Redigerer Helligtrekongersdag

[[Fil:Magi (1).jpg|thumb|De tre zoroastristiske prestene, ofte kalt de hellige tre konger. Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen ''Sant' Apollinare Nuovo'' i [[Ravenna]] i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar. ]]
'''Helligtrekongersdag''', eller '''trettendedagen''', er en [[kirkelig festdag]] som feires [[6. januar]]. Dette er den tolvte dagen etter [[første juledag|juledagen]] 25. desember (første juledag), og på folkemunne kalles dagen stadig trettende dag jul. Dagen ble feiret til minne om Jesu dåp og [[de tre vise menn]].

Inntil [[festdagsreduksjonen]] i 1771 var trettendedagen en [[Helligdager i Norge|offentlig helligdag i Norge]]. Mange steder ble dagen markert også etter at den ikke lenger var helligdag.  

På eldre svensk snakket man om såvel ''tolftedag'' og ''trettondag jul''. I Storbritannia kalles dagen ''Twelfthday'' eller ''Epiphany''. Også på norsk brukes navnet ''epifani'', som betyr åpenbaring, særlig innen [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]]. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for ''die Zwölften''.  I Finland kalles dagen Loppiainen og  er fortsatt helligdag.

==Bakgrunn og tradisjoner==
Bakgrunnen for dagen er beretningen i [[evangeliet etter Matteus|Matteus evangelium]] kapittel 2, vers 1 – 2, i Bibelen, hvor det står:

<blockquote>«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»''<ref>{{kilde www|url=http://www.bibelen.no/ |tittel=Nettbibelen |utgiver=Bibelselskapet |besøksdato=2020-12-17}}</ref></blockquote>

I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som ''mágoi'' (gres: μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for [[Perserriket]]s [[Zoroastrisme|zoroastriske]] prester, som hadde innsikt i [[astrologi]] og [[drømmetydning]]. Evangelisten forteller verken at «de vise» var hellige, tre eller konger, og disse detaljene er kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.{{Uklart}} 

Det eldste navnet var ''epifania'' eller ''epifaniadagen'' («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesu dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesu dåpsdag (derav navnet ''Balneatio''), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet helligtrekongersdag. I middelalderen ble dagen i vest knyttet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken. Dagen betraktes i disse kirkene som misjonssøndag. 

Forklaringen på at tradisjonen ble bevart i Danmark, er antagelig at man siden middelalderen hadde gjort [[pilegrim]]sreiser til det ikke alt for fjerne [[Köln]] i Tyskland, hvor de antatte tre kongers relikvier ble oppbevart og tilbedt.

== I Norge ==
I Norge ble helligtrekonger ofte omtalt som «den gamle juledagen», hvor man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet («helligtrekongers lys»). Man drakk også en skål for et godt år. Fulgte man den gamle folkelige overtro, skulle man om aftenen holde seg innendørs, for da begynte «[[Oskorei|den ville jakt]]», hvor overnaturlige vesener jaget over himmelen eller jorden. Det man drømte om natten, ville også skje i virkeligheten. Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Ble været fint og klart, lovet det godt for grøden. Været denne dag ville vare i 13 dager. Nå begynte den kaldeste del av vinteren. Dagen var også kjent som «avfaredag», fordi julefeiringen nå var omme, og gjestene tok hjem.<ref>{{kilde www|url=https://www.aktivioslo.no/hvaskjer/13-dag-jul/ |tittel=13. dag jul |utgiver=Aktiv i Oslo |besøksdato=2020-12-17}}</ref>

I [[Setesdal]] kaltes helligtrekonger også «''tolvtiddagsrusen''», da folk drakk, danset og slåss ett helt døgn, og foreldrene fryktet for å få sønnene hjem på en båre. Under feiringen i 1824 gikk det så vilt for seg at en hel gårdsplass var fylt med blod. Flere ble trampet ned under tumultene, og en dreng svevde mellom liv og død. Etter denne episode inntraff en stor religiøs vekkelse.<ref>Valerie Kubens: [http://www.fvn.no/tema/godhelg/Slik-ble-Sorlandet-KrF-land-2605674.html "Slik ble Sørlandet KrF-land"] {{Wayback|url=http://www.fvn.no/tema/godhelg/Slik-ble-Sorlandet-KrF-land-2605674.html |date=20160816144808 }} (Død lenke)</ref>

På [[primstav]]en er dagen merket med tre kroner eller kors.

Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en [[prikkedag]], en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>

== I Danmark ==
[[Fil:France Strasbourg Magi.jpg|thumb|De hellige tre konger på katedralen i [[Strasbourg]].]]
I Danmark markeres helligtrekonger ofte ved tenning av et [[helligtrekongerslys]], som enten er et tredelt lys eller tre lys i en tredelt stake. I mange familier fjernes julepynten først til helligtrekonger, som avslutter de tolv juledager.

På øyene [[Agersø]] og [[Omø]] feires helligtrekongersaften med en visittur med masker kalt ''helligtrekongersløb''.<ref>{{kilde www | url =http://www.agersoe.nu/?id=1188&c=De-faste-Arrangementer | tittel =De faste Arrangementer | utgiver =agersoe.nu | besøksdato =2019-12-8 | arkiv-dato =2017-11-03 | arkiv-url =https://web.archive.org/web/20171103175625/http://www.agersoe.nu/?id=1188&c=De-faste-Arrangementer | url-status =yes }}</ref>

På den vestlige del av [[Ærø]] feires dagene omkring helligtrekonger med en spesiell tradisjon. Utkledd fra topp til tå går man rundt på besøk fra hus til hus. Under besøket blir historier fortalt med forvrengt stemme, med utgangspunkt i det lokale liv. Man får servert kirsebærvin, som man må drikke gjennom sugerør for ikke å ta masken av og avsløre identiteten.<ref>[http://www.fyens.dk/aro/Helligtrekonger-med-masker-og-massagepiger/artikel/1433023 Helligtrekonger med masker og massagepiger | Ærø | Fyens.dk<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Utover Ærø kler man seg også ut på Als.<ref>{{kilde www | url =https://www.kristeligt-dagblad.dk/bagsiden/paa-als-fejres-helligtrekonger-stadig | tittel =På Als fejres helligtrekonger stadig | utgiver =kristeligt-dagblad.dk | dato = 2019-1-7 | besøksdato = 2019-12-8 }}</ref>

I [[Rønne]] er der helligtrekongersaftenopptog med en glasstjerne forrest, båret av den viseste av de tre, kalt «stjernebæreren».<ref>{{kilde www | url =https://www.dr.dk/nyheder/regionale/bornholm/julen-blev-baaret-ud-med-pragt-og-stjernemesse | tittel =Julen blev båret ud med pragt og stjernemesse | utgiver =dr.dk | dato = 2015-1-6 | besøksdato = 2019-12-8 }}</ref>

== I Sverige og svensktalende Finland ==
I [[Svenska kyrkan|den svenske kirke]] og den svensktalende del av den evangelisk-lutherske kirke i Finland brukes ikke betegnelsen ''helligtrekongersdag''. Her tales om ''«trettondedag jul»'' eller bare ''«trettondedagen»'', som i Sverige og Finland fortsatt inngår blant de alminnelige helligdager. I sitt skuespill kaller [[William Shakespeare]] natten ''«Twelfth Night»''. 

''Trettondedag jul'' er den siste store helligdagen i den kirkelige feiring av julen. Det definitive sluttpunkt settes i Sverige og i det svenskspråklige Finland på [[tyvendedag jul|''tjugondedag jul'']], det vil si trettondedagens såkalte [[Oktav (liturgi)|oktav]]dag en uke senere.

==I Spania==
I spansk tradisjon heter dagen ''El dia de los Reyes magos'', de tre vise menns dag, og dagen feires 6. januar. Den 5. januar setter barna ut sine gamle sko på vinduskarmen. Når de våkner om morgenen dagen er skoene erstattet av julegaver.

== Se også ==
* [[Helligtrekongersaften]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gyldendal.no/toraage/artikler/helligetrekonger.html Tor Åge Bringsværd: Helligtrekongersfesten – 13. dag jul] {{Wayback|url=http://www.gyldendal.no/toraage/artikler/helligetrekonger.html |date=20070703132926 }}
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Trettende_dag_jul Om trettende dag jul], artikkel hos lokalhistoriewiki

{{Helligdager i Norge}}
{{juleboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Dager i januar]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*