [[Immanuel Kant]], [[Max Weber]] og [[Karl Popper]] som sine personlig ledestjerner. Popper sto han i personlig kontakt med.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helmut-schmidt.de/aktuelles/detail/politik-in-der-balance-zwischen-pflichterfuellung-und-gelassenheit|tittel=Politik in der Balance zwischen Pflichterfüllung und Gelassenheit|besøksdato=2024-12-19|dato=2021-04-24|fornavn=resch|etternavn=media|språk=de-de|verk=www.helmut-schmidt.de}}</ref>

== Sitater ==
{{Sitat|''Den som har visjoner, bør søke lege. (Wer Visionen hat, sollte zum Arzt gehen.)''}}

{{Sitat|''Heller fem prosent inflasjon enn fem prosent arbeidsledighet. (Lieber 5 Prozent Inflation als 5 Prozent Arbeitslosigkeit.)''}}

{{Sitat|''I de grunnleggende spørsmål må man være naiv. Jeg mener dessuten at verdens og menneskehetens problemer ikke lar seg løse uten idealisme. Likefullt mener jeg at man samtidig må være realistisk og pragmatisk.<br />(In den grundlegenden Fragen muss man naiv sein. Und ich bin der Meinung, dass die Probleme der Welt und der Menschheit ohne Idealismus nicht zu lösen sind. Gleichwohl glaube ich, dass man zugleich realistisch und pragmatisch sein sollte.)''}}

{{Sitat|''Riktignok kan politikeren når han bestemmer noe eller kunngjør og begrunner sin beslutning ikke samtidig gi uttrykk for stor filosofi. Men dersom han handler uten filosofisk-moralsk grunnlag, står han i fare for å begå feil. Han står i fare for å synke ned i opportunisme. Han står til og med i fare for å bli en sjarlatan.<br />(Zwar kann der Politiker im Augenblick seines Handelns oder wenn er sein Handeln erklären und begründen muss, nicht gleichzeitig auch große Philosophie liefern. Aber sofern er ohne philosophisch-ethische Grundlage handelt, ist er in Gefahr, Fehler zu begehen. Er ist in Gefahr, in Opportunismus abzusinken. Er ist sogar in Gefahr, ein Scharlatan zu werden.)''}}

{{Sitat|''Menneskene kommer alltid til å røke. (Die Menschen werden immer rauchen.)''}}

{{Wikiquote-de|Helmut Schmidt}}

== Æresbevisninger ==
I 1978 fikk Schmidt [[Theodor-Heuss-Preis]] for sin krisehåndtering under RAF-terroren, og i 1980 [[Goldman-medaljen]] for sin innsats for fred og menneskerettigheter. I desember 2003 ble [[Bundeswehrs universitet]] i Hamburg omdøpt til [[Helmut Schmidt-universitetet]]. Schmidt ble også utnevnt til æresdoktor ved universitetet. Til sammen har han mottatt 23 æresdoktortitler. I oktober 2005 mottok han ''Prix des Générations'' fra initiativet VIVA 50plus. Som fremragende statsmann har han fremmet forståelsen mellom generasjonene, het det i begrunnelsen.

Schmidt ble i 1983 æresborger av såvel sin fødeby Hamburg som av [[Bonn]] og endelig [[Bremerhaven]]. I 1989 ble han æresborger av [[Berlin]], i 1995 av [[Güstrow]] og i 1998 av den tyske delstaten [[Schleswig-Holstein]].

Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Verker ==
* ''Verteidigung oder Vergeltung'', Stuttgart 1961
* ''Militärische Befehlsgewalt und parlamentarische Kontrolle'', in: [[Horst Ehmke]], [[Carlo Schmid]], [[Hans Scharoun]], ''Festschrift für [[Adolf Arndt]] zum 65. Geburtstag'', Frankfurt am Main 1969, Seiten 437–449.
* ''Reform des Parlaments'', in: [[Claus Grossner]], ''Das 198. Jahrzehnt. [[Marion Dönhoff|Marion Gräfin Dönhoff]] zu Ehren'', Hamburg 1969, Seiten 323–336.
* ''Die Opposition in der modernen Demokratie'', in [[Rudolf Schnabel]], ''Die Opposition in der modernen Demokratie'', Stuttgart, 1972, Seiten 51–60
* ''Menschen und Mächte'', Berlin 1987.
* ''Politik als Beruf heute'', in: [[Hildegard Hamm-Brücher]], [[Norbert Schreiber]], ''Die aufgeklärte Republik. eine kritische Bilanz'', München 1989, Seiten 77–84.
* ''Die Deutschen und ihre Nachbarn. Menschen und Mächte, Teil 2'', Berlin 1990.
* ''Politischer Rückblick auf eine unpolitische Jugend'', 1991.
* ''Handeln für Deutschland'', Berlin 1993.
* ''Zur Lage der Nation'', 1994.
* ''Weggefährten – Erinnerungen und Reflexionen'', Berlin 1996.
* ''Die [[Allgemeine Erklärung der Menschenpflichten]]'', 1997 (Mitarbeit).
* ''Auf der Suche nach einer öffentlichen Moral'', 1998.
* ''Globalisierung. Politische, ökonomische und kulturelle Herausforderungen'', 1998.
* ''Kindheit und Jugend unter Hitler'', Sammelband, Berlin 1998.
* ''Die Selbstbehauptung Europas, Perspektiven für das [[21. Jahrhundert]]'', Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart München 2000.
* ''Die Mächte der Zukunft Gewinner und Verlierer in der Welt von morgen'', Siedler Verlag, München 2004.
* ''Auf dem Weg zur deutschen Einheit'', Rowohlt Verlag, Reinbek 2005

== Se også ==
* [[Helmut Schmidts første regjering]]
* [[Helmut Schmidts andre regjering]]
* [[Helmut Schmidts tredje regjering]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Mainhardt Graf von Nayhauß: ''Helmut Schmidt. Mensch und Macher'', Bastei Lübbe: Bergisch Gladbach 1988, 766 S., ISBN 3-404-61197-7
* Hartmut Soell: ''Helmut Schmidt. Vernunft und Leidenschaft, Band 1.'' DVA 2003, 900 S., ISBN 3-421-05352-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|de}} [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/SchmidtHelmut/ Biografi på DHM]
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20110704085259/http://www.bundeskanzlerin.de/Webs/BK/De/Kanzleramt/Geschichte/geschichte.html Biografi på Forbundskanslerens offisielle side]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Wilhelm Kröger]]|Hva=[[Hamburgs senat|Senator for innenrikssaker i Hamburg]]|Startår=[[1961]]|Sluttår=[[1965]]|Etterfølger=[[Heinz Ruhnau]]}}
{{Sluttboks}}

{{Tysklands forbundskanslere}}
{{Tysklands utenriksministre etter 1951}}
{{Tysklands finansministre etter 1949}}
{{Tysklands forsvarsministre etter 1955}}
{{Tysklands næringsministre}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Schmidt, Helmut}}
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Tyske kanslere]]
[[Kategori:Tyske utenriksministre]]
[[Kategori:Tyske forsvarsministre]]
[[Kategori:Tyske finansministre]]
[[Kategori:Tyske næringsministre]]
[[Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen]]
[[Kategori:SPD-politikere]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske ledere]]
[[Kategori:Hamburgske politikere]]
[[Kategori:Tyske flyvåpenoffiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Bundeswehr)]]